Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

Recommendations

Info

SEKSUALPOLITIKK Uddybende inspiration: ”Kjærlighetens Landskap, Utviklingshemmede og Seksualitet” Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet Nr. 9 - 2007. www.fagforbundet.no ”Retten til en seksualitet - Specialskolerne bør forpligtes på at udarbejde en seksualpolitik” Kronik af speciallærer Maria Ketelsen, Fyns Stiftstidende - 19. april 2010. ”Seksualpolitik - en udfordring” Artikel af Lasse Rydberg, LEV-bladet nr. 3, maj 2011. www.lev.dk ”Seksualpolitik på specialskoler” SUMH - Sammenslutningen af Unge Med Handicap. www.sumh.dk Foto: Linn Knutsen ”Bofælleskaberne Edelsvejs Seksualpolitik” Guide for arbejdet med beboernes seksualitet. www.edelsvej.esbjergkommune.dk ”Sex, kærlighed og autisme - inspiration til seksualundervisning og seksualpolitik” Bog udgivet af ”Sex & Sundhed”, Odense. www.sexogsundhed.dk - samt ”Google”: SEKSUALPOLITIK Referencer: 1): Poul Joachim Stender, ”Med Gud i sengen”, Unitas Forlag DK 2010. 2): Socialministeriets vejledning af 28. februar 2001: ”Seksualitet - uanset handicap!” Download: www.retsinformation.dk eller www.servicestyrelsen.dk 3): Odense Kommune DK, Handicap- og Psykiatriafdelingen, www.odense.dk/web3/pio/seksualitet 4): Boligerne Koglerne, Roskilde Kommune, DK. Seksualpolitikken: ”Beboernes seksualpolitik på Koglerne”, www.koglerne.roskilde.dk/seksualitet.asp 5): ”NETTET” - Selvejende bredviftet socialpsykiatrisk tilbud som indeholder bo- og aktivitetshus Charlotte Englund, Seksualvejlederuddannelsen DK, www.charlotteenglund.dk 6): Lolland Kommune DK, Servicebeskrivelse § 85, juni 2008 16 <strong>Sexologi</strong> : Seksualpolikk, 2011
S eksuelt orientert eller desorientert? Norge i homokamp. TEKST: TINA MARIA SÆTERAAS STOUM, MASTERGRADSSTUDENT I TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER VED NTNU «Vi er et foregangsland i arbeidet for kvinner og barns rettigheter, og vi bør ha samme ambisjon i LHBT-spørsmål» Utenriksdepartementets LHBT veileder. I juni i år vedtok Forente Nasjoners Menneskerettighetsråd med knapp margin en resolusjon hvor menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet anerkjennes som en prioritert sak i rådet. Utenriksdepartementet (UD) konkluderer med at «Norge har deltatt i krevende forhandlinger, hvor blant annet en rekke afrikanske land og gruppen av islamske land (OIC) gikk sterkt imot.» Vi er et foregangsland, hevdes det, fordi vi presser «seksuell orientering» på den internasjonale agenda. I tillegg støtter vi lokale LHBT (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner) prosjekter i den såkalte ikkevestlige verdenen, med midler som er doblet fra i fjor. For å samordne Norges internasjonale LHBT-bidrag forholder alle norske ambassader og andre utenriksstasjoner seg til en veileder for å promotere LHBT rettigheter på sine respektive lokaliseringer. Jammen er ikke dette flott!? At Norge er et land som «sier fra når andre tier» som det står i veilederen. Men noe skurrer. Promotering av menneskerettigheter på grunnlag av seksuell orientering er ikke synonymt med større aksept for seksuelt mangfold. Det kan begrense; eksport av norsk homobevegelse er ikke så uproblematisk som vi gjerne vil ha det til å være. Seksuell orientasjon i våre øyne Utenriksdepartementet mener at en har menneskerettigheter basert på ens seksuelle orientering. Fra avstand er dette selvklart; de fleste av oss har et eller annet begjær, i en eller annen retning, til en og annen tid. Og vi er ikke mindre verdt som mennesker selv om begjæret «orienterer» seg litt varierende i blant oss. Som i et orienteringsløp hender det at en løper litt «løpsk», at poster oversees, retningssansen eller kompasset ikke duger, og en til tider innser at det aller sikreste er å springe i klynge, etter de andre. Kulturkritiker og professor Sara Ahmed (2006) undrer «hva det vil si å være orientert?» og tenker seg en kropp plassert i endrende tid og rom. Kroppene våre forandres således når de beveger seg gjennom verden - konteksten. De endrer retninger, noen ganger mot et objekt eller andre personer, andre ganger fra. Det å være «orientert» er å vite hvor en står (post 3?) slik at en får tak i de objekter eller personer en vender seg mot. Varierte objekter bringer med seg varierte landskaper, og verden utarter seg annerledes avhengig av hvilken retning en vender. Kommer kroppen vår ut av kurs, eller ut av kartet, blir vi desorientert, hvor det kjente, normale uteblir og en havner litt på skakke. Å være desorientert kan åpne dører til nye objekter og landskap, samt at en muligens må konfrontere det tatt-for-gitte. Disorientasjon kan også oppleves som traurig, men poenget er at det er muligheter for at det kan oppstå andre måter å være til stede i verden på. Kontinuerlig Men det er vel neppe Ahmed som danner rammen for Utenriksdepartementets seksualitetsforståelse. Veilederen forteller oss at Norge benytter seg av definisjonen fra Yogyakarta prinsippene, et sett av prinsipper ment å være et juridisk dokument for LHBT personers menneskerettigheter, og nå med økende internasjonal konsensus: «[s]eksuell orientasjon viser til personens evne til følelsesmessig og seksuell tiltrekning til og seksuelle relasjoner med individer av samme kjønn, motsatt kjønn, eller begge kjønn.» Her fremskrives tre mulige kategorier av orientasjon, det som vi kjenner igjen som LHB: lesbisk, homo, eller biseksuell. Dette minner lite om Ahmeds orientasjon da kun tre retninger gjør seg gyldige, uavhengig av landskapet en befinner seg i. Den amerikanske akademikeren Eve Sedgwick (1990) poengterer at den dominerende betydningen av seksuell orientering refererer til en persons begjær rettet mot det ene eller det andre kjønn. Kort fortalt defineres vår <strong>Sexologi</strong> : Seksualpolikk, 2011 17 Foto: Amoroteket
Page 1 and 2: Sexologi : Seksualpolikk, 2011 1
Page 3 and 4: Innhold: del 1 og del 2 SEKSUALPOLI
Page 5 and 6: T re på NACS og seksualpolikk TEKS
Page 7 and 8: duksjonsmiddel og plasseres i ektes
Page 9 and 10: s exologisk redningstjeneste TEKST:
Page 11 and 12: M Historien om Ulla og Aage. å vi
Page 13 and 14: ettigheder de har i forhold til at
Page 15: identitet på det seksuelle område
Page 19 and 20: seksualitetsforståelse som oppskri
Page 21 and 22: Sex er noe av det mest viktige for
Page 23 and 24: seg litt og tenke seg om. Hva er de
Page 25 and 26: le transformert fra en persona non
Page 27 and 28: pornografiforskning operasjonaliser
Page 29 and 30: Referanser Abramson, P. R., Pinkert
Page 31 and 32: V åre kropper, vår nytelse? Heter
Page 33 and 34: gjennom bevegelse (”Expeiencing p
Page 35 and 36: Sexologi : Seksualpolikk, 2011 35 F
Page 37 and 38: uk - var et rent kvinnelig fenomen!
Page 39 and 40: S Om du av en eller annen grunn opp
Page 41 and 42: L ederen i NFKS har ordet! TEKST: A
Page 43 and 44: N y sexologistudie på Nesna TEKST:
Page 45 and 46: S exologi - eneste fagbladet for vi

Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?