Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

Sexologi : Seksualpolikk, 2011 1

Presentasjon av redaksjonen 

Redaksjonen består av fem forskjellige fagpersoner. I llegg l våre jobber skriver vi arkler og 

inviterer andre fagfolk l å skrive i Sexologi. Det betyr mye at fagfolk og medlemmer av NFKS 

sender inn stoff. Vi veksler på å ha ansvar for Sexologis temanumre. 

Andreas Persson Andreas Persson er utdannet sykepleier fra Sverige ved Høgskolen Göteborg og psykiatrisk 

sykepleier fra Karolinska Instutet, Stockholm. Han studerte sexologi ved Universitetet i Agder 

(2009). Bachelor i kjønnsstudier, Göteborgs universitet. Arbeidserfaring fra blant annet Haukeland Sykehus 

og helsestasjon for ungdom i Sverige. Tar fagforfaerstudiet ved Høgskolen i Oslo. Arbeider i dag i 

Helse Bergen (SOS-pol.), ved Engen helsestasjon for ungdom. Persson har privatpraksis på Agora psykologkontor 

som sexologisk rådgiver. 

Gøril Brevik Melbye er ny medlem i redaksjonen. Gøril er utdannet vernepleier ved Høgskolen i Sør – 

Trøndelag. Hun studerte Sexologi og funksjonshemming, ved Høgskolen i Akershus (2010) og Tiltak mot 

seksuelle overgrep mot barn, ved Høgskolen i Øsold (2011). Arbeidserfaring fra skole, barnevern, avlastning 

og boltak. Har arbeidet ved Kapellveien habiliteringssenter i Oslo. I dag masterstudent i Helsefagvitenskap 

ved Universitetet i Oslo. 

Peter Zachariassen er utdannet psykolog fra Universitetet i Århus, Danmark (1989). Spesialist i klinisk 

psykologi (2002). Arbeidserfaring fra HVPU, habiliteringstjenesten og barne- og ungdomspsykiatri. Utviklet 

heet og kartleggingsmateriell "SexKunn", som er ment å kartlegge hva mennesker med utviklingshemning 

vet om temaet samliv og seksualitet. Arbeider i dag ved avdeling for nevrohabilitering ved Oslo 

universitetssykehus, Ullevål og han er lknyet Høgskolen i Akershus som underviser i Sexologi og Funksjonshemning. 

Svein Øverland er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen (1997). Spesialist i klinisk psykologi 

(2005). Fordypning i psykoterapi med barn og ungdom og i familieterapi. Arbeidserfaring fra blant annet 

BUP, barnevern, sengepost i psykisk helsevern for barn og unge, helsestasjon for unge, sikkerhets, - 

fengselspsykiatri og –respsykologi. Arbeider nå som assisterende seksjonssjef ved avd. Brøset, St. Olavs 

Hospital og har en delds privatpraksis i Trondheim. Utgi boka Selvskading – en praksk lnærming 

(2006), har skrevet flere kapitler i lærebøker og publisert en rekke arkler i ulike dsskrier. Han har en 

fagblogg på psykologivirkeligheten.blogspot.com. Øverland er lknyet Universitet i Stavanger og Handelshøyskolen 

BI. 

Sne Kühle-Hansen er utdannet lærer fra Høgskolen i Oslo (1995). Hun studerte sexologi ved Universitetet 

i Agder (2009) og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, ved Høgskolen i Øsold (2010). Følger 

en master i museumsformidling. Arbeidserfaring fra barnehage, grunnskolen og barnevern. Produserer 

undervisningsmateriell og lager sexologiske utsllinger for skoler, museer og konferanser. Har bl.a. laget 

utsllingene, “Touch”, “De fire livsfaser”, “Lyst” - en vandreutslling for ungdomskolene og “Berør meg 

friskere” for sykehusmuseum. Arbeider i dag som daglig leder ved Amoroteket - et sexologisk museum 

med arkiv og bibliotek. 

2 Sexologi : Seksualpolikk, 2011

Innhold: del 1 og del 2 

SEKSUALPOLITIKK 

2 Presentasjon av redaksjonen 

4 Redaksjonens forord 

5 Gøril Brevik Melbye - Tre på NACS og seksualpolikk 

5 Solveig Hokstad - Seksualpolikk anno 2011 

9 Lennart Lock - KAST Norge, Sexologisk redningstjeneste 

11 Karsten Løt - Må vi be om en seksualpolikk? 

17 Tina Maria Sæteraas Stoum - Seksuelt orientert eller desorientert? 

Norge i homokamp 

20 Tommy Hol Ellingsen og Leona Johansson - Fuck For Forest 

22 Esben Esther Pirelli Benestad - Kan du lese skriften på veggen? 

MEDLEMSDELEN 

24 Anne Marie Pile - Internasjonal kapasitet besøkte UiA 

26 Svein Øverland m.fl. - Fremmer pornografi voldsunderstøttende 

holdninger og seksuell aggresjon mot kvinner? 

31 Professor Lilliana Del Busso - Heteroseksuelle kvinner og 

kroppslig nytelse i dagliglivet 

36 Peter Zachariassen har intervjuet Haakon Aars 

37 Peter Zachariassens bokanmeldelse - Menns seksualitet 

38 Gøril Brevik Melbye - Langfeldtlosjen gjenåpnet 

39 Svein Øverland - Sexologisk forum i Trondheim 

40 Vellykket NACS-konferanse i Oslo 

41 Anne Kristin Dobbe - Lederen har ordet 

42 Sne Kühle-Hansen - LHBT– Senteret historisk vikg! 

43 Sne Kühle-Hansen - Ny sexologistudie på Nesna 

44 Stine Kühle-Hansen—Nytt fra fagforumet 

45 Noen fakta om NFKS og Sexologibladet 

46 Innmeldingsskjema NFKS 

Redaktør for dee nummeret: Andreas Person, Ansvarlig redaktør: Peter Zachariassen 

IT– og layoutansvarlig: Sne Kühle-Hansen 

Forside: Gunnar Kühle-Hansen (www.kuhle.no) 

Leder i NFKS: Anne Krisn Dobbe Kontakt: tekst.sexologi@gmail.com 

Sexologi : Seksualpolikk, 2011 3 

Foto: Peter Zachariassen Foto: Peter Zachariassen


S 

I sommer begynte vi å planlegge Sexologiutgaven du nå holder i hånden. Vi bestemte oss for at temaet skulle være seksualpolitikk. 

Dette ordet forbinder man kanskje mer med 1960- tallets frigjøringskamp og er ikke så ofte å høre i dag? Betyr det 

at vi har oppnådd alle viktige kampsaker og at seksualpolitikken sånn sett er død og unødvendig? 

Vi vil vekke dette spørsmålet. Spørsmålet vi stilte til et antall fagpersoner og aktivister er kort og godt: Hva er det viktigste 

seksualpolitiske spørsmålet i dag? 

Kanskje er vi enige. Kanskje ikke. Kanskje er vi rykende uenig. Så bra! Sexologi håper at debatten fortsetter rundt kaffebordet 

på deres arbeidsplasser, i klasserommet eller hvor dere nå befinner dere i hverdagen. 

Har du kommentarer? Mail oss gjerne. Vi regner med å følge opp temaet i neste nummer (andper@nfks.no) 

Vi vil også takke alle som har bidratt. Uten dere hadde det ikke blitt noe seksualpolitisk nummer. Dere viser at sexologimiljøet 

i Norge i høyeste grad er levende! 

I tillegg til temanummeret Seksualpolitikk har vi vanlig medlemsnytt i siste del av bladet. Der finner dere høydepunkter fra 

foreningen og medlemmers arbeid, og kanskje ser du deg selv på et foto? Finn lederen i NFKS sin spalte på side 41. 

Hilsen, redaksjonen. 

eksualpolikk 

TEKST: ANDREAS PERSON MED REDAKSJONEN 

4 Sexologi : Seksualpolikk, 2011 

Foto: Sne Kühle-Hansen

T 

re på NACS og seksualpolikk 

TEKST: GØRIL BREVIK MELBYE, VERNEPLEIER, MASTERSTUDENT I HELSEFAGVITENSKAP 

Vi spør METTE WALLACE fra Norge. 

1) Hvor mange NACS-konferanser har du vært med på tidligere? 

- Jeg har vært på 4 konferanser tidligere (København, 

Gøteborg, Tallinn og et sted i Finnland) 

2) Hva synes du har vært beste innslag på denne konferansen? 

- Tror jeg velger åpnings-foredraget (kan være farget 

av eget kjønn og alder:-) ) og da kommer Haakon Aars foredrag 

om mannens overganger opp som en god etterfølger. 

3) Er det noe du vil fremheve som spesielt ny og/eller viktig 

kunnskap som du har fått med deg fra denne konferansen? - 

Siste dags program med rettigheter - og plikter - var interessant. 

Ikke bare nytt, men ny vinkling kanskje. Rettigheter 

og etikk rundt pedofili er komplisert. Tankene ble satt i 

gang. 

4) Hva er det viktigste seksualpolitiske spørsmålet i dag? - 

At seksualopplysning får fortsette, i alle miljø og på ulike 

vis. At fokuset om å bestemme selv over sin seksualitet 

flagges høyt og at det å sette egne grenser/ å passe på sitt 

hjerte også er moderne seksualopplysning. Og ett fokus til - 

at barns seksualitet normaliseres og positiviseres slik at 

foreldre tørr å være nær sine barn. 

Vi spør TOMMI PAALANEN from Finland. 

1. How many NACS conferences have you attended previously? 

- Three: Reykjavik, Göteborg, Tallinn. 

2. What did you think was the best part of the conference? 

- Well, the venue was like a boat in the middle of nowhere, 

so you really had to concentrate on the conference programme 

:o) The timetable wasn't too tight so there were 

enough time to chat with other delegates. And you shouldn't 

forget the ice cream! 

3. What important and/or new information did you find out 

about at the conference? - I was interested in the Amoroteket, 

Sex and Politics -group and also in Cupido's work in 

promoting sex-positive culture. I also found Hanne's 

presentation about multiple orgasms hilarious. 

4. What do you think is the most important policiy issue 

relating to sexuality today? - There are so many of them, so 

it is hard to pick only one... I think , I'll choose my all time 

favorite: How can we promote sex positive and liberal attitudes 

despite all the problems individuals and societies 

experience in this field. 

Vi spør METTE RICHTER fra Danmark. 

1) Hvor mange NACS-konferanser har du vært med på tidligere? 

- Dette er min første og som ny i denne sammenheng 

føler jeg mig godt tilpas. Her er en skøn forening af videnskabelighed, 

varme og plads til det skæve. 

2) Hva synes du har vært beste innslag på denne konferansen? 

- Ellen Laans distintion og analyse af begreberne desire 

and arousal i et genus perspektiv. Laans session var meget 

berignede ind i hele prostitusproblematikken blant annet 

med hendes analyse af libido som et socialt konstrueret 

begreb at vi ikke dør af ingen sex, som vi gør ved biologiske 

behov- om end jeg tror vi viser lidt. Så fandt jeg det 

spændende med Lisa Rudofsson forskning om facing desire 

in pastoral care og jeg fandt Areskoug Josefsson præsentation 

levende og vedkommende interessant når og som uddanet 

i filosofi fandt jeg konferencens afsluttende etiske 

symposium interessant. 

3) Er det noe du vil fremheve som spesielt ny og/eller viktig 

kunnskap som du har fått med deg fra denne konferansen? - 

Som ny i denne sammenhæng er det vigtigste jeg har fået 

med, et bredt felt af sexologi. 

4) Hva er det viktigste seksualpolitiske spørsmålet i dag? - 

Det er mange vigtige spørgsmål, men jeg vil fremhæve 

”hvordan skaber vi de bedste betingelser for at børn og unge 

kan udfolde en skøn, lystfyldt og unge kan udfolde en skøn, 

lystfyldt og jeg er glad-for-min-krop-seksualitet”. Et andet 

vigtigt spørgsmål er ”hvordan bekæmper vi trafficking og 

prostitution, og endelig vil jeg fremhæve ”hvordan bliver 

sexolog en beskyttet titel i alle de nordiske lænde. 


Skulptur : Sne Kühle-Hansen


S 

eksualpolikk anno 2011 

TEKST: SOLVEIG HOKSTAD, DAGLIG LEDER, SEX OG POLITIKK 

Det er mange saker å engasjere seg i og kjempe for seksualpolitisk, 

under følger et utdrag: 

Seksuelle rettigheter, LHBT, Female Genital Mutilation, 

seksuelle overgrep og voldtekt, surrogati, fertilitet, hiv/aids, 

DSM diagnoser, prostitusjon, trafficking, sexindustri, porno, 

SOI og smittevern, seksuell orientering, kjønn og 

kjønnsmangfold, lovgivning, sosiale rettigheter, helsetjenester, 

seksualopplysning og -undervisning, barn og unge, medisiner 

og utstyr, prevensjon, menstruasjonsbind og hygieneprodukter 

i kriser og krigssituasjoner, kronisk syke, funksjonshemmede, 

refusjonsordninger for spesialisert sexologisk 

hjelp, finansiering av (rettighets)organisasjoner, finansiering 

av tjenester, statlige handlingsplaner, kommunehelseplaner, 

partiprogrammer… 

I disse dager kan verden feire at vi runder 7 milliarder mennesker 

på jorda! At vi stadig blir flere medfører flere utfordringer 

både når det gjelder miljø og ressursfordeling, økonomisk 

utvikling, fred og sikkerhet. Ikke minst betyr det at en 

stadig større andel av jordens befolkning er unge og trenger 

tjenester og tilbud, og ikke minst kunnskap om seksuell 

helse og rettigheter. 

De siste 4 årene har jeg vært så heldig at jeg har kunnet 

kalle meg seksualpolitiker. De første årene på deltid, de 

siste to årene på heltid, høsten 2011 sammen med 4 flotte 

kolleger. Mye av tiden har selvfølgelig gått til å skape gode 

prosjekter og planer ut fra politiske grunnideer, å skaffe 

finansiering, og følge opp administrativt. Det har allikevel 

blitt tid til å være seksualpolitiker, der noen saker har vært 

og er høyere prioritert enn andre. 

Sex og Politikk, foreningen for seksuell og reproduktiv helse 

og rettigheter er en over 40 år gammel organisasjon i 

norsk organisasjonsliv. Dannet i 1969 for å delta aktivt i den 

norske abortkampen. Jeg pleier å si at foreningen må være 

en av Norges minste, gjennom 1990 - og 2000 - årene hadde 

foreningen opptil 10 aktive medlemmer. Medlemmer som 

nektet å gi opp og som trodde på foreningens plass og mulige 

betydning i norsk seksualpolitikk. 

Fra å ha et norsk perspektiv i 1969, med et øye for internasjonalt 

samarbeid og engasjement , har foreningen i større 

og større grad inkludert internasjonale utfordringer i strategivalg 

og prioriteringer. Ikke fordi det har manglet på nasjonale 

utfordringer, men fordi vi opplever at kamper som er 

kjempet her hjemme også må kjempes ute, og at rettigheter 

som vi opplever som selvfølgelige ennå er lysårfjerne 

for mennesker som lever andre steder på kloden. 

11-12 år gammel klarte jeg ikke å sitte stille i skoleklassen, 

jeg var ivrig debattant, kranglevoren og kjempet en 

innbitt kamp mot læreren. Tema? Selvbestemt abort. Min 

første politiske sak. Det skulle komme flere. Om jeg vant 

kampen? Dette var i 1971- 72. I 78 kom Stortingsvedtaket 

om selvbestemt abort for kvinner i Norge. Jeg hadde ikke 

stemmerett ennå og det jeg kunne gjøre hadde jeg gjort: 

Deltatt i demonstrasjoner, undertegnet opprop, hjulpet 

venninner med penger til aborter i England, fulgt noen til 

Sosialistiske Legers Klinikk for Seksuell Opplysning i 

Herslebs gate i Oslo. 

I årene fra loven ble vedtatt til jeg i 1990 begynte som 

daglig leder av den gang Sosialistiske Legers Klinikk for 

Seksuell Opplysning (KSO), nå Senter for ung seksualitet 

– Sex og Samfunn, lot jeg abortsaken ligge. I tillegg til 

abortsaken ble en del feministisk politisk tankegods også 

lagret i min mentale kjellerbod. I de 21 årene som er gått, 

er engasjementet og raseriet over urettferdigheten hentet 

opp av boden for lengst. 

Den sårbare kvinnekroppen og trygge, lovlige aborter. 

Daglig opprøres jeg av historier om kvinnekroppens innskrenkede 

seksuelle rettigheter. Internasjonalt gjelder det 

dessverre kvinners tilgang på lovlige og trygge aborter, 

tilgang til prevensjonsmidler, gode helsetjenester knyttet 

til abort/svangerskap, men også rettigheter knyttet til alder 

og utvikling. Mange steder sees kvinnen på som et repro- 


Foto: Linn Knutsen

duksjonsmiddel og plasseres i ekteskap, uavhengig av hennes 

egen vilje, ønsker og drømmer. Forutsetninger for å 

leve med fysiske konsekvenser av seksuelt samliv er en 

fullt utviklet kvinnekropp. En kvinnekropp som kan tåle 

graviditet, som er utviklet nok til å kunne gjennomføre en 

fødsel uten ekstrem fare for skader i underliv og for andre 

fødselskomplikasjoner. Den unge kvinnekroppen er derfor 

et prioritert tema eller “område” om man kan si det slik når 

det kommer til seksualpolitikk. Jeg velger å bruke ordet 

kropp fordi det signaliserer at kvinnekroppen er sårbar og 

mangler rettigheter og beskyttelse. Rettighetsbrudd og rettighetsmangler 

for kroppen rammer alle kvinner, også de 

som opplever at de ikke tilhører kjønnsmajoritetene, eller 

ikke føler seg hjemme i heteronormativiteten med mer. Å 

være nektet trygge aborter eller prevensjon, og ikke kunne 

velge om man vil ha heterofilt samleie eller ei, ikke kunne 

velge eller avverge svangerskap er rettighetsbrudd som 

rammer alle kvinner. Kvinner som opplever rettighetsbrudd 

og mangler på rettigheter i sammenheng med kjønnsidentitet, 

seksuell orientering er ekstra belastet. Jenter og kvinner 

i utviklingsland er spesielt sårbare og kampen for å sikre 

disse kvinnenes rett til seksuell helse og rettigheter står 

høyt på agendaen. I tillegg er det påfallende at kampen for 

kvinners seksuelle rettigheter stadig må forsvares i land der 

mange av rettighetene har vært tatt vare på. Så som I USA 

og i flere av våre europeiske naboland i Øst. Journalist Sissel 

Henriksen i Klassekampen tar i en artikkel lørdag 

24.9.11 for seg blant annet abortsituasjonen i Russland., 

Hun refererer i artikkelen til retningslinjer for rådgiving av 

abortsøkende kvinner og er foreslått blant annet av det russiske 

helsedepartementet. Den abortsøkende kvinnen skal 

svare på spørsmål som ”Er du beredt til å møte sjelen til ditt 

drepte barn når du dør?”, sammen med andre spørsmål som 

“Vet du at abort er mord?” Gjennom vårt internasjonale 

nettverk og medlemskap i IPPF-familien (International 

Planned Parenthood Federation) er vi med på å støtte arbeidet 

til vår søsterorganisasjon i Russland, Russian Association 

for Population and Development (RAPD), på samme 

måte som vi støtter arbeidet til våre søsterorganisasjoner i 

hele verden. 

“Klassen ble delt i en jentegruppe og en guttegruppe. Jentene 

snakket om menstruasjon, gutta om kåthet og våte 

drømmer” - tvillingmor til gutt og jente i ungdomsskolen, 

Oslo 2009. 

Rett til vitenbasert kunnskap om seksualitet er en viktig 

seksualpolitisk sak. I Norge er det fortsatt slik at vi har 

langt igjen før alle barn får god seksualundervisning. Gjennom 

kampanjen Uke Sex setter Sex og Politikk søkelyset 

på seksualundervisning samtidig som vi tilbyr et undervisningsmateriell 

gratis for skoler i hele landet. For de in- 

teresserte henvises det til www.ukesex.no. 

Ny handlingsplan og nye penger. 

De siste 20 – 25 årene har vi hatt få handlingsplaner over 

statsbudsjettet som omhandler seksuell helse: Her nevnes 

to: Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap 

og abort – strategier for bedre seksuell helse, og Aksept og 

mestring, nasjonal hivstrategi 2009-2014. Norge trenger 

flere handlingsplaner for seksuell helse og rettigheter. Å få 

etablert en ny handlingsplan, løsrevet fra de to gamle kjerneområdene 

abort og hiv, er en viktig seksualpolitisk sak. 

En ny bred handlingsplan med nye penger der aktiviteter og 

prosjekter knyttes til et bredt seksuelt helseperspektiv, som 

for eksempel sexologi, kjønn og autonomi, likestilling og 

forebygging av overgrep og seksuell vold, undervisning og 

veiledning. I dag må prosjekter vinkles opp mot målene 

som er omtalt i eksisterende handlingsplaner og dette snevrer 

og begrenser etter min mening aktiviteter og kan dreie 

målsetninger bort fra legitime og relevante andre mål. For å 

få etablert en ny handlingsplan med nye penger kreves politisk 

arbeid over lang tid. Invitasjonen går herved ut til alle 

organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å arbeide for å 

stille et krav om økt aktivitet for seksuell helse og rettigheter 

i Norge og etablering av en ny handlingsplan: LLH, 

Skeiv Ungdom, Skeiv verden, Harry Benjamin Ressurssenter, 

HIV Norge, Helseutvalget, Sex og samfunn, SUSS, 

Helsestasjoner for Ungdom, Norsk forening for klinisk 

sexologi, Nettverk Funksjonshemmede, seksualitet og samliv, 

- la oss gå sammen i arbeidet! Det kan være noen jeg 

har glemt - de også oppfordres til å ta kontakt! 


Foto; Linn Knutsen


Seksualpoliske arbeidsmetoder. 

Sex og Polikk har som hovedakvitet å drive seksualpoli- 

sk påvirkningsarbeid. Det gjør vi gjennom kontakt og 

støe l andre aktører og organisasjoner, gjennom inter- 

nasjonale samarbeidsprosjekter, og ved oppsøkende ar- 

beid ovenfor våre folkevalgte i kommunen, men fortrinns- 

vis stat. I 2004 tok vi iniav l dannelsen av Storngets 

uformelle tverrpoliske neverk for SRHR og vi jobber te 

med dem i ulike saker knyet l SRHR. Vi deltar på møter 

og snakker med representanter fra ulike statlige forvalt- 

ningsetater, skriver høringsnotater og deltar på høringer. 

Vi arrangerer åpne og lukkede møter der seksualpoliske 

emner diskuteres og vi har en visjon om å bli mer akve på 

sosiale medier, kunne formidle flere nyheter via vår hjem- 

meside og våre nyhetsbrev, sistnevnte distribueres både l 

Stornget og l medlemmer. Sex og Polikk reiser rundt 

og møter ungdomspolikerne på deres sommerleire og 

har vært på fesvaler. Vi tar også med oss eller sender 

polikere og andre engasjerte på internasjonale møter og 

studieturer. 

Ambisjonene våre er det ikke noe i veien med, og vi trenger 

flere medlemmer, både de som kun ønsker å støe arbei- 

det vårt, og akve – som kunne tenke seg å engasjere seg 

polisk og på prosjektutviklingsplan. Sex og Polikk er en 

organisasjon som favner seksualpolikk bredt. Sex og Poli- 

kk er alles seksualpoliske organisasjon, uavhengig av 

kjønn, identet og orientering! 

Fotnote 1 Foreningen ble i 1970 medlem i den internasjonale 

føderasjonen for seksuell helse og rettigheter: International 

Planned Parenthod Federation, www.ippf.org 

Fotnote 2 Se Aftenposten, 25.9.2011.Innsikt Søndag. s 20 – 

22. 

Fotnote 3 Korstog mot abortrett, Sissel Henriksen, Klassekampen, 

24.9.2011. side 17. 

Fotnote 4 http://www.ippfen.org/en/Where/RU.htm 

Fotnote 5 SRHR - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter 


s 

exologisk redningstjeneste 

TEKST: LENNART LOCK, SYKEPLEIER, SEXOLOGISK RÅDGIVER, PROSJEKTLEDER, KAST NORGE 

Leser du dette lever du sannsynligvis av andres seksuelle 

problemer. Du interesserer deg i det minste for problemfylt 

seksualitet. For det er jo det vi beskjeftiger oss med i sexologifeltet. 

Et seksuelt problem er nødvendigvis utgangspunktet 

for sexologisk intervensjon. Hvor går skillet mellom 

å adressere et reelt behov og sykeliggjøre sunn seksualitet? 

Og motsatt, hva er konsekvensene av og ikke tilby 

hjelp til mennesker som opplever at de ikke mestrer seksuallivet? 

Det finnes få profesjonelle arenaer for samtaler om sexkjøp. 

Taushet, skam, ensomhet og redsel for avvisning fører 

til at kunder i prostitusjon ikke oppsøker hjelpeapparatet 

med problemer knyttet til sexkjøpserfaringer. Reform – 

ressurssenter for menn har etablert KAST Norge – rådgivning 

om sexkjøp. Vi tilbyr sexologisk rådgiving, smittesjekk, 

chat- og telefonveiledning til kunder i prostitusjon. 

Målsettingen er å skape en arena hvor kunder kan snakke 

om deltagelse i prostitusjon uten skam, med fokus på seksuell 

helse og mestring. 

Under et innlegg jeg holdt om vårt arbeid på Nordisk prostitusjonskonferanse 

i Helsingfors tidligere i høst, stilte en 

aktivist for prostituertes rettigheter seg sterkt kritisk til hjelpetiltaket. 

Hun gikk langt i å antyde at KAST Norge inngår 

i en hjelpeindustri (rescue industry) som ikke bidrar til annet 

enn å sykeliggjøre og problematisere. Jeg mener dette er 

en viktig innvending vi må ta i betraktning når vi etablerer 

nye hjelpetilbud. 

Forutsetningen for å etablere et rådgivningstilbud er 

kunnskap om at det bygger på et reelt behov i målgruppen. 

Vi må altså lytte til målgruppen selv, og deres behov. Samtidig 

må tilbudet være faglig forankret i sexologisk teori og 

metode. Det finnes mange hjelpetilbud der ute av mer eller 

mindre spekulativ karakter, som tilbyr en “quick-fix” for 

komplekse problemstillinger. Seriøse aktører vet at endring 

tar tid. Vi må også kjenne bakgrunnen til gruppen vi henvender 

oss til. Tillat meg å gi en overfladisk presentasjon av 

hva som har skjedd med kunder i prostitusjon de siste fem 

tiårene. 

Frem til kvinnebevegelsen satte sexkjøp på dagsorden på 

1960- og 1970 tallet ble sexkunder ansett som ofre for sin 

egen seksualdrift. Falne fristerinner de ikke kunne motstå 

hadde skylden. I 1986 kom boken Bakgater som tegnet et 

bilde av sexkunden som en overgriper, og en representant 

for kjønnede maktstrukturer i samfunnet. Boken fikk stor 

betydning for prostitusjonsdiskursen, og bildet av kunden 

er i stor grad fortsatt gjeldene. 

Sexkjøp ble kriminalisert i 2009. Loven er kontroversiell, 

og debatten om dens eksistens går fortsatt. Lovens normgivende 

kraft vil med stor sannsynlighet føre til at opinionen 

på landsbasis vil endre holdning til sexkjøp i negativ retning 

på lengre sikt. Synet på sexkunden vil følge samme 

trenden. Kunder i prostitusjon internaliserer samfunnets 

syn på sexkjøp, noe som resulterer i at han etter 2009 i 

enda større grad enn tidligere vil oppleve skyld og skam. 

Skam legger seg som et lokk over refleksjonen rundt hvilken 

verdi sexkjøp har. Dette er til hinder for å mestre de 

seksuelle utfordringene som er knyttet til deltagelse i prostitusjon, 

og dermed også mulighetene til å slutte å kjøpe 

sex. 

Vanekjøperne vi har vært i kontakt med rapporterer om at 

kriminaliseringen har hatt kortvarig effekt, og at de har 

tilpasset seg denne. Noen har flyttet til innemarkedet, andre 

kjøper nå kun i utlandet. De begrunner kriminaliseringens 

manglende effekt med at motivet for sexkjøp veier tyngre 

enn redselen for å bli tatt. Denne gruppen henvender seg til 

KAST Norge for å få hjelp til å komme ut av prostitusjon. 

Klientene våre forteller gjennomgående om ambivalens i 

forhold til sexkjøp. Lyst og seksuell nytelse er en del av 

bildet, men avmakt, fortvilelse og seksuelt savn er for 

mange motiv for sexkjøp. Sexkjøpet kan være mer et symptom 

på underliggende problemstillinger, snarere enn et 

problem i seg selv. De av klientene våre som kjøper sex 

jevnlig, rapporterer at de bruker sexkjøp som flukt fra en 

problematisk livssituasjon. Dette kan ses i sammenheng 



med at mange sexkunder har en unnvikende personlighet, 

og vegring mot å ta tak i underliggende problematikk. De 

har få eller ingen andre å snakke med om livssituasjonen 

sin, noe som er vesentlig for god følelsesforvaltning. At 

menn seksualiserer andre sterke følelser de ikke vet hvordan 

de skal håndtere, passer dårlig med det gjengse bildet av 

hvorfor menn kjøper sex. La oss se på et konkret eksempel. 

“Anders” er i midten av 40 årene, og vurderer å gå ut av 

et ti år langt ekteskap. Han har hatt glede av det seksuelle, 

men har bekymringer i forhold til egne seksuelle tenningsmønstre. 

Han surfer på pornosider fire - fem timer i uken. 

Dette strider mot hans moralske standard, og han er engstelig 

for å være, eller bli sexavhengig. Han er nysgjerrig på og 

utforske sex med menn, men styrer aktivt unna homseporno 

i frykt for å ytterligere pervertere sine seksuelle drifter. Når 

han tar kontakt med KAST Norge har han kjøpt sex av 

menn ved et par anledninger. Gjennom å kjøpe sex av menn 

har han fått den bekreftelsen har trengte for fortsatt å kunne 

leve et normalt heteroliv med kone og barn. Da unngår han 

å såre og skuffe omgivelsene sine, og leve opp til egne og 

andres forventninger. 

I konsultasjonen fremviser “Anders” ambivalens i forhold 

til sine homoseksuelle drifter. Han sier han har kommet 

frem til at han er heteroseksuell, samtidig som han gir uttrykk 

for å måtte kontrollere lysten til å ha sex med menn. 

Han er ikke utypisk funnene Bjørndahl presenterer i sin 

kartlegging av sexhandel mellom menn i 2010. 

En uavklart seksuell identitet disponerer for en rekke negative 

konsekvenser, som blant annet rus, dårlig psykisk 

helse og seksuell risikoatferd. Bjørndahl finner at heterofilt 

definerte menn som kjøper sex av menn bruker sexkjøp for 

og utforske sin seksuelle identitet. I tillegg til den seksuelle 

omgangen snakker kundene om seksuell orientering i møtet 

med prostituerte, i mangel av andre samtalepartnere. I en 

rapport fra RFSL publisert i 2010 fremgår det at denne kundegruppen 

i større grad enn homoseksuelt definerte menn 

etterspør, og får tilbud om, ubeskyttet sex. Denne gruppen 

bærer en dobbel skambyrde. I tillegg til at de har betalt for 

sex, har de en homoseksuell atferd og tiltrekning som de 

ikke har et avklart forhold til. For denne gruppen er terskelen 

svært høy for å ta kontakt med det ordinære hjelpeapparatet. 

“Anders” sin historie er typisk for mange av klientene som 

tar kontakt med KAST Norge fordi han benytter sexkjøp i et 

forsøk på å løse et problem. Sexkjøpet tjente som en lettvint 

løsning for å få en avklaring på hvorvidt han er homoseksuell 

eller ikke, og tar en omvei rundt den nødvendige refleksjonen 

om hvilke seksuell orientering han har. Ved ikke å 

oppsøke hjelp risikerer “Anders” og andre menn med en 

uavklart seksuell orientering å unngå å teste seg for seksuelt 

overførbare infeksjoner, til tross for risikoatferd. Han risike- 

rer også å unngå refleksjoner over sin egen seksuelle identitet. 

Et resultat av dette vil kunne være at han har startet 

en sexkjøpskarriere, som kunne vært unngått gjennom å få 

hjelp til å avklare sin seksuelle orientering. 

Kunder som har kjøpt sex en eller noen få ganger benytter 

oss i hovedsak til smittesjekk og kortere samtaleløp 

om sexkjøpserfaringen. De har ikke intensjoner om å kjøpe 

sex igjen, og etter negative prøver avslutter de kontakten 

med oss. De gir uttrykk for lettelse over å få avklart 

smittestatus, og få snakke om hvordan de opplevde sexkjøpet. 

Gjennom å få tak i hvorfor de kjøpte sex, og hvilke 

følelser som knyttes til erfaringen, får de den nødvendige 

refleksjonen til å unngå fremtidige kjøp. 

Å jobbe med bakgrunnen for sexkjøp vil ikke bare lede 

til at kunder i prostitusjon slutter å kjøpe sex, men at de 

får økt grad av mestring av de utfordringene som dekkes 

over av sexkjøp. At de slutter å kjøpe sex vil således være 

uttrykk for bedre seksuell helse og mestring ved at de 

finner gode alternativ til å betale for sex. Dette fordrer 

tillit til hjelpetilbudet. Gjennom å ha målrettet tilbud, gis 

den nødvendige tillatelsen til å snakke om en konkret 

problemstilling. 

Et målrettet, og godt forankret hjelpetiltak kan vanskelig 

beskyldes for å problematisere sunn seksualitet. Forankringen 

må ligge i en kjent problemstilling, målgruppe, 

og sexologisk teori og metode. Gjennom å møte et uttalt 

behov med kvalitetssikrede tiltak, bidrar man til økt seksuell 

helse og mestring i befolkningen. Ved å ikke ta tak i 

uttalte sexologiske problemstillinger, vil enkeltindivid 

bære en byrde som med stor sannsynlighet vil kunne løftes 

bort. Sexologiske problemstillinger vedvarer, med 

seksuell uhelse som resultat. Innvendingen mot KAST 

Norge i Helsingfors ble møtt med denne argumentasjonen. 

Vi landet på at noen ganger kan en redningstjeneste være 

på sin plass. 


M 

Historien om Ulla og Aage. 

å vi be’ om en seksualpolik! 

TEKST: KARSTEN LØT, SPECIALIST I KLINISK HANDICAPSEXOLOGI 

Ulla og Aage bor i et opgangsbofællesskab dør om dør på 2. 

sal. De flyttede ind på samme tidspunkt, da bofællesskabet 

blev etableret for 3 år siden. Når der i week-enden ikke er 

fællesspisning for alle beboere i opgangen, har Ulla mange 

gange inviteret Aage ind til spisning og han er glad for 

Ullas invitationer. Aage har også nogle få gange inviteret 

Ulla, men madlavning er ikke det, han er bedst til. Ulla har 

et beskyttet arbejde i en børnehave mens Aage har job hos 

McDonald’s ude ved motorvejen. Ulla har længe tænkt på, 

at hun også kunne tænke sig at arbejde på McDonald’s, men 

hendes forældre siger, det ikke er noget for hende. Hun er jo 

så glad for børn, så hun skal være glad for arbejdet i 

børnehaven. 

Ulla blev for et år siden moster til sin lillesøsters datter. 

For et ½ års tid siden begyndte Ulla at mærke, at hun blev 

nervøs, varm om kinderne og havde svært ved at få sagt til 

Aage, at hun gerne ville invitere ham på middag. Hun er 

blevet ekstra opmærksom på lyde fra Aages lejlighed og når 

hun hører ham åbne entrédøren, lytter hun efter hans trin 

ned af trapperne og skynder sig hen til vinduet for at se efter 

ham. Om aftenen, når hun er gået i seng, ligger hun længe i 

mørket og lytter efter lyde inde fra Aages lejlighed. Hun har 

lagt mærke til, at Aage kigger på hende i smug og når hun 

opdager det, bliver han rød i ansigtet. Ulla har meget lyst til 

at fortælle Aage, at hun godt kan lide ham men spekulerer 

over, hvordan hun skal få det sagt. Hun kunne godt tænke 

sig, at de var kærester og holde ham i hånden og måske bo i 

den samme lejlighed. Men hvordan skal hun få det sagt? 

Hun er i vildrede med, hvem der evt. kan hjælpe hende. 

Hjemme hos forældrene har de aldrig snakket om følelser 

og kærester og hjemmevejlederen har sædvanligvis travlt, 

når hun kommer for at hjælpe hende med økonomi, indkøb 

og rengøring. 

Livet er andet end økonomi, indkøb og rengøring! 

Historien om Ulla og Aage er hverdagsberetningen om to 

unge mennesker med nedsat funktionsevne, som udadtil 

fungerer godt i deres selvstændige kommunale beskyttede 

bolig. Hvis hjemmevejlederen imidlertid, når hun kommer 

på besøg, tager sig tid til smalltalk om andre væsentlige 

forhold, der kunne tænkes at optage unge mennesker, vil 

hun også opdage, at følelser og fornemmelser, drømme og 

fantasier fylder meget i hverdagen efter der er blevet 

snakket økonomi, indkøb og rengøring. Hjemmevejlederen 

vil opdage at Ulla og Aage har en seksualitet, der er en 

integreret del af deres liv, som de højst sandsynlig også har 

behov for hjælp til at udleve. 

Sex er en del af livet for alle! 

Eftersom det er en kendsgerning, at seksualiteten har 

indflydelse på vore følelser, tanker, handlinger og 

samhandlinger med andre mennesker, er det evident at den 

har indflydelse på vores psykiske og fysiske helse. Derfor er 

det et must, at vi som sundheds- og omsorgsydere - i det 

følgende benævnt som hjælpepersoner, også er forpligtet på 

at tilgodese denne del af livet hos de medborgere med 

nedsat funktionsevne, der har behov herfor. Målgruppen af 

medborgere, der lever med en nedsat fysisk eller psykisk 

funktionsevne udgøres af mennesker med en sindslidelse, et 

fysisk handicap, en hjerneskade, som er 

udviklingshæmmede eller lever et liv som dement. 

Den offentlige forpligtelse. 

For hjælpepersoner er det en nødvendighed at kunne møde 

borgeren i åben og fordomsfri relation, eftersom man vil 

møde seksualitetens væsen i mange forskellige former og 

udtryk. Derfor skal hjælpepersonerne i praksisfeltet 

bibringes opkvalificering med yderligere viden og 

personlige ressourcer m.h.p., at mestre støtte og vejledning 


Foto: Amoroteket


omkring seksualitet i forhold til medborgere med et behov 

herfor. Det kræver, at de regionale og kommunale 

arbejdsgivere politisk forpligter sig til at udarbejde en 

SEKSUALPOLITIK på baggrund af, at når seksualitet er en 

integreret del af menneskelivet, bør seksualiteten også være 

integreret i målsætningen for arbejdet i det kommunale 

sundheds- og omsorgsarbejde. 

Bilde 1 

Hvad skal ”barnet” hedde? 

Hvis begrebet seksualpolitik ikke lyder bekvemt fordi det 

bl.a. på grund af retningslinier vedr. alkohol- og rygepolitik 

signalerer begrænsninger eller giver associationer til 

negationer omkring seksuelle overgreb, så benævn 

retningslinierne med andre begreber som måske: 

Retningslinier for seksualvenligt miljø, -samværsregler eller 

seksualkultur. 

Religiøse regelsæt om sex i Biblen. 

Der vil sikkert være nogle, som finder det ejendommeligt 

med regelsæt omkring seksualitet. Hertil er kun at sige, at 

sådanne ingenlunde er af nyere dato. I bogen: ”Med Gud i 

sengen” af sognepræst Poul Joachim Stender (ref.: 1) 

refererer forfatteren til en jødisk kilde, der taler om, hvor 

ofte ægtepar bør have sex med hinanden: Sex hver dag for 

arbejdsløse, 2 gange om ugen for arbejdende, én gang om 

ugen for æseldrivere og én gang om måneden for 

kameldrivere. 

Hvorfor en skriftlig seksualpolitik? 

Formålet med udarbejdelse af en skriftlig seksualpolitik i 

hverdagspraksis, enten det er i sundheds-, social- el. 

undervisningssektoren skal være, at regelsættet kan bruges 

dynamisk som et fremadrettet konstruktivt tilbud og 

handleredskab til styrkelse og berigelse af medborgerens 

mestring af eget seksualliv samt bibringe hjælpepersonerne 

et rigere arbejdsmiljø, hvor etik og moral sættes i højsædet. 

Seksualpolitikken skal kort sagt sikre, at borgeren kan 

tilbydes en værdig, fordomsfri og kvalificeret støtte og 

vejledning af hjælpepersoner, der føler sig trygge i 

hverdagspraksis, hvor de ved at: Sådan skal vi ! Sådan gør 

vi! 

Hvilke faldgruber er der? 

Ja, den største faldgrube i udarbejdelse af seksualpolitikker 

er, at myndighederne ofte iværksætter processen 

udelukkende ved hjælp af skrivebordseksperter og ikke 

inddrager de hjælpepersoner, der har direkte borgerkontakt 

og/eller borgeren, der ved, hvor ”skoen trykker”. Det 

medfører ofte, at der ikke skabes det ejerskab til produktet, 

der er en nødvendighed for, at den udarbejdede 

seksualpolitik bliver et brugbart handleredskab, som ikke 

kun samler støv på hylderne. Det er også vigtigt at holde sig 

for øje, at seksualpolitikken ikke bliver identisk med en 

overgrebspolitik. Overgrebspolitikken skal i stedet være en 

integreret del af seksualpolitikken. 

Det perfekte udgangspunkt. 

En seksualpolitik skal altid tage hensyn til overordnede 

regelsæt, enten de er udarbejdet af stat, region eller 

kommune. Et mønstereksempel vil f.eks. være, at staten via 

et fagministerium udarbejder en overordnet vejledning. I 

overensstemmelse hermed udarbejder henholdsvis regioner 

og kommuner efterfølgende egne mere konkrete 

retningslinier målrettet regionale og kommunale tilbud: 

Bolig, arbejde og skole. 

Bilde 2 

I det følgende vil jeg med udgangspunkt i ovennævnte 

diagram give eksempler på, hvordan en overordnet statslig 

vejledning kan spille sammen med regionale og kommunale 

myndigheders tiltag henimod udvikling af seksualpolitikker 

til brug i bolig, arbejdsplads og skole. Eksemplerne er 

bevidst valgt fra forskellige handicapområder for at vise 

bredden i mulighederne for at udarbejde seksualpolitikker. 

Den statslige overordnede vejledning. 

I Danmark - som det eneste land i Europa - måske i verden, 

findes en statslig overordnet vejledning, der rammesætter 

seksualitet som en omsorgsdimension. Vejledningen, der er 

udgivet af Socialministeriet i 1989 og senere revideret i 

2001 hedder: ”Seksualitet - uanset handicap” (ref.: 2). 

Nedenstående skitseres kort fra vejledningens formål og 

uddrag af de retningslinier, som hjælpepersoner skal agere 

indenfor. 

Formålet med vejledningen er: 

At beskrive den støtte og hjælp, der kan ydes til personer 

med nedsat fysisk eller psykisk funktionsevne 

At oplyse hjælpepersoner om, hvilke forpligtelser og 


ettigheder de har i forhold til at yde støtte og hjælp til 

seksualitet. 

At beskrive de retlige rammer, så både hjælpepersoner og 

personer med nedsat funktionsevne kan være trygge ved 

henholdsvis at give og modtage hjælp. 

At angive nogle pædagogiske retningslinier, der kan afklare 

nogle af de tvivlssituationer, som hjælpepersoner kan stå i, 

når de skal give oplæring, støtte og hjælp til seksualitet. 

Et væsentligt kapitel i vejledningen handler om, hvad 

hjælpepersoner må og ikke må i forhold til de strafferetlige 

grænser (DK) og det gøres gældende, at følgende former for 

seksualoplæring og -hjælp er tilladt: 

Der må ydes hjælp til oplæring til onani. 

Der må ydes hjælp til personer, der ønsker samleje med 

hinanden. 

Der må ydes hjælp til at kontakte en prostitueret. 

Især sidstnævnte hjælpeforanstaltning afstedkommer 

panderynker hos vore nordiske kolleger, men så længe 

købesex er tilladt i Danmark, er det også en legitim 

mulighed for medborgere med et handicap. 

Bilde 3 

Den regionale / kommunale seksualpolitik. 

Med udgangspunkt i den overordnede statslige vejledning er 

det herefter muligt for regioner / kommuner at formulere / 

udstikke politikker / retningslinier i overensstemmelse med 

det serviceniveau, man ønsker at tilbyde. 

Nedenstående er uddrag af et eksempel på en kommunal 

seksualpolitik (ref.: 3), hvor politikken er udarbejdet til 

medarbejdere i kommunens Handicap- og Psykiatriafdeling, 

der har direkte kontakt med borgerne. 

Formål med en seksualpolitik 

Seksualpolitikken er med til at sikre opfyldelsen af 

Servicelovens § 81, hvor målsætningen er at forebygge, at 

problemerne for den enkelte forværres samt at forbedre den 

enkeltes sociale og personlige funktion samt 

udviklingsmuligheder. Dette indebærer også at forholde sig 

til brugerens ret til at få eller opretholde en seksualitet. 

Seksualpolitikken skal skabe fokus på det enkelte 

menneskes ret til støtte omkring seksualitet, uanset 

handicap. 

Seksualpolitikken skal være med til at ruste den enkelte 

medarbejder til trygt og professionelt at kunne forholde sig 

til borgerens seksualitet. 

Seksualpolitikken har til formål at inspirere og motivere 

medarbejderen til, som en del af det daglige arbejde, at 

være rådgivere og vejledere omkring seksualitet. 

Seksualpolitikken skal være retningsgivende for 

udarbejdelse af lokale seksualpolitikker. 

Overordnet seksualpolitik 

Alle medarbejdere i Handicap- og Psykiatriafdelingen, som 

har direkte kontakt til brugerne, forventes at have kendskab 

til samt have været i debat omkring Serviceloven, herunder 

§ 81 og Socialministeriets vejledning “Seksualitet uanset 

handicap.” 

Det sikres, at medarbejderne får og har erhvervet den 

grundlæggende nødvendige viden omkring seksualitet, 

således at medarbejderen viser den nødvendige tillid og 

professionalisme, der skal til for at støtte borgeren omkring 

seksuelle spørgsmål 

Det sikres, at medarbejderne forpligter sig til at være i 

dialog omkring den enkelte borgers ret til støtte omkring 

seksualitet. 

Der sikres let tilgængeligt informationsmateriale, 

videnspersoner og seksualvejledere til opgradering af 

medarbejdernes viden og som svar på tvivlsspørgsmål 

vedrørende støtte til seksualitet. 

Gennem undervisning, vejledning og oplæring sikres det, at 

medarbejderne føler sig inspireret og motiveret til at 

tilegne sig metoder og tilgange i arbejdet omkring støtte til 

seksualitet. 

For at støtte medarbejderen i situationer, hvor der er 

mistanke om, eller hvor der sker seksuelle overgreb, 

udarbejdes der retningslinier, som indeholder beskrivelser 

af klare handleanvisninger og procedurer. 

Bilde 4 



Den lokale politik i bolig, arbejde og skole. 

Når seksualpolitikken er udmøntet på forvaltningsniveau i 

regional og / eller kommunalt regi, er det tid at formulere 

den mere konkrete borgernære politik i bolig-, arbejds- og 

skoleregi udfra lokale muligheder og behov. Efterfølgende 

eksempel (ref.: 4) er en seksualpolitik udarbejdet i et 

samarbejde mellem yngre voksne borgere med et fysisk 

handicap og boligernes seksualvejleder / hjælpeperson. 

Etik: 

Vær opmærksom på, at når du arbejder med os beboere på 

Koglerne, kommer du dybt ind i vores intimsfære. 

Derfor er det vigtigt, at du arbejder med stor respekt og 

omtanke i ord, handling og kropssprog. 

Respekt for: 

Mit liv / mit hjem - husk at ringe på min dør 

Om jeg har lyst til at være social 

Hvad jeg vil med mit liv og min seksualitet 

Mig og min seksualitet - også hvis den afviger fra det, du 

kender 

Hvem jeg gerne vil snakke med af personalet 

At hjælpe mig med at kontakte en prostitueret 

Personalet skal være god til: 

At snakke med mig om følelser, kærlighed, tanker, ideer, 

drømme og seksualitet. 

At hjælpe når jeg har brug for det til f.eks. at kæle for mig 

selv og ønsker et seksuelt hjælpemiddel 

At hjælpe med indkøb af seksuelle hjælpemidler samt 

hjælpe med at gøre dem rene. 

At huske, at vores privatliv aldrig må indgå i samtaler. 

At støtte mig i at komme ud og møde andre mennesker 

At hjælpe mig med at besøge min kæreste, hvis jeg har 

brug for det 

At respektere den jeg har valgt til kæreste - også hvis det er 

samme køn 

Seksuelle overgreb: 

Jeg skal være ærlig og ikke opdigte / fortælle 

løgnehistorier, der går ud over andre 

Sex skal være godt 

Det er ok at sige nej, når jeg ikke vil sex 

Jeg bestemmer selv, hvad jeg vil være med til 

Jeg gør ikke noget, jeg ikke kan lige 

Når sex er blevet til vold, får jeg hjælp til at kontakte 

politiet og jeg skifter ikke tøj eller går i bad 

Ovenstående politikker er udarbejdet på henholdsvis 

medarbejderniveau - medarbejder til medarbejder og 

borgerniveau i samarbejde med medarbejdere. 

En politik kan også udarbejdes af borgeren selv - f.eks. 

hvor der er tale om, at borgeren selvstændigt ansætter 

hjælpepersoner til hel eller delvis døgnhjælp. 

Endelig vil der også - alt efter funktionsområde, kunne 

tages initiativ til udarbejdelse af seksualpolitikker af borger 

til medborger. 

Udarbejd en plan for implementering. 

Forinden en seksualpolitik kan implementeres i den 

pædagogiske hverdagspraksis skal mange forhold drøftes 

og vurderes og der bør lægges en fast ”køreplan”. 

Det følgende eksempel (ref.: 5) er gennemført over en 

tidsperiode på 3 måneder på et botilbud for borgere, der er 

psykisk sårbare (borgere med en sindslidelse). 

På fællesmøde for institutionens medarbejdere orienteres 

om processen for implementering af institutionens 

seksualpolitik -, herunder varsel af temamøde om 

seksualpolitik 

Første oplæg til en seksualpolitik udsendes til alle 

medarbejdere samt program for temamøde 

Afholdelse af temamøde med mulighed for dialog, 

supplerende indspark og ændringsforslag 

Seksualpolitikken justeres i overensstemmelse med input 

fra kollegerne 

Andet, justeret oplæg sendes til alle borgere, der modtager 

tjenesteydelse fra institutionen m.h.p. også, at inddrage 

borgeren i udarbejdelsen af den endelige politik 

Efter en høringsperiode, hvor borgerne har mulighed for 

dels individuelt el. i fællesfora at kommentere forslaget, 

renskrives den endelige politik og lægges ud på 

institutionens intranet / hjemmeside 

under”Personalehåndbog” samt udsendes til alle borgere og 

medarbejdere, der er tilknyttet institutionen 

Temaer til kollegial dialog. 

Til inspiration for den kollegiale interne dialog og arbejdet 

henimod skabelse og implementering af institutionens 

seksualpolitik kan det anbefales, at medarbejdergruppen på 

forhånd ved et temamøde har drøftet temaer, som kunne 

være relevante for deres konkrete praksis. 

Temaspørgsmålene kunne f.eks. være: 

Hvordan skaber vi et seksualvenligt miljø, der kan åbne for 

samtaler med borgeren om seksualitet? 

Hvordan støtter vi borgerens personlige udvikling og 


identitet på det seksuelle område? 

Hvordan kan vi støtte borgeren i at sætte grænser i forhold 

til seksualitet, hvis sådant er påkrævet? 

Hvordan støtter vi borgerens seksuelle udvikling, hvis den 

opleves frastødende for os? 

Hvordan forholder vi os, hvis vi oplever at vores egne 

grænser overtrædes af beboeren? 

Hvordan reagerer vi, hvis en beboer giver udtryk for et 

stærkt ønske om at få børn? 

Hvordan reagerer vi på en beboers forespørgsel om 

vejledning og hjælp til onani eller samleje? 

Kan og skal vi være behjælpelige med indkøb af seksuelle 

hjælpemidler - og evt. hjælp til rengøring af disse? 

Hvordan forholder vi os til mistanke / viden om overgreb 

mod / eller begået af beboer? 

Hvilke ressourcepersoner føler vi, der er behov for i 

arbejdet med beboerens seksualitet? 

Hvordan sikrer vi os, at det seksuelle tema er en del af den 

pædagogiske debat i hverdagen? 

Hvordan med et påklædningskodeks - er der behov for et 

sådant? 

Eksemplerne kunne fortsættes, men det vigtigste er, at 

temaerne vælges ud fra hjælpepersonernes og institutionens 

hverdag og behov. 

Hvis det på forhånd opleves vanskeligt at drøfte de 

seksuelle temaer, kan det anbefales, at kollegagruppen 

opdeles i 2 grupper, hvor den ene gruppe indledningsvis får 

til opgave at forholde sig bekymrende til spørgsmålene og 

argumentere for sine holdninger, mens den anden gruppe 

modsat skal forholde sig ubekymret og progressivt til 

spørgsmålene og argumentere herfor. 

Efterfølgende oplistes de ”bekymrede” argumenter overfor 

de ”ubekymrede” argumenter i relation til det konkrete 

tema / dialogspørgsmål og medarbejderne kan således i 

fællesskab forsøge at drøfte sig frem til, på hvilket niveau 

de enkelte temaer kan indskrives i seksualpolitikken. 

Formkrav: 

Jeg bliver ofte spurgt om hvilke formkrav, der bør være for 

en seksualpolitik. Hertil vil jeg sige, at det bør bero på 

fagområde, behov og muligheder. 

En politik, der ikke er større end hvad der kan stå på et 

betalingskort, kan vise sig at være mere brugbar end en 

detaljeret seksualpolitik på størrelse med Biblen. 

Et digert og nok så gennemarbejdet værk, som efter 

udarbejdelse kun frister en hensygnende rolle på en støvet 

bogreol, er spildt arbejde og ukvalificeret brug af gode 

ressourcer. Så hellere en politik der i omfang er på størrelse 

med et Visakort, som borgere og hjælpepersoner oplever er 

et brugbart handleredskab. 

Omfanget af indhold i en seksualpolitik ligger nok et sted 

mellem betalingskortet og Biblen! 

For at illustrere min påstand om en brugbar seksualpolitik 

på størrelse med et betalingskort, har jeg udarbejdet 

følgende korte, overordnede kriterier, der skal overvejes 

her og nu i forbindelse med, at en person ulykkeligvis er 

blevet udsat for et overgreb: 

Tag hånd om den krænkede 

Tag hånd om krænkeren 

Sikring af bevismateriale 

Faglig intervention - kolleger, læge, psykolog og politi 

Underretning af chef, pårørende og myndighed 

Seksualpolitikken en del af Servicedeklarationen 

I regioner og kommuner, hvor der udarbejdes 

servicedeklarationer, hvoraf det fremgår, hvilket service- 

og kvalitetsniveau borgeren og samarbejdende 

myndigheder kan forvente, vil det, når seksualpolitikken er 

implementeret efter godkendelse i formelle råd og fora’er, 

være en selvfølgelighed, at denne indgår i 

servicedeklarationen for at sikre, at der ikke hersker tvivl 

om, hvad omsorgsudbyderen er forpligtet til at levere. 

Se nedenstående eksempel (ref.: 6): 

Bilde 5 (se neste side) 

Hvor ofte skal politikken justeres? 

En seksualpolitik skal være et brugbart handleredskab i 

hverdagen og ligesom hverdagen ”bevæger” sig, skal 

seksualpolitikken bevæges, så den til alle tider er ajourført 

m.h.p., at være et brugbart støtteredskab for borgeren, 

hjælpepersonen og den hverdagspraksis, den er et redskab 

i. Seksualpolitikken skal derfor revurderes mindst én gang 

årligt. 

Og måske kommer de til at leve lykkeligt…..! 

Med en godt gennemarbejdet og implementeret 

seksualpolitik hos Ulla og Aages omsorgsudbyder, er det 

min påstand, at seksualitet hurtigt vil blive et eksisterende 

tema i deres hverdag, hvor de kan få relevant rådgivning 

hos deres hjælpeperson - og måske medfører det, at de får 

lyst til at flytte sammen en dag. 



Uddybende inspiration: 

”Kjærlighetens Landskap, Utviklingshemmede og Seksualitet” 

Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet Nr. 

9 - 2007. www.fagforbundet.no 

”Retten til en seksualitet - Specialskolerne bør forpligtes på 

at udarbejde en seksualpolitik” 

Kronik af speciallærer Maria Ketelsen, Fyns Stiftstidende - 

19. april 2010. 

”Seksualpolitik - en udfordring” 

Artikel af Lasse Rydberg, LEV-bladet nr. 3, maj 2011. 

www.lev.dk 

”Seksualpolitik på specialskoler” 

SUMH - Sammenslutningen af Unge Med Handicap. 

www.sumh.dk 

Foto: Linn Knutsen 

”Bofælleskaberne Edelsvejs Seksualpolitik” 

Guide for arbejdet med beboernes seksualitet. 

www.edelsvej.esbjergkommune.dk 

”Sex, kærlighed og autisme - inspiration til 

seksualundervisning og seksualpolitik” 

Bog udgivet af ”Sex & Sundhed”, Odense. 

www.sexogsundhed.dk 

- samt ”Google”: SEKSUALPOLITIK 

Referencer: 

1): Poul Joachim Stender, ”Med Gud i sengen”, Unitas 

Forlag DK 2010. 

2): Socialministeriets vejledning af 28. februar 2001: 

”Seksualitet - uanset handicap!” 

Download: www.retsinformation.dk eller 

www.servicestyrelsen.dk 

3): Odense Kommune DK, Handicap- og Psykiatriafdelingen, 

www.odense.dk/web3/pio/seksualitet 

4): Boligerne Koglerne, Roskilde Kommune, DK. 

Seksualpolitikken: ”Beboernes seksualpolitik på 

Koglerne”, www.koglerne.roskilde.dk/seksualitet.asp 

5): ”NETTET” - Selvejende bredviftet socialpsykiatrisk 

tilbud som indeholder bo- og aktivitetshus 

Charlotte Englund, Seksualvejlederuddannelsen DK, 

www.charlotteenglund.dk 

6): Lolland Kommune DK, Servicebeskrivelse § 85, juni 

2008 


S eksuelt orientert eller desorientert? 

Norge i homokamp. 

TEKST: TINA MARIA SÆTERAAS STOUM, MASTERGRADSSTUDENT I TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER VED NTNU 

«Vi er et foregangsland i arbeidet for kvinner og barns rettigheter, 

og vi bør ha samme ambisjon i LHBT-spørsmål» 

Utenriksdepartementets LHBT veileder. 

I juni i år vedtok Forente Nasjoners Menneskerettighetsråd 

med knapp margin en resolusjon hvor menneskerettigheter, 

seksuell orientering og kjønnsidentitet anerkjennes som en 

prioritert sak i rådet. Utenriksdepartementet (UD) konkluderer 

med at «Norge har deltatt i krevende forhandlinger, hvor 

blant annet en rekke afrikanske land og gruppen av islamske 

land (OIC) gikk sterkt imot.» Vi er et foregangsland, hevdes 

det, fordi vi presser «seksuell orientering» på den internasjonale 

agenda. I tillegg støtter vi lokale LHBT (lesbiske, 

homofile, bifile, transpersoner) prosjekter i den såkalte ikkevestlige 

verdenen, med midler som er doblet fra i fjor. For å 

samordne Norges internasjonale LHBT-bidrag forholder 

alle norske ambassader og andre utenriksstasjoner seg til en 

veileder for å promotere LHBT rettigheter på sine respektive 

lokaliseringer. Jammen er ikke dette flott!? At Norge er 

et land som «sier fra når andre tier» som det står i veilederen. 

Men noe skurrer. Promotering av menneskerettigheter 

på grunnlag av seksuell orientering er ikke synonymt med 

større aksept for seksuelt mangfold. Det kan begrense; eksport 

av norsk homobevegelse er ikke så uproblematisk som 

vi gjerne vil ha det til å være. 

Seksuell orientasjon i våre øyne 

Utenriksdepartementet mener at en har menneskerettigheter 

basert på ens seksuelle orientering. Fra avstand er dette 

selvklart; de fleste av oss har et eller annet begjær, i en eller 

annen retning, til en og annen tid. Og vi er ikke mindre 

verdt som mennesker selv om begjæret «orienterer» seg litt 

varierende i blant oss. Som i et orienteringsløp hender det at 

en løper litt «løpsk», at poster oversees, retningssansen eller 

kompasset ikke duger, og en til tider innser at det aller sikreste 

er å springe i klynge, etter de andre. Kulturkritiker og 

professor Sara Ahmed (2006) undrer «hva det vil si å være 

orientert?» og tenker seg en kropp plassert i endrende tid og 

rom. Kroppene våre forandres således når de beveger seg 

gjennom verden - konteksten. De endrer retninger, noen 

ganger mot et objekt eller andre personer, andre ganger fra. 

Det å være «orientert» er å vite hvor en står (post 3?) slik at 

en får tak i de objekter eller personer en vender seg mot. 

Varierte objekter bringer med seg varierte landskaper, og 

verden utarter seg annerledes avhengig av hvilken retning 

en vender. Kommer kroppen vår ut av kurs, eller ut av kartet, 

blir vi desorientert, hvor det kjente, normale uteblir og 

en havner litt på skakke. Å være desorientert kan åpne dører 

til nye objekter og landskap, samt at en muligens må 

konfrontere det tatt-for-gitte. Disorientasjon kan også oppleves 

som traurig, men poenget er at det er muligheter for 

at det kan oppstå andre måter å være til stede i verden på. 

Kontinuerlig 

Men det er vel neppe Ahmed som danner rammen for 

Utenriksdepartementets seksualitetsforståelse. Veilederen 

forteller oss at Norge benytter seg av definisjonen fra Yogyakarta 

prinsippene, et sett av prinsipper ment å være et 

juridisk dokument for LHBT personers menneskerettigheter, 

og nå med økende internasjonal konsensus: «[s]eksuell 

orientasjon viser til personens evne til følelsesmessig og 

seksuell tiltrekning til og seksuelle relasjoner med individer 

av samme kjønn, motsatt kjønn, eller begge kjønn.» 

Her fremskrives tre mulige kategorier av orientasjon, det 

som vi kjenner igjen som LHB: lesbisk, homo, eller biseksuell. 

Dette minner lite om Ahmeds orientasjon da kun tre 

retninger gjør seg gyldige, uavhengig av landskapet en 

befinner seg i. Den amerikanske akademikeren Eve Sedgwick 

(1990) poengterer at den dominerende betydningen 

av seksuell orientering refererer til en persons begjær rettet 

mot det ene eller det andre kjønn. Kort fortalt defineres vår 


Foto: Amoroteket


seksualitet ut fra vårt (biologiske) kjønn og det (biologiske) 

kjønnet som begjæret vårt rettes mot – mann eller kvinne. I 

tillegg skal det ikke mye til for å tenke seg at alternativene 

er hovedsaklig hetero - eller homoseksuell i den vestlige 

forståelsesrammen av seksualitet, hvor biseksualitet - det å 

sitte på gjerdet - legitimerer mer enn den utfordrer hovedalternativene. 

Risikoen med denne forenklede modellen er at 

mitt, ditt og andres begjær leses innenfor det dominant rammeverket 

for seksualitet. En slik seksualitetsforståelse prøver 

å omfavne alle som en - den er universal. Videre er 

Yogyakarta-prinsippenes syn på seksuell orientasjon som et 

genuint trekk ved personen noe problematisk: «[e]ach person’s 

self-defined sexual orientation and gender identity is 

integral to their personality and is one of the most basic 

aspects of self-determination, dignity and freedom.» Hvis 

valgmulighetene er homo eller hetero framstilles disse retningene 

som noe mer eller mindre stabilt ved en person. Det 

skal litt til for å hoppe over gjerdet. I så henseende kan orientering 

til tider erstattes med identitet. Dette er i samsvar 

med UDs veileder som skiller mellom adferd og orientering, 

da den beskriver betegnelsen menn som har sex med menn: 

«[..]en betegnelse som blir brukt i aidssammenheng for å 

beskrive adferd snarere enn seksuell orientering.» Hva er 

det så Norge skal promotere? Er det noe mer opphøyet, mer 

alvorlig og fast, og ikke kun en sosial adferd? I Norges øyne 

finnes et dominant syn på seksuell orientering; hvor en er 

enten - eller, og hvor dette enten - eller sier noe om hvem en 

er. Problemet ligger i det at like-kjønnet sex og brede aspekter 

for sexhandlinger og uttrykk finnes overalt, men hvordan 

dette forstås og tolkes i et samfunn varierer. Norges framstilling 

av seksuell orientering som en universiell kategori - 

en identisk størrelse uansett hvor en befinner seg hen - 

stemmer ikke over alt, da seksualitet kan ha forskjellige 

betydninger fra konteks til kontekst. I vår nåværende kategoriske 

tenkning rundt begjær vektlegges tradisjonell 

kjønnsdikotomi, men begjær kan organiseres rundt andre 

meningsstrukturer, deriblant sosialt kjønn, alder, diverse 

relasjoner eller roller og så videre. Trekker vi en liberal linje 

fra Ahmed, kan disse andre kategoriene representere objekter 

som danner et landskap, altså det som påvirker retningene 

vi stiller kroppene våre i eller fra. Ei kvinne er ikke lesbisk 

ved å ha sex med en annen kvinne. Ei heller ved følelser 

rettet mot en kvinne. Der og da kan en eller flere orienteringer 

gjøre seg gjeldende - men som ikke nødvendigvis er 

identitetsskapende. Det finnes og skapes andre måter å tillegge 

begjær mening. Det at ens seksuelle orientering er noe 

genuint ved personen er ikke selvklart i alle nåværende samfunn 

slik som det ser ut til å være i Norge. 

«Du, din homo!» 

Hva kan skje når Norge forsøker å eksportere sin seksualitetsforståelse? 

Ifølge veilederen har kampen for LHBT rettigheter 

i Norge nådd langt, hele veien fra lovbrudd til 

kjønnsnøytral ekteskapslov. Med andre ord likestilling(?). 

Det er inneforstått at denne kampen så vidt har begynt andre 

steder, særs i den såkalte tredje verden. Veilederen påpeker 

et langsiktig rettighetsarbeid: ”Det kan være nyttig å ta et 

historisk blikk på Norges eget likestillingsarbeid hvor både 

kvinner og homofile har brukt utradisjonelle fremgangsmåter 

for å bli hørt.” Framgangen Norge har opplevd kan bli 

en mulighet i andre land. Fra vårt perspektiv eksisterer det 

homofile og lesbiske allerede i disse samfunnene, uavhengig 

av sosial kontekst. Altså identitene er der allerede, men 

trenger bistand (les: rettigheter) for å få mulighet til å vise 

fram sin egentlige tilstand. Norge som en humanitær og 

velmenende aktør vil støtte opp under LHBT personer med 

diverse aktiviteter forbundet med ”frigjøring.” Nevnt i veilederen 

er: avkriminalisering, seminarer, ressurssenter, Pride 

parader, uttalelser fra norske ambassader, inkludering 

av LHBT som tema i bilaterale samtaler, å oppmuntre lokale 

menneskerettighetsorganisasjoner til å inkludere LHBT i 

deres programmer, og så videre. I eksemplene ovenfor blir 

noe og noen prioritert, og hvem får denne støtten? Sannsynligvis 

de som vi «ser»; de som betegnes som «lesbare.» De 

som identifiseres med vår homobevegelse og de identiteter 

som er forståelige ut i fra vårt seksualitetsyn. Hvordan kan 

vi her være sikre på at vi ikke ubevisst promoterer identiteter 

som tidligere ikke hadde rotfeste? Tilbyr vi ikke en subjekt-posisjon, 

i stedet for å bygge på eksisterende identiteter 

eller forståelser av seksuelt begjær? Påberoper vi en universiell 

seksuell identitet selv når seksualitet kan ta mange 

former? Vi antar at identitetene eksisterer, men må frigjøres, 

og spytter inn penger til Pride parader og andre former 

for synliggjøring. Identiteten må fram, ut, og for all del, 

sees! 

På tide å ta en pause (fra oss selv)? 

Hvordan kan vi være sikre på at vi ikke gjenskaper fremmedgjøring 

av begjær ved å promotere vår egen homobevegelse 

i utlandet? Professor Joseph Massad (2002: 383) fra 

Columbia University beskriver det han benevner som «the 

Gay International», og er skeptisk til vestens kjønns-og 


Foto: Linn Knutsen

seksualitetsforståelse som oppskrift for frigjøring: «most 

non-Western civilizations, including Muslim Arab civilization, 

have not subscribed historically to these categories and 

therefore their imposition is producing less than liberatory 

outcomes.» Kan vår gode intensjon komme i konflikt med 

ønsket om å bidra til større aksept for seksuelt mangfold? Et 

foregangsland må redegjøre for mulige risikoer når det 

beveger seg inn i andre land for å frigjøre på grunnlag av et 

internasjonalt, dominant konsept. Det er kanskje slik at betegnelsen 

seksuell orientering ikke trenger å forkastes, men 

kan åpnes opp for nye tolkninger i møtet med andre forståelsesrammer. 

Norge har da en gylden mulighet for gjensidig 

læring gjennom interaksjon, der det interne og eksterne 

vanskelig lar seg skille. Men hvor mottakelig stiller 

vi oss til en import, når vi er blinde for vårt eget blikk? 

Fotnote nr. 1, UD Pressemelding, «Historisk FN-vedtak for 

seksuelle minoriteter» 17.06.2011, Tilgjengelig på: http:// 

www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/ 

pressemeldinger/2011/vedtak_minoriteter.html?id=648461, 

sist sett: 15.09.2011 

Fotnote nr. 2, I 2010 gikk 11 millioner norske kroner til 

prosjekter i 15 land. Utenriksdepartementet, Brosjyre: 

“Norges internasjonale arbeid mot disriminering av seksuelle 

minoriteter”, s., 4. Tilgjengelig som pdf på: http:// 

www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/veiledninger/2011/ 

seksuelle_minoritetar.html?id=648448, sist sett: 10.09.2011. 

Også se: Utenriksdepartementet, Nyheter: “Doblar stønaden 

til seksuelle minoriteter”, 17.06.2011. Tilgjengelig på: 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/ 

pressemeldinger/2011/seksuelle_minoritetar.html? 

id=648399 Sist sett: 11.09.2011. 

Fotnote nr. 3, Utenriksdepartementet, Veileder: “Fremme 

av menneskerettighetene til LHBT. Veiledning for å systematisere 

og styrke utenriksstasjonenes arbeid med LHBT.” 

2009 (heretter: UDs veileder) Tilgjengelig på: http:// 

www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/ 

Menneskerettigheter/LHBT_NO_guidelines_revidert.pdf, 

Sist sett 10.09.2011. 

Fotnote nr. 4, UDs veileder, s. 2 

Fotnote nr. 5, UDs veileder, s. 2 

Fotnote nr. 6, UDs Veileder, s.2 

Referanser 

Ahmed, Sara (2006) Queer Phenomenology: Orientations, 

Objects, Others. London: Duke University Press 

Massad, Joseph (2002) Re-Orienting Desire: The Gay International 

and the Arab World 

Public Culture - Volume 14, Number 2, Spring 2002, s. 

361-385. 

Sedgwick, Eve (1990) The Epistemology of the Closet. 

London: Penguin 

Utenriksdepartementet (2009) “Fremme av menneskerettighetene 

til LHBT. Veiledning for å systematisere og styrke 

utenriksstasjonenes arbeid med LHBT.” http:// 

www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/ 

Menneskerettigheter/LHBT_NO_guidelines_revidert.pdf 

Yogyakarta Principles on the Application of International 

Human Rights Law in Relation to Sexual Orientation and 

Gender Identity (2006) http:// 

www.yogyakartaprinciples.org/ 


Foto: Truls Melbye


F 

uck for forest 

TEKST: TOMMY HOL ELLINGSEN OG LEONA JOHANSSON, AKTIVISTER I FUCK FOR FOREST 

Fuckforforest.com om - aldersgrense, pupp og moral. Det 

kan være vanskelig ä forstå hvorfor kropp og seksualitet 

fremdeles er et tabu tema for mange. I Europa har det heldigvis 

skjedd noen fremskritt siden den tid det var dødsdom 

å få barn utenfor ekteskap, hvor en total fordømmelse av 

kirke og samfunn ventet for usømmelig adferd. Den eneste 

muligheten ut av helvete var å betale penger til hellige venner 

av en tilsynelatende materialistisk gud. Så hva er det 

viktigste for oss i fuckforforest.com når det gjelder seksualpolitikk? 

Vel, først og fremst syntes vi det er svært lite politikk 

i frigjort seksualitet. Du gjør det du føler for, så lenge 

den du leker med er med på leken. Men fremdeles er det 

mange som ikke helt har mulighet for å finne sitt absolutte 

høydepunkt i sin seksualitet. Mange våger ikke å spørre om 

hjelp for å finne svar på sine seksuelle spørsmål eller å diskutere 

lyster, fantasier og seksualitet med partner, venner 

eller familie. Hvordan kan det ha seg at sex mellom mennesker 

som vil elske med hverandre fremdeles er et tabuområde 

og for mange kun forbeholdt det private rom? Dette 

ser man tydelig også når det gjelder pornografi, der samfunnet 

har laget tydelige moralske grenser ved å sette en al- 

dersgrense på 18 år for å se normal sex mellom 

menneskesom samtykker. Dette er dessverre den samme 

aldersgrensen som på hard vold. Og fremdeles kaller vi 

normal sex, når det er på film, hardporno. Så hva er så hardt 

med sex egentlig? Er ikke det å kalle sex for hardt, i denne 

sammenhengen, en form for undertrykkelse av egne valgte 

moralske normer? Dette er også fordømmende mot mennesker 

som velger å jobbe med sex av egen fri vilje. Vi 

syntes sex er ganske nært, varmt og hyggelig. Men samfunnet 

ser ut til å mene at sex er sidestilt med vold og burde 

holdes vekk fra barn og offentlige tv- kanaler. Men vent nå 

litt - ser vi ikke vold, død, ufattelige ødeleggelser og lidelser 

daglig på TV og internett? Og er det ikke slik at barn 

faktisk har tilgang til mye av dette? Da kan barn se og undre 

seg over at hoveddelen av samfunnet ikke har moralske 

normer når det gjelder å vise en voldelig virkelighet. Men 

hva med seksualitet? Ingen kan nekte for at sex også er en 

viktig del av alle sin virkelighet. Er dette også en voldelig 

virkelighet - eller kanskje verre? I alle fall er det et klart 

signal til unge om at det å vise sex, eller sex i seg selv, er 

moralsk forkastlig eller skadelig for dem. Er det virkelig 

slik? Når du har brakt et barn til denne verden og har godtatt 

at du faktisk må forklare all menneskers ondskap, steg 

for steg, burde ikke det å forklare om seksualitet være en 

lettere sak å ta for seg? Sex er jo, om ikke kun for nytelse, 

hovedårsaken til at barn blir født. Den første tilknytning til 

mat er for de fleste gjennom et kvinnebryst. Senere lærer vi 

at det ikke er helt OK for en kvinne og gå med fronten bar, 

selv om vi som små hadde truten stadig suttende på en 

kvinnepupp. Samtidig kan menn sprade rundt med sine 

pupper, som faktisk ikke har annen funksjon enn sensualitet, 

mens kvinnebrystet er blitt omgjort til et seksuelt symbol. 

At kvinnebrystene blir gjemt bort, kan skape en ukontrollert 

spenning. Hvis du drar til steder på jorden der kvinner 

tradisjonelt går toppløse kan vi se at de har et mer avslappet 

syn på kvinnepupper. Det vi skjuler skaper spenning 

og fantasier om det forbudte. Den forbudne frukt smaker 

kanskje best, men skaper også mye problemer for seksuell 

spenning mellom mennesker, seksuell kommunikasjon 

og respekt for hverandre. Så hvordan vil vi lære våre unge? 

Vi lærer mye på skolen om seksuelle sykdommer og hvordan 

å unngå sykdommer og graviditet. Men vi lærer svært 

lite om nytelse, masturbasjon, polygami eller homofili. 

Seksualitet er ikke et produkt der alle er like eller liker det 

samme. Men vi lærer lite om mulighetene utenfor den normale 

moralske familie strukturen. Noen skoler er klart blitt 

bedre med sitt forsøk på å opplyse unge om seksualitetens 

vide verden. Men på de fleste skoler har du lærere som selv 

har et totalt forknytt forhold til seksualitet og kropp, og som 

vil vise barna traurige sex tegnefilmer med klinisk informasjon. 

Om du viser en film av dyr som har sex, er dette et 

naturprogram - men om du viser mennesker som har sex, er 

dette porno. Hvorfor ikke vise en god pornofilm der de som 

er involvert har nytelse? Er dette virkelig galt å vise barn? 


Foto: Linn Knutsen

Sex er noe av det mest viktige for av liv og natur. Så det 

burde jo være naturlig å lære mer om hvor fantastisk seksualitet 

også kan være, i kontrast til all krig og ødeleggelse vi 

stadig må lære om. Hvorfor så mye bråk rundt noe så naturlig 

og vakkert som elskende mennesker? Det er jo ikke slik 

at sex mellom samtykkende mennesker er en negativ handling. 

Mange religiøse grupper prøver seg med uttalelser om 

at sex kun er for å få barn. Da er det jo rart an kvinnen kan 

være kåte i alle deler av sin syklus, og kun er fruktbar i en 

periode på 3-4 dager. Det er også slik at kvinner har en klitoris 

som ikke sitter i skjedeåpningen, noe som gjør at 

mange kvinner må bli stimulert eller selv masturbere for å 

oppnå orgasme. Det er mange kvinner som på grunn av 

dårlig eller skremmende informasjon aldri lærte å tilfredsstille 

seg selv. Gutter tar seg stadig på kjønnet når de går på 

do, mens jenter trenger mer styrke for å tørre og utforske 

seg selv. Og om seksualiteten ikke på en tidlig alder blir 

utforsket, kan det kanskje senere bli vanskelig å få orgasme 

eller regne med at andre kan tilfredsstille deg. Det er vanskelig 

ä få et godt sexliv om du ikke først og fremst kan tilfredsstille 

deg selv. Vi som mennesker er en veldig seksuell 

dyreart. Dyr har ulike former for seksualitet og seksuell 

atferd. Og mennesket har en seksualitet med mulighet til og 

virkelig å føle nytelse og ha en fantastisk opplevelse som 

faktisk både gjør deg sunn og glad. Så hvorfor er det ikke 

dette en av de viktigste ting å lære om i livet?Så hva viser vi 

barn? Kanskje vi tar med ungen til zoo for å se på utrydningstruede 

dyr. Eller vi går til et industrielt område for å se 

på forurensende fabrikker, dette er jo totalt akseptert. Eller 

kanskje vi går til en militær-leir for å se hvor pappa lærte å 

krige. Men om ungen kommer inn på soverommet og overrasker 

mamma og pappa mens de har sex, da kan reaksjonen 

til mange foreldre bli uttrykt slik at barnet faktisk tror at 

foreldrene gjør noe galt. Slik er det også med erotiske bilder 

og video. Det er moralske holdninger som gjør at mange vil 

holde barn unna porno, noe som er vanskelig i dagens samfunn 

som er overfylt av erotikk. Alt du klarer å gjøre er å 

lære barna dine at sex er noe som skal holdes hemmelig og 

at de som viser sex er moralsk usømmelig eller rett og slett 

ekle. Det er faktisk mange som jobber med erotikk som har 

et fint forhold til hva de gjør. Det er ikke lenge siden en 

jente mistet muligheten til å delta i Frøken Norge, en tilsynelatende 

overfladisk skjønnhets konkurranse, fordi hun 

tidligere var avbildet toppløs i et magasin. Grunnen til å 

kaste den unge deltakeren ut av konkurransen var at deltakeren 

måtte ha et moralsk riktig utrykk for å være et godt forbilde 

for unge. Så det å være stolt av kroppen sin og ikke 

være blyg, er et dårlig signal til unge mennesker? Vi i fuckforforest.com 

har mange ganger hørt argumentasjonen for at 

barn ikke burde se nakne mennesker eller sex, men fremdeles 

har vi ikke hørt noe tilfredsstillende argument om hva 

skadevirkningene kan være - bortsett fra det å bli moralsk 

fordervet i forhold til samfunnets dobbelt moral. Fremdeles 

er samfunnets lover på side med disse moralens voktere 

som mener sex er skadelig unge å se. Og ikke bare sex - det 

er forbudt de fleste steder for kvinner å være toppløse offentlig 

om det ikke er en toppløs strand - og full nakenhet 

og sex i offentlighet er forbudt. Men er ikke kroppen vår et 

naturlig utrykk? Det er vanskelig å se vi har ytringsfrihet 

eller kunstnerisk frihet, når vi som avkledd selv er ulovlige. 

I denne forstand er vi faktisk født forbudt. Vel, samfunnet 

har godtatt at små barn kan sprade rundt nakne. Men det 

skjer noe når vi vokser opp. Plutselig er det veldig viktig å 

skjule kroppen og ikke ta på seg selv mens andre ser det. 

Det blir veldig sjeldent forklart for barn hvorfor denne forandringen 

skjer så plutselig. Men de unge skjønner, at 

kropp er noe stygt vi bør gjemme bort og ikke snakke for 

mye om. De fleste av oss så dagens lys fra en vagina som i 

seg selv er en seksuell begivenhet. Det er akseptert å vise 

barn bilder eller filmer av fødsler, mens det seksuelle forspillet, 

som er en like stor del av livets mirakel, kun er porno. 

Vi viser jo som mennesker så mye som burde være moralsk 

forkastelig i form av grådighet, vold og utnyttelse av 

mennesker, dyr og planter. Da virker det litt banalt og 

unødvendig at sex fremdeles skal skjules fra unge sjeler. Vi 

tror at en mer åpen, frigjort og uredd seksuell undervisning 

må til for å gi unge ett sunnere og bedre sexliv. Det er gjort 

mange studier som viser at ved og gi barn et uredd bilde av 

seksualitet og kropp, kan vi motarbeide overgrep mot barn. 

Det er ofte at en overgriper bruker barns psykologi, redsel 

og forvirring til å begå overgrep. De spiller ofte på at barna 

er med på å gjøre noe galt og at de derfor ikke kan fortelle 

noen om hva som skjer. Dette gjør at overgripere kan bruke 

barns uvitenhet om egne grenser og seksualitet. Den beste 

måten for å unngå dette er å vise et ærlig og nyansert bilde 

av sunn seksualitet. Dessverre er det fremdeles mange foreldre 

som stikker kjepper i hjulene for en videre utvikling 

av seksualundervisningen. De vil heller vise sine barn filmer 

fra 2.verdenskrig enn å vise erotisk materiale. Det har 

seg slik at også erotisk materiale har historisk verdi. Når det 

gjelder nyhetsverdi er sex faktisk en minst like viktig del av 

livet som krig og død. Kanskje det er på tide å lære barn å 

elske seg selv og sin seksualitet. Det virker som om at sølibat 

og moralske normer ikke hjelper mot overgrep og voldtekter 

- noe både kirken, vatikanet og andre seksuelt moralske 

fordømmende religioner viser ossgang på gang. Vi 

har mange seksuelt åpne venner, og vi opplever merkbare 

mindre problemer i forhold til å være uredd for kropp og 

seksualitet. Det som ofte skaper frykt, problemer og overgrep 

- er det å nekte å lære om en av våre viktigste instinkter 

og kilde til kjærlighet og nytelse. Kanskje en liten erotisk 

snutt på nyhetene hver dag i kontrast til all elendighet, 

med oppfordring til å nyte sex mer, ville gitt mer håp om en 

mer erotisk og kjærlig verden. Kan det være slik at vi trenger 

en ny moral struktur for å finne fred med hverandre. Vel, 

det ville ikke skade å prøve. 



K 

an du lese skrien på veggen? 

TEKST: ESBEN ESTHER PIRELLI BENESTAD, LEGE, FAMILIETERAPEUT IAP, SPESIALIST I KLINISK SEXOLOGI NACS 

På mitt kontor er det rene off-white vegger. Likevel spør 

jeg rett som det er klienter om de kan lese det som står 

skrevet på veggen: Skriften i blinkende gull-bokstaver helt 

oppe under taket. De kan ikke det –, ikke med en gang i alle 

fall. Da hjelper jeg dem, ved å lese høyt og langsomt: ”Ta 

aldri ansvar for noe du ikke kan kontrollere!” Etter det står 

det der i store, skinnende typer, som et slags opphøyet motto 

for nettopp den klienten eller den situasjonen. Dess mer 

makt en er gitt i vårt helsesystem, dess mer skal en passe 

seg for ikke å holde seg til de ansvarene som gir mulighet 

for kontroll. Det er ikke alle som gjør det. Noen har opphøyet 

seg, eller blitt opphøyet til (stryk det som ikke passer), 

å ta ansvar for andres kjønn. På Rikshospitalet opereres 

ennå babyer hvis tisser ikke er i samsvar med hva kulturen 

krever av skritt i vår tid. ”Uklare kjønnsorgan” kalles 

det gjerne, og det på tross av at disse kjønnsorganene selvsagt 

er akkurat like tydelige både for øye og for berøring 

som alle andre. Ting kan bli ”uklare” i det øyeblikket noe 

forkludrer betrakterens blikk. Her er det en tåke, en kulturell 

tåke som gjør at man ser skrittene til disse barna uklart. 

I denne tåken opphøyer noen seg til å ta ansvar for det nyfødte 

barns kjønn på den måten at man setter kniven (eller 

skalpellen om du vil) i det. Før laget man jente-tiss på de 

fleste, fordi det var det enkleste. Nå er man mer ”avanserte” 

på den måten at man mener seg i stand til å bestemme hva 

det skal bli av barnet, hva kjønn angår. (Jeg kan ikke la 

være å tilføye at de hadde bommet på meg). Handlinger i 

kulturell tåke kan aldri bli avanserte, fordi det ikke ligger 

avansert og oppdatert tenkning til grunn. Der det ikke er 

mulig å spørre: ”Hei, hvem er du?” – Har man ingen kontroll 

på svaret som en gang vil komme. De babyene, akkurat 

dette handler om, vil som regel kunne plasseres i gruppen 

intersex. Det vil si at tissene deres og andre deler av 

kroppene har, eller kan ha, trekk fra begge kjønnsmajoritetene. 

Det finnes organisasjoner for slike mennesker – en av 

dem kaller seg OII (Organisation Intersex International). De 

sier at det er fint å være intersex, og at det faktisk er det de 

er. I vår kultur betraktes de som feil, misdannet eller syke. 

Det hviler et stort ansvar på dem som gir andre mennesker 

sykdommens merkelapp. Jeg tror ikke de har kontroll over 

effekten. Dersom det hadde vært slik at det var mulig å ta 

ansvar for noe som ikke kan kontrolleres – i den tro at det 

kan kontrolleres, ville det aldri blitt dannet noen organisasjon 

som kalte seg OII. Like lite ville det vært personer som 

Chris Somers på kloden. I 1995 gikk Chris på egne ben 

(eller hva Chris nå enn benyttet seg av) til Sydpolen for å 

plante intersex flagget der. Jeg ser for meg at Chris stampet 

foten i snø og is og skrek ut i polarluften, som et diktat til 

alle vegger som kan skrives på: ”I am someone who does 

exist!” (Chris er fra Australia). Jeg vet godt at Chris eksisterer. 

Vi traff hverandre i Oxford, Egland i 1998. Chris 

reiste seg i en forsamling av kjønnsforståere og sa: ”I am 

someone who does not exist, I am not a man, not a woman—”. 

Chris er XXY og slik en representant for det jeg 

kaller Klinefeldters fenomen. Vår kultur gir Chris merkelappen 

”syndrom”. Chris ser seg sikkert som et menneske, 

et menneske som i stolthet sier om seg selv: ”I am Chris 

Somers, XXY”. Det er mange som ikke kan lese Chris sin 

skrift på veggen. Heldigvis gjelder ikke det for alle. I løpet 

av de aller siste årene, har tre land innført et tredje kjønn 

som en mulighet i passet. Australia var det siste. Ettersom 

pass er internasjonale dokumenter som alle må forholde seg 

til, vil nødvendigvis dette spre seg. Da kan det lønne seg for 

dem som bruker uttrykket: ”Det motsatte kjønn” å passe 


Foto: Ulzana

seg litt og tenke seg om. Hva er det motsatte kjønn der tre er 

formaliserte? Selv motsetter jeg meg på det heftigste motsetningsfylte 

og polariserende betegnelser. For meg er noen 

kjønn forutsatte når barn skal lages, utover det er vi generelt 

langt likere enn vi er forskjellige. Det er mange som ikke 

ser behovet for flere kjønn, men det gjelder heldigvis ikke 

alle. I Norge er det først og fremst Unge Venstre som har 

innsett behovet for flere kjønnsmuligheter i passet. Det er 

fint at det finnes politisk støtte der ute. Som nevnt tar man 

på Rikshospitalet et stort ansvar for kjønn, ikke bare interkjønn, 

men også transkjønn. I den gruppen er man i motsetning 

til babyene, som regel i stand til å gi uttrykk for hvem 

man er. Likevel tar man ved ”seksjon for transseksualisme” 

ansvar for å bestemme at den som mener å vite hvem hun, 

han eller hin er, tar feil. Det blir ikke rett. Skriften på veggen 

sier at kjønn ikke kan kontrolleres. Vi ser da også en 

økende strøm av transseks turisme til Thailand. Man drar av 

sted med en kropp det oppleves vondt å bo i, for å få denne 

justert i mer akseptabel retning. Rent estetisk er dette kanskje 

ikke så dumt. Kirurgi er håndverk, og ingen håndverkere 

blir gode som bare utfører håndverket en sjelden gang. På 

klinikkene i Thailand gjør de det hele tiden. Det gir betydelig 

øket kontroll over resultatet. Avdeling for transseksualisme 

får mange klager, svært mange- og svært alvorlige klager. 

De står som en egen skrift på veggen og sier: ”Dere må 

ikke ta ansvar for andres kjønn, for kjønn kan ikke kontrolleres. 

Handlingene deres fører svært galt av sted”. Hittil 

har skriften ikke vært lesbar for dem som jobber i seksjon 

for transseksualisme (SfT). Det gjør den ikke mindre illevarslende. 

Gruppen som kaller seg Harry Benjamin Ressurs 

Senter (HBRS, tidligere LFTS) heier på SfT. Sammen lager 

de konferanse om barn. Konferanse tittelen er: ”Barn født i 

feil kropp!” Jeg betenker ingens forstand, men jeg undres på 

hvorfor de ikke bruker den de med sikkerhet har, til å se 

hvor galt dette blir. Et sted mellom 3% og 5% av alle barn 

”transer”. Det dreier seg om lille Ole som bare vil gå i kjole, 

og lille Trine som ikke vil bruke kjolene sine. Selvfølgelig 

er de ikke født i feil kropp! Hadde de vært født i en annen 

kropp, ville de ikke vært seg. Kroppen kan tidvis trenge 

justering, ja visst, men bytte den kan vi ikke. Ingen kan 

heller kontrollere disse kjønns-atypiske barnas utvikling. 

Statistisk sett blir et sted mellom 20% og 25% av dem transbegavede 

voksne, mens de fleste finner seg til rette som 

lesber og homser. Noen ender til og med opp som vanlige 

heteroer. Det blir et alvorlig overgrep å snakke om barn født 

i feil kropp fordi man da sementerer en forestilling om barns 

utrustning, en forestilling som i dette tilfellet er grunnleggende 

kroppsfiendtlig, og som helt uten assistanse rett og 

slett opphører. Mange av dem dette dreier seg om kommer 

faktisk til å finne seg til rette i ujusterte kropper. Kan ikke 

menneskene i SfT og HBRS lese skriften på veggen? Sosial 

og helsedirektoratet har fått i oppdrag av relevante departementer 

å utrede behandlingssituasjonen for transbegavede i 

Norge(selv om de kanskje ikke bruker akkurat de ordene). 

Departementene har heldigvis lest skriften i alle klagene og 

sett urimelighetene i den kulturelle tåken. De har forstått at 

alle, også egenerklærte transseksuelle, har rett til en 

”second opinion”, når noen med krav på faglighet, har visst 

bedre en dem selv hvem de er. Det har videre blitt klart at 

prinsippet om ”minste effektive dose” også må gjelde for 

transbegavede. I dag er det alt eller intet. Vil du ikke ha 

hele dosen med hormoner og kirurgi, får du ingenting. 

Mindre doser (les mindre justeringer) ansees ikke indiserte, 

på tross av at ingen kan ta ansvar for å vite bedre enn den 

som har kroppen på, hvor den smerter, og hvilke justeringer 

som ville avhjelpe dette ubehaget. Noen sier: ”Tenk 

om andre enn ekspertene på Rikshospitalet skulle bestemme 

over eget eller andres kropp og kjønn, hvor skulle det 

ende!?” Jeg har grublet over dette utsagnet. Selv i min virkelighet, 

gror det ikke transtalenter verken på trær eller 

busker. Dette er sjeldne fenomener, og jeg tror sannelig 

ikke det ville bli noe stort renn etter kjønnsbekreftende 

behandling, om nå helsevesenet fikk utvikle seg mer innsiktsfullt, 

mangfoldig og transpositivt. Vi får tro at årsaken 

til at direktoratet har brukt så lang tid på denne utredningen, 

er at de har villet gjøre skikkelig arbeid, selv om jeg 

også mistenker at trente lobbyister har forsøkt å ta ansvar 

og kontroll i dette spillet. Av grunner jeg ikke forstår, er 

det truende for noen at helsevesenet kanskje skal nyansere 

og utvide sitt tilbud. Det er også truende at naturen skulle 

ha mer enn to kjønn å by på. Da må jeg spørre: Man mister 

da vel ikke det man har, om man tilbys mer? Dersom Sosial- 

og helsedirektoratets folk ikke har latt seg kontrollere 

av mulige lobbyister, vil anbefalingene deres kunne skape 

en situasjon hvor den som tar ansvar for å assistere andres 

kjønnsprosjekt, ikke går utover rekkeviddene for kontroll. 

Det vil gjøre det lettere for en rekke mennesker å kunne ta 

ansvar og kunne få kontroll over egne liv. Bare synd at 

rapporten fra direktoratet ikke omfatter en anbefaling om et 

forbud mot å skjære i kjønnsorganene til dem som ikke har 

bedt om det. Skal tro hvem som vil ta ansvaret og betale 

når regningene om noen år med stor sannsynlighet, kommer? 

Hvor vil jeg så hen med dette? Dette skrivet vil jeg 

levere som velment opplysning i en for mange menneskers 

svært truende situasjon. Jeg gjør det i full og fast forvissing 

om at de andre også har forstand. Mitt håp er at den forstanden 

om ikke så altfor lenge stopper opp et øyeblikk og 

leser skriften på veggen. Tradisjonelt er det rett nok for 

sent å forstå når først skriften har kommet dit opp. 

(Konferer Daniels bok om Babylons rikes fall). Det ville 

likevel være fint om motsetningene som nå rir transverdenen 

som en sann mare, vil komme til opphør, og at det som 

tjener den enkelte blir det som skal styre alle. 

Mail redaksjonen hvis dere vil følge opp noen seksualpolitiske 

temaer i neste nummer (andper@nfks.no) 


MEDLEMSNYTT 

I 

nternasjonal kapasitet besøkte UiA 

TEKST: ANNE MARIE PILE , BARNEVERNSPEDAGOG, JOURNALIST OG SEXOLOGISTUDENT 

En av komitee medlemmene i World Association for Sexual 

Helth foreleste nylig ved Universitetet i Agder . Nederlenderen, 

Woet L. Gianotten er en av stjernene i det sexologiske 

univers. Han er utdannet lege, psykoterapeut og spesialist 

i medisinsk sexologi. Han har jobbet som gynekolog, 

abortlege og med mennesker som har vært utsatt for seksualisert 

vold. De siste ti årene har han arbeidet med kreftpasienter 

og seksualitet. Han har også jobbet for det nederlandske 

helsedepartementet og vært med på å utforme seksualpolitikken 

i Nederland. Han reiser verden rundt og 

underviser. I midten av mars, hadde sexologistudentene 

ved Universitetet i Agder, gleden av å høre han forelese. 

Sjømann 

Gianotten er som ett kunnskaps tre, man får bare lyst til å 

forsyne seg og det er vanskelig å bli mett. Han har også en 

spennende historie om eget liv, en historie som viser hvordan 

eget liv og profesjon ofte samspiller. Han hevder at 

han aldri har vært opptatt av å være politisk korrekt, det er 

ikke vanskelig å tro på han. - Jeg var ferdig utdannet lege i 

1965, da forlot jeg Nederland og reiste til sjøs. Jeg mønstret 

på som “maid”, jeg laget mat, redde opp senger, vasket 

toalettet, dørk og bysse. Jeg hadde studert lenge og hadde 

behov for å gjøre noe annet. Så ville jeg se Afrika og det 

fikk jeg, forteller Gianotten. 

Drømmen om Afrika 

Etter å ha lagt sjømannskarrieren bak seg, satset han igjen 

på sin medisinske karriere. Men han klarte ikke å legge 

drømmen om Afrika bak seg, han visste at han skulle tilbake. 

Tilbake i Nederland jobbet han med kirurgi i ni måneder, 

for å så studere tropemedisin. Han var igjen klar for å 

møte Afrika. Ikke som messegutt og turist i Afrikas havner, 

men som doktor. - Jeg tok kontakt med en organisasjon 

som hadde prosjekter i Afrika, det tok fem dager fra jeg var 

i kontakt med dem til jeg befant meg i en flyktningerleir i 

Biafra. Biafra som for en kort periode var en selvstendig 

stat i vest Afrika. Etter tre uker, kom også min kone nedover. 

Hun er journalist og underviste barna der nede. Det 

vil si at de for det meste tegnet krigshandlinger, sier 

Gianotten og blir fjern i blikket. Etter en stund sluttet barna 

å komme, så han og kona forlot Afrika og dro hjem. Men 

de dro igjen tilbake, denne gangen med deres eldste barn. 

Under dette oppholdet fikk de også to barn til. - Jeg tok 

imot dem begge to, den første ble født på klinikken jeg 

hadde der nede og den andre tok jeg imot hjemme, forteller 

Gianotten. Hvordan var det for deg å møte misjonærstanden 

der nede? - En dag kom det en prostituert kvinne og 

fortalte at barnet hennes døde for seks måneder siden og at 

dette var vanskelig. Men hun hadde hørt at i Europa så 

hadde de ting som kunne hindre kvinner i å bli gravide. Så 

jeg satte inn en spiral på henne. Jeg jobbet jo også sammen 

med nederlandske nonner der nede. De var stort sett kvinner 

med bondebakgrunn, så de hadde griser. En dag ble jeg 

spurt om å kastrere grisen deres, og jeg tenkte at det kunne 

jeg jo godt gjøre. Så dukket det opp ett brev fra organisasjonen 

jeg jobbet for, der fikk jeg beskjed om å holde meg 

til mine egne saker og det var neppe kastreringen av grisen 

de mente, svarer Gianotten. 

Etter en periode ble det for mye å bo i Afrika med tre små 

barn, så familien flyttet tilbake til Nederland. Hvor Gianotten, 

begynte med gynekologi, men det ble en kort karriere 

og plutselig dukket det opp ett nytt oppdrag i Tanzania, 

denne gangen med muligheter for skolegang for barna. 

Nok engang tok han familien med seg, denne gangen for å 

drive med familieplanlegging. Denne gangen var det ikke 

møtet med de religiøse som ble utfordringen. - Jeg har aldri 

brydd meg om å være politisk korrekt, så jeg fikk trøbbel 

med det politiske systemet i Tanzania. Jeg ble en “persona 

non grata”, da de mente jeg var litt rasistisk, men det varte 

bare en uke. Uka etter tok kontorene til selskapet jeg jobbet 

for fyr. Først så dro jeg dit for å sjekke om det var noen 

som trengte medisinsk hjelp. Det var ikke det, så jeg stirret 

litt på flammene, tror jeg har en liten pyroman i meg. Jeg 

liker å se på flammer. Etter hvert deltok jeg i slukningsarbeidet 

og jeg var den eneste hvite som gjorde det. Så jeg 


Foto: Linn Knutsen

le transformert fra en persona non grata til helt i løpet av 

en uke, ler Gianotten. Etter ett år, la familien det afrikanske 

kontinentet bak seg og dro hjem igjen, denne gangen for å 

bli i Nederland. Reisen hjem ble ett eventyr med tog og båt, 

via mange land i Nord Afrika. - Jeg var arbeidsledig i fire 

dager da jeg kom hjem, og siden har jeg aldri vært det 

igjen, ler han. 

Abortlegen 

Gianotten likte å utføre aborter, han sier at det er ett enkelt 

inngrep og at seksti prosent av inngrepene ble gjort før syvende 

uke i svangerskapet. Kvinnene fikk også kun lokalbedøvelse, 

så han kunne snakke med dem under inngrepet. 

Etter hvert gikk det opp for han en del av kvinnene han traff 

i sin praksis, var ofre for voldtekt og/eller incest. Gianotten 

sier at han etterhvert kunne se på pasientene hvem som 

hadde vært utsatt for overgrep, han kunne lese det av ansiktsuttrykkene. 

- Når de traff meg i legeutstyr og var nakne 

nedentil, så sto jeg mellom bena på dem. Jeg tenkte at det 

måtte minne dem om overgrepssituasjonen. Så etter hvert 

begynte jeg å snakke med dem under inngrepet. Jeg forklarte 

hva jeg gjorde, dette for å holde fokus på situasjonen og 

for at de ikke skulle få fantasier om mine fantasier. Etter 

hvert var det en del kvinner som ville ha med sin mann eller 

kjæreste under inngrepet. Jeg var skeptisk til det i begynnelsen, 

men det fungerte godt. Jeg var stolt over å kunne 

hjelpe folk i en slik situasjon, sier Gianotten. Han forteller 

at han også lot kvinnene se det han fjernet, dette for å hindre 

at de skulle få fantasier om at de hadde drept ett barn. 

For så tidlig i svangerskapet er det lite som minner om at 

det er ett menneske. - Det ble en effektiv måte å forhindre 

at kvinnene fikk problemer i etterkant, vi behandlet på en 

måte traumet med en gang. De fikk se hva jeg fjernet og at 

det ikke var slik som det ble på filmene til abortmotstanderne. 

Det ble på en måte en slags glede over å kunne hjelpe 

folk i vanskelige livssituasjoner. Jeg valgte å høre på pasientene, 

ikke det som var politisk korrekt, forteller Gianotten. 

Da Gianotten begynte å utføre aborter i 1969, var det 

ulovlig i Nederland, men han rapporterte inngrepene til 

myndighetene. Abort ble først lovlig i Nederland i 1977. 

Seksualitet og kreft 

Etter å ha arbeidet med overgrepsoffer i mange år, skiftet 

Gianotten beite og begynte å arbeide med kreftpasienter og 

seksualitet. Han sier det ble utfordrende å forholde seg til 

alle ofrene og at han var påvirket av at hans bror hadde vært 

utsatt for overgrep som barn. I 2002 var han med og startet 

opp ISSC, International Society for Sexuality and Cancer 

hvor han i dag sitter i Board of Directors. 

Seksualundervisning 

Gianotten har vært med på å utforme seksualpolitikken i 

Nederland. Her starter de med seksualundervisning når 

barna i er 9 - 10 år. Temaet for undervisningen er da kjønn, 

man snakker om likheter og ulikheter. Barna får undervisning 

om seksuell orientering og de har fokus på at det ikke 

er noe galt med å være homofil eller ha homofile foreldre. 

Når barna er 12 år får de undervisning om relasjoner og 

hvordan man kan være kjærester. De undervises også om 

grenser. De snakker ikke bare om det “farlige” med seksualiteten 

men også seksualitetens funksjon, og det gode og 

positive med den. - Da jeg fikk spørsmål om å bli med i 

denne gruppen, gjorde jeg det klart at vilkåret mitt for å 

være med var at man ikke bare snakket om det farlige ved 

seksualiteten. Jeg ville ha fokus på det som er positivt og 

godt med den også. Vi ser at folk klarer å ta bedre vare på 

seg selv og nederlandske ungdommer debuterer ikke tidligere 

enn i USA. Desto mer fordommer det er mot seksualiteten 

i kulturen, desto mer skal de unge prøve ut, sier 

Gianotten. 

Brobygger 

Når Gianotten underviser er det umulig å ikke legge merke 

til at han er opptatt av resultater. Derfor må jeg bare spørre 

han om dette. - Jeg har nok tatt med meg en del fra tiden i 

Afrika, dette har nok påvirket meg som fagperson. Der var 

det ikke tid til å reflektere og snakke om ting, jeg måtte 

være effektiv for det var så mange som trengte hjelp. Så tok 

jeg dette med meg hjem, så det blir en slags brobygging. 

Jeg tok med meg min kunnskap fra Nederland til Afrika og 

mine erfaringer fra Afrika benyttet jeg i Nederland. Sånn 

måtte det vel bare bli, avslutter han ettertenksomt. 


Foto: Peter Zachariassen

MEDLEMSNYTT 

F 

remmer pornografi voldsunderstøende 

holdninger og seksuell 

aggresjon mot kvinner? 

TEKST: AV PSYKOLOGENE: JIM AAGE NØTTESTAD, SVEIN ØVERLAND, GERT MARTIN HALD 

En gjennomgang av forskning tyder på at pornografi kan 

øke risiko for voldunderstøttende holdninger og seksuell 

aggresjon for en liten gruppe menn. 

ABSTRACT 

Does Pornography Consumption increase Attitudes 

Supporting Violence or Sexual Aggression against 

Woman? 

Effects of pornography consumption remains a hotly debated 

issue. The views range from the embracement of pornography 

as a tool to enhance the joys of sexuality to the 

conviction that pornography can reduce sexual satisfaction 

and lead to attitudes supporting violence or sexual aggression. 

This brief report reviews the scientific literature concerning 

the relationship between men’s exposure to pornography 

and attitudes supporting violence against women 

or sexual aggression. On the basis of the short review, we 

find that pornography may increase the risk of sexual aggression 

or attitudes supportive of such among a small 

group of male users only. For the general consumer no 

relationship between pornography consumption and sexual 

aggression or attitudes supportive of such was found. 

Keywords: pornography; attitudes; sexual violence; 

aggression; review. 

Pornografiforbruket i Norge og verden for øvrig er stort. I 

Norge har 90 % av befolkningen mellom 15 og 91 år sett 

pornografi. 76 % har sett i et pornografisk blad; 67 % har 

sett pornografisk film, og 24 % har sett pornografi på Internett 

(Træen, Spitznogle & Beverfjord, 2004). Det blir for 

sjelden publisert nasjonale oversiktsartikler om pornografien 

og dens effekt. Det er etter vår mening uheldig fordi 

media, opinionen og interessegrupper tradisjonelt, som 

nevnt, har sterke meninger om emnet uten i særlig grad å 

bygge disse på dokumentert kunnskap. Resultatet har vært 

at temaet diskuteres mellom tilhengere av fløyer som kan 

synes å stå steilt mot hverandre og at det fattes politiske 

beslutninger uten at disse nødvendig er basert på relevant 

forskning. 

På grunn av de sterke meningene og synspunktene på pornografi 

har vi funnet det formålstjenlig å se på hvilken 

forskningsmessig kunnskap vi har i dag. Vi kommer til å 

avgrense temaet til pornografi og dens sammenheng med 

overgrepsunderstøttende holdninger og seksuell aggresjon 

rettet mot kvinner. Vi vil ikke beskrive hvilken sammenheng 

det er mellom pornografi, barnepornografi og overgrep 

mot barn selv om dette er et likeså viktig felt. 

Synet på pornografiens effekt på brukerne er varierende i 

forskningslitteraturen. Kontulu (2008), Rolnes (2003) og 

Synnevåg (2002) hevder at pornografi har en vesentlig 

funksjon som folkeopplysning om seksualitet; Abramson & 

Pinkerton (1995), Fisher & Greiner (1994), Kaplan (1984) 

og Wilson (1978) at pornografi enten er ufarlig underholdning 

som tilhører den seksuelle sfære og/eller nyttig kommunikasjon 

om seksualitet som kan ses som et verktøy til 

hjelp ved seksuelle problemer som skyld, skam og hemninger, 

Carter et al. (1987) og Langevin et al. (1988) at 

pornografi kan fungere som et substitutt for reelle overgrep, 

Paul (2005) og Weaver (1992) at pornografi kan skape seksuell 

avhengighet, problematiske holdninger, myter om sex 

og ødelegge ekteskap, Kingston et al. (2009), Malamuth, 

Addison & Koss (2000), Malamuth, Hald & Koss (2010), 

og Seto & Barbaree (2001) at pornografi ikke er noe problem 

for folk flest, men kan være en sentral faktor i seksuell 

voldelig og overgrepsbetont atferd hos en liten gruppe 

menn som allerede har høy risiko for dette. I denne fagbulletengen 

vil vi gjennomgå forskningslitteraturen og undersøke 

sammenhengen mellom pornografi og overgrepsunderstøttende 

holdninger og seksuell aggresjon fra menn mot 

kvinner. 

Definisjoner 

Resultatene fra de forskjellige studiene som er gjort med 

henblikk på pornografiens effekt er befengt med en del 

usikkerhet. En av grunnene er at det foreligger flere ulike 

definisjoner på pornografi og at disse ofte er avhengige av 

kulturelle, kontekstuelle, og historiske faktorer (Hald, 2007; 

Kontula, 2008; Seto, Maric, & Barbaree, 2001). I nyere 


pornografiforskning operasjonaliseres forskjellige former 

for voksenpornografi ut fra en generell definisjon av pornografi 

og et ytterligere skille mellom ikke-voldelig og voldelig 

pornografi. Begrepet pornografi henviser til et eksplisitt 

seksuelt materiale hvis intensjon er å skape en seksuell aktivering 

hos brukeren. Hald, Malamut, & Yuen, (2009) definer 

pornografi på følgende måte: “Non-violent pornography 

is defined as sexually explicit materials without any overt 

coercive content, but which may sometimes imply acts of 

submission and/or coercion by the positioning of the models, 

use of props or display of unequal power relationships. 

Violent pornography is defined as sexually explicit materials 

in which non-consensual, coercive, and/or violent sexual 

relations are explicitly portrayed. Empirical studies have 

indicated that such definitions and distinctions can be reliably 

applied by raters to the type of sexually explicit materials 

typically available to the public” (e.g., Senn & Radtke, 

1990). Den norske straffeloven tar opp i seg mange av de 

elementene som brukes i beskrivelsene av pornografi ovenfor, 

i § 204 gis følgende definisjon: Med pornografi menes i 

denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende 

eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende 

eller forrående, herunder kjønnslige skildringer 

hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Som pornografi 

regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige 

ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt 

eller lignende formål. 


Barnepornografi omhandler: fremstilling av seksuelle overgrep 

mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn…… 

fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger 

som seksualiserer barn, på annen måte som nevnt i § 

204 første ledd. 

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller 

fremstår som under 18 år. 

Metode 

Et litteratursøk etter relevant empirisk litteratur ble foretatt i 

juni 2010 i databasene MEDLINE, PsycINFO og PubMed. 

Søkeordene som ble benyttet, var ”pornography” og 

”erotica” i kombinasjon med ”attitudes” og 

”violence”,”assault”, ”rape” eller ”aggression”. Dette medførte 

over 1500 søkeresultater. Resultatene ble deretter vurdert 

etter følgende tre kriterier: (1) Studien inkluderte empirisk 

materiale, (2) Studien inkluderte et mål for overgrepsunderstøttende 

holdninger og/eller seksuell aggresjon fra 

menn mot kvinner, (3) Studien benyttet ikke-kriminelle 

populasjoner. Etter denne bearbeidingen var fremdeles den 

empiriske litteraturen omfattende, men det ble også tydelig 

at de samme studiene gjennom årene flere ganger hadde 

blitt systematisert i en rekke metastudier og systematiske 

reviews. Den videre gjennomgangen av litteraturen tok 

derfor utgangspunkt i disse, og enkeltstudier ble undersøkt i 

detalj bare dersom de var direkte relevante for problemstillingen. 

Litteraturgjennomgang 

Kvantitativ forskning på effekt kan grovt deles i to hovedkategorier: 

(1) tidsseriestudier, (2) eksperimentelle og ikkeeksperimentelle 

studier. De beskrives kort under. 

Tidsseriestudier. I tidsseriestudiene har man sett på sammenhengen 

mellom tilgjengeligheten av pornografi og forekomsten 

av seksuelle overgrep registrert i offisielle registre. 

Generelt finnes ingen, eller til og med en negativ, sammenheng, 

mellom tilgjengeligheten til pornografi og seksuelle 

overgrep. For eksempel, fant Kutchinsky (1973) en negativ 

sammenheng mellom tilgjengeligheten til pornografi og 

seksuelle overgrep i Danmark, Sverige og Vest-Tyskland. 

Diamond & Uchiyama (1999) rapporterte om lignende funn 

fra Japan. I Canada fant McKay og Dolff (1985) ingen systematisk 

sammenheng mellem større tilgjengelighet til pornografi 

og seksuell kriminell adferd. Derimot rapporterte 

Kutchinsky (1991) om en positiv sammenheng mellom 

stadig større tilgjengelighet til pornografi og voldtektsrater i 

USA. På grunnlag av en systematisk review av feltet 

konkluderer Bauserman (1996): “Rape rates are not consistently 

associated with pornography circulation, and the relationships 

found are ambiguous” (p. 405). Denne konklusjonen 

er i overenstemmelse med Diamond (2009), som på 

bakgrunn av et review av tidsseriestudier i forskjellige land 


MEDLEMSNYTT 

konkluderer med at det ikke finnes belegg for å hevde at det 

er en sammenheng mellom større tilgjengelighet til pornografi 

og seksualforbrytelser. 

Utover at resultatene fra tidsskriftsstudiene er inkonsistente 

og beheftet med vesentlige metodologisk problemer (Court, 

1976; Malamuth & Petipitian, 2007),er undersøkelsene 

også korrelasjonsstudier, og kan dermed ikke si noe om 

årsak–virkning-forhold (Murrrin & Laws, 1990). 

Eksperimentelle og ikke-eksperimentelle studier. De eksperimentelle 

studiene omfatter som oftest et laboratorieeksperiment 

med randomisert design og minst to forsøksgrupper. 

I laboratoriet eksponeres en forsøksgruppe for pornografi, 

mens en kontrollgruppe eksponeres for ikke-pornografisk 

(kontroll)materiale. Etterpå blir de to gruppene målt og 

sammenlignet i forhold til et effektmål, f.eks. seksuell aggresjon 

eller holdninger som understøtter dette. De ikke- 

eksperimentelle studiene omfatter oftest spørreskjemaundersøkelser 

av sammenhengen mellom det faktiske pornografiforbruket 

og et effektmål, f.eks. seksuell aggresjon 

eller holdninger, som understøtter dette. I forhold til både 

eksperimentelle og ikke-eksperimentelle studier er det foretatt 

flere meta-analyser og systematiske reviews som oppsummerer 

forskningen. Disse oppsummeringene viser sammenstemmende 

en liten, men konsistent positiv sammenheng 

mellom eksponering for pornografi og voldsunderstøttende 

holdninger og adferd mot kvinner. Samtidig viser 

disse studiene (1) at denne sammenhengen kun ser ut til å 

gjelde for menn som allerede er i høy risiko for å ha voldsunderstøttende 

holdninger overfor eller adferd rettet mot 

kvinner, og (2) at denne sammenhengen er vesentlig større 

for voldelig pornografi enn for ikke-voldelig pornografi 

(Allen, D’Alessio & Emmer-Sommer, 2000; Allen, D’Alessio 

& Brezgel, 1995; Bauserman, 1996; Hald, Malamuth & 

Yuen, 2010; Hald, 2007; Kingston et al., 2009; Linz & Malamuth, 

1993; Linz, Malamuth & Beckett, 1992: Oddone- 

Paolucci, Genius & Violato, 2000; Seto & Barbaree, 2001). 

Dette indikerer tilstedeværelsen av modererende faktorer og 

at effekten av pornografi på f.eks. seksuell aggresjon eller 

holdninger som understøtter dette, ikke er den samme for 

alle, men avhenger av individuelle og/eller situasjonelle 

faktorer. Det kan eksempelvis være intelligens, oppvekst og 

personlighet (Barak et al., 1999; Bogaert, Woodard & 

Hafer, 1999; Bogaert, 2001; Hald, 2007, 2006; Malamuth et 

al., 2000; Vega & Malamuth, 2007). 

Diskusjon 

Den betydningen pornografi kan ha for menns holdninger 

til og aggresjon mot kvinner skjer ikke i et vakuum. Betydningen 

vil være avhengig av og samvirke med kulturelle, 

situasjonelle og individuelle forhold. I noen sammenhenger 

kan pornografiens betydning være stor og forsterke eksisterende 

holdninger og atferd overfor kvinner. I andre sammenhenger 

kan den kanskje virke motsatt eller være uten 

betydning. Undersøkelser som ikke har tatt hensyn til dette 

vil i mindre grad enn andre studier kunne si noe sikkert om 

pornografiens eventuelle effekt på våre holdninger og vår 

atferd (Bogaert, 2001; Malamuth, Addison, & Koss, 2000; 

Seto, Maric, & Barbaree, 2001). Vår oppfatning er at det 

på det nåværende tidspunkt finnes forskningsmessig indikasjon 

på at pornografi kan øke risiko for overgrepsunderstøttende 

holdninger og seksuell aggresjon for noen menn, men 

at pornografi ikke i seg selv skaper slik holdninger eller slik 

adferd. Dette synet er konsistent med ”The Confluence 

Model of Sexual Aggression" (Vega & Malamuth, 2007). 

Her operasjonaliseres pornografi som en av flere viktige 

risikofaktorer som til sammen har vist seg å ha god prediktiv 

verdi og være praktisk anvendelig for å lokalisere menn 

som er i relativt høy risiko for å begå seksuelle overgrep, og 

for hvem pornografien øker risikoen ytterligere. Disse 

”høyrisiko”-menn er blant annet kjennetegnet ved en såkalt 

”fiendtlig maskulinitet” og en ”upersonlig/distansert seksualitet”. 

Den fiendtlige maskuliniteten dekker over en usikker, 

defensiv, hypersensitiv og fiendtlig-mistroisk orientering, 

spesielt overfor kvinner. Seksuell tilfredsstillelse oppnås 

gjennom kontroll og dominans av kvinner. Den upersonlige/distanserte 

seksualiteten dekker over en promiskuøs, 

tilknytningsløs ”lek–spill”-orientering i forhold til 

seksuelle relasjoner (se også Malamuth, Addison & Koss, 

2000). I den forbindelse har Vega og Malamuth (2007) 

utviklet et klassifikasjonstre for identifisering av menn i 

høy risiko for seksuell aggresjon og hvor bruk av pornografi 

kan være problematisk. Dette er etter vår mening et eksempel 

på hvordan forskning og klinikk kan møtes på en 

fruktbar måte. Avslutningsvis er det verdt å nevne at det i 

forskning omkring seksuell aggresjon stort sett har vist seg 

at risikofaktorene kun har en begrenset sammenheng med 

den avhengige variabelen som blir undersøkt. Det er imidlertid 

den interaktive kombinasjonen eller sammentreffet 

(”the confluence”) av disse faktorene som har vist seg å ha 

sterk prediktiv verdi og derved sosial og praktisk relevans 

(f.eks. Malamuth, 1986; Malamuth et al., 1995, 2000; Vega 

& Malamuth, 2007). Slik også med pornografi. 

Konklusjon 

Forskningen dokumenterer at det er en sammenheng mellom 

pornografi og seksuell aggressiv atferd eller holdninger 

som understøtter denne aggresjonen, men at dette kun gjelder 

for en liten gruppe menn som i forveien er i relativt høy 

risiko for å vise seksuell aggressiv atferd, eller som har 

holdninger som understøtter en slik aggresjon. For disse 

mennene kan pornografi best forstås som en katalysator, 

mens den for andre menn ikke ser ut til å ha en slik effekt. 

Vi oppfordrer behandlere til å være oppmerksomme på 

dette og tilegne seg kunnskap om feltet slik at de kan tematisere 

problemstillingen med pasientene sine når det synes 

indisert. 


Referanser 

Abramson, P. R., Pinkerton, S. D. (1995). With Pleasure: 

Thoughts on the Nature of Human Sexuality. New York: 

Oxford University Press. 

Allen, M., d’Alessio, D. & Brezgel, K. (1995). A metaanalysis 

summarizing the effects of pornography II: Aggression 

after exposure. Human Communication Research, 22, 

258–253. 

Allen, M., d’Alessio, D. & Emmer-Sommer, T., M. (2000). 

Reactions of criminal sexual offenders to pornography: A 

meta-analytic summary. I M. Roloff (red.), Communication 

yearbook, 22 (s.139–169). Thousand Oaks, California: 

Sage. 

Barak, A., Fisher, W. A., Belfry, S. & Lashambe, D. R. 

(1999). Sex, guys, and cyberspace: Effects of Internet pornography 

and individual differences on men’s attitudes toward 

Women. Journal of Psychology & Human Sexuality, 

11, 63–91. 

Bauserman, R. (1996). Sexual aggression and pornography: 

A review of correlational research. Basic and Applied Social 

Psychology, 18, 405–427. 

Bogaert, A. F. (2001). Personality, individual differences, 

and preferences for the sexual media. Archives of Sexual 

behaviour, 30, 29–53. 

Bogaert, A. F., Woodard, U. & Hafer, C. L. (1999). Intelligence 

as a moderator of antisocial pornography effects. 

Journal of Sex Research, 36, 125–140. 

Carter, D.L., Prentky, R.A., Knight, R.A., Vanderveer, P. & 

Boucher, R. (1987). Use of Pornography in the Criminal 

and Developmental Histories of Sexual Offenders. Journal 

of Interpersonal Violence, 2, 196–211. 

Court, J., H. (1976). Pornography and sex-crimes: A reevaluation 

in the light of recent trends around the world. 

International Journal of Criminology and Penology, 5, 129 

–157. 

Diamond, M. (2009). Pornography, public acceptance and 

sex related crime: a review. International Journal of Law 

and Psychiatry, 32, 304–14. 

Diamond, M. & Uchiyama, A. (1999). Pornography, rape, 

and sex crimes in Japan. International Journal of Law and 

Psychiatry, 22, 1–22. 

Donnerstein, E., Linz, D. & Penrod, S. (1987). The question 

of pornography: Research findings and policy implication. 

New York: Free Press. 

Fisher, W. A. & Grenier, G. (1994). Violent pornography, 

antiwoman thoughts, and antiwoman acts: In search of reliable 

effects. The Journal of Sex Research, 31, 23–38. 

Hald, G. M. (2003). Pornografiens rolle i seksuelle overgreb 

– en metateoretisk og empirisk analyse. Psykologisk Studieskriftserie, 

6(3), 1–142. Århus Universitet. 

Hald, G. M. (2006). Gender Specific Differences in Pornography 

Consumption Among Young Heterosexual Danish 

Adults Aged 18-30. Archives of Sexual Behavior (in press). 

Hald, G. M. (2007). Pornography consumption – A study of 

prevalence rates, consumption patterns, and effects. 

Psykologisk Ph.D. Skriftserie, 1, 1–176.Århus Universitet. 

Hald, G. M., Malamuth, N. M. & Yuen, C. (2010). Pornography 

and attitudes supporting violence against women: 

Revisiting the relationship in none experimental studies. 

Aggressive Behaviour, 36, 14–20. 

Kaplan, H. S. (1994). Have More Fun Making Love. New 

York: Redbook. 

Kingstone, D. A., Malamuth, N. M., Fedoroff, P. & Marshall, 

W. L. (2009). The importance of individual differences 

in pornography use: Theoretical perspectives and 

implications for treating sex offenders. Journal of Sex Research, 

46, 216–232. 

Kontula, O. (2008). The role of pornography in media and 

in sex education. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, 

739–742. 

Kutchinsky, B. (1973). The Effect of Easy Availability of 

Pornography on the Incidence of Sex Crimes: The Danish 

Experience, Journal of Social Issues, 29, 163–181. 

Kutchinsky, B. (1991). Pornography and Rape: Theory and 

Practice. International Journal of Law and Psychiatry, 14, 

47–64. 

Langevin, R., Lang, R. A., Wright, P., Handy, L., Frenzel, 

R. R., & Black, E. L. (1988). Pornography and sexual offences. 

Annals of Sex Research, 1, 335–362. 

Linz, D., Malamuth, N. (1993). Pornography. California: 

Sage. 

Linz, D., Neil M. Malamuth, N. M. & Beckett, K. (1992). 

Civil Liberties and Research on the Effects of Pornography. 

I P. Suedfeld & P. E.Tetlock (red.), Psychology and Social 

Policy (s. 149–164). New York: Hemisphere. 

McKay, H. B. & Dolff, D. J. (1985). The impact of pornography: 

An analysis of research and summary of findings. 

Working papers on pornography and prostitution. Ottawa, 

Ontario: Department of Justice. 

Malamuth, N. M. (1986). Predictors of naturalistic sexual 

aggression. Journal of Personality and Social Psychology, 

50, 953–962. 

Malamuth, N. M., Addison, T. & Koss, M. (2000). Pornography 

and sexual aggression: Are there reliable effects and 


MEDLEMSNYTT 

can we understand them? Annual Review of Sex Research, 

11, 26–91. 

Malamuth, N. M., Hald, G. M., Koss, M. (Submitted for 

publication). Pornography and attitudes supporting violence 

against women: Highlighting the role of individual 

differences using a representative college sample. 

Malamuth, N. M., Linz, D., Heavey, C. L., Barnes, G. & 

Acker, M. (1995). Using the confluence model of sexual 

aggression to predict men’s conflict with women: A 10year 

follow-up study. Journal of Personality and Social 

Psychology, 69, 353–369. 

Malamuth N. M. & Petipitian, E. V. (2007). The effects of 

pornography are moderated by men’s sexual aggression 

risk. I D., E. Guinn. Pornography: Driving the demand for 

international sex trafficking? (s.125–143). Los Angeles: 

Captive Daugthers Media. 

Murrin, M. R. & Laws D. R. (1990). The Influence of Pornography 

on Sexual crimes. I W. L. Marshall, D., R. Laws 

& H. E. Barbaree. Handbook of Sexual Assault. Issues, 

theories and treatment of the offender (s. 73–91). London: 

Plenum Press. 

Oddone-Paolucci, E., Genius, M. & Violato, C. (2000). A 

meta-analysis of the published 

research on the effects of pornography. I C. Violato & E. 

Oddone-Paolucci (red.), The 

changing family and child development (s. 48–59). Aldershot, 

England: Ashgate Publishing, Ltd. 

Paul, P. (2005). Pornified: How pornography is transforming 

our lives, our relationships, and our families. New 

York: Time Books. 

Rolness, K. (2003). Sex, løgn og videofilm. Et usladdet oppgjør 

med mytene om porno. Oslo: Aschehoug. 

Seto, M. C., Maric, A. & Barbaree, H. E. (2001). The role 

of pornography in the etiology of sexual aggression. Aggression 

and Violent Behavior, 6, 35–53. 

Synnevåg, M. (2002). 128 sider om pornografi. Trondheim: 

Tapir Akademisk Forlag. 

Træen, B., Spitznogle, K. & Beverfjord, A. (2004). Attitudes 

and use of pornography in the Norwegian population 

2002. The Journal of Sex Research, 41, 193–200. 

Vega, V. & Malamuth, N., M. (2007). Predicting sexual 

aqggression: The role of pornography in the context of general 

and specific risk factors. Aggressive Behavior, 33, 104– 

117. 

Weaver, J. B. (1992). The social science and psychological 

research evidence. New York: 

Oxford University Press. 

Wilson, W.C. (1978). Can Pornography Contribute to the 

Prevention of Sexual Problems. New York: Plenum. 

Jim Aage Nøestad, Psykiatrisk divisjon avd. Brøset, St. 

Olavs hospital HF, Kompetansesenteret for sikkerhets-, 

fengsels- og respsykiatri 

Svein Øverland, Psykiatrisk divisjon avd. Brøset, St. Olavs 

Hospital HF, Sentral fagenhet for tvungen omsorg 

Gert Marn Hald, Københavns Universitet & Sexologisk 

Klinik, Rigshospitalet 


V 

åre kropper, vår nytelse? Heteroseksuelle 

kvinner og kroppslig nytelse 

i dagliglivet 

TEKST: PROFESSOR LILLIANA DEL BUSSO 

Sammendrag 

Kroppslighet er et sjeldent tema i psykologien. Til tross for 

at menneskene er i verden i en fysisk kropp, og lever selvet 

gjennom denne kroppen i relasjon til fysiske objekter og 

gjennom fysiske rom, har det kognitive perspektivet blitt 

prioritert i psykologien uten å ta kroppslighet i betraktning. 

Denne artikkelen er basert på mitt doktorgradarbeid som 

hadde fokus på hvordan unge kvinner opplever kroppslighet 

i dagliglivet. Forskningen ble utført i Storbritannia og 

har tittelen: “Being-in-Motion: Femininity, Movement and 

Space in Young Women’s narratives of their Embodied 

Experiences in Everyday Life”. Dette arbeidet bestod av tre 

empiriske studier. I den første studien tok kvinner del i et 

livshistorieintervju, og brukte sine egne fotografier som 

hjelpemidler til å snakke om kroppslig opplevelse gjennom 

ulike livs faser. Denne studien viste at heteroseksuelle 

kvinner hadde hatt en rekke negative opplevelser i relasjon 

til egen kroppslighet, og at de utrykte lite emosjon til tross 

for at opplevelsene ble beskrevet som alvorlige og nedverdigende. 

To videre studier ble derfor designet med fokus på 


heteroseksuelle kvinners opplevelse av kroppslig nytelse, 

og heteroseksuelle kvinners opplevelse av sinne. I studie 

nummer to skrev kvinner dagbok, tok fotografier og ble 

intervjuet om hvordan de opplevde kroppslig nytelse i dagliglivet. 

I den tredje studien tok kvinner del i en ”memory 

work group” (minnearbeidsgruppe) hvor detaljerte beskrivelser 

av egne minner av kroppslig opplevelse av sinne i 

interaksjon med en seksualpartner ble analysert i gruppen. 

Disse studiene viste at kvinnene beskrev at de levde gjennom 

en rekke motstridende opplevelser. Kvinnene opplevde 

ofte kroppen som fragmentert og et objekt for andre 

i heteronormativ kontekst. I motsetning til dette hadde 

kvinner også opplevelser beskrevet som positive og befriende 

hvor de levde ut sitt kroppslige potensial gjennom 

ikke-seksuell og fri bevegelse. I alle tre studiene nedprioriterte 

kvinnene seksuelle opplevelser, og dette var kanskje 

mest overraskende i studie to hvor fokus var på kroppslig 

nytelse. Denne artikkelen tar fokus på denne studien, og 

diskuterer de kvinnelige informantenes opplevelser av 

kroppslig nytelse i dagliglivet. 

Nøkkelord: heteroseksuelle kvinner, kroppslighet, nytelse, 

kjønn, fri bevegelse, fysisk nærhet, sex 

Forskningsmetode 

I denne forskningen deltok 21 kvinner i alderen 21 til 35 år. 

Dette inkluderte: kvinner som var lesbiske, biseksuelle og 

heteroseksuelle; og kvinner med europeisk, asiatisk, og 

afroamerikansk bakgrunn. Skriftlig informasjon om studiene 

ble distribuert gjennom venner, kjente og kollegaer og 

kvinner som var interessert i å delta tok kontakt med forsker 

på grunnlag av dette. I kvalitativ forskning hvor temaet 

er sensitivt og mye kreves av informantene i datainnsamlingsfasen, 

er 21 kvinner et passende antall informanter. 

Målet for forskningen var ikke bare å bidra til utviklingen 

av psykologisk teori om kvinnelig kroppslighet, men også å 

benytte forskningsmetoder som kan gi oss mer en bare 

snakk om kroppen (Gillies, Harden, Johnson, Reavey, 

strange and Willig 2004; 2005). Visuelle metoder (fotografi 


MEDLEMSNYTT 

som hjelpemiddel og produksjon av fotografier), dagbok 

skriving og minnearbeid ble benyttet slik at kvinner fikk 

sjansen til å beskrive i detalj og reflektere på det opplevde, 

følte og sansede i kroppslig forstand (Young 2005). Dette 

gjorde det mer vanskelig for kvinner å produsere et generelt 

og konsekvent narrativ, derimot ble fokus ofte beskrivelse 

av og refleksjon rundt kompleksitet og motstridende opplevelser 

(”opplevelse av” i motsetning til ”snakk om”). Data 

ble analysert ved hjelp av en ”poststructuralist hermeneutic 

phenomenological narrative analysis”, som fokuserte både 

på fenomenologisk beskrivelse av det opplevde og diskursiv 

konstruksjon av kroppslig opplevelse i videre sosiopolitisk 

kontekst. En viktig del av analysearbeidet og forskningsmetodologien 

i helhet var forskerrefleksivitet (se Del Busso 

2007 for mer informasjon om dette). 

Kroppslig opplevelse i dagliglivet: et livshistorie perspektiv 

I den første studien hvor kvinner tok del i livshistorieintervju 

resulterte analysen av data i identifikasjon av to narrativer: 

et hvor kvinner opplevde kroppen som en ”flate” eller 

objekt (”Experiencing the female body as surface”); og et 

hvor kvinner opplevde et kroppslig selv i bevegelse 

(”Experiencing the moving embodied self”) (se Del Busso 

og Reavey forthcoming for mer informasjon om studien). I 

livshistorieintervjuene snakket heteroseksuelle kvinner om 

sine forhold til kjærester og ektemenn, men unnlot å snakke 

om seksuelle opplevelser. Alle disse kvinnene hadde opplevd 

kroppen sin som fragmentert, og som et objekt for en 

seksualpartner og/eller i relasjon til ukjente menn i offentlig 

rom. Dette inkluderte opplevelse av at seksualpartnere fokuserte 

på spesifikke kroppsdeler hos kvinnene som mindreverdige 

og ikke bra nok. Lucy, en 26 år gammel hvit britisk 

kvinne, for eksempel, følte seg ydmyket da kjæresten vurderte 

størrelsen på brystene hennes: 

“He told me over the weekend, I can’t even remember what 

I’d said I was so emotionally attached to what he said in 

reply, I physically can’t remember what he said first, he 

then said ‘well yes I do usually go out with girls who have 

bigger tits than you’ ( ) and I was mortified, I mean, my 

world stopped spinning at that moment and there were a 

million thoughts in my head, and I was everything from oh 

well I need to buy a better bra and I’m going to buy a bra 

size up and start padding” 

I likhet med Lucy opplevde Val, en 35 år gammel italiensk 

kvinne, at da hun var gift kommenterte ektemannen jevnlig 

negativt på kroppen hennes. Når hun reagerte på dette og 

forsvarte seg, ble ektemannen mer voldelig: 

“... but I also really hated my body because it never seemed 

to be good enough, never seemed to be thin enough, never 

seemed to be clean enough for him … it was never thin 

enough, it was never clean enough, it was never pretty 

enough, it was never English enough … and I was very 

uncomfortable and then when I started to kind of rebel if 

you like, and not wanting to comply and [ex-husband’s 

name] got more violent … I really hated it” 

At kvinner i heteronormativ kontekst ofte opplever sin 

egen kroppslighet i form av en (mindreverdig) kropp-forandre 

(objekt) er etablert i teori og forskning på kjønn og 

kroppslighet innenfor sosiologi, samfunnsgeografi og 

filosofi (Young 2005; Bartky 1990, 1993, 1998; Holland, 

Ramazanoglu, Sharpe and Thomson 1998; Jackson 2006; 

Jackson and Scott 2007). I tillegg til slike negative opplevelser 

beskrev kvinnene opplevelse av bevegelse som 

øyeblikk da deres kroppslighet ikke var problematisk, men 

derimot positiv og ”empowering”. Bevegelse opplevdes 

som befriende og som et bevis på at de var mer enn en 

kjønnet og seksualisert kropp i relasjon til andre. I motsetning 

til negative opplevelse finnes det lite forskning som 

fokuserer spesifikt på positive kroppslige opplevelser, som 

for eksempel nytelse. 

Opplevelse av kroppslig nytelse: bevegelse, fysisk nærhet 

og sex 

I studie nummer to skrev kvinner dagbok, tok fotografier 

og ble intervjuet om hvordan de opplevde kroppslig nytelse 

i dagliglivet. I dagboken ble kvinner oppfordret til å 

skrive i detalj om opplevelser som føltes som nytelse i 

relasjon til smak, lukt, berøring, syn og hørsel. Informantene 

fikk også instruks om å ta en rekke fotografier av 

objekter, steder, rom og andre personer som hadde betydning 

i relasjon til kroppslig opplevelse av nytelse. Til slutt 

deltok kvinnene i et intervju hvor de fikk sjansen til å beskrive 

og reflektere på det de hadde skrevet og fotografiene 

de hadde tatt. Analysen av data førte til identifikasjon 

av to hovednarrativer: et hvor kvinner opplevde nytelse 


Foto: Linn Knutsen

gjennom bevegelse (”Expeiencing pleasure through movement”); 

og et hvor kvinner opplevde nytelse gjennom 

fysisk kontakt med andre (”Experiencing pleasure through 

conectedness”). Majoriteten av kvinner beskrev denne fysiske 

kontakten som ikke-seksuell nærhet, og med unntak 

av to informanter ble seksuelle opplevelser ikke nevnt i 

kvinnenes dagbøker eller fotografier. 

I kvinnenes dagbøker var bevegelse den opplevelsen som 

ble oftest beskrevet i relasjon til kroppslig nytelse. Bevegelsene 

kvinnene nevnte inkluderte opplevelser av: å gå; å 

danse; å sykle; å løpe og å svømme. Disse aktivitetene opplevdes 

som en sammensmelting av kropp og sinn (en hel 

person), i motsetning til en mer vanlig opplevelse av fragmentering 

og kroppen som objekt-for-andre (ikke et helt 

selv, men opplevelse av å være sinn og kroppsdeler). Kvinnene 

beskrev at disse opplevelsene minte dem om opplevelser 

de hadde som barn, da de opplevde å være i kropper 

som var useksualiserte og mindre problematiske. Ann, en 

29 år gammel hvit britisk kvinne, for eksempel beskrev en 

opplevelse av dans i intervjuet: 

“… dancing it’s just a sense of all my senses being really 

sharpened and just there being this really heightened 

awareness … the heightened senses thing of feeling alive 

and then there’s also a feeling of all the parts of me kind of 

being melted together into a whole instead of being at odds 

or grating against each other or ill assorted or whatever, 

it’s like, again it’s a warmth image it’s like this internal 

furnace that just melts everything together and so as I said 

bits of me aren’t disputing with each other or like one 

hanging back while the other goes ahead or anything, it’s 

just a sensation that I can move forward because, because 

I’m working as one if that makes any sense?” 

I likhet med Ann, beskrev Audrey, en 23 år gammel hvit 

britisk kvinne, hvordan hun opplevde å svømme: 

“The water has always made me feel competent (and) 

graceful and light as a feather (and) like a child. I was 

completely happy with my body shape/size until I was about 

14 (and) this is when I gave up competitive swimming. Although 

I didn’t relate the two at the time, I always feel like I 

regain that peace with my body when I swim” 

I sterk kontrast til de negative opplevelsene beskrevet i den 

første studien, beskrev kvinner i studie to at de gjennom 

bevegelse nøt en følelse av å være en hel person med positive 

generelle og menneskelige kroppslige kapasiteter (ikke 

seksualisert og kjønnet kropp-for-andre). Slike opplevelser 

ble beskrevet både som nytelse i sanselig forstand (følelse 

av varme og sammensmelting av hele kroppen), og som 

”empowering”eller befriende i sosial forstand. 

I likhet med opplevelsen av å være en hel person gjennom 

bevegelse, beskrev kvinnene at fysisk nærhet med andre 

opplevdes i form av varme og sammensmelting. Marie, en 

33 år gammel hvit britisk kvinne, beskrev en opplevelse av 

kroppslig nærhet med sin datter: 

“(name of daughter) jumped on my lap whilst I was watching 

TV and started stroking my face, saying I was beautiful 

… It is lovely to feel her weight on me and think ‘how did 

this ever come from inside me’. Also it is great to feel her 

soft skin and look at her perfect feet – it makes you feel 

warm inside” 

I sin beskrivelse av denne opplevelsen vektla Marie opplevelsen 

av varme og berøringen av datterens myke hud. Hun 

beskrev også nytelse i relasjon til å kjenne vekten av sitt 

barn på fanget, og minnet om den kroppslige opplevelsen 

av graviditeten da hun og barnet var en kropp. 

Som sagt var det flere kvinner som nevnte ikke-seksuell 

fysisk nærhet, enn kvinner som beskrev seksuelle opplevelser. 

Av de heteroseksuelle kvinnene som tok del i doktorgradsforskningen 

var det kun Marie som veldig kort nevnte 

mastrubering. I studie to nevnte kun to av kvinnene kort at 

de hadde opplevd kroppslig nytelse i form av sex med en 

partner. Ann nevnte i dagboken at hun hadde hatt sex med 

kjæresten, men ga ingen detaljer vedrørende hendelsen eller 

sin egen kroppslige opplevelse av dette. Marie beskrev en 

seksuell opplevelse av sex med kjæresten: 

“I got woken up this morning by a wonderful orgasm – 

(boyfriend) really spent his time licking my body and then 

taking his time all around my vagina. After the orgasm I 

went into a sex coma, you know when you cannot speak or 

even think. All your body feels so relaxed and your brain 

completely void of any thoughts. I enjoy my brain being 

empty as it helps me experience my body and recognise 

how it is feeling. Normally my brain never shuts up – how 

ever hard I try” 

I likhet med opplevelsene av bevegelse og fysisk nærhet, 

beskrev Marie denne seksuelle opplevelsen i form av en 

følelse av å være en hel sansende person (hjernen var ”tom” 

for tanker og hun kunne føle hele kroppen uavbrutt). 

Majoriteten av kvinnene som tok del i studie to sa at de 

syntes det var vanskelig å beskrive hvordan nytelse føltes. 

De mente at nytelse var noe som var uvanlig å snakke om, 

og at det var mye mer vanlig å snakke om negative opplevelser 

som for eksempel smerte. I intervjuet ble kvinnene 

spurt om hvorfor de ikke hadde nevnt seksuelle opplevelser 

i dagbøkene sine. Svarene som ble gitt inkluderte at sex 

ikke var noe de snakket med noen om, at de ikke hadde hatt 

sex i datainnsamlingsperioden og at kjæresten var bortreist 

og seksuell nytelse var derfor ikke aktuelt. Funnene i denne 

studien samsvarer med forskning som antyder at i heteronormativ 

kontekst opplever kvinner ofte mangel på eieforhold 

til sin egen kropp, og tilgang til seksuell nytelse 


MEDLEMSNYTT 

(Holland et al1998; Jackson 2006; Jackson and Scott 2007; 

Gavey, McPhillips and Braun 1999). 

Refleksjon: våre kropper, vår nytelse? 

Forskningen som presenteres her ga kvinner muligheten til 

å kommunisere sine kroppslige opplevelser på ulike måter: 

gjennom et livshistorieintervju, fotografi, dagbok og minnearbeid. 

I alle de tre studiene ble seksuelle opplevelser nedprioritert. 

I studie to hvor fokus var nytelse beskrev majoriteten 

av kvinnene at nytelse opplevdes hovedsakelig gjennom 

ikke-seksuell bevegelse da de fikk tilgang til å bare 

være en person med generelle menneskelige fysiske kapasiteter 

(ikke seksualisert og kjønnet kropp). 

Kvinnene som deltok i forskningen hadde tilgang til og 

benyttet seg av diskurser og konstruksjoner hvor de var 

”kroppslige selv” med agens. Men slike konstruksjoner av 

aktive og frigjorte ”selv” ble konstruert i sammenheng med 

at andre kvinner hadde mindre agens og var mindre frigjorte. 

Lucy, for eksempel, konstruertre seg selv som en 

”guttejente”. Hun foreslo at hun selv var “the athletic, climbing, 

running, jumping type “, og at andre kvinner som var 

”tykke” med ”store pupper” var av ”the feminine type”. Når 

Lucy ble oppfordret til å snakke om spesifikke og konkrete 

kroppslige opplevelser derimot, ble slike konstruksjoner 

vanskelige å holde fast ved. Det viste seg at hun hadde hatt 

en rekke opplevelser hvor hun, i kontrast til å være en person 

med agens, opplevde seg selv som en fragmentert 

kropp-for-andre. Når vi fokuserer på konkrete kroppslige 

opplevelser, i motsetning til snakk om kroppen, tvinges vi 

til å vurdere de mange ulike og skiftende maktforhold som 

kroppen produseres gjennom. 

Kvinnene som deltok i forskningen var alle boende i Storbritannia, 

men var opprinnelig fra ulike etniske bakgrunner. 

Mange av kvinnene hadde også hatt seksuelle forhold med 

menn fra ulik etnisk bakgrunn enn dem selv. Informantene 

var derfor på mange måter en gruppe med multikulturelle 

innflytelser. Jeg bor og arbeider nå som forsker i Norge, og 

lurer ofte på om et slikt forskningsprosjekt ville produsert 

lignende resultater med norske kvinner. I et verdensperspektiv 

er de skandinaviske kulturene kjent for kjønnsmessig 

likhet og seksuell frigjorthet. I en artikkel i New York 

Times skrev politikk og næringslivsjournalist Katrin 

Bennhold nylig at tilfeller av seksuell vold i de skandinaviske 

landene har mye til felles med mindre utviklede land: 

”Norway vies with its Nordic neighbors for the title of most 

gender-egalitarian country in the world. Yet gender equality 

still seems to stop at the bedroom door”. Det kan argumenteres 

for at kvinner i den vestlige verden opplever sosial 

likhet på mange områder i livet, sammenlignet med andre 

kvinner, men at disse kvinnene på mange måter fortsatt 

mangler eierskap over egen kropp, seksualitet og seksuell 

nytelse. 

Referanser 

Bartky, S., L. (1990) Femininity & Domination: studies in 

the phenomenology of oppression. New York: Routledge 

Bartky, S. L. (1993) ‘The Feminine Body’ in Jaggar, A.M. 

and Rothenberg, P.S. (eds.) Feminist Frameworks: alternative 

theoretical accounts of the relations between women 

and men. USA: McGraw Hill. 

Bartky, S.L. (1998) ‘Skin Deep: Femininity as a Disciplinary 

Regime’ in Bar On, B. and Ferguson, A. (eds.) Daring 

to be good: essays in feminist ethico-politics. London: 

Routledge. 

Bennhold, K. (2011) In Norway, Gender Equality does not 

extend to the Bedroom. The New York Times, online 

24.10.2011 

Del Busso, L. (2007) Embodying Feminist Politics in the 

Research Interview: Material Bodies and Reflexivity Feminism 

& Psychology, 17 (3): 309-315. 

Del Busso, L. and Reavey, P. (forthcoming) ‘Moving Beyond 

the Surface: young women’s embodied experiences in 

everyday life’, Psychology & Sexuality 

Gavey, N., McPhillips, K. and Braun, V. (1999) Interruptus 

Coitus: Heterosexuals accounting for Intercourse. Sexualities, 

2(1): 35-68. 

Gillies, V., Harden, A., Johnson, K., Reavey, P., Strange, 

V., & Willig, C. (2004) Women's collective constructions 

of embodied practices through memory work. British Journal 

of Social Psychology, 43: 99-112. 

Gillies, V., Harden, A., Johnson, K., Reavey, P., Strange, 

V., & Willig, C. (2005) Painting Pictures of Embodied 

Experience: The Use of Non-linguistic Data in the Study of 

Embodiment. Submitted to Qualitative Research in Psychology, 

2: 3-17. 

Holland, J., Ramazanoglu, C., Sharpe, S., and Thomson, R. 

(1998) The Male in the Head: young 

people, heterosexuality and power. London: The Tufnell 

Press 

Jackson, S., (2006) Gender, sexuality and heterosexuality: 

The complexity (and limits) of heteronormativity, Feminist 

Theory, 7(1): 105-121. 

Jackson, S. and Scott, S. (2007) Faking Like a Woman? 

Towards an Interpretative Theorization of Sexual Pleasure. 

Body & Society 13(2): 95-116. 

Young, I.M. (2005) On Female Body Experience: 

“Throwing like a girl and other essays”. New 

York: Oxford University Press. 



Foto; Truls Melbye

MEDLEMSNYTT 

I 

ntervju med Haakon Aars 

TEKST AV PSYKOLOG PETER ZACHARIASSEN 

Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi i Oslo har i en årerekke 

vært Haakon Aars’ arbeidsplass (en av flere!). Det er 

også her jeg møter ham en tidlig kveld midt i mars, noen 

uker etter lanseringen av hans bok ”Menns seksualitet” 

(Cappelen Damm Akademisk) for en liten prat om 

boka og hvordan den har blitt tatt imot ute i den store verden. 

Det er en avslappet Aars som setter seg til rette i 

skuddlinjen til deres utsendte, men han avslører likevel at 

han er litt spent på å skulle bli intervjuet av en kollega, som 

– i motsetning til de fleste andre journalister han har pratet 

med – må antas og faktisk ha peiling på det emne han har 

skrevet bok om. Så feil kan man altså ta, men det er annen 

sak! Jeg fyrer løs: 

Først; hvordan har denne tiden under og etter 

lanseringen av ”Menns seksualitet” vært...? 

Det har vært mye blest! Lanseringen som Cappelen Damm 

arrangerte var den største som forlaget har hatt; vi overgikk 

både Kåre Willoch og Carl I. Hagen i antall deltakere! Så 

har det vært intervjuer med Dagbladet, Aftenposten, P4, 

God Morgen Norge… Boka har vært omtalt mange steder, 

men jeg har ennå ikke sett anmeldelser av den – så jeg er 

ganske spent på å lese de, når de etter hvert kommer. Dette 

er – i hvert fall så vidt jeg vet – den første bok i Norden 

som handler spesifikt om menns seksualitet, så det er spennende... 

(Siden dette intervjuet ble gjennomført har det vært 

anmeldelser av ”Menns seksualitet” i blant annet Tidsskrift 

for den Norske Legeforening, Sykepleien og Pedagogisk 

Fagforum NFKS – alle entydig positive, red. anm.) 

Hva drev deg til å skrive denne boka…? 

Jeg syntes at dette var en bok som manglet! Hadde lyst til å 

skrive en slags mannlig parallell til ”Kvinne kjenn din 

kropp” (norsk utgave 1976, opprinnelig utgitt i Danmark i 

1975 av et forfatterkollektiv, red. anm.) – altså en slags 

”Mann kjenn din kropp”. Eller kanskje enda bedre: 

”Kvinne kjenn din manns kropp”! Det har vært mitt ønske 

å skrive en bok som kan komme på pensumlista ikke bare 

for sexologer, men gjerne også for sykepleiere, psykologer 

og leger. Mange leger er altfor lite flinke til å for eksempel 

opplyse om seksuelle bivirkninger av ulike medisiner; jeg 

håper at boka kan være en påminnelse til dem om å sette 

seksualiteten på dagsordenen. 

Kan du si noe om prosessen med å skrive boka...? 

Utspringet er de mange årene med oppsamlet materiale fra 

mine spørrespalter i aviser og på nettet. Det var faktisk min 

mann Even som sa til meg: ”Hvorfor ikke å lage en bok ut 

av dette?” Så ble det to år med veldig mye jobbing – praktisk 

talt all fritid har gått med på dette. Det har så å si ikke 

vært en dag hvor jeg ikke har jobbet med boka. Akkurat nå 

føles det utrolig godt å være ferdig med det, og jeg kunne 

ikke tenkt meg å gjøre dette på nytt! Men hvem vet: kanskje 

om ett års tid…? 

Altså ingen anmeldelser ennå (mars 2011, red. anm.), 

men du har sikkert fått en del tilbake- 

meldinger fra folk som har lest boka...? 

Ja, det har vært mange positive responser; også fra folk som 

ikke har helsefaglig bakgrunn, som synes boka er god og 

nyttig. Og mange kvinner har sagt at de liker boka; de synes 

den er interessant for de som vil lære mer om menn. Tilbakemeldingene 

går også på at boka har en lekker design og 

fine tegninger – og at den er lett å finne rundt i! Så det er 

jeg glad for... 

Du har gitt en rekke intervjuer i forbindelse med utgivelsen 

og lanseringen av boka: hvor mange ganger har du blitt 

spurt om hvor mye størrelsen på penis betyr...? 

Jeg blir spurt om det hver gang jeg blir intervjuet! Og jeg er 

fortsatt litt forbauset over hvor mye dette opptar folk – og 

særlig at de tror ”alle” er opptatt av dette, især mannlige 

intervjuere! Det blir mye spørsmål rundt det ”tekniske” ved 

mannlig seksualitet, mye snakk om ereksjon og ereksjonssvikt. 

Menn er veldig opptatte av det; penis er mannens 

stolthet! De skal penetrere og her går det ikke an å jukse, de 

føler det må være en ereksjon for at det skal fungere! 

En ting er ereksjonsproblemer, noe annet er manglende lyst 

– noe som du også skriver om i boka; eller er det kanskje to 

sider av samme sak? Er det ikke vanskelig klinisk sett å 

skille helt mellom sviktende lyst og sviktende evne…? 

Ereksjonsproblemet kan være en inngangsport til å prate 

om seksualitet, men det som typisk skjer i en legetime er at 

mannen først på slutten av timen tar opp at han har problemer 

med ereksjonen. Så får han en resept på PDE-5 hemmere, 

men legen får ikke tatt opp hvordan det er fatt med 

lysten. Det kan egentlig dreie seg om et lyst-problem, og da 

vil jo ikke PDE-5 hemmere virke! Kanskje har mannen et 

lavt testosteronnivå? Det må i så fall følges opp! Så jeg er 

enig i at dette er noe vi må bli flinkere til å ta tak i, og i 

boka har jeg også pekt på at det er påfallende at man helt 

frem til 1970-åra knapt snakket om manglende lyst hos 

mannen, mens frigiditet – et ord som heldigvis er gått ut av 


uk – var et rent kvinnelig fenomen! 

Du skriver en del om homoseksualitet: Tenker du 

selv på dette som ”en bok for homser”...? 

Nei, det er ikke ”en bok for homser”! Men det er viktig å 

ha den siden med; det er et tema jeg opplever en stor etterspørsel 

etter. Det kan godt være at min egen identitet som 

homofil spiller inn på det kapitelet, men jeg opplever nok 

også at fortsatt er homoseksualitet ikke en integrert del av 

måten vi prater om mannens seksualitet på, så det ville jeg 

prøve å gjøre noe med… 

Til slutt: Kan man prate for mye om sex...? 

Sex er ett av de vanligste ordene i medieverdenen – men 

det er den som de vakre unge menneskene har! Det er altfor 

mye fokus på ”Den Vellykkede Sex’en” – men det er 

noe helt annet å prate om seksualitet enn å prate om sex: 

Jeg mener det ikke er nok snakk om den helt 

alminnelige norske hverdags-seksualiteten! 

Bokanmeldelse 

Haakon Aars’ ”Menns seksualitet”. 

Utgi på Cappelen Damm, 2011, 310 sider, uinnbundet. 

Tekst av Peter Zachariassen 

Foto: Peter Zachariassen 

Det er lang og tung erfaring som taler i lege, psykiater og 

spesialist i klinisk sexologi (NACS) Haakon Aars’ nyutgitte 

bok ”Menns seksualitet”: Aars har med seg alle disse 

perspektivene i boken, og i tillegg også en lang rekke illustrative 

eksempler fra hans mangeårige virke i leserbrevkasser 

og på radio og tv – samt fra hans kliniske praksis. 

Jeg får derfor en umiddelbar opplevelse av å være i gode 

og trygge hender når jeg går løs på denne bok. Og la meg si 

med en gang: opplevelsen holder seg til siste side! Det 

betyr ikke at det ikke er noen mindre ”skjønnhetsfeil”, men 

de er langt fra mange eller store nok til å redusere inntrykket 

av et gjennomsolid Aarsverk! 

Rent layoutmessig fremstår boka som veldig lekker, med 

nydelige illustrasjoner, samt en fin og leservennlig sideoppbygging 

med nyttige tekstbokser som på pedagogisk 

vis oppsummerer de viktigste poengene. For dette er en 

lærebok fremfor alt! Forlaget beskriver da også selv boka 

slik, men poengterer samtidig at den kan være interessant 

og nyttig for alle som ønsker å forstå mer av den mannlige 

seksualiteten. Utvilsomt bidrar de mange tekstboksene med 

kortfattede forklaringer til at også ”Ola Nordmann” – og 

”Kari”(!) – vil kunne ha glede av den. Men særlig tror jeg 

at de, som gjennom sosial- og helsearbeid kommer i kontakt 

med mannlige seksuelle problemer, vil ha stort utbytte 

av ”Menns seksualitet”! 

Aars fremstår først og fremst som lege og det bærer bokens 

oppbygning og språk naturlig nok preg av – uten at det er 

negativt! Jeg synes faktisk den har en uvanlig ryddig gjennomgang 

av de ulike seksuelle vansker og sykdommer i de 

seksuelle organene som menn kan oppleve over et livsløp. 

Bokas første del er en generell beskrivelse av mannens 

seksuelle funksjoner, anatomi og fysiologi samt måter 

menn kommuniserer om seksualitet. Her gir Aars gode og 

innsiktsfulle refleksjoner over forskjeller på menns og kvinners 

kommunikasjon om seksualitet. I del to – bokas hoveddel 

– gis en grundig gjennomgang av seksuelle dysfunksjoner 

og de vanligste problemer som menn opplever i forhold 

til seksualiteten sin. I bokas siste del beskrives bredden av 

mannlige seksuelle uttrykksformer og vi får en grundig 

gjennomgang av ulike varianter av seksuell tiltrekning og 

tenningsmønstre. Jeg likte dessuten svært godt bokas vedleggsdel 

som inneholder diverse screeningsredskap, beskrivelse 

av sensitivitetstrening, start-stopp-teknikk (for behandling 

av for tidlig sædavgang) og tilsvarende nyttige 

arbeidsredskap for sexologer. Her er også en veldig grei 

gjennomgang av utredning og laboratorieundersøkelser som 

legen bør gjøre ved konsultasjon om seksuell dysfunksjon. 

Siden jeg ikke selv er lege kunne jeg nok ha ønsket at det 

hadde vært en liten ordforklaring, samt kort begrunnelse for 

hvorfor de ulike blodprøvene bør tas. 

Aars skriver i det store og hele lett forståelig og pedagogisk, 

og så langt det er mulig med omfattende referanser til 

både ny og litt eldre forskning på feltet. Jeg opplever kanskje 

at noen av de mer medisinsk ”innfløkte” avsnittene kan 

bli litt vanskelige å skjønne for en ikke-medisiner som undertegnede. 

Det er ikke all medisinsk terminologi som blir 

utdypende forklart i den aktuelle sammenhengen, og det 

savnet jeg litt under lesningen. Dog skal nevnes at boka har 

en svært fyldig stikkordsliste, som kan komme godt med i 

denne forbindelse. Likevel er det en oppfordring fra min 

side, at det i neste utgave – 

som jeg er sikker på kommer 

– settes opp en medisinsk 

ordliste! Dette vil etter min 

mening styrke en i utgangspunktet 

sterk bok ytterligere. 

”Menns seksualitet” er en 

klar pensumlistekandidat på 

utdannelser som tar for seg å 

behandle mannlig seksualitet 

på en seriøs måte! 


MEDLEMSNYTT 

L 

angfeldtlosjen gjenåpnet 

TEKST: GØRIL BREVIK MELBYE, VERNEPLEIER, MASTERSTUDENT I HELSEFAGVITENSKAP 

Etter at det har vært stille rundt Langfeldtlosjen i nærmere 

halvannet år, var det til stor glede for redaksjonens utsendte 

å delta på losjens første møte etter pausen som fant sted 

torsdag 22. september. Temaet var klitoris. Vi så BBC-film 

om kvinnens kjønnsorgan og intervjuer med foregangskvinner 

innen klitorisforskning blant annet legen Helen 

O`Connell og psykologen Ellen Laan. 

Rundt 10 personer tok turen til IKST sine lokaler i Torggata 

9a i Oslo for å høre Thore Langfeldt åpne losjen og introdusere 

kveldens tema. Kunnskap om klitoris sitt utseende er 

på ingen måte en selvfølgelighet, heller ikke blant ”oss”. 

Svar på spørsmål om hvordan klitoris virker, ser ut, både 

den synlige delen og delen som er på innsiden av kroppen, 

fikk vi som var til stede på Langfeldtlosjen. Lærer Stine 

Kühle-Hansen hadde som vanlig med sine skulpturer av 

klitoris-modeller i tre, gips og dukkeleire. 

Langfeldtlosjens komitee, Inga Toril Troland, Ingrid 

Blessom og Margrete Wiede Aasland, er åpen for forslag til 

temaer fra deg. Den 17. november ble derfor det aktuelle 

temaet voldtekt tatt grundig opp fordi noen foreslo dette. 

Denne gang var losjen fylt av 25 personer. Noen var spesialinvitert 

fra Oslo Politidistrikt, blant annet seniorrådgiver 

Marianne Sætre. Hun er hovedansvarlig for en stor rapport 

om voldtekter som kom i 2011, «Voldtekt i den globale 

byen. Endringer i anmeldte voldtekter og seksualkultur i 

Oslo». Sætre svarte villig på våre mange spørsmål. Hun 

kunne bekrefte at de fleste voldtektene er festrelaterte voldtekter 

og at alkohol er en risikofaktor. Sætre anslår at 10 

000 blir voldtatt årlig i Norge, men fremdeles blir bare 200 

(2 %) av dem meldt til politiet. 

Følg med på Facebook-gruppa til Sexologene og Norsk 

Forening for Klinisk Sexologi. Der blir datoer og temaer 

nevnt. Langfeldtlosjens samlinger på nyåret er planlagt å 

være 9. februar og 10. mai kl. 18.00-20.00. Vårens siste 

samling (10. mai) kombineres med sommerfest! Temaet er 

kjærlighet uten sex og sex uten kjærlighet. 

Det er i skrivende stund uvisst hvem som vil stille som 

forelesere de kommende treffene, men redaksjonen kan 

love faglig påfyll, god stemning og trivelige folk. 

Langfeldtlosjen er åpen for alle med sexologisk interesse. 

Det er 50 kroner i inngangspenger og for 30 kroner ekstra 

får du et glass vin eller en øl, som kan nytes i individuelle 

saccosekker i filmrommet. Vi håper vi ser deg der! 

Psykolog Thore Langfeldt. I januar 2011 ble Langfeldt 

ldelt Kongens St. Olavs Orden for sin innsats for norsk 

psykologi, sexologi og terapi. Langfeldtlosjen er oppkalt 

eer han. Losjen er åpen for alle. 



S 

Om du av en eller annen grunn oppholder deg utenfor gamle 

Reitegjerdet kriminalasyl om kvelden den 23. november, 

er sannsynligheten stor for at du vil observere lys i andre 

etasje i østfløyen og høre lyden av latter. Du skal da vite at 

det verken er gjenferd fra forgangne tider eller gal latter fra 

pasientene innlagt på regional sikkerhetsavdeling, avdeling 

Brøset. Om du kommer deg innenfor vil du heller få et 

gledelig møte med en samling av vitebegjærlige og inspirerte 

sexologi-interesserte. Denne samlingen blir den fjerde 

forumsamlingen for medlemmer av NFKS i Trondheimsområdet. 

Her har de også tre ganger tidligere samlet seg for 

faglig fellesskap og gjensidig behov for å danne et nettverk. 

Det vil si; Trondheimsregionen blir nok for noe misvisende. 

Det finner jeg raskt ut etter å ha møtt Høgskole- 

lektor Victor Valderaune, en av initiativtakerne for foru- 

met, for et intervju om forumet. Victor arbeider til vanlig 

ved Høyskolen i Nord-Trøndelag. Vi snakker Namsos, - litt 

mer enn en svipptur unna Trondheim og Brøset. På tross av 

avstanden har han sagt ja til dagens intervju og er ikke i tvil 

om at samlingene på Brøset er verdt de lange bilturene fra 

Namsos. Og han er ikke den eneste som prioriterer reisetid 

og fritid på deltagelse i forumet. Oppmøte har vært på 8 - 

10 personer hver gang. Det høres ikke i utgangspunktet 

ikke som et stort oppmøte, men er ganske imponerende når 

man vet at det i området neppe bor og arbeider mer enn 

tyve NFKS-medlemmer. 

S: Hva var bakgrunnen for etableringen av Sexologisk 

Forum? 

V: Forumet har bakgrunn i flere forhold. Det springer ut av 

en diskusjon på forrige årsmøte i NFKS. Jeg er en av dem 

som mente at mer måtte gjøres for å opprette lokallag rundt 

om i Norge. I tillegg vil jeg berømme særlig Knut Hermstad 

og Bernt Barstad for å ta kontakt med 

andre medlemmer, og for å få i gang møtene. Noen ganger 

behøver man ikke gjøre det så komplisert dersom man har 

deltagere som er villig til å ta i et tak. 

S: Hva er målet for forumet? 

exologisk forum i Trondheim 

TEKST: SVEIN ØVERLAND HAR INTERVJUET VICTOR VALDERAUNE 

V: Vi er nok enda i en prosess der vi prøver å finne form 

og innhold, men målet er at forumet skal ha et klart faglig 

fokus. Vi ønsker at deltagerne kan dele og komme med 

faglige innspill til hverandre. Mange innen feltet opplever 

nok også at de er ganske alene om interesse og kompetanse 

om sexologi der de arbeider og bor. Jeg fikk en god tilbakemelding 

fra en deltager som kommer fra distriktet om at 

det var så godt å møtes i forumet nettopp på grunn av dette. 

S: Hvem er det som møter? 

V: I hovedsak er det tidligere deltagere ved utdanningen i 

Agder, men alle som er NFKS-medlemmer er hjertelig 

velkommen. Som ellers i fagfeltet har vi ulik grunnutdanning, 

yrkesrolle og spesialinteresser. 

S: Finnes det lignende forum andre steder i landet? 

V: Det er jeg noe usikker på. Men vi vil gjerne komme i 

kontakt med andre forum for å utveksle ideer. Og om noen 

er interessert i å starte et eget forum andre steder, må de 

bare kontakte oss for å se om vi kan bidra med noe. 

S: Jeg vet fra andre fagfelt at forum ofte dannes, men at de 

ofte ikke varer så lenge. Hva tror du er grunnen til at dere 

har kommet så godt i gang, og hva vil dere gjøre for å 

holde oppe engasjementet? 

V: Jeg tror det er avgjørende å ha noen som er ekstra engasjert, 

og som både har mulighet og energi til å legge ned en 

ekstra innsats. I tillegg tror jeg at det handler om noe så 

enkelt som å finne tid og et sted, og å servere kaffe slik at 

praten kommer i gang. Jeg har i tillegg sendt ut en reminder 

når det nærmer seg per mail og vi ber om at folk sier 

fra om de kommer eller ikke i forkant. Vi vet også at 

mange er mye opptatt ellers, og vi har derfor innført en 

struktur i møtene som gjør det hele mer forutsigbart. Vi 

satte opp datoer frem i tid som gjør at det skal være mulig 

å sette dette inn i kalenderen på et tidlig tidspunkt Også 

har det noe med innstilling å gjøre. For å ta meg selv, så 

har jeg tenkt å fortsette å møte opp fremover selv om det 

bare blir jeg og en til som møtes ;) Etter hvert som forumet 

får form og innhold som fungerer godt, kan vi se på andre 

muligheter. 

S: Hva tenker du på da? 

Ettersom området for forumet er såpass stort, vil det sikkert 

være nyttig med en egen nettforum eller lignende. Vi 

kan muligens også ved hjelp av nettverket klare å gjennomføre 

workshops eller andre arrangementer. Men dette 

er i så fall frem i tid. 

Selve intervjuet stopper her, og praten går over på andre 


MEDLEMSNYTT 

tema. For å være ærlig ble heller ikke intervjuet gjennomført 

så strukturert det her gir inntrykk av. Det skyldes at Victor i 

seg selv er en fascinerende og vitebegjærlig person og at 

diskusjonen derfor etter hvert handlet like mye om sexologi i 

seg selv som selve forumet. Før jeg hadde rukket å finne 

frem diktafonen, hadde Victor allerede spurt meg flere 

spørsmål enn jeg hadde forberedt til ham. Og med en snus i 

overleppa og sertifikat på mikrofly, unndrar han seg de vanlige 

stereotypiene av en sexolog eller sexologisk rådgiver. 

Det aner meg at han har underdrevet sin egen betydning i 

opprettelsen av forumet, og at jeg blir sikrere på at forumet 

vil utvikle seg videre slik deltagerne ønsker. 

V 

FOTO: PETER ZACHARIASSEN 

Victor Valderaune: Høgskolelektor, Psykiatrisk sykepleier, 

med utdanninger i Høgskolepedagogikk, Mastergrad i 

Helsevitenskap, og Sexologistudiet fra UiA (2009-2011). 

ellykket NACS-konferanse i Oslo 

I midten står Trond Daa Johansen, leder av NACS-komiteen, Oslo, 2011. Det ble en vellykket konferanse takket være styret 

og NACS-komiteen. 


Foto: Svein Øverland 


L 

ederen i NFKS har ordet! 

TEKST: ANNE KRISTIN DOBBE, LEDER AV NORSK FORENING FOR KLINISK SEXOLOGI 

Det nærmer seg jul, og det er tid for årets julehilsen! 

I 2011 har mesteparten av styrets tid gått til å arrangere 

NACS konferansen ”Desire” som ble avholdt i Oslo 13. – 

16. oktober. 

Det er aktivitet i lokallag rundt om i landet. I Oslo har 

Langfeldtlosjen startet opp igjen. Hvis du lurer på om det 

er ett lokallag i nærheten av deg, ta kontakt med Grethe 

Rønvik: grethe.ronvik@hotmail.com i styret. Vi oppfordrer 

alle til å delta på aktuelle møter nær deg. Minner ellers om 

kalenderen på hjemmesidene www.nfks.no 

Helsedirektoratet er i ferd med å sluttføre sin gjennomgang 

og vurdering av behandlingstilbudet til transseksuelle og 

transepersoner i Norge. NFKS har samarbeidet med Helsedirektoratet 

og Thomas Tønseth har vært NFKS`s representant 

i arbeidet. 

Pedagogisk Sexologisk Fagforum har vært aktive i året 

som har gått og gjort seg synlige både i Norge gjennom 

ulike stands og i Norden gjennom NACS. 

Fagtidsskriftet Sexologi som alle medlemmer har tilgang til 

via WEB er blitt ett godt fagtidsskrift. Særlig må vi vise til 

særnummeret om Seksualundervisning. 

Det er kommet nye fagetiske retningslinjer. De foreligger i 

engelsk versjon på hjemmesidene våre. Vår etisk komité 

arbeider med en norsk oversettelse. 

Mange av dere har forhåpentligvis svart på henvendelsen 

om å delta i undersøkelsen ”Hvem er sexologene” arrangert 

av blant annet foreningens grunnlegger Elsa Almås. Det 

blir spennende å høre resultatene. 

Antallet medlemmer øker og vi er i skrivende stund totalt 

185 medlemmer. 

Årsmøtet i 2012 vil finne sted lørdag 3. mars 2012 på 

Håndverkeren Kurs og Konferansesenter i Oslo. Temaene 

vil bli ”Livsstilssykdommer og seksualitet” ved urolog 

Raymond Mortensen og ”Pedagogisk sexologi” ved Pedagogisk 

Sexologisk Fagforum. Nærmere invitasjon og program 

vil bli sendt til dere senere, samt lagt ut på hjemmesidene. 

All ære til alle de som gjør en stor og frivillig innsats for 

foreningen! Tusen takk! 

På vegne av styret Sissel Schaller, Grethe Rønvik, Tore 

Borg, Torunn Bratvedt Larsen, Trond Daae- Johansen, 

Nancy Castle og Terje Gammelsrud i NFKS ønsker jeg 

dere en riktig God Jul og et Godt Nytt År! 

Med vennlig hilsen 

Anne Kristin Dobbe 


Leder 

NACS 2011 ble holdt på konferansehotellet Quality hotel 

33 i Oslo. Passet bra siden dee var den 33. konferansen. 

Neste NACS-konferanse skal være i Helsinki. 


MEDLEMSNYTT 

Den 24. november 2011 ble LHBT-senteret, nasjonalt 

kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet, 

lansert i Auditoriet på Nasjonalgalleriet, i Oslo. Lanseringen 

er historisk, bare Nederland har et tilsvarende statlig 

senter. Lanseringen ble høytidelig gjennomført med taler, 

konserter og lunsj til de 200 gjestene. Prosjektleder for 

LHBT-senteret er Hanne Grasmo,. Hun er sosiolog og har i 

en årrekke jobbet for lhbt-rettigheter, gjennom å gi ut 

"Kjærlighetsboka" og annen skribentvirksomhet, blant annet 

i magasinet Cupido. I teamet er også levekårs- og homoforskerne 

Bjørn Lescher-Nuland og Hans Wiggo Kristiansen. 

Sektorovergripende 

LHBT-senteret er underlagt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 

(Bufdir) og skal være et «kompetansesenter for 

kunnskap om seksuell orientering, kjønnsidentitet og 

kjønnsuttrykk». Arbeidet til LHBT-senteret består hovedsakelig 

å systematisere, forvalte og spre kunnskap om fagfeltet 

lhbt (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Senteret 

skal både være rådgivere og pådrivere for å få til likeverdige 

offentlige tjenester for disse gruppene. Senterets 

arbeid skal være sektorovergripende, dekke alle livsarenaer 

og være til nytte for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. 

Medvirkning fra interesse-organisasjonene for lesbiske, 

homofile, bifile og transpersoner er et overordnet prinsipp. 

Nettbiblioteket 

LHBT-senteret første satsning er en nettbasert kunnskapsbase, 

med gratis og lett tilgang til nasjonal og internasjonal 

forskning, og annen kunnskap om lhbt. Dette 

«Nettbiblioteket» vil bli ferdig i løpet av 2012 og med seg 

som hjelper har de Amoroteket og undertegnede. Målet 

med denne Kunnskapsbasen er å løfte fram lhbt som fag-, 

kunnskaps- og praksisfelt. Alle som søker kunnskap om 

lhbt skal vite at de finner det de trenger hos LHBT-senteret. 

Www.lhbt.no er LHBT-senterets nettadresse, og i løpet av 

2013 vil du også finne kunnskapsbasen her. I tillegg har 

senteret en Facebook-side for jevnlige oppdateringer. 

Taler 

L 

HBT-senter - historisk vikg! 

TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN, LEDER AV AMOROTEKET 

Det var en dag for taler. Statsråd Audun Lysbakken holdt 

Storslå lansering av LHBT-senteret i Nasjonalgalleriet, i 

Oslo. Bare Nederland har et lsvarende statlig senter. 

Blomsterdekorasjonene på denne homohistoriske dagen 

var selvsagt levert av «Blomster-Finn» Schjøll. 

åpningstalen og gratulerte det skeive Norge med det nye 

senteret. - Mange spør seg om de klarer å stå frem. Målet 

for samfunnet er at det ikke skal være nødvendig å stille seg 

det spørsmålet. 

Stor applaus da Kim Friele entret talestolen. Hun sa: Dette 

er en historisk dag! - Det er bare å si gratulerer til hele 

homo-Norge og til det nye senteret med det lange navnet. 

Nå kommer de skeive på den politiske dagordenen. Det er 

bra at dette arbeidet endelig blir en politisk sak. 



N 

y sexologistudie på Nesna 

TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN , LÆRER, LEDER AV PEDAGOGISK SEXOLOGISK FAGFORUM I NFKS 

I 2011 kunne vi feire Høgskolen i Nesna, i Nordland, fordi 

avdeling for pedagogikk og sykepleie følger med i tiden 

med sin satsning på Videreutdanning rettet mot seksualitet, 

seksuelle overgrep og misbruk. Studiet går over 4 

semestre (60 studiepoeng). Den 19. september var den offisielle 

åpningen av dette nye studiet, “Videreutdanning rettet 

inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk”. Tittelen 

signaliserer at her vektlegges både de positive og negative 

sidene ved seksualiteten. At dette er en tverrfaglig videreutdanning, 

lover godt. Studiet speiler det vi må forvente 

oss i felten – stadig mer samarbeid på tvers av profesjoner 

og krav til kvalitetsdialoger om seksualitet. Initiativtakeren 

til videreutdanningen skrev en skisse til studieplan i 

2010, og forslaget ble godkjent av høgskolestyret i november 

samme år. I 2011 ble endelig studieplan godkjent. Det 

første kullet på 27 personer er på plass. Det var i alt 56 søkere, 

men mange måtte si fra seg studieplassen fordi de 

ikke fikk permisjon fra jobben. Jeg har intervjuet mannen 

og ildsjelen bak studiet; sykepleier og førstelektor Per Kristian 

Roghell. Han har lang og bred erfaring innenfor sykepleien, 

samt sykepleielærerutdanning og embetsstudiet i 

sykepleievitenskap fra Universitetet i Tromsø. Roghell har 

arbeidet ved Universitetet i Tromsø og det som tidligere var 

Høgskolen i Tromsø. 

Tittelen, sier den noe om at dere vil jobbe med positive og 

negative sider ved seksualiteten? - Ja, jeg kan garantere at 

fagfolkene skal få lære like mye om seksualitetens skyggesider 

som solsider. De vil bli utfordret på hva de vil med 

studiet. – Under studiet skal de bruke tid på hvorfor de er 

her, og lytte til behov for å bli mer trygg i den jobben de 

står i. Jeg ville aldri ha startet et studium som kun tok opp 

de negative og problematiske sidene ved menneskets seksualitet. 

Vi skal være advokater for at seksualitet er flott og 

livsberikende, og at vi selv kan gjøre viktige valg innenfor 

denne dimensjonen i livsløpet. 

Hvilken faglig bakgrunn har du? - Jeg har arbeidet mye 

med hiv-aids-problematikk, sårbarhet, seksualitet generelt, 

homoseksualitetens ulike uttrykk og vilkår, forståelse av 

kropp, seksualitet og livserfaring, etikk, aldring og kritisk 

tilnærming til den dominerende sykdoms- og helseforståelse 

i den vestlige verden. Jeg har også deltatt i prosjekter i Sør- 

Afrika for ungdom rettet inn mot seksualitet, kropp, selvfor- 

ståelse og livserfaring. 

Hvordan er kjønnsfordelingen på deres nye studium nå? - 

26 kvinner og 1 mann. 

Hvilke yrker har søkt seg til studiet? - Lærere, sykepleiere, 

sosionomer, jordmødre, førskolelærere, barnevernspedagoger 

og helsesøstre. 

Hvorfor har dere studiet åpent for ulike profesjoner? - Studiet 

vil være på søken etter et felles språk og forståelsesformer 

som er dekkende og anerkjennende for ulike seksuelle 

uttrykk og variasjoner. Jeg tenker at det i en slik prosess er 

vesentlig å få med seg erfaringer og innsikter fra mennesker 

i ulike profesjoner og med høyst ulike erfaringer og 

målgrupper. Jeg håper og tror at fagfolka etter endt studium 

lettere kan forstå hverandre og komme i dialog. Studiet 

er også derfor en start på et fellesskap på tvers som er 

viktig i yrkespraksis. Studentene kan forvente seg mye refleksjon 

og samtale, også om egne livs- og arbeidserfaringer. 

Dette er et modningsfag, derfor bruker vi også tid på 

ulike arbeidsmetoder – som du kan se av studieplanen. 

Fikk du ingen motstand innad på Høgskolen? - Nei, jeg 

merket ingen motstand i behandlingsprosessen. Dekan Even 

Næss grep forslaget, og både han og daværende rektor 

Helge O. Larsen anbefalte styret å vedta studiet. Jeg er 

klar over at det ikke er like lett andre steder. Det kan kreve 

flere ti-år for å endre holdninger. Når vi skal jobbe med 

temaer innen seksualitet må vi våge å stå i det, jobbe med 

egne følelser og å tåle blikk. 


MEDLEMSNYTT 

N 

y fra fagforumet 

TEKST: STINE KÜHLE -HANSEN, LÆRER, LEDER AV PEDAGOGISK SEXOLOGISK FAGFORUM I NFKS 

Universitetet i Oslo feiret sine 200 år som stolt institusjon 

for vitenskaper i 2011, men vitenskapen sexologi tilbyr de 

fremdeles ikke! 

Hovedstadens universitet gir kunnskap om menneskets 

historie, kultur, tanker, juss, kriger, oppfinnelser, språk, 

læring og helse, men ikke om menneskets seksualitet. Det 

nærmeste UiO tilbyr er emner med et idefilosofisk fokus på 

kjønn og makt ved Senter for tverrfaglige kjønnsstudier. 

Andre norske universiteter og høgskoler har derimot prioritert 

sexologi som videreutdanning eller emner på 1, 5, 10, 

15, 30, eller 60 studiepoeng (Se forrige Sexologiblad, nr.1, 

2011 for oversikt over sexologiske utdanninger i Norge). 

At hverken UiO eller Høgskolen i Oslo kan tilby emner 

innen vitenskapen sexologi er tankevekkende. Forskning 

har for lengst avdekket at det er behov for leger, lærere, 

psykologer, sykepleiere, jurister, pedagoger, m.fl. med formell 

kompetanse om menneskets seksualitet. 

Vi syv i NFKS sitt fagforum prøver å gjøre noen tiltak for å 

få inn en tverrfaglig videreutdanning i sexologi på hovedstadens 

høgskole og universitet (HiOA og UiO). Det viser 

seg at det er stor etterspørsel etter mer kunnskap og innsikt 

i menneskets kjærlighet- og seksualliv i utdannings-Norge. 

Studenter lager fordypningsoppgaver om dette på egenhånd. 

Nå prøver fagforumet i NFKS å nå høgskolestyrer. 

De syv i Pedagogisk Sexologisk fagforum fra venstre: 

Margrete Wiede Aasland, Stine Kühle-Hansen, Haakon 

Aars, Marie-Anne Ramuz Evensen, Gøril Brevik Melbye. 

Victor Valderaune og Grete Lind var ikke tilstede da bildet 

ble tatt på fagforumets stand i Oslo, NACS 2011. 

Foto: Peter Zachariassen 

Vår stand synliggjorde NFKS og Pedagogisk Sexologisk 

fagforum på HiO sitt lærerstevne 2011. Se NFKS logo og 

blått lys. Marie-Anne Ramuz Evensen står i hvit genser 

Vi skal oppdatere dere medlemmer fremover og setter stor 

pris på at dere også oppdaterer oss. Slik kan vi sammen vite 

hva som skjer og hvordan kunnskap om seksualitet blir 

prioritert på høgskoler og universiteter i landet. På foreningens 

årsmøter vil vi gjerne si litt om status ”good new 

and bad news” i utdannings-Norge. Har dere gode eller 

dårlige nyheter (begge deler er like viktige) send oss å en 

mail på pedagogisk.sexologisk@gmail.com 

Gå gjerne inn på vår facebookside. Vi kan dele relevante 

linker, og på den måten også bli oppdaterte. 


Foto: Sne Zachariassen

S exologi - eneste fagbladet for 

vitenskapen sexologi i Norge 

TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN , LÆRER, LEDER AV PEDAGOGISK SEXOLOGISK FAGFORUM I NFKS 

www.ns.no/medlem.html 

Les for øvrig foreningens statuer: www.ns.no/statuer.html 

Bladet drives av Norsk Forening for 

Klinisk Sexologi (NFKS). Vi håper 

andre spesielt interesserte vil bli medlemmer. 

Se medlemsskjema på neste 

side. Ta kopi av skjemaet hvis du ikke 

vil klippe i bladet. 

Det er mange i Norge som arbeider 

profesjonelt innen forebygging, behandling 

og terapi. 

Foreningen består av leger, psykologer, 

sykepleiere, fysioterapeuter, sosionomer, 

barnevernspedagoger, vernepleiere, 

lærere, førskolelærere, prester 

og andre fagfolk som jobber med seksuell 

helse. 

Få temaer er så personavhengige som 

seksualitet. Norsk sexologisk fagmiljø 

har siden 70-tallet jobbet for å profesjonalisere 

de som jobber innen utdanning, 

skole og helsesektor. NFKS er 

også del av andre formelle nettverk 

både nordiske, europeiske og internasjonale. 

Dette bidrar til å kvalitetssikre 

fagfeltet. 

En viktig oppgave for NFKS er å få 

vitenskapen sexologi til å bli nevnt i 

media og i samfunnet forøvrig. 

Foreningens nettside gir også informasjon 

om hvilke kurs- og utdanningsmuligheter 

som kommer. 

Medlemskontingenten på 750,- gjelder 

fra 1. jan. - 31. des. uansett når på året 

en melder seg inn. 


INNMELDINGSSKJEMA FOR NORSK FORENING FOR KLINISK SEXOLOGI 

Navn:…………………………………………………………………………………………….. 

Adresse:…………………………………………………………………………………………. 

E-post:………………………………………………………………………………………….... 

Telefon:……………………………………………………………………………………........ 

Innmeldingsdato/år:………………………………………………………………………… 

Yrke:………………………………………………………………………………………………. 

Utdannelse:…………………………………………………………………………………….. 

Arbeidssted:……………………………………………………………………………………. 

Movasjon for ønsket medlemskap: 

….............................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................ 

........................................................................................................................................................ 

Konngent i Norsk Forening for Klinisk Sexologi: 

Individuelt medlemskap: 750 kroner 

Studentmedlemskap: 500 kroner for fulldsstudenter 

Send søknaden l: NFKS / Grethe Rønvik, Ankerveien 13, 8013 Bodø 

Søknaden din blir behandlet av styret i NFKS, og vi kontakter deg så fort som mulig. 

Søknad moa dato/år: 

Organisasjonsnr. 984 573 715 

Leder 

Anne Krisn Dobbe 

Vestliveien 4 

5260 Indre Arna 

E-post: andoei@ns.no 

Kasserer 

Torunn Bratvedt Larsen 

E-post: tobrla@ns.no 

NORSK FORENING FOR KLINISK SEXOLOGI 

NORWEGIAN SOCIETY FOR CLINICAL SEXOLOGY 

Sekretær 

Tore Borg 

Arendalsgate 14 

0463 Oslo 

E-post: toborg@ns.no

Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?