Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Tolk hos psykolog<br />
Bruk av tolk i terapi<br />
Av psykolog<br />
Kathraine Cecilie Peterson<br />
Ikke lett å bruke tolk hos<br />
psykolog<br />
Det er flere miljøer som nå befatter seg<br />
med temaet bruk av tolk i psykologarbeidet.<br />
Når jeg leser om problemene<br />
som eksisterer der norsktalende psykologer<br />
skal yte helsehjelp til samer (Stige,<br />
<strong>2009</strong>) og de problemene som oppstår<br />
ved tolkebruk med flyktninger (Ahlberg,<br />
2006), ser jeg klare likhetstrekk til de<br />
utfordringene vi støter på når vi trekker<br />
inn tolker i arbeidet med tegnspråklige<br />
døve. Problemstillingene er altså i stor<br />
grad knyttet til selve det å bruke tolk og<br />
ikke utelukkende til hvilken spesifikk<br />
språklig og kulturell tilhørighet pasienten<br />
har. Problemer som går igjen er<br />
mangelfull forståelse for tolkebehovet, at<br />
barn og familiemedlemmer brukes som<br />
tolk, problemer knyttet til at tolken og<br />
pasienten kjenner til hverandre fra før<br />
og lav kompetanse blant helsepersonell<br />
vedrørende den tolkefaglige utøvelsen.<br />
Å bruke tolk i psykologarbeidet er ikke<br />
lett. Jeg synes det minner om å skulle<br />
spise middag med polvotter på. Som<br />
psykolog er jeg årvåken for nyanseringer<br />
i språkbruk og mulige kilder til feiltolkninger.<br />
Det er helt avgjørende for meg<br />
å oppnå en god kontakt med den jeg<br />
samtaler med for at jeg skal kunne gjøre<br />
jobben min godt. Hvis psykologen ikke<br />
er vant til å jobbe med tolk, kan det hele<br />
oppleves litt klønete. I tillegg er det en<br />
tungvint prosess å bestille tolk for en som<br />
De fleste synes at det å gå til psykolog eller en terapeut er en privatsak.<br />
Psykologen på sin side er vant til å snakke med pasienten alene.<br />
Derfor er det gjerne slik at både pasient og psykolog synes det er<br />
vanskelig å ha tolk med i terapien. Det er likevel svært viktig at du får<br />
den behandlingen du trenger og derfor ser vi som jobber på NSHP at<br />
det er behov for regler (såkalte retningslinjer) for hvordan psykolog og<br />
tolk skal samarbeide. Dette gjelder ikke bare for døve, men for alle som<br />
tilhører en språklig minoritetsgruppe.<br />
ikke helt vet hvordan dette skal gjøres.<br />
Det er klinikken som skal betale for tolken<br />
og dette må psykologen argumentere<br />
for overfor sin arbeidsgiver. Hvis tolken<br />
blir nødt til å reise langt for å komme dit,<br />
kan det bli enda vanskeligere å få godkjent<br />
utgiftene. Psykologen kan føle seg<br />
litt avslørt fordi en ukjent tredjeperson<br />
deltar i samtalen. At en tolk er tilstede<br />
er heller ingen garanti for at kommunikasjonen<br />
løper knirkefritt. Derfor vil<br />
mange psykologer tenke at det er mange,<br />
gode grunner til å droppe tolken. I noen<br />
tilfeller blir døve stående uten et behandlingstilbud<br />
på grunn av slike ting.<br />
Det er likevel ikke hva som er behagelig<br />
for psykologen som skal styre om det bestilles<br />
tolk til terapien. Pasientens rett til<br />
tilpasset informasjon og pasientens mulighet<br />
til å medvirke i sin egen behandling<br />
er nedfelt i Pasientrettighetsloven<br />
§ 3-5. Det er en utbredt praksis å bruke<br />
familiemedlemmer, endog barn som tolk<br />
(Ahlberg, 2006) og det foreligger i dag et<br />
underforbruk av tolketjenester i helsevesenet.<br />
Når vi tenker på alle hindringene<br />
som er involvert er det ikke underlig at<br />
det blir slik. Men brudd på loven er det<br />
like fullt.<br />
Kompetanseheving blant<br />
helsepersonell<br />
Psykologen har en plikt til å foreta<br />
utredning og diagnostisering i arbeidet<br />
sitt. Dette kan i noen tilfeller innebære<br />
at pasienten blir bedt om å gjennomføre<br />
ulike tester. Dette er tester som er laget<br />
for hørende som har norsk som førstespråk.<br />
Testresultater kan fort bli svært<br />
misvisende, selv om dyktige tolker har<br />
bidratt i testopptaket. WAIS er det offisielle<br />
navnet på det vi ofte kaller IQ-testen.<br />
Denne testen skal egentlig ikke brukes<br />
hvis man er nødt til å trekke inn tolk,<br />
men det er vanlig å gjøre det likevel. Derfor<br />
bør det utformes faglige retningslinjer<br />
hvor fagpersoner gjøres pliktig å oppsøke<br />
veiledning hos spesialister som kjenner<br />
til døve og tegnspråk før slike testresultat<br />
tolkes og settes inn i rapport. Dette er et<br />
område hvor vi ser behov for tolker med<br />
spesiell testkompetanse som kan bidra i<br />
komplekse utredningssaker.<br />
Det gjøres hele tiden en innsats for å<br />
sikre at alle som bor i Norge får den helsehjelpen<br />
de har krav på. Dette arbeidet<br />
må innbefatte kompetanseheving blant<br />
helsepersonell i faglig samarbeid med<br />
tolk. Det er mange dilemmaer som kan<br />
dukke opp. Døvemiljøet er lite derfor<br />
kan tolken vite ting om pasienten som<br />
pasienten ikke tar opp i timen. Selv<br />
erfarne tolker kan oppleve det belastende<br />
å sitte inne med slik kunnskap. I slike<br />
tilfeller må tolken være seg bevisst at<br />
det ikke alltid er slik at pasienten vil at<br />
terapeuten skal vite alt.<br />
Et annet problem kan oppstå når tolken<br />
ber pasienten om å gjenta på et punkt der<br />
44 <strong>10</strong>/<strong>2009</strong>