View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

for mitt studie. For det første er ikke det sønnlige perspektivet enerådende hos Wergeland, og i noen verk trer også far-sønn-relasjonen tilbake for farsrollen. Det er i disse tilfellene kjønnsideologien og den tilhørende familieproblematikken kommer til uttrykk i de vektlagte verkene. For deler av mine egne lesninger er derfor mannsrolle-konteksten mer talende enn romantikk-konteksten. I den andre delen av presentasjonen knytter jeg meg altså til kjønns- forskningen. Jeg vier likevel relativt stor plass til den tidligere forskningen på romantikkens far-sønn-forhold, fordi utgangspunktene for studiene spiller inn også på Wergelands farsbilde, og fordi studiene bidrar til å plassere Wergeland inn i romantikk-tradisjonen når det kommer til bruken av farsfiguren og far-sønn-forholdet som motiver i lyrikken. I kapitlene 4-6 følger så lesningene. Jeg har allerede nevnt at det er grunnleggende fellestrekk i hvordan motivene behandles i de vektlagte verkene: fedrene er sentrale og det er en sterk relasjon mellom dem og utvalgte barn. Et videre gjennomgående trekk finner man i at det er en spenning i den sterke relasjonen, som fører til brudd mellom far og barn, der barna forsvinner mens faren alltid blir stående igjen alene. Slik blir det en særegen dynamikk mellom nærhet og avstand i relasjonen. Det er også et fellestrekk at kjønnet på ulike måter spiller inn i denne dynamikken. I Wergelands voldsomme kosmologi SMM, har jeg snevret inn fokuset til fortellingen om Adam og Eva og sønnene Kain og Abel. SMM har en bibelsk ramme som gjør at far-sønn- problematikken i utgangspunktet får en mytologisk fremstilling. I Wergelands versjon er fortellingen imidlertid personliggjort, og jeg finner et realistisk nivå i denne fremstillingen som knytter det hele til familiepsykologi med individualiserte karakterer. I denne lesningen viser jeg hvordan Adam fremstår som en fjern og sviktende farsfigur for Kain, og videre at nettopp avstanden i far-sønn-forholdet er av stor betydning for det første brodermordet, noe som så fører til brudd i relasjonen. Til tross for at Kains sønnlige perspektiv er mest fremtredende i verket, følger jeg Waages oppfordring, og går også nærmere inn på Adam for å finne ut hvorfor han er fjern. Her viser jeg hvordan den sviktende farsfiguren han er, til en viss grad skyldes en vanskelig posisjon mellom et mannlighetsideal og farsrollen. Det neste verket, BS, skiller seg fra SMM på flere måter. For det første trer far-sønn- relasjonen tilbake for far-barn-relasjonen, og for det andre er kjønnsproblematikken mindre fremtredende. Dette verket er også resepsjonsmessig et unntak, da den mest sentrale farsfiguren her, Adrian, har blitt kommentert relativt ofte. Min egen lesning sammenfaller på noen punkter med den øvrige resepsjonen. I likhet med tidligere forskning viser også jeg frem en i utgangspunktet fjern far som utvikler seg til å bli en angrende, nær far. En forskjell i tilnærmingen er at jeg i større grad går inn på hvorfor faren i utgangspunktet er fjern, noe som 5
er knyttet til hans samfunnsrolle. Videre vektlegger jeg også bruddet i far-barn-relasjonen, noe som fører til at min egen lesning nyanserer det idealiserte bildet av hans utvikling. Siden bruddet kommer av at barna han forholder seg til er døde, får jeg slik frem at den angrende far på samme tid er en misforstående far, og dermed at omvendelsen til å bli en god far skjer for sent, og at han selv står med mangelfull innsikt. Min lesning fører med andre ord til et mer kritisk blikk på Adrian og den endelige forsoningen mellom far og barn. Til slutt viser jeg at farsfiguren kan leses som et gjennomgående motiv. Det siste verket jeg analyserer, DeL, er preget av melodramatiske trekk, hvilket fører til at karakterene ikke er så individualiserte som i de øvrige verkene. En videre forskjell finner man i at far-barn-relasjonen trer litt i bakgrunnen for det overordnede kjærlighetsmotivet som preger farsfremstillingen i verket. Samtidig trer kjønnsproblematikken knyttet til farsrollen i forgrunnen. I dette verket viser jeg hvordan spenningene mellom farsrollen og mannsrollen er sentrale for verkets farsfigur, og hvordan det hele vanskeliggjøres ytterligere i sammenheng med mor- og kvinnerollen. Her spiller altså morsfiguren en større rolle enn i de foregående lesningene. Selv om kjønnsaspektet er det som er mest fremtredende i dette verket, finner man også i denne fremstilling en dynamikk i far- sønn-relasjonen. Her er det snakk om en ufrivillig distansert far som beveger seg mellom å være en fjern, lengtende og ensom far, til å bli en nær, men, etter eget syn, sviktende far som ender opp som barnløs. Det er nettopp kjønnsproblematikken som spiller inn på denne skjebnen. Jeg viser også hvordan farsfiguren er et samlende motiv i verket. Etter disse lesningene følger avhandlingens avsluttende kapittel. Siden verkene dekker forfatterskapet kronologisk, ser jeg først på hvordan mine egne lesninger står til tidligere påståtte utviklingstrekk. Jeg ser på om oppfatningen av et ideologisk skille knyttet til politisk paternalisme har paralleller til mine lesninger, og så hvordan lesningene står til påstanden om at realistiske aspekter er en del av Wergelands sene forfatterskap. Videre antyder jeg de biografiske koblingene jeg mener å finne i mine lesninger. Det biografiske er altså ikke en del av selve analysene. Etter dette argumenterer jeg for påstanden om at farsfiguren og far-sønn- relasjonen er sentrale motiver i det lyriske forfatterskapet som sådan. Til slutt vil jeg argumentere for relevansen av nylesninger av Wergelands verk, slik min egen undersøkelse gir bidrag til tidligere romantikkforskning, til kjønnsforskningen, samt til debatten om Wergeland lar seg plassere inn i en tradisjonell romantikkforståelse. Det er nettopp debatten om romantikkens vesen jeg går nærmere inn på i det følgende. 7 7 Alle henvisninger til tekster av Wergeland, er til Henrik Wergeland: Samlede Skrifter. Trykt og utrykt, utgitt av Jæger, Seip, Koht og Høigård i perioden 1918-1940. 6
Page 1 and 2: Autoritet og avmakt De romantiske f
Page 3 and 4: Innhold: 1. Innledning ............
Page 5 and 6: 6.3.5 Losens holdning til Mary Ann,
Page 7 and 8: finner man i at i den grad romantik
Page 9: nettopp noen av de estetisk-idealis
Page 13 and 14: I essayet ”The concept of Romanti
Page 15 and 16: Det problematiske er med andre ord
Page 17 and 18: utallige historier om disharmoni, o
Page 19 and 20: ved den tidligere forskningen på r
Page 21 and 22: mannsforskningen som samlet sett ut
Page 23 and 24: 2010: 138). At farsperspektivet i s
Page 25 and 26: antidanskhet, samtidig som han ogs
Page 27 and 28: Söhnen, die ihr leiblichen Väter
Page 29 and 30: Her beskrives for eksempel Carl Joh
Page 31 and 32: lesning av myten om Kain og Abel, s
Page 33 and 34: selv. I det videre viser jeg altså
Page 35 and 36: Til tross for denne nyanserende bet
Page 37 and 38: 34). I Lorentzens bruk av begrepet
Page 39 and 40: xiv). 60 Å være en nær far, inne
Page 41 and 42: ikke kan forstås fullt ut uten at
Page 43 and 44: 4. Wergelands Cain og Adam Henrik W
Page 45 and 46: kommer frem at de da må vende tilb
Page 47 and 48: mener påvirkningen fra Ohebiels kj
Page 49 and 50: 4.4 Cain i romantikken: mellom kont
Page 51 and 52: sønnens syn, teologiske klisjeen
Page 53 and 54: 4.4.3.1 Familierelasjonenes betydni
Page 55 and 56: (SMM 154). At Adam i det hele tatt
Page 57 and 58: ende. I forhold til Johnsons utgang
Page 59 and 60: I Myhren og Sejersted sine lesninge
Page 61 and 62:
denne historien inneholder interess
Page 63 and 64:
av den eldste sønnens egenskaper,
Page 65 and 66:
innfri Cains søken etter foreldren
Page 67 and 68:
Foreldrerollen til Adam og Eva gir
Page 69 and 70:
5. Adrian i Wergelands blomsterstyk
Page 71 and 72:
Verkets siste part, et underkapitte
Page 73 and 74:
armhjertighet og kjærlighetsevne h
Page 75 and 76:
dette kan problematiseres også gje
Page 77 and 78:
Også Adrians egne ordvalg støtter
Page 79 and 80:
Særlig dette, men også andre elem
Page 81 and 82:
At det i dette diktet er en betydni
Page 83 and 84:
Adrian skildrer så familiemedlemme
Page 85 and 86:
konkret ligger i Adrians ønske er
Page 87 and 88:
dermed viser seg som noe begrenset
Page 89 and 90:
tematikk. Allerede diktverkets titt
Page 91 and 92:
”Appearance of England”, som ro
Page 93 and 94:
Digt: Den engelske Lods utgitt anon
Page 95 and 96:
Han poengterer at et verk ikke allt
Page 97 and 98:
Livet hittil har blitt kastet vekk
Page 99 and 100:
inderligheten og sentimentaliteten
Page 101 and 102:
innvirkning på den positive skildr
Page 103 and 104:
Gjensynet gir Francis mulighet til
Page 105 and 106:
sønn han forsøker å redde fra d
Page 107 and 108:
han sammenligner sminke med blod (D
Page 109 and 110:
”[…] döljer de faktiska förh
Page 111 and 112:
han også til glemselens drikk. Der
Page 113 and 114:
(DeL 238), men han stiller samme sp
Page 115 and 116:
Løn,/som en Alderdom mig loved/mer
Page 117 and 118:
7. Avsluttende betraktninger 7.1 Ut
Page 119 and 120:
forgudede far over ende; den eneste
Page 121 and 122:
med sin egen plassering i generasjo
Page 123 and 124:
ulike manifestasjoner av farsfigure
Page 125 and 126:
8. Litteratur Primærlitteratur Her
Page 127 and 128:
Hauge, Hans. 2008. Henrik Wergeland
Page 129 and 130:
Noreng, Harald. 1990. Henrik Ibsens
Page 131 and 132:
wergeland/lyrikeren/lyriske-verk/de
Page 133:
Abstract MA thesis in Nordic Litera
show all

View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?