View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

og Shelley, men han gjenfinner elementer også hos tidlige romantikere som Wordsworth og Coleridge (Meller, 1996: 76). Selv om fokuset i utgangspunktet er senromantikk, er det altså snakk om elementer som til en viss grad kan gjenfinnes i hele perioden ifølge Meller. I begge artiklene går Meller i dybden på utvalgte lyrikere, men utgangspunktet viser en generell betraktning om romantikernes forhold til farsfigurer som sådan, slik det kommer frem i den tidligste: “Es gibt mancherlei Hintergründe für die seit rund 200 Jahren fast kontinuierlich beobachtbare Haltung einer leidenschaftlichen Aufmüpfigkeit gegen alles Patriarchalische sowohl im Bereich der Ideen als auch in demjenigen gesellschaftlichen Wirklichkeit […]” (Meller, 1978: 62). Denne betraktningen gjentas noe tydeligere i den senere artikkelen: ”[…] a passionate rebelliousness against the figure of the father and his authority, against everything patriarchal, whether in the realm of ideas or in the realm of social realities.” (Meller, 1996: 76). Opprørskhet mot alt patriarkalsk, innbefattet mange varianter av farsfiguren, er altså et sentralt motiv i romantikken som helhet ifølge Meller. Han kan dermed sies å utgjøre en klar motsetning til Wais. Wergeland skiller seg også fra Mellers betraktninger, for som jeg påpekte i forbindelse med Wais, er ikke Wergeland entydig negativ til alt patriarkalsk. På den ene siden har man eksempler fra Wergelands tidlige lyrikk der han kan sies å stille seg på linje med Mellers betraktninger, blant annet flere dikt fra diktsamlingen Digte. Anden Ring, der Dvergsdal finner at ”[…] mange farsfigurer – konger og keisere – […] avsettes og detroniseres” (Dvergsdal, 2000: 89). Dvergsdal setter i tillegg hele diktsamlingen i sammenheng med et farsopprør fra Wergelands side, både i forhold til metaforiske farsfigurer og til hans biografiske far (Dvergsdal, 2000: 89). Den unge Wergelands radikale politiske holdninger finner med andre ord sine paralleller i Mellers oppfatninger. Senere i forfatterskapet finner man imidlertid tekster med en langt mer positiv innstilling til det patriarkalske. Wergeland har selv skrevet at ”[…] min Ikke-Enthusiasme for Unionen er et Barometer, som gik isønder 11te April 1838.” (SS III, 3. b.: 413) 41 , og han endrer seg altså fra å være politisk revolusjonær til å bli mer politisk konservativ og kongevennlig (Kabell, 1957: 222 og Aarnes, 1991: 135). Dette kommer tydelig frem i diktene skrevet i forbindelse med Carl Johans død, som også inneholder hyllest til den etterfølgende Kong Oscar. 42 Også i det selvbiografiske verket Hassel-Nødder (1845), skrevet av Wergeland på dødsleiet, blir kongevennligheten tydelig. 41 Sitatet er hentet fra Wergelands forsvar mot å bli kalt ”en venal skurk” i forbindelse med hans vanskelige posisjon når han mottar gasje fra Carl Johan, noe som ble ansett for å stå i strid med hans republikanske og liberale ideer. På grunn av dette ble utsatt for grov kritikk i Den Constitusionelle (Storsveen, 2008: 245-347). Datoen 11. april 1838 viser til da handelsflagget ble frigitt (Beyer, 1946: 78). 42 Se for eksempel ”Carl Johans død. Kantate”, ”Det norske Folks Sorg over Kong Carl Johan og dets Hyldest til Kong Oscar” og ”I Barnekammeret ved Carl Johans død” (SS I, 3. b. , 167-174). 23
Her beskrives for eksempel Carl Johans inntog i Kristiania, desember 1838, og hvordan dikteren ifølge seg selv ”[…] elskede Carl Johan mere end Nogensomhelst i den hele Folkemasse, og veeg ikke i Hengivenheds-Enthusiasme hverken for Brahe eller for Due.” (SS IV, 7. b.: 373). Hans egen sønnlige posisjon blir også understreket: ”Kilden til at blive begeistret for ham [Carl Johan] flød ogsaa bestandig i mit Bryst, idet jeg elskede ham med et Barns altid friske Kjærlighed.” (SS IV, 7. b.: 373). Nok en gang er det altså grunnlag for å si at Wergelands farsbilde samlet sett er mer ambivalent enn det som kommer frem i disse betraktningene om den romantiske farsfiguren, men samtidig får også Meller frem elementer som spiller inn på Wergelands farsbilde. 3.2.3 Wendell Stacy Johnson (1985): far-sønn-relasjonen i lys av bibelske strukturer ”The deity generates an image which can take a mortal form, the son substantially one with while perceptibly distinct from the father” (Johnson, 1985: 1). Dette paradokset i den kristne doktrinen tar Johnson utgangspunkt i studien Sons and fathers. The Generation Link in Literature 1780-1980 (1985). Johnson mener denne tanken om enhet mellom en far og en sønn har vært et problemområde i lengre tid: In the past two hundred years and more this doctrine […] has increasingly been questioned, or denied, or worried over in its psychological, its secular at least as much as its purely theological, implications by those who, themselves sons and literary if not literal fathers, write about generating forces within time and, singing songs or telling stories, are concerned with fathers and sons (Johnson, 1985: 1). Johnson har et fokus på forholdet mellom far og sønn, og fremstiller altså dette som en litterær struktur med utgangspunkt i Bibelens Gud-Jesus-relasjon. Årsaken til dette utgangspunktet kommer av de bibelske mytenes vesentlige rolle i den romantiske fremstillingen av forholdet. Hovedtanken ligger på et spenningsfelt, slik han selv oppsummerer det: In short, the concern here is with the theme: the theme of a tension, often expressed as a conflict, between a writer’s sense of filial need – how sons must accept a generation link – and need for selfhood – how authors’ characters and even authors themselves as their own creations seek authentic selfhood through a break with general order. The upshot of this tension between filiation and radical selfidentifying can be a painful break or a perhaps tentative reconciliation. (Johnson, 1985: 4). Det vises altså en tvetydighet da identifikasjonen til forfatterne ligger både på treenigheten, det teologiske dogmet som ser far og sønn som en enhet, og på motsetningen, det opprørske og ensomme. Begge sidene er ifølge Johnson til stede både i mytologien og i litteraturen. 24
Page 1 and 2: Autoritet og avmakt De romantiske f
Page 3 and 4: Innhold: 1. Innledning ............
Page 5 and 6: 6.3.5 Losens holdning til Mary Ann,
Page 7 and 8: finner man i at i den grad romantik
Page 9 and 10: nettopp noen av de estetisk-idealis
Page 11 and 12: er knyttet til hans samfunnsrolle.
Page 13 and 14: I essayet ”The concept of Romanti
Page 15 and 16: Det problematiske er med andre ord
Page 17 and 18: utallige historier om disharmoni, o
Page 19 and 20: ved den tidligere forskningen på r
Page 21 and 22: mannsforskningen som samlet sett ut
Page 23 and 24: 2010: 138). At farsperspektivet i s
Page 25 and 26: antidanskhet, samtidig som han ogs
Page 27: Söhnen, die ihr leiblichen Väter
Page 31 and 32: lesning av myten om Kain og Abel, s
Page 33 and 34: selv. I det videre viser jeg altså
Page 35 and 36: Til tross for denne nyanserende bet
Page 37 and 38: 34). I Lorentzens bruk av begrepet
Page 39 and 40: xiv). 60 Å være en nær far, inne
Page 41 and 42: ikke kan forstås fullt ut uten at
Page 43 and 44: 4. Wergelands Cain og Adam Henrik W
Page 45 and 46: kommer frem at de da må vende tilb
Page 47 and 48: mener påvirkningen fra Ohebiels kj
Page 49 and 50: 4.4 Cain i romantikken: mellom kont
Page 51 and 52: sønnens syn, teologiske klisjeen
Page 53 and 54: 4.4.3.1 Familierelasjonenes betydni
Page 55 and 56: (SMM 154). At Adam i det hele tatt
Page 57 and 58: ende. I forhold til Johnsons utgang
Page 59 and 60: I Myhren og Sejersted sine lesninge
Page 61 and 62: denne historien inneholder interess
Page 63 and 64: av den eldste sønnens egenskaper,
Page 65 and 66: innfri Cains søken etter foreldren
Page 67 and 68: Foreldrerollen til Adam og Eva gir
Page 69 and 70: 5. Adrian i Wergelands blomsterstyk
Page 71 and 72: Verkets siste part, et underkapitte
Page 73 and 74: armhjertighet og kjærlighetsevne h
Page 75 and 76: dette kan problematiseres også gje
Page 77 and 78: Også Adrians egne ordvalg støtter
Page 79 and 80:
Særlig dette, men også andre elem
Page 81 and 82:
At det i dette diktet er en betydni
Page 83 and 84:
Adrian skildrer så familiemedlemme
Page 85 and 86:
konkret ligger i Adrians ønske er
Page 87 and 88:
dermed viser seg som noe begrenset
Page 89 and 90:
tematikk. Allerede diktverkets titt
Page 91 and 92:
”Appearance of England”, som ro
Page 93 and 94:
Digt: Den engelske Lods utgitt anon
Page 95 and 96:
Han poengterer at et verk ikke allt
Page 97 and 98:
Livet hittil har blitt kastet vekk
Page 99 and 100:
inderligheten og sentimentaliteten
Page 101 and 102:
innvirkning på den positive skildr
Page 103 and 104:
Gjensynet gir Francis mulighet til
Page 105 and 106:
sønn han forsøker å redde fra d
Page 107 and 108:
han sammenligner sminke med blod (D
Page 109 and 110:
”[…] döljer de faktiska förh
Page 111 and 112:
han også til glemselens drikk. Der
Page 113 and 114:
(DeL 238), men han stiller samme sp
Page 115 and 116:
Løn,/som en Alderdom mig loved/mer
Page 117 and 118:
7. Avsluttende betraktninger 7.1 Ut
Page 119 and 120:
forgudede far over ende; den eneste
Page 121 and 122:
med sin egen plassering i generasjo
Page 123 and 124:
ulike manifestasjoner av farsfigure
Page 125 and 126:
8. Litteratur Primærlitteratur Her
Page 127 and 128:
Hauge, Hans. 2008. Henrik Wergeland
Page 129 and 130:
Noreng, Harald. 1990. Henrik Ibsens
Page 131 and 132:
wergeland/lyrikeren/lyriske-verk/de
Page 133:
Abstract MA thesis in Nordic Litera
show all

View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?