WOW Cafe Theatre - Bora
WOW Cafe Theatre - Bora
WOW Cafe Theatre - Bora
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
came that way or ended up that way”, har Shaw forklart. 125 <strong>WOW</strong> kollektivet hadde forståelse<br />
for situasjonen, og fant etterhvert et nytt forestillingsrom for <strong>WOW</strong>, nemlig ballsalen til The<br />
Ukranian Home.<br />
3.5 <strong>WOW</strong>-festival, 1981<br />
Siden den første <strong>WOW</strong>-festivalen fikk et vellykka utfall - både publikumsmessig og<br />
kunstnerisk, blei det planlagt en ny. Flere av deltagerne hadde oppnådd en viss form for<br />
anerkjennelse etter den første festivalen og var ivrige etter å delta på den neste. Frivillige<br />
meldte seg for å jobbe, og New York pressen ga festivalen mye spalteplass. Det viste seg<br />
derfor å være en enklere jobb å arrangere festival nummer to, som blei satt til tidsperioden 1.-<br />
12. oktober 1981.<br />
Lik den første festivalen var dette også en festival som ivaretok det kvinnelige mangfold, og<br />
ifølge Baracks, en motsetningenes festival: ”funky and feminist, sexually eclectic,<br />
international in tone, racially various.” 126 <strong>WOW</strong> fremsto kanskje enda klarere dette året som<br />
en internasjonal feiring av kvinners forskjelligartethet. The Flamboyant Ladies <strong>Theatre</strong><br />
Company, var en gruppe bestående utelukkende av svarte amerikanske kvinnelige<br />
skuespillere som representerte ’the Black <strong>Theatre</strong> Movement’. Denne gruppa presenterte<br />
Reverberations, som besto av tre works-in progress; Masked Moments, The Woman who Lives<br />
in the Botanical Garden og Obstackles. I Masked Moments forsøker Gwendolen Hardwick`s<br />
30 år gamle datter å kommunisere med sin uforsonlige mor, spilt av Tommye Myrick. Det<br />
ender imidlertid i krangel da moren nekter å diskutere datterens alder, seksualitet, idéer, og til<br />
slutt hennes ønske om å kommunisere. I The Woman who Lives in the Botanical Garden,<br />
snuser De Veaux på bakken, tygger på en pinne, og arbeider seg fra denne fysiske<br />
tilstedeværelsen til en lidenskapelig monolog: ”The delicate spread of her branch, a thickly<br />
muscled arm...is named South Africa...” 127 Denne trilogiens bevegelse fra personlige til<br />
globale hensyn, blei fullendt i Alexa Jacksons Obstackles. Når lyset blei slått på kunne<br />
publikum skue Jackson ligge sammenkrøpet på gulvet, iført en svart trikot. En hånd, som etter<br />
hvert viste seg å være hennes egen, kom til syne, ikledd en hvit hanske. Gjennom mimetiske<br />
124<br />
Solomon, Alisa, ”The <strong>WOW</strong> <strong>Cafe</strong>”, The Drama Review, vol. 29, nr. 1 (vår 1985), s. 94<br />
125<br />
ibid<br />
126<br />
Baracks, Barbara, ”Funky & Feminist”, The Village Voice, 7-13.10.1981, s 93<br />
127<br />
Baracks, Barbara ”Déjà <strong>WOW</strong>”, The Village Voice, 14-20.10.1981<br />
43