Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

Recommendations

Info

MEDLEMSNYTT som hjelpemiddel og produksjon av fotografier), dagbok skriving og minnearbeid ble benyttet slik at kvinner fikk sjansen til å beskrive i detalj og reflektere på det opplevde, følte og sansede i kroppslig forstand (Young 2005). Dette gjorde det mer vanskelig for kvinner å produsere et generelt og konsekvent narrativ, derimot ble fokus ofte beskrivelse av og refleksjon rundt kompleksitet og motstridende opplevelser (”opplevelse av” i motsetning til ”snakk om”). Data ble analysert ved hjelp av en ”poststructuralist hermeneutic phenomenological narrative analysis”, som fokuserte både på fenomenologisk beskrivelse av det opplevde og diskursiv konstruksjon av kroppslig opplevelse i videre sosiopolitisk kontekst. En viktig del av analysearbeidet og forskningsmetodologien i helhet var forskerrefleksivitet (se Del Busso 2007 for mer informasjon om dette). Kroppslig opplevelse i dagliglivet: et livshistorie perspektiv I den første studien hvor kvinner tok del i livshistorieintervju resulterte analysen av data i identifikasjon av to narrativer: et hvor kvinner opplevde kroppen som en ”flate” eller objekt (”Experiencing the female body as surface”); og et hvor kvinner opplevde et kroppslig selv i bevegelse (”Experiencing the moving embodied self”) (se Del Busso og Reavey forthcoming for mer informasjon om studien). I livshistorieintervjuene snakket heteroseksuelle kvinner om sine forhold til kjærester og ektemenn, men unnlot å snakke om seksuelle opplevelser. Alle disse kvinnene hadde opplevd kroppen sin som fragmentert, og som et objekt for en seksualpartner og/eller i relasjon til ukjente menn i offentlig rom. Dette inkluderte opplevelse av at seksualpartnere fokuserte på spesifikke kroppsdeler hos kvinnene som mindreverdige og ikke bra nok. Lucy, en 26 år gammel hvit britisk kvinne, for eksempel, følte seg ydmyket da kjæresten vurderte størrelsen på brystene hennes: “He told me over the weekend, I can’t even remember what I’d said I was so emotionally attached to what he said in reply, I physically can’t remember what he said first, he then said ‘well yes I do usually go out with girls who have bigger tits than you’ ( ) and I was mortified, I mean, my world stopped spinning at that moment and there were a million thoughts in my head, and I was everything from oh well I need to buy a better bra and I’m going to buy a bra size up and start padding” I likhet med Lucy opplevde Val, en 35 år gammel italiensk kvinne, at da hun var gift kommenterte ektemannen jevnlig negativt på kroppen hennes. Når hun reagerte på dette og forsvarte seg, ble ektemannen mer voldelig: “... but I also really hated my body because it never seemed to be good enough, never seemed to be thin enough, never seemed to be clean enough for him … it was never thin enough, it was never clean enough, it was never pretty enough, it was never English enough … and I was very uncomfortable and then when I started to kind of rebel if you like, and not wanting to comply and [ex-husband’s name] got more violent … I really hated it” At kvinner i heteronormativ kontekst ofte opplever sin egen kroppslighet i form av en (mindreverdig) kropp-forandre (objekt) er etablert i teori og forskning på kjønn og kroppslighet innenfor sosiologi, samfunnsgeografi og filosofi (Young 2005; Bartky 1990, 1993, 1998; Holland, Ramazanoglu, Sharpe and Thomson 1998; Jackson 2006; Jackson and Scott 2007). I tillegg til slike negative opplevelser beskrev kvinnene opplevelse av bevegelse som øyeblikk da deres kroppslighet ikke var problematisk, men derimot positiv og ”empowering”. Bevegelse opplevdes som befriende og som et bevis på at de var mer enn en kjønnet og seksualisert kropp i relasjon til andre. I motsetning til negative opplevelse finnes det lite forskning som fokuserer spesifikt på positive kroppslige opplevelser, som for eksempel nytelse. Opplevelse av kroppslig nytelse: bevegelse, fysisk nærhet og sex I studie nummer to skrev kvinner dagbok, tok fotografier og ble intervjuet om hvordan de opplevde kroppslig nytelse i dagliglivet. I dagboken ble kvinner oppfordret til å skrive i detalj om opplevelser som føltes som nytelse i relasjon til smak, lukt, berøring, syn og hørsel. Informantene fikk også instruks om å ta en rekke fotografier av objekter, steder, rom og andre personer som hadde betydning i relasjon til kroppslig opplevelse av nytelse. Til slutt deltok kvinnene i et intervju hvor de fikk sjansen til å beskrive og reflektere på det de hadde skrevet og fotografiene de hadde tatt. Analysen av data førte til identifikasjon av to hovednarrativer: et hvor kvinner opplevde nytelse 32 <strong>Sexologi</strong> : Seksualpolikk, 2011 Foto: Linn Knutsen
gjennom bevegelse (”Expeiencing pleasure through movement”); og et hvor kvinner opplevde nytelse gjennom fysisk kontakt med andre (”Experiencing pleasure through conectedness”). Majoriteten av kvinner beskrev denne fysiske kontakten som ikke-seksuell nærhet, og med unntak av to informanter ble seksuelle opplevelser ikke nevnt i kvinnenes dagbøker eller fotografier. I kvinnenes dagbøker var bevegelse den opplevelsen som ble oftest beskrevet i relasjon til kroppslig nytelse. Bevegelsene kvinnene nevnte inkluderte opplevelser av: å gå; å danse; å sykle; å løpe og å svømme. Disse aktivitetene opplevdes som en sammensmelting av kropp og sinn (en hel person), i motsetning til en mer vanlig opplevelse av fragmentering og kroppen som objekt-for-andre (ikke et helt selv, men opplevelse av å være sinn og kroppsdeler). Kvinnene beskrev at disse opplevelsene minte dem om opplevelser de hadde som barn, da de opplevde å være i kropper som var useksualiserte og mindre problematiske. Ann, en 29 år gammel hvit britisk kvinne, for eksempel beskrev en opplevelse av dans i intervjuet: “… dancing it’s just a sense of all my senses being really sharpened and just there being this really heightened awareness … the heightened senses thing of feeling alive and then there’s also a feeling of all the parts of me kind of being melted together into a whole instead of being at odds or grating against each other or ill assorted or whatever, it’s like, again it’s a warmth image it’s like this internal furnace that just melts everything together and so as I said bits of me aren’t disputing with each other or like one hanging back while the other goes ahead or anything, it’s just a sensation that I can move forward because, because I’m working as one if that makes any sense?” I likhet med Ann, beskrev Audrey, en 23 år gammel hvit britisk kvinne, hvordan hun opplevde å svømme: “The water has always made me feel competent (and) graceful and light as a feather (and) like a child. I was completely happy with my body shape/size until I was about 14 (and) this is when I gave up competitive swimming. Although I didn’t relate the two at the time, I always feel like I regain that peace with my body when I swim” I sterk kontrast til de negative opplevelsene beskrevet i den første studien, beskrev kvinner i studie to at de gjennom bevegelse nøt en følelse av å være en hel person med positive generelle og menneskelige kroppslige kapasiteter (ikke seksualisert og kjønnet kropp-for-andre). Slike opplevelser ble beskrevet både som nytelse i sanselig forstand (følelse av varme og sammensmelting av hele kroppen), og som ”empowering”eller befriende i sosial forstand. I likhet med opplevelsen av å være en hel person gjennom bevegelse, beskrev kvinnene at fysisk nærhet med andre opplevdes i form av varme og sammensmelting. Marie, en 33 år gammel hvit britisk kvinne, beskrev en opplevelse av kroppslig nærhet med sin datter: “(name of daughter) jumped on my lap whilst I was watching TV and started stroking my face, saying I was beautiful … It is lovely to feel her weight on me and think ‘how did this ever come from inside me’. Also it is great to feel her soft skin and look at her perfect feet – it makes you feel warm inside” I sin beskrivelse av denne opplevelsen vektla Marie opplevelsen av varme og berøringen av datterens myke hud. Hun beskrev også nytelse i relasjon til å kjenne vekten av sitt barn på fanget, og minnet om den kroppslige opplevelsen av graviditeten da hun og barnet var en kropp. Som sagt var det flere kvinner som nevnte ikke-seksuell fysisk nærhet, enn kvinner som beskrev seksuelle opplevelser. Av de heteroseksuelle kvinnene som tok del i doktorgradsforskningen var det kun Marie som veldig kort nevnte mastrubering. I studie to nevnte kun to av kvinnene kort at de hadde opplevd kroppslig nytelse i form av sex med en partner. Ann nevnte i dagboken at hun hadde hatt sex med kjæresten, men ga ingen detaljer vedrørende hendelsen eller sin egen kroppslige opplevelse av dette. Marie beskrev en seksuell opplevelse av sex med kjæresten: “I got woken up this morning by a wonderful orgasm – (boyfriend) really spent his time licking my body and then taking his time all around my vagina. After the orgasm I went into a sex coma, you know when you cannot speak or even think. All your body feels so relaxed and your brain completely void of any thoughts. I enjoy my brain being empty as it helps me experience my body and recognise how it is feeling. Normally my brain never shuts up – how ever hard I try” I likhet med opplevelsene av bevegelse og fysisk nærhet, beskrev Marie denne seksuelle opplevelsen i form av en følelse av å være en hel sansende person (hjernen var ”tom” for tanker og hun kunne føle hele kroppen uavbrutt). Majoriteten av kvinnene som tok del i studie to sa at de syntes det var vanskelig å beskrive hvordan nytelse føltes. De mente at nytelse var noe som var uvanlig å snakke om, og at det var mye mer vanlig å snakke om negative opplevelser som for eksempel smerte. I intervjuet ble kvinnene spurt om hvorfor de ikke hadde nevnt seksuelle opplevelser i dagbøkene sine. Svarene som ble gitt inkluderte at sex ikke var noe de snakket med noen om, at de ikke hadde hatt sex i datainnsamlingsperioden og at kjæresten var bortreist og seksuell nytelse var derfor ikke aktuelt. Funnene i denne studien samsvarer med forskning som antyder at i heteronormativ kontekst opplever kvinner ofte mangel på eieforhold til sin egen kropp, og tilgang til seksuell nytelse <strong>Sexologi</strong> : Seksualpolikk, 2011 33
Page 1 and 2: Sexologi : Seksualpolikk, 2011 1
Page 3 and 4: Innhold: del 1 og del 2 SEKSUALPOLI
Page 5 and 6: T re på NACS og seksualpolikk TEKS
Page 7 and 8: duksjonsmiddel og plasseres i ektes
Page 9 and 10: s exologisk redningstjeneste TEKST:
Page 11 and 12: M Historien om Ulla og Aage. å vi
Page 13 and 14: ettigheder de har i forhold til at
Page 15 and 16: identitet på det seksuelle område
Page 17 and 18: S eksuelt orientert eller desorient
Page 19 and 20: seksualitetsforståelse som oppskri
Page 21 and 22: Sex er noe av det mest viktige for
Page 23 and 24: seg litt og tenke seg om. Hva er de
Page 25 and 26: le transformert fra en persona non
Page 27 and 28: pornografiforskning operasjonaliser
Page 29 and 30: Referanser Abramson, P. R., Pinkert
Page 31: V åre kropper, vår nytelse? Heter
Page 35 and 36: Sexologi : Seksualpolikk, 2011 35 F
Page 37 and 38: uk - var et rent kvinnelig fenomen!
Page 39 and 40: S Om du av en eller annen grunn opp
Page 41 and 42: L ederen i NFKS har ordet! TEKST: A
Page 43 and 44: N y sexologistudie på Nesna TEKST:
Page 45 and 46: S exologi - eneste fagbladet for vi

Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?