23.09.2013 Views

WOW Cafe Theatre - Bora

WOW Cafe Theatre - Bora

WOW Cafe Theatre - Bora

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

came that way or ended up that way”, har Shaw forklart. 125 <strong>WOW</strong> kollektivet hadde forståelse<br />

for situasjonen, og fant etterhvert et nytt forestillingsrom for <strong>WOW</strong>, nemlig ballsalen til The<br />

Ukranian Home.<br />

3.5 <strong>WOW</strong>-festival, 1981<br />

Siden den første <strong>WOW</strong>-festivalen fikk et vellykka utfall - både publikumsmessig og<br />

kunstnerisk, blei det planlagt en ny. Flere av deltagerne hadde oppnådd en viss form for<br />

anerkjennelse etter den første festivalen og var ivrige etter å delta på den neste. Frivillige<br />

meldte seg for å jobbe, og New York pressen ga festivalen mye spalteplass. Det viste seg<br />

derfor å være en enklere jobb å arrangere festival nummer to, som blei satt til tidsperioden 1.-<br />

12. oktober 1981.<br />

Lik den første festivalen var dette også en festival som ivaretok det kvinnelige mangfold, og<br />

ifølge Baracks, en motsetningenes festival: ”funky and feminist, sexually eclectic,<br />

international in tone, racially various.” 126 <strong>WOW</strong> fremsto kanskje enda klarere dette året som<br />

en internasjonal feiring av kvinners forskjelligartethet. The Flamboyant Ladies <strong>Theatre</strong><br />

Company, var en gruppe bestående utelukkende av svarte amerikanske kvinnelige<br />

skuespillere som representerte ’the Black <strong>Theatre</strong> Movement’. Denne gruppa presenterte<br />

Reverberations, som besto av tre works-in progress; Masked Moments, The Woman who Lives<br />

in the Botanical Garden og Obstackles. I Masked Moments forsøker Gwendolen Hardwick`s<br />

30 år gamle datter å kommunisere med sin uforsonlige mor, spilt av Tommye Myrick. Det<br />

ender imidlertid i krangel da moren nekter å diskutere datterens alder, seksualitet, idéer, og til<br />

slutt hennes ønske om å kommunisere. I The Woman who Lives in the Botanical Garden,<br />

snuser De Veaux på bakken, tygger på en pinne, og arbeider seg fra denne fysiske<br />

tilstedeværelsen til en lidenskapelig monolog: ”The delicate spread of her branch, a thickly<br />

muscled arm...is named South Africa...” 127 Denne trilogiens bevegelse fra personlige til<br />

globale hensyn, blei fullendt i Alexa Jacksons Obstackles. Når lyset blei slått på kunne<br />

publikum skue Jackson ligge sammenkrøpet på gulvet, iført en svart trikot. En hånd, som etter<br />

hvert viste seg å være hennes egen, kom til syne, ikledd en hvit hanske. Gjennom mimetiske<br />

124<br />

Solomon, Alisa, ”The <strong>WOW</strong> <strong>Cafe</strong>”, The Drama Review, vol. 29, nr. 1 (vår 1985), s. 94<br />

125<br />

ibid<br />

126<br />

Baracks, Barbara, ”Funky & Feminist”, The Village Voice, 7-13.10.1981, s 93<br />

127<br />

Baracks, Barbara ”Déjà <strong>WOW</strong>”, The Village Voice, 14-20.10.1981<br />

43

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!