Tidsskrift for progressiv rock - Tarkus Magazine
Tidsskrift for progressiv rock - Tarkus Magazine
Tidsskrift for progressiv rock - Tarkus Magazine
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
For nybegynnere:<br />
En kort og subjektiv inn<strong>for</strong>ing<br />
i noen viktige progband<br />
En ting de som har drevet på med prog en<br />
stund <strong>for</strong>t glemmer, er at det faktisk finnes<br />
en stor, gemen hop med mennesker som<br />
aldri har hørt et ord om eller lest en linje<br />
om noen av de progbandene vi proggere<br />
snakker om med den største selvfølgelighet.<br />
For mange nykommere kan det være<br />
vanskelig å vite hvor man skaI starte: er<br />
Yes best før eller etter 1977, er det noen<br />
vits i å kjøpe Genesisskiver uten Peter<br />
Gabriel, hvem er den utskjelte skiva til<br />
ELP, hva i all verden er UK og er Henry<br />
Cow prog <strong>for</strong> agronomer. Alt dette er<br />
spørsmål de fleste proginteresserte har<br />
dumpet opp i, så fra og med dette nummeret<br />
av <strong>Tarkus</strong> begynner vi med en spalte<br />
som skal prøve å klare litt opp i all <strong>for</strong>virringen.<br />
Trond Gjellum<br />
Et utvalg av viktige progband og progalbum vil<br />
alltid bli meget subjektivt. Men jeg håper at det<br />
kan være en hjelp på veien til alle som er interessert<br />
i å få litt kunnskap om noen innflytelsesrike<br />
band innen <strong>progressiv</strong> <strong>rock</strong>. Vent deg ikke<br />
noen inngående analyser og nitidige faktaoppramsinger,<br />
dette er kun enkle musikalske vaskesedler<br />
som guider deg et skritt videre inn i prog<strong>rock</strong>ens<br />
spennende verden...<br />
King Crimson<br />
King Crimson er faktisk eksisterende i sitt 30 år<br />
som band. De har ikke eksistert kontinuerlig i<br />
alle disse årene, men heller kommet og gått med<br />
ujevne mellomrom. King Crimson kan på mange<br />
måter kalles prog<strong>rock</strong>ens gudfar i den <strong>for</strong>stand at<br />
bandet var tidlig ute med alt som ble trendy<br />
innen <strong>progressiv</strong> <strong>rock</strong>: stilige covere, mellotron,<br />
ufattbare tekster, lange låter , korguttvokal,<br />
utallige besetningsbytter, referanser til klassisk<br />
musikk, komplekse rytmer og melodier og mange<br />
oppløsninger og gjen<strong>for</strong>eninger.<br />
Fra storslagent til innadvendt<br />
I spissen <strong>for</strong> alt dette står gitaristen, komponisten<br />
og eksentrikeren Robert Fripp. Han har<br />
styrt bandet gjennom storm og stille i alle disse<br />
årene, og han har vist en utrolig evne til å få det<br />
beste ut av sine medmusikanter. I begynnelsen<br />
var bandet veldig symfoniske og storslagne, men<br />
de stadige besetningsbyttene tok på. Etter en litt<br />
ujevn og stil<strong>for</strong>virrende periode rundt 1971/72,<br />
kom de sterkt inn igjen med en besetning bestående<br />
av bl.a Bill Bru<strong>for</strong>d (ex-Yes) på trommer og<br />
perkusjon. Nå var de over i en tyngre og mørkere<br />
musikk med plass til både strengt arrangerte<br />
ting og improvisasjon. Men de kunne også være<br />
ufattelig vakre, og mye av bandets beste musikk<br />
skriver seg fra denne perioden.<br />
Robert Fripp begynte å gå lei av dinosaurustendenser<br />
og turnéliv, og oppløste King Crimson i 1974.<br />
Dette sparte King Crimson <strong>for</strong> de verste angrepene<br />
fra punken og beslektede stilarter som etterhvert<br />
slo spikeren i kista til prog<strong>rock</strong>en som en kommersielt<br />
vital sjanger. Robert Fripp innledet samarbeid<br />
med bl.a Brian Eno, David Bowie, Peter Gabriel,<br />
Blondie og Talking Heads, noe som gjorde at han<br />
ble eksponert <strong>for</strong> en rekke nye strømninger innen<br />
musikk som de andre progbandene unngikk. Med<br />
denne basisen i bagasjen gjendannet han King<br />
Crimson i 1980 med bl.a Bill Bru<strong>for</strong>d på trommer.<br />
Nå var musikken mer minimalistisk og sangorientert,<br />
men stadig spennende. Men denne besetningen<br />
viste <strong>for</strong>t kreativ stillstand og gikk i oppløsning<br />
i 1984.<br />
21<br />
En ny giv<br />
Nå gikk det ti år før King Crimson så dagens lys<br />
igjen. Denne gangen ble det en seksmanns-<br />
besetning med to trommeslagere, to bassister og<br />
to gitarister. Stilmessig blandet de utrykket fra<br />
73/74-skivene med 80-tallssoundet og viste at<br />
King Crimson ikke bare kunne være intellektuelle<br />
og dyktige låtsnekrere, men at de også kunne<br />
<strong>rock</strong>e tyngre og slå hardere enn de fleste yngre<br />
band bestående av musikere med mord i blikk og<br />
volumkontrollen på 11.<br />
Denne utgaven av bandet holder det <strong>for</strong>tsatt<br />
gående og beviser at <strong>progressiv</strong> <strong>rock</strong> ikke trenger<br />
å være en retrogreie <strong>for</strong> musikkelskere med stadig<br />
økende hårfeste og nostalgibehov, men at det<br />
kan være en vital og slagkraftig sjanger <strong>for</strong> et<br />
bredt sammen- satt publikum.<br />
Anbefalte album<br />
King Crimson 1969<br />
In The Court Of The Crimson King, EG, 1969<br />
Her gjør de absolutt alt riktig og skaper et av <strong>rock</strong>ens<br />
beste debutalbum (eller album <strong>for</strong> den saks<br />
skyld) noensinne. Symfonisk storslagenhet, folkelig<br />
nostalgi, vanvittige avantgarde eksperimenter,<br />
ufattelig presise jazz<strong>rock</strong>inspirerte passasjer- trenger<br />
jeg friste med mer...?<br />
Lark´s Tongues In Aspic, EG, 1973<br />
Her gjør de nesten alt riktig igjen og introduserer
Change language