View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Foreldrerollen til Adam og Eva gir dermed utslag på handlinger. Eva, der egenskapene
er godt forenelig med morsrollen, danner en stadig sterkere kraft i forhold til Adam. På den
andre siden står Adam i spenningen mellom mannlighet og farsrolle, hvilket gir det utslag at
hans iboende egenskaper blir svekket. Foreldrerollen bringer dermed ikke frem ”det beste” i
Adam, verken i forbindelse med foreldrerollen eller det idealiserte mannsbildet. Slik sett er
jeg da uenig i Langfeldts påstand om at foreldrerollen øker Adams mannlighet, da den heller
ser ut til å ha motsatt virkning. Også Sejersteds bemerkning om Adam som en rent ensidig og
irrasjonell maskulin kraft (Sejersted, 2008: 263), er etter min mening feilaktig, da Adam ikke
fremstår som ren maskulin i sin foreldrerolle. Faktisk er Cain nærmere et maskulint ideal enn
Adam er, det til tross for at han altså er en blanding av Eva og Adams iboende egenskaper.
4.6 Adam: Et moderne individ i krise
I likhet med Cain, er også Adam både lik og ulik Byrons Adam. Likheter med Byrons drama
finner man i at Adam feiler som farsskikkelse, og i det hele tatt Wergelands kritiske skildring
og negative portrett av farsfiguren. Til forskjell fra Byrons Adam som aldri lar seg rokke ut av
sitt grunnsyn, står Wergelands Adam i spenningen mellom det idealiserte mannsbildet og
foreldrerollen. Hans kvaler i forhold til dette, gjenspeiler dog ikke et ønske i forhold til det
metafysiske eller sønnenes velferd, men tvert imot er det de jordiske godene som er hans
fokus og blir grunnlag for hans egosentrisitet. Dette fjerner han fra det mytiske bildet av
karakteren. Denne individualiseringen av karakteren, blir i det hele tatt et uttrykk for
Wergelands særegenhet. Mangelen på metafysiske aspekter i Adam-figuren, gjør følgelig at
han kan leses som en allegori på et moderne individ i krise. Adam er tydeligere som
menneske enn som mytologisk figur, og representerer slik et maskulint prinsipp i fall.
Den vektleggingen av psykologiske spenninger innenfor grunnfamilien som har blitt
lagt til grunn min i lesning av SMM, får frem nyanser som tidligere har blitt oversett. Et
eksempel ligger nettopp i de endringene man finner i forholdet mellom mann og kvinne, og
hvordan Adam og Eva gjennom foreldrerollen fjerner seg fra de idealiserte kjønnsrollene. Et
annet finner man i at Adam og Cain begge speiler en farløshet hos Phun-Abiriel, men at det i
Cains tilfelle er snakk om en faktisk farløshet innenfor den menneskeliggjorte familien. De
mytiske strukturene løser seg i det hele tatt opp i menneskelighet, slik at Wergelands
grunnfamilie blir et bilde på en individuell familie med særtrekk. Kanskje er det nettopp i
denne store avstanden fra det mytologiske man finner årsaken til at myten ikke har blitt
vesentlig vektlagt i den tidligere forskningstradisjonen, da de i hovedsak konsentrerer seg om
62