Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

SEKSUALPOLITIKK
seksualitet ut fra vårt (biologiske) kjønn og det (biologiske)
kjønnet som begjæret vårt rettes mot – mann eller kvinne. I
tillegg skal det ikke mye til for å tenke seg at alternativene
er hovedsaklig hetero - eller homoseksuell i den vestlige
forståelsesrammen av seksualitet, hvor biseksualitet - det å
sitte på gjerdet - legitimerer mer enn den utfordrer hovedalternativene.
Risikoen med denne forenklede modellen er at
mitt, ditt og andres begjær leses innenfor det dominant rammeverket
for seksualitet. En slik seksualitetsforståelse prøver
å omfavne alle som en - den er universal. Videre er
Yogyakarta-prinsippenes syn på seksuell orientasjon som et
genuint trekk ved personen noe problematisk: «[e]ach person’s
self-defined sexual orientation and gender identity is
integral to their personality and is one of the most basic
aspects of self-determination, dignity and freedom.» Hvis
valgmulighetene er homo eller hetero framstilles disse retningene
som noe mer eller mindre stabilt ved en person. Det
skal litt til for å hoppe over gjerdet. I så henseende kan orientering
til tider erstattes med identitet. Dette er i samsvar
med UDs veileder som skiller mellom adferd og orientering,
da den beskriver betegnelsen menn som har sex med menn:
«[..]en betegnelse som blir brukt i aidssammenheng for å
beskrive adferd snarere enn seksuell orientering.» Hva er
det så Norge skal promotere? Er det noe mer opphøyet, mer
alvorlig og fast, og ikke kun en sosial adferd? I Norges øyne
finnes et dominant syn på seksuell orientering; hvor en er
enten - eller, og hvor dette enten - eller sier noe om hvem en
er. Problemet ligger i det at like-kjønnet sex og brede aspekter
for sexhandlinger og uttrykk finnes overalt, men hvordan
dette forstås og tolkes i et samfunn varierer. Norges framstilling
av seksuell orientering som en universiell kategori -
en identisk størrelse uansett hvor en befinner seg hen -
stemmer ikke over alt, da seksualitet kan ha forskjellige
betydninger fra konteks til kontekst. I vår nåværende kategoriske
tenkning rundt begjær vektlegges tradisjonell
kjønnsdikotomi, men begjær kan organiseres rundt andre
meningsstrukturer, deriblant sosialt kjønn, alder, diverse
relasjoner eller roller og så videre. Trekker vi en liberal linje
fra Ahmed, kan disse andre kategoriene representere objekter
som danner et landskap, altså det som påvirker retningene
vi stiller kroppene våre i eller fra. Ei kvinne er ikke lesbisk
ved å ha sex med en annen kvinne. Ei heller ved følelser
rettet mot en kvinne. Der og da kan en eller flere orienteringer
gjøre seg gjeldende - men som ikke nødvendigvis er
identitetsskapende. Det finnes og skapes andre måter å tillegge
begjær mening. Det at ens seksuelle orientering er noe
genuint ved personen er ikke selvklart i alle nåværende samfunn
slik som det ser ut til å være i Norge.
«Du, din homo!»
Hva kan skje når Norge forsøker å eksportere sin seksualitetsforståelse?
Ifølge veilederen har kampen for LHBT rettigheter
i Norge nådd langt, hele veien fra lovbrudd til
kjønnsnøytral ekteskapslov. Med andre ord likestilling(?).
Det er inneforstått at denne kampen så vidt har begynt andre
steder, særs i den såkalte tredje verden. Veilederen påpeker
et langsiktig rettighetsarbeid: ”Det kan være nyttig å ta et
historisk blikk på Norges eget likestillingsarbeid hvor både
kvinner og homofile har brukt utradisjonelle fremgangsmåter
for å bli hørt.” Framgangen Norge har opplevd kan bli
en mulighet i andre land. Fra vårt perspektiv eksisterer det
homofile og lesbiske allerede i disse samfunnene, uavhengig
av sosial kontekst. Altså identitene er der allerede, men
trenger bistand (les: rettigheter) for å få mulighet til å vise
fram sin egentlige tilstand. Norge som en humanitær og
velmenende aktør vil støtte opp under LHBT personer med
diverse aktiviteter forbundet med ”frigjøring.” Nevnt i veilederen
er: avkriminalisering, seminarer, ressurssenter, Pride
parader, uttalelser fra norske ambassader, inkludering
av LHBT som tema i bilaterale samtaler, å oppmuntre lokale
menneskerettighetsorganisasjoner til å inkludere LHBT i
deres programmer, og så videre. I eksemplene ovenfor blir
noe og noen prioritert, og hvem får denne støtten? Sannsynligvis
de som vi «ser»; de som betegnes som «lesbare.» De
som identifiseres med vår homobevegelse og de identiteter
som er forståelige ut i fra vårt seksualitetsyn. Hvordan kan
vi her være sikre på at vi ikke ubevisst promoterer identiteter
som tidligere ikke hadde rotfeste? Tilbyr vi ikke en subjekt-posisjon,
i stedet for å bygge på eksisterende identiteter
eller forståelser av seksuelt begjær? Påberoper vi en universiell
seksuell identitet selv når seksualitet kan ta mange
former? Vi antar at identitetene eksisterer, men må frigjøres,
og spytter inn penger til Pride parader og andre former
for synliggjøring. Identiteten må fram, ut, og for all del,
sees!
På tide å ta en pause (fra oss selv)?
Hvordan kan vi være sikre på at vi ikke gjenskaper fremmedgjøring
av begjær ved å promotere vår egen homobevegelse
i utlandet? Professor Joseph Massad (2002: 383) fra
Columbia University beskriver det han benevner som «the
Gay International», og er skeptisk til vestens kjønns-og
18 Sexologi : Seksualpolikk, 2011
Foto: Linn Knutsen