WOW Cafe Theatre - Bora

europeiske avantgarden, tidlig på 1900-tallet, skapte en bakgrunn for tidlig amerikansk
performance art, og sørga i visse tilfeller for en direkte inspirasjon gjennom individuelle
europeiske kunstnere som bragte slike eksperimentelle interesser til USA på 1930- og 40tallet.
Hovedgrunnlaget for performance arbeid i New York og California på 70-tallet, oppsto
imidlertid fra nye tilnærmingsmåter til visuelle kunstformer (slik som environments,
happenings og konseptkunst) og dans. Det dreide seg ofte om soloforestillinger som skulle
utføres (’to perform’) uten å fortolkes, og på den måten ville verken aktør eller tilskuer leve
seg inn i ”handlinga”. Marvin Carlson påpeker også at dette var forestillinger ”created by and
for a very limited artistic community.” 25 Slik egna performance art seg spesielt til å ta opp den
radikale feminismens problematikk, da dette var et begrensa fellessskap som anså et direkte
møte mellom utøver og tilskuer som essensielt. Dermed kunne man få umiddelbar støtte og
respons for vanskelig og ofte smertefull eksponering av kvinnelige erfaringer og følelser.
Kvinnene uttrykte den sosiale virkelighet slik de oppfatta den, og kritiserte ofte det
patriarkalske samfunn. Det er imidlertid viktig å merke seg at kvinnelig performance art også
kan problematisere andre kvinnelige/feministiske synsvinkler. Likevel setter de fleste
feministiske teoretikere kvinnelig performance art i forbindelse med biologi, kroppen og
personlig materiale 26 , og innsetter slik performance art i den radikale feministiske tradisjon.
En mer nyansert oversikt finner vi i Moira Roths bok The Amazing Decade 27 , som tar for seg
amerikansk kvinnelig performance art mellom 1970 og 1980.
En av de tidligste kontroversielle kvinnelige performance artister var den New York baserte
filmskaperen Carolee Schneeman. Utover på 70-tallet utførte Schneeman flere forestillinger
som kan kategoriseres som radikal feministisk performance art, blant annet Interior Scroll fra
1975. Naken, med ansikt og kropp dekka med strøk av ritualistisk maling, trakk hun en tekst
ut fra vagina. Denne teksten, som beretta om en mannlig filmskapers kritiske utsagn om
Schneemans kunst, blei så sitert for publikum. Performance artisten benytta seg her av et
personlig materiale brukt i den radikal politiske diskursen om patriarkalsk undertrykking av
kvinnen, og reflekterte slik det radikale feministiske slagordet ’the personal is the political’.
Jeanie Forte mener Schneemans verk belyser forskjellen mellom en ”maskulin” og ”feminin”
tilnærming til verden: ”(…) not that these are necessarily biological modes, but derived from
25
Carlson, Marvin, Performance – a critical introduction, London og New York: Routledge, 1996, s. 100
26
se blant annet Dolan, 1988, op.cit, s. 60-67, Forte, 1992, op.cit, s.248-262, Aston, 1995, op.cit, s. 68-69 og
Case, 1988, op.cit, s.56-61
27
Roth, Moira, The Amazing Decade – Women and Performance art in America 1970-1980, Los Angeles: Astro
Arts, 1983
11