Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

SEKSUALPOLITIKK
med at mange sexkunder har en unnvikende personlighet,
og vegring mot å ta tak i underliggende problematikk. De
har få eller ingen andre å snakke med om livssituasjonen
sin, noe som er vesentlig for god følelsesforvaltning. At
menn seksualiserer andre sterke følelser de ikke vet hvordan
de skal håndtere, passer dårlig med det gjengse bildet av
hvorfor menn kjøper sex. La oss se på et konkret eksempel.
“Anders” er i midten av 40 årene, og vurderer å gå ut av
et ti år langt ekteskap. Han har hatt glede av det seksuelle,
men har bekymringer i forhold til egne seksuelle tenningsmønstre.
Han surfer på pornosider fire - fem timer i uken.
Dette strider mot hans moralske standard, og han er engstelig
for å være, eller bli sexavhengig. Han er nysgjerrig på og
utforske sex med menn, men styrer aktivt unna homseporno
i frykt for å ytterligere pervertere sine seksuelle drifter. Når
han tar kontakt med KAST Norge har han kjøpt sex av
menn ved et par anledninger. Gjennom å kjøpe sex av menn
har han fått den bekreftelsen har trengte for fortsatt å kunne
leve et normalt heteroliv med kone og barn. Da unngår han
å såre og skuffe omgivelsene sine, og leve opp til egne og
andres forventninger.
I konsultasjonen fremviser “Anders” ambivalens i forhold
til sine homoseksuelle drifter. Han sier han har kommet
frem til at han er heteroseksuell, samtidig som han gir uttrykk
for å måtte kontrollere lysten til å ha sex med menn.
Han er ikke utypisk funnene Bjørndahl presenterer i sin
kartlegging av sexhandel mellom menn i 2010.
En uavklart seksuell identitet disponerer for en rekke negative
konsekvenser, som blant annet rus, dårlig psykisk
helse og seksuell risikoatferd. Bjørndahl finner at heterofilt
definerte menn som kjøper sex av menn bruker sexkjøp for
og utforske sin seksuelle identitet. I tillegg til den seksuelle
omgangen snakker kundene om seksuell orientering i møtet
med prostituerte, i mangel av andre samtalepartnere. I en
rapport fra RFSL publisert i 2010 fremgår det at denne kundegruppen
i større grad enn homoseksuelt definerte menn
etterspør, og får tilbud om, ubeskyttet sex. Denne gruppen
bærer en dobbel skambyrde. I tillegg til at de har betalt for
sex, har de en homoseksuell atferd og tiltrekning som de
ikke har et avklart forhold til. For denne gruppen er terskelen
svært høy for å ta kontakt med det ordinære hjelpeapparatet.
“Anders” sin historie er typisk for mange av klientene som
tar kontakt med KAST Norge fordi han benytter sexkjøp i et
forsøk på å løse et problem. Sexkjøpet tjente som en lettvint
løsning for å få en avklaring på hvorvidt han er homoseksuell
eller ikke, og tar en omvei rundt den nødvendige refleksjonen
om hvilke seksuell orientering han har. Ved ikke å
oppsøke hjelp risikerer “Anders” og andre menn med en
uavklart seksuell orientering å unngå å teste seg for seksuelt
overførbare infeksjoner, til tross for risikoatferd. Han risike-
rer også å unngå refleksjoner over sin egen seksuelle identitet.
Et resultat av dette vil kunne være at han har startet
en sexkjøpskarriere, som kunne vært unngått gjennom å få
hjelp til å avklare sin seksuelle orientering.
Kunder som har kjøpt sex en eller noen få ganger benytter
oss i hovedsak til smittesjekk og kortere samtaleløp
om sexkjøpserfaringen. De har ikke intensjoner om å kjøpe
sex igjen, og etter negative prøver avslutter de kontakten
med oss. De gir uttrykk for lettelse over å få avklart
smittestatus, og få snakke om hvordan de opplevde sexkjøpet.
Gjennom å få tak i hvorfor de kjøpte sex, og hvilke
følelser som knyttes til erfaringen, får de den nødvendige
refleksjonen til å unngå fremtidige kjøp.
Å jobbe med bakgrunnen for sexkjøp vil ikke bare lede
til at kunder i prostitusjon slutter å kjøpe sex, men at de
får økt grad av mestring av de utfordringene som dekkes
over av sexkjøp. At de slutter å kjøpe sex vil således være
uttrykk for bedre seksuell helse og mestring ved at de
finner gode alternativ til å betale for sex. Dette fordrer
tillit til hjelpetilbudet. Gjennom å ha målrettet tilbud, gis
den nødvendige tillatelsen til å snakke om en konkret
problemstilling.
Et målrettet, og godt forankret hjelpetiltak kan vanskelig
beskyldes for å problematisere sunn seksualitet. Forankringen
må ligge i en kjent problemstilling, målgruppe,
og sexologisk teori og metode. Gjennom å møte et uttalt
behov med kvalitetssikrede tiltak, bidrar man til økt seksuell
helse og mestring i befolkningen. Ved å ikke ta tak i
uttalte sexologiske problemstillinger, vil enkeltindivid
bære en byrde som med stor sannsynlighet vil kunne løftes
bort. Sexologiske problemstillinger vedvarer, med
seksuell uhelse som resultat. Innvendingen mot KAST
Norge i Helsingfors ble møtt med denne argumentasjonen.
Vi landet på at noen ganger kan en redningstjeneste være
på sin plass.
10 Sexologi : Seksualpolikk, 2011