Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

Recommendations

Info

MEDLEMSNYTT I nternasjonal kapasitet besøkte UiA TEKST: ANNE MARIE PILE , BARNEVERNSPEDAGOG, JOURNALIST OG SEXOLOGISTUDENT En av komitee medlemmene i World Association for Sexual Helth foreleste nylig ved Universitetet i Agder . Nederlenderen, Woet L. Gianotten er en av stjernene i det sexologiske univers. Han er utdannet lege, psykoterapeut og spesialist i medisinsk sexologi. Han har jobbet som gynekolog, abortlege og med mennesker som har vært utsatt for seksualisert vold. De siste ti årene har han arbeidet med kreftpasienter og seksualitet. Han har også jobbet for det nederlandske helsedepartementet og vært med på å utforme seksualpolitikken i Nederland. Han reiser verden rundt og underviser. I midten av mars, hadde sexologistudentene ved Universitetet i Agder, gleden av å høre han forelese. Sjømann Gianotten er som ett kunnskaps tre, man får bare lyst til å forsyne seg og det er vanskelig å bli mett. Han har også en spennende historie om eget liv, en historie som viser hvordan eget liv og profesjon ofte samspiller. Han hevder at han aldri har vært opptatt av å være politisk korrekt, det er ikke vanskelig å tro på han. - Jeg var ferdig utdannet lege i 1965, da forlot jeg Nederland og reiste til sjøs. Jeg mønstret på som “maid”, jeg laget mat, redde opp senger, vasket toalettet, dørk og bysse. Jeg hadde studert lenge og hadde behov for å gjøre noe annet. Så ville jeg se Afrika og det fikk jeg, forteller Gianotten. Drømmen om Afrika Etter å ha lagt sjømannskarrieren bak seg, satset han igjen på sin medisinske karriere. Men han klarte ikke å legge drømmen om Afrika bak seg, han visste at han skulle tilbake. Tilbake i Nederland jobbet han med kirurgi i ni måneder, for å så studere tropemedisin. Han var igjen klar for å møte Afrika. Ikke som messegutt og turist i Afrikas havner, men som doktor. - Jeg tok kontakt med en organisasjon som hadde prosjekter i Afrika, det tok fem dager fra jeg var i kontakt med dem til jeg befant meg i en flyktningerleir i Biafra. Biafra som for en kort periode var en selvstendig stat i vest Afrika. Etter tre uker, kom også min kone nedover. Hun er journalist og underviste barna der nede. Det vil si at de for det meste tegnet krigshandlinger, sier Gianotten og blir fjern i blikket. Etter en stund sluttet barna å komme, så han og kona forlot Afrika og dro hjem. Men de dro igjen tilbake, denne gangen med deres eldste barn. Under dette oppholdet fikk de også to barn til. - Jeg tok imot dem begge to, den første ble født på klinikken jeg hadde der nede og den andre tok jeg imot hjemme, forteller Gianotten. Hvordan var det for deg å møte misjonærstanden der nede? - En dag kom det en prostituert kvinne og fortalte at barnet hennes døde for seks måneder siden og at dette var vanskelig. Men hun hadde hørt at i Europa så hadde de ting som kunne hindre kvinner i å bli gravide. Så jeg satte inn en spiral på henne. Jeg jobbet jo også sammen med nederlandske nonner der nede. De var stort sett kvinner med bondebakgrunn, så de hadde griser. En dag ble jeg spurt om å kastrere grisen deres, og jeg tenkte at det kunne jeg jo godt gjøre. Så dukket det opp ett brev fra organisasjonen jeg jobbet for, der fikk jeg beskjed om å holde meg til mine egne saker og det var neppe kastreringen av grisen de mente, svarer Gianotten. Etter en periode ble det for mye å bo i Afrika med tre små barn, så familien flyttet tilbake til Nederland. Hvor Gianotten, begynte med gynekologi, men det ble en kort karriere og plutselig dukket det opp ett nytt oppdrag i Tanzania, denne gangen med muligheter for skolegang for barna. Nok engang tok han familien med seg, denne gangen for å drive med familieplanlegging. Denne gangen var det ikke møtet med de religiøse som ble utfordringen. - Jeg har aldri brydd meg om å være politisk korrekt, så jeg fikk trøbbel med det politiske systemet i Tanzania. Jeg ble en “persona non grata”, da de mente jeg var litt rasistisk, men det varte bare en uke. Uka etter tok kontorene til selskapet jeg jobbet for fyr. Først så dro jeg dit for å sjekke om det var noen som trengte medisinsk hjelp. Det var ikke det, så jeg stirret litt på flammene, tror jeg har en liten pyroman i meg. Jeg liker å se på flammer. Etter hvert deltok jeg i slukningsarbeidet og jeg var den eneste hvite som gjorde det. Så jeg 24 Sexologi : Seksualpolikk, 2011 Foto: Linn Knutsen
le transformert fra en persona non grata til helt i løpet av en uke, ler Gianotten. Etter ett år, la familien det afrikanske kontinentet bak seg og dro hjem igjen, denne gangen for å bli i Nederland. Reisen hjem ble ett eventyr med tog og båt, via mange land i Nord Afrika. - Jeg var arbeidsledig i fire dager da jeg kom hjem, og siden har jeg aldri vært det igjen, ler han. Abortlegen Gianotten likte å utføre aborter, han sier at det er ett enkelt inngrep og at seksti prosent av inngrepene ble gjort før syvende uke i svangerskapet. Kvinnene fikk også kun lokalbedøvelse, så han kunne snakke med dem under inngrepet. Etter hvert gikk det opp for han en del av kvinnene han traff i sin praksis, var ofre for voldtekt og/eller incest. Gianotten sier at han etterhvert kunne se på pasientene hvem som hadde vært utsatt for overgrep, han kunne lese det av ansiktsuttrykkene. - Når de traff meg i legeutstyr og var nakne nedentil, så sto jeg mellom bena på dem. Jeg tenkte at det måtte minne dem om overgrepssituasjonen. Så etter hvert begynte jeg å snakke med dem under inngrepet. Jeg forklarte hva jeg gjorde, dette for å holde fokus på situasjonen og for at de ikke skulle få fantasier om mine fantasier. Etter hvert var det en del kvinner som ville ha med sin mann eller kjæreste under inngrepet. Jeg var skeptisk til det i begynnelsen, men det fungerte godt. Jeg var stolt over å kunne hjelpe folk i en slik situasjon, sier Gianotten. Han forteller at han også lot kvinnene se det han fjernet, dette for å hindre at de skulle få fantasier om at de hadde drept ett barn. For så tidlig i svangerskapet er det lite som minner om at det er ett menneske. - Det ble en effektiv måte å forhindre at kvinnene fikk problemer i etterkant, vi behandlet på en måte traumet med en gang. De fikk se hva jeg fjernet og at det ikke var slik som det ble på filmene til abortmotstanderne. Det ble på en måte en slags glede over å kunne hjelpe folk i vanskelige livssituasjoner. Jeg valgte å høre på pasientene, ikke det som var politisk korrekt, forteller Gianotten. Da Gianotten begynte å utføre aborter i 1969, var det ulovlig i Nederland, men han rapporterte inngrepene til myndighetene. Abort ble først lovlig i Nederland i 1977. Seksualitet og kreft Etter å ha arbeidet med overgrepsoffer i mange år, skiftet Gianotten beite og begynte å arbeide med kreftpasienter og seksualitet. Han sier det ble utfordrende å forholde seg til alle ofrene og at han var påvirket av at hans bror hadde vært utsatt for overgrep som barn. I 2002 var han med og startet opp ISSC, International Society for Sexuality and Cancer hvor han i dag sitter i Board of Directors. Seksualundervisning Gianotten har vært med på å utforme seksualpolitikken i Nederland. Her starter de med seksualundervisning når barna i er 9 - 10 år. Temaet for undervisningen er da kjønn, man snakker om likheter og ulikheter. Barna får undervisning om seksuell orientering og de har fokus på at det ikke er noe galt med å være homofil eller ha homofile foreldre. Når barna er 12 år får de undervisning om relasjoner og hvordan man kan være kjærester. De undervises også om grenser. De snakker ikke bare om det “farlige” med seksualiteten men også seksualitetens funksjon, og det gode og positive med den. - Da jeg fikk spørsmål om å bli med i denne gruppen, gjorde jeg det klart at vilkåret mitt for å være med var at man ikke bare snakket om det farlige ved seksualiteten. Jeg ville ha fokus på det som er positivt og godt med den også. Vi ser at folk klarer å ta bedre vare på seg selv og nederlandske ungdommer debuterer ikke tidligere enn i USA. Desto mer fordommer det er mot seksualiteten i kulturen, desto mer skal de unge prøve ut, sier Gianotten. Brobygger Når Gianotten underviser er det umulig å ikke legge merke til at han er opptatt av resultater. Derfor må jeg bare spørre han om dette. - Jeg har nok tatt med meg en del fra tiden i Afrika, dette har nok påvirket meg som fagperson. Der var det ikke tid til å reflektere og snakke om ting, jeg måtte være effektiv for det var så mange som trengte hjelp. Så tok jeg dette med meg hjem, så det blir en slags brobygging. Jeg tok med meg min kunnskap fra Nederland til Afrika og mine erfaringer fra Afrika benyttet jeg i Nederland. Sånn måtte det vel bare bli, avslutter han ettertenksomt. Sexologi : Seksualpolikk, 2011 25 Foto: Peter Zachariassen
Page 1 and 2: Sexologi : Seksualpolikk, 2011 1
Page 3 and 4: Innhold: del 1 og del 2 SEKSUALPOLI
Page 5 and 6: T re på NACS og seksualpolikk TEKS
Page 7 and 8: duksjonsmiddel og plasseres i ektes
Page 9 and 10: s exologisk redningstjeneste TEKST:
Page 11 and 12: M Historien om Ulla og Aage. å vi
Page 13 and 14: ettigheder de har i forhold til at
Page 15 and 16: identitet på det seksuelle område
Page 17 and 18: S eksuelt orientert eller desorient
Page 19 and 20: seksualitetsforståelse som oppskri
Page 21 and 22: Sex er noe av det mest viktige for
Page 23: seg litt og tenke seg om. Hva er de
Page 27 and 28: pornografiforskning operasjonaliser
Page 29 and 30: Referanser Abramson, P. R., Pinkert
Page 31 and 32: V åre kropper, vår nytelse? Heter
Page 33 and 34: gjennom bevegelse (”Expeiencing p
Page 35 and 36: Sexologi : Seksualpolikk, 2011 35 F
Page 37 and 38: uk - var et rent kvinnelig fenomen!
Page 39 and 40: S Om du av en eller annen grunn opp
Page 41 and 42: L ederen i NFKS har ordet! TEKST: A
Page 43 and 44: N y sexologistudie på Nesna TEKST:
Page 45 and 46: S exologi - eneste fagbladet for vi

Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?