Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

Recommendations

Info

SEKSUALPOLITIKK S eksualpolikk anno 2011 TEKST: SOLVEIG HOKSTAD, DAGLIG LEDER, SEX OG POLITIKK Det er mange saker å engasjere seg i og kjempe for seksualpolitisk, under følger et utdrag: Seksuelle rettigheter, LHBT, Female Genital Mutilation, seksuelle overgrep og voldtekt, surrogati, fertilitet, hiv/aids, DSM diagnoser, prostitusjon, trafficking, sexindustri, porno, SOI og smittevern, seksuell orientering, kjønn og kjønnsmangfold, lovgivning, sosiale rettigheter, helsetjenester, seksualopplysning og -undervisning, barn og unge, medisiner og utstyr, prevensjon, menstruasjonsbind og hygieneprodukter i kriser og krigssituasjoner, kronisk syke, funksjonshemmede, refusjonsordninger for spesialisert sexologisk hjelp, finansiering av (rettighets)organisasjoner, finansiering av tjenester, statlige handlingsplaner, kommunehelseplaner, partiprogrammer… I disse dager kan verden feire at vi runder 7 milliarder mennesker på jorda! At vi stadig blir flere medfører flere utfordringer både når det gjelder miljø og ressursfordeling, økonomisk utvikling, fred og sikkerhet. Ikke minst betyr det at en stadig større andel av jordens befolkning er unge og trenger tjenester og tilbud, og ikke minst kunnskap om seksuell helse og rettigheter. De siste 4 årene har jeg vært så heldig at jeg har kunnet kalle meg seksualpolitiker. De første årene på deltid, de siste to årene på heltid, høsten 2011 sammen med 4 flotte kolleger. Mye av tiden har selvfølgelig gått til å skape gode prosjekter og planer ut fra politiske grunnideer, å skaffe finansiering, og følge opp administrativt. Det har allikevel blitt tid til å være seksualpolitiker, der noen saker har vært og er høyere prioritert enn andre. Sex og Politikk, foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er en over 40 år gammel organisasjon i norsk organisasjonsliv. Dannet i 1969 for å delta aktivt i den norske abortkampen. Jeg pleier å si at foreningen må være en av Norges minste, gjennom 1990 - og 2000 - årene hadde foreningen opptil 10 aktive medlemmer. Medlemmer som nektet å gi opp og som trodde på foreningens plass og mulige betydning i norsk seksualpolitikk. Fra å ha et norsk perspektiv i 1969, med et øye for internasjonalt samarbeid og engasjement , har foreningen i større og større grad inkludert internasjonale utfordringer i strategivalg og prioriteringer. Ikke fordi det har manglet på nasjonale utfordringer, men fordi vi opplever at kamper som er kjempet her hjemme også må kjempes ute, og at rettigheter som vi opplever som selvfølgelige ennå er lysårfjerne for mennesker som lever andre steder på kloden. 11-12 år gammel klarte jeg ikke å sitte stille i skoleklassen, jeg var ivrig debattant, kranglevoren og kjempet en innbitt kamp mot læreren. Tema? Selvbestemt abort. Min første politiske sak. Det skulle komme flere. Om jeg vant kampen? Dette var i 1971- 72. I 78 kom Stortingsvedtaket om selvbestemt abort for kvinner i Norge. Jeg hadde ikke stemmerett ennå og det jeg kunne gjøre hadde jeg gjort: Deltatt i demonstrasjoner, undertegnet opprop, hjulpet venninner med penger til aborter i England, fulgt noen til Sosialistiske Legers Klinikk for Seksuell Opplysning i Herslebs gate i Oslo. I årene fra loven ble vedtatt til jeg i 1990 begynte som daglig leder av den gang Sosialistiske Legers Klinikk for Seksuell Opplysning (KSO), nå Senter for ung seksualitet – Sex og Samfunn, lot jeg abortsaken ligge. I tillegg til abortsaken ble en del feministisk politisk tankegods også lagret i min mentale kjellerbod. I de 21 årene som er gått, er engasjementet og raseriet over urettferdigheten hentet opp av boden for lengst. Den sårbare kvinnekroppen og trygge, lovlige aborter. Daglig opprøres jeg av historier om kvinnekroppens innskrenkede seksuelle rettigheter. Internasjonalt gjelder det dessverre kvinners tilgang på lovlige og trygge aborter, tilgang til prevensjonsmidler, gode helsetjenester knyttet til abort/svangerskap, men også rettigheter knyttet til alder og utvikling. Mange steder sees kvinnen på som et repro- 6 Sexologi : Seksualpolikk, 2011 Foto: Linn Knutsen
duksjonsmiddel og plasseres i ekteskap, uavhengig av hennes egen vilje, ønsker og drømmer. Forutsetninger for å leve med fysiske konsekvenser av seksuelt samliv er en fullt utviklet kvinnekropp. En kvinnekropp som kan tåle graviditet, som er utviklet nok til å kunne gjennomføre en fødsel uten ekstrem fare for skader i underliv og for andre fødselskomplikasjoner. Den unge kvinnekroppen er derfor et prioritert tema eller “område” om man kan si det slik når det kommer til seksualpolitikk. Jeg velger å bruke ordet kropp fordi det signaliserer at kvinnekroppen er sårbar og mangler rettigheter og beskyttelse. Rettighetsbrudd og rettighetsmangler for kroppen rammer alle kvinner, også de som opplever at de ikke tilhører kjønnsmajoritetene, eller ikke føler seg hjemme i heteronormativiteten med mer. Å være nektet trygge aborter eller prevensjon, og ikke kunne velge om man vil ha heterofilt samleie eller ei, ikke kunne velge eller avverge svangerskap er rettighetsbrudd som rammer alle kvinner. Kvinner som opplever rettighetsbrudd og mangler på rettigheter i sammenheng med kjønnsidentitet, seksuell orientering er ekstra belastet. Jenter og kvinner i utviklingsland er spesielt sårbare og kampen for å sikre disse kvinnenes rett til seksuell helse og rettigheter står høyt på agendaen. I tillegg er det påfallende at kampen for kvinners seksuelle rettigheter stadig må forsvares i land der mange av rettighetene har vært tatt vare på. Så som I USA og i flere av våre europeiske naboland i Øst. Journalist Sissel Henriksen i Klassekampen tar i en artikkel lørdag 24.9.11 for seg blant annet abortsituasjonen i Russland., Hun refererer i artikkelen til retningslinjer for rådgiving av abortsøkende kvinner og er foreslått blant annet av det russiske helsedepartementet. Den abortsøkende kvinnen skal svare på spørsmål som ”Er du beredt til å møte sjelen til ditt drepte barn når du dør?”, sammen med andre spørsmål som “Vet du at abort er mord?” Gjennom vårt internasjonale nettverk og medlemskap i IPPF-familien (International Planned Parenthood Federation) er vi med på å støtte arbeidet til vår søsterorganisasjon i Russland, Russian Association for Population and Development (RAPD), på samme måte som vi støtter arbeidet til våre søsterorganisasjoner i hele verden. “Klassen ble delt i en jentegruppe og en guttegruppe. Jentene snakket om menstruasjon, gutta om kåthet og våte drømmer” - tvillingmor til gutt og jente i ungdomsskolen, Oslo 2009. Rett til vitenbasert kunnskap om seksualitet er en viktig seksualpolitisk sak. I Norge er det fortsatt slik at vi har langt igjen før alle barn får god seksualundervisning. Gjennom kampanjen Uke Sex setter Sex og Politikk søkelyset på seksualundervisning samtidig som vi tilbyr et undervisningsmateriell gratis for skoler i hele landet. For de in- teresserte henvises det til www.ukesex.no. Ny handlingsplan og nye penger. De siste 20 – 25 årene har vi hatt få handlingsplaner over statsbudsjettet som omhandler seksuell helse: Her nevnes to: Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort – strategier for bedre seksuell helse, og Aksept og mestring, nasjonal hivstrategi 2009-2014. Norge trenger flere handlingsplaner for seksuell helse og rettigheter. Å få etablert en ny handlingsplan, løsrevet fra de to gamle kjerneområdene abort og hiv, er en viktig seksualpolitisk sak. En ny bred handlingsplan med nye penger der aktiviteter og prosjekter knyttes til et bredt seksuelt helseperspektiv, som for eksempel sexologi, kjønn og autonomi, likestilling og forebygging av overgrep og seksuell vold, undervisning og veiledning. I dag må prosjekter vinkles opp mot målene som er omtalt i eksisterende handlingsplaner og dette snevrer og begrenser etter min mening aktiviteter og kan dreie målsetninger bort fra legitime og relevante andre mål. For å få etablert en ny handlingsplan med nye penger kreves politisk arbeid over lang tid. Invitasjonen går herved ut til alle organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å arbeide for å stille et krav om økt aktivitet for seksuell helse og rettigheter i Norge og etablering av en ny handlingsplan: LLH, Skeiv Ungdom, Skeiv verden, Harry Benjamin Ressurssenter, HIV Norge, Helseutvalget, Sex og samfunn, SUSS, Helsestasjoner for Ungdom, Norsk forening for klinisk sexologi, Nettverk Funksjonshemmede, seksualitet og samliv, - la oss gå sammen i arbeidet! Det kan være noen jeg har glemt - de også oppfordres til å ta kontakt! Sexologi : Seksualpolikk, 2011 7 Foto; Linn Knutsen
Page 1 and 2: Sexologi : Seksualpolikk, 2011 1
Page 3 and 4: Innhold: del 1 og del 2 SEKSUALPOLI
Page 5: T re på NACS og seksualpolikk TEKS
Page 9 and 10: s exologisk redningstjeneste TEKST:
Page 11 and 12: M Historien om Ulla og Aage. å vi
Page 13 and 14: ettigheder de har i forhold til at
Page 15 and 16: identitet på det seksuelle område
Page 17 and 18: S eksuelt orientert eller desorient
Page 19 and 20: seksualitetsforståelse som oppskri
Page 21 and 22: Sex er noe av det mest viktige for
Page 23 and 24: seg litt og tenke seg om. Hva er de
Page 25 and 26: le transformert fra en persona non
Page 27 and 28: pornografiforskning operasjonaliser
Page 29 and 30: Referanser Abramson, P. R., Pinkert
Page 31 and 32: V åre kropper, vår nytelse? Heter
Page 33 and 34: gjennom bevegelse (”Expeiencing p
Page 35 and 36: Sexologi : Seksualpolikk, 2011 35 F
Page 37 and 38: uk - var et rent kvinnelig fenomen!
Page 39 and 40: S Om du av en eller annen grunn opp
Page 41 and 42: L ederen i NFKS har ordet! TEKST: A
Page 43 and 44: N y sexologistudie på Nesna TEKST:
Page 45 and 46: S exologi - eneste fagbladet for vi

Sexologi temanummer seksualpolitikk rammeverk - Norsk forening ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?