Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

Recommendations

Info

SEKSUALPOLITIKK Seksualpoliske arbeidsmetoder. Sex og Polikk har som hovedakvitet å drive seksualpoli- sk påvirkningsarbeid. Det gjør vi gjennom kontakt og støe l andre aktører og organisasjoner, gjennom internasjonale samarbeidsprosjekter, og ved oppsøkende arbeid ovenfor våre folkevalgte i kommunen, men fortrinns- vis stat. I 2004 tok vi iniav l dannelsen av Storngets uformelle tverrpoliske neverk for SRHR og vi jobber te med dem i ulike saker knyet l SRHR. Vi deltar på møter og snakker med representanter fra ulike statlige forvalt- ningsetater, skriver høringsnotater og deltar på høringer. Vi arrangerer åpne og lukkede møter der seksualpoliske emner diskuteres og vi har en visjon om å bli mer akve på sosiale medier, kunne formidle flere nyheter via vår hjem- meside og våre nyhetsbrev, sistnevnte distribueres både l Stornget og l medlemmer. Sex og Polikk reiser rundt og møter ungdomspolikerne på deres sommerleire og har vært på fesvaler. Vi tar også med oss eller sender polikere og andre engasjerte på internasjonale møter og studieturer. Ambisjonene våre er det ikke noe i veien med, og vi trenger flere medlemmer, både de som kun ønsker å støe arbei- det vårt, og akve – som kunne tenke seg å engasjere seg polisk og på prosjektutviklingsplan. Sex og Polikk er en organisasjon som favner seksualpolikk bredt. Sex og Poli- kk er alles seksualpoliske organisasjon, uavhengig av kjønn, identet og orientering! Fotnote 1 Foreningen ble i 1970 medlem i den internasjonale føderasjonen for seksuell helse og rettigheter: International Planned Parenthod Federation, www.ippf.org Fotnote 2 Se Aftenposten, 25.9.2011.Innsikt Søndag. s 20 – 22. Fotnote 3 Korstog mot abortrett, Sissel Henriksen, Klassekampen, 24.9.2011. side 17. Fotnote 4 http://www.ippfen.org/en/Where/RU.htm Fotnote 5 SRHR - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter 8 <strong>Sexologi</strong> : Seksualpolikk, 2011
s exologisk redningstjeneste TEKST: LENNART LOCK, SYKEPLEIER, SEXOLOGISK RÅDGIVER, PROSJEKTLEDER, KAST NORGE Leser du dette lever du sannsynligvis av andres seksuelle problemer. Du interesserer deg i det minste for problemfylt seksualitet. For det er jo det vi beskjeftiger oss med i sexologifeltet. Et seksuelt problem er nødvendigvis utgangspunktet for sexologisk intervensjon. Hvor går skillet mellom å adressere et reelt behov og sykeliggjøre sunn seksualitet? Og motsatt, hva er konsekvensene av og ikke tilby hjelp til mennesker som opplever at de ikke mestrer seksuallivet? Det finnes få profesjonelle arenaer for samtaler om sexkjøp. Taushet, skam, ensomhet og redsel for avvisning fører til at kunder i prostitusjon ikke oppsøker hjelpeapparatet med problemer knyttet til sexkjøpserfaringer. Reform – ressurssenter for menn har etablert KAST Norge – rådgivning om sexkjøp. Vi tilbyr sexologisk rådgiving, smittesjekk, chat- og telefonveiledning til kunder i prostitusjon. Målsettingen er å skape en arena hvor kunder kan snakke om deltagelse i prostitusjon uten skam, med fokus på seksuell helse og mestring. Under et innlegg jeg holdt om vårt arbeid på Nordisk prostitusjonskonferanse i Helsingfors tidligere i høst, stilte en aktivist for prostituertes rettigheter seg sterkt kritisk til hjelpetiltaket. Hun gikk langt i å antyde at KAST Norge inngår i en hjelpeindustri (rescue industry) som ikke bidrar til annet enn å sykeliggjøre og problematisere. Jeg mener dette er en viktig innvending vi må ta i betraktning når vi etablerer nye hjelpetilbud. Forutsetningen for å etablere et rådgivningstilbud er kunnskap om at det bygger på et reelt behov i målgruppen. Vi må altså lytte til målgruppen selv, og deres behov. Samtidig må tilbudet være faglig forankret i sexologisk teori og metode. Det finnes mange hjelpetilbud der ute av mer eller mindre spekulativ karakter, som tilbyr en “quick-fix” for komplekse problemstillinger. Seriøse aktører vet at endring tar tid. Vi må også kjenne bakgrunnen til gruppen vi henvender oss til. Tillat meg å gi en overfladisk presentasjon av hva som har skjedd med kunder i prostitusjon de siste fem tiårene. Frem til kvinnebevegelsen satte sexkjøp på dagsorden på 1960- og 1970 tallet ble sexkunder ansett som ofre for sin egen seksualdrift. Falne fristerinner de ikke kunne motstå hadde skylden. I 1986 kom boken Bakgater som tegnet et bilde av sexkunden som en overgriper, og en representant for kjønnede maktstrukturer i samfunnet. Boken fikk stor betydning for prostitusjonsdiskursen, og bildet av kunden er i stor grad fortsatt gjeldene. Sexkjøp ble kriminalisert i 2009. Loven er kontroversiell, og debatten om dens eksistens går fortsatt. Lovens normgivende kraft vil med stor sannsynlighet føre til at opinionen på landsbasis vil endre holdning til sexkjøp i negativ retning på lengre sikt. Synet på sexkunden vil følge samme trenden. Kunder i prostitusjon internaliserer samfunnets syn på sexkjøp, noe som resulterer i at han etter 2009 i enda større grad enn tidligere vil oppleve skyld og skam. Skam legger seg som et lokk over refleksjonen rundt hvilken verdi sexkjøp har. Dette er til hinder for å mestre de seksuelle utfordringene som er knyttet til deltagelse i prostitusjon, og dermed også mulighetene til å slutte å kjøpe sex. Vanekjøperne vi har vært i kontakt med rapporterer om at kriminaliseringen har hatt kortvarig effekt, og at de har tilpasset seg denne. Noen har flyttet til innemarkedet, andre kjøper nå kun i utlandet. De begrunner kriminaliseringens manglende effekt med at motivet for sexkjøp veier tyngre enn redselen for å bli tatt. Denne gruppen henvender seg til KAST Norge for å få hjelp til å komme ut av prostitusjon. Klientene våre forteller gjennomgående om ambivalens i forhold til sexkjøp. Lyst og seksuell nytelse er en del av bildet, men avmakt, fortvilelse og seksuelt savn er for mange motiv for sexkjøp. Sexkjøpet kan være mer et symptom på underliggende problemstillinger, snarere enn et problem i seg selv. De av klientene våre som kjøper sex jevnlig, rapporterer at de bruker sexkjøp som flukt fra en problematisk livssituasjon. Dette kan ses i sammenheng <strong>Sexologi</strong> : Seksualpolikk, 2011 9
Page 1 and 2: Sexologi : Seksualpolikk, 2011 1
Page 3 and 4: Innhold: del 1 og del 2 SEKSUALPOLI
Page 5 and 6: T re på NACS og seksualpolikk TEKS
Page 7: duksjonsmiddel og plasseres i ektes
Page 11 and 12: M Historien om Ulla og Aage. å vi
Page 13 and 14: ettigheder de har i forhold til at
Page 15 and 16: identitet på det seksuelle område
Page 17 and 18: S eksuelt orientert eller desorient
Page 19 and 20: seksualitetsforståelse som oppskri
Page 21 and 22: Sex er noe av det mest viktige for
Page 23 and 24: seg litt og tenke seg om. Hva er de
Page 25 and 26: le transformert fra en persona non
Page 27 and 28: pornografiforskning operasjonaliser
Page 29 and 30: Referanser Abramson, P. R., Pinkert
Page 31 and 32: V åre kropper, vår nytelse? Heter
Page 33 and 34: gjennom bevegelse (”Expeiencing p
Page 35 and 36: Sexologi : Seksualpolikk, 2011 35 F
Page 37 and 38: uk - var et rent kvinnelig fenomen!
Page 39 and 40: S Om du av en eller annen grunn opp
Page 41 and 42: L ederen i NFKS har ordet! TEKST: A
Page 43 and 44: N y sexologistudie på Nesna TEKST:
Page 45 and 46: S exologi - eneste fagbladet for vi

Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?