WOW Cafe Theatre - Bora

er altså ikke noen forskjell mellom ’sex’ og ’gender’, for ’sex’ er i seg selv ’gendered’,
politisk innsatt, naturliggjort, men ikke naturlig. 76 Det er språket, et sett handlinger repetert
over tid, som har skapt denne tilsynelatende sannheten. Det å navngi to forskjellige kjønn, har
skapt denne på overflaten naturlige inndeling i kjønn, og det er denne inndeling Wittig vil ha
bort, hevder Butler. 77 Butler understreker videre hvordan Wittig argumenterer for at en lesbisk
ikke er en kvinne. En kvinne, sier hun, eksisterer bare for å stabilisere det binære og
opposisjonelle forholdet til mannen, og det forholdet er det heteroseksuelle. Ved å avvise
heteroseksualitet er man ikke lenger en del av det opposisjonelle forhold. En lesbisk
overskrider motsetningsforholdet mellom mann og kvinne, og slik blir en lesbisk verken
kvinne eller mann. Wittig hevder videre, sier Butler, at en lesbisk ikke har noe ’sex’ i det hele
tatt. Slik befinner hun seg på utsiden av ’sex’-kategoriene. På den måten problematiserer den
lesbiske både ’sex’ og ’gender’ som stabile politiske og deskriptive kategorier, og avslører en
utilstrekkelighet ved språket. 78
Foucault benekter også eksistensen av naturlig ’sex’ som en grunnleggende egenskap, og
søker derfor å vise hvilke faktorer som har etablert begrepet om ’sex’. Butler forklarer at i
bunn for Foucaults teori ligger trua på at sex’-kategorien tilhører en juridisk maktmodell som
går ut fra en binær opposisjon mellom kjønna (’sexes’). Begrepet ’sex’ har gjort det mulig å
gruppere sammen ulike elementer, eksempelvis anatomiske elementer, biologiske funksjoner
og følelser til en fiktiv enhet – mann eller kvinne. De binære motsetninger vil imidlertid nå et
punkt hvor de blir meningsløse på grunn av alle ulikheter som ikke er bundet opp til de binære
forskjeller. 79 Foucault diskuterer ikke den materielle sida av anatomiske kropper, sier Butler,
men vil heller se på hvordan kroppens materialitet inntar kulturelle betydninger, og han
eksemplifiserer dette ved hjelp av Herculin Barbin, en 1800-talls hermafroditt. Det synes for
Foucault som om Barbin har sluppet unna ”the univocal sex”, og da også det binære system
som kontrollerer ’sex’, hevder Butler. Barbin er verken mann eller kvinne, men heller ikke et
tredje kjønn. Hun er en sammensmelting av binære opposisjoner, en blanding av mann og
kvinne. 80 På samme måte som Wittig mener at lesbiske problematiserer den statiske
oppdelinga i kvinne og mann, hevder Foucault at hermafroditter setter spørsmålstegn ved
kjønnsbinariteten.
76 Butler, 1999, op.cit, s.143
77 ibid, s. 146
78 ibid, s. 144
79 Butler, Judith, ”Variations on Sex and Gender: Beauvoir, Wittig, and Foucault”, Praxis International: a
philosophical journal, vol. 5, nr. 4 (jan 1986), s.514
27