View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

3. Perspektiver til lesningene
I dette kapitlet gjør jeg i hovedsak rede for innfallsvinkler til mine egne lesninger. Først går
jeg imidlertid nærmere inn på forskningsfeltet knyttet til disse motivene, og gjør kort rede for
noen muligheter for å synliggjøre skjønnlitteraturens fedre og far-sønn-relasjoner. I tillegg
viser jeg til lesegrep som er nyttige for å nyansere tekstenes farsbilde. Som det vil fremgå av
det følgende, er dette et forskningsområde preget av mangel, og det til tross for at motivene
regnes som svært sentrale i litteraturen som sådan.
3.1 Sentrale motiver, men mangelfullt forskningsområde
Både i eldre og nyere forskning påpekes det at farsfiguren og far-sønn-forholdet utgjør
sentrale motiver i skjønnlitteraturen. Selv om jeg i denne avhandlingen riktignok ikke tar
utgangspunkt i psykoanalysen, er det likevel verdt å merke seg at far-sønn-relasjonen regnes
som vesentlig også innenfor denne retningen. Allerede i 1926 understreker den østerriksk-
amerikanske psykologen Otto Rank motivets hyppige forekomst i litterære tekster som har et
psykoanalytisk utgangspunkt:
Der Kampf zwischen Vater und Sohn gehört, in verschiedener Intensität und Ausprägung, zu den meist
benützten dramatischen Requisiten der Dichter aller Zeiten, deren künstlerische Entwicklung ja, wie
sich immer unzweigdeutiger erweist, vom Ödipuskompläx ihren Ausgang nimmt. (Rank, 1926a: 179).
Rank viser videre hvordan motivet har betydning i tekster fra antikken og frem til hans egen
samtid, deriblant historien om Svanhild og Jørmunrek i den islandsk-norske Volsunga-sagaen,
samt flere stykker av Ibsen. 20 Også utenfor psykoanalysen poengteres motivenes hyppighet i
den eldre forskningen. I 1931 skriver den tyske litteraturforskeren Kurt K. T. Wais at far-
sønn-forholdet frem til hans egen samtid ”[…] keineswegs selten dichterische Behandlung
fand.” (Wais, 1931: IX). Disse tidlige observasjonene gjenfinnes i den nyere forskningen.
Litteraturviteren Helena Wahlström åpner sin studie New Fathers? Contemporary American
Stories of Masculinity, Domesticity and Kinship (2010) nettopp med påstanden om at
farsfiguren som sådan er ”[…] a figure that is ubiquitous in fiction […]” (Wahlström, 2010:
2). 21 De samme bemerkningene finner man i forskning knyttet direkte til romantikken.
William Veeder (1986) hevder at farsfiguren er svært sentral i romantikken, 22 og et fellestrekk
20
Rank synliggjør ogå hvordan far-sønn-forholdet er til stede i enkelte romantiske tekster i forbindelse med
incest-motivet (se Rank, 1926b: 566-595).
21
Wahlström analysere amerikanske samtidsromaner og –filmer. Enkelte av poengene hennes er likevel
overførbare til mine egne lesninger.
22
Veeder leser enkelte verk av Percy og Mary Shelley og påviser hvordan faren fremtrer som en sentral figur i
deres diktning.
13