Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Barns</strong> <strong>risiko</strong> <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong><br />
Litt om metoder i <strong>for</strong>skning på konsekvenser på <strong>skilsmisse</strong><br />
I mange tilfeller benyttes longitudinelle design. Da blir de samme individer<br />
fulgt opp over en periode hvor data samles inn på gitte tidspunkt, noe som kan være<br />
nyttig <strong>for</strong> å studere langtidsvirkninger. Krysseksjonelle design benyttes også i noen<br />
studier. De kan også gi en indikasjon på langtidsvirkninger, men kanskje på et mer<br />
usikkert grunnlag da man ikke følger de samme individer over tid, men plukker ut<br />
grupper på <strong>for</strong>skjellige alderstrinn og undersøker disse på samme tidspunkt.<br />
Opplysninger som samles inn kan være både kvalitative som eksempel i case-studier,<br />
eller kvantitative som ofte brukes i populasjonsstudier. Data kan samles ofte inn ved<br />
hjelp av observasjoner, selvrapporter, eller normerte tester, og kan innhentes fra flere<br />
kilder som barna selv, <strong>for</strong>eldre og lærere.<br />
Data blir så tolket, ofte ved hjelp av statistiske analyser. En vanlig metode<br />
er å sammenligne psykologiske og atferdsmessige skår fra grupper av barn med gifte<br />
versus skilte <strong>for</strong>eldre. Grunntanken er at hvis de med skilte <strong>for</strong>eldre skårer ulikt de<br />
med gifte, kan det tyde på at <strong>for</strong>skjellen kan ha sammenheng med <strong>skilsmisse</strong>n eller<br />
<strong>for</strong>hold assosiert med den. Imidlertid kan det ikke utelukkes at de i skiltkategorien er<br />
<strong>for</strong>skjellig i utgangspunktet. Da det sier seg selv at man ikke kan manipulere<br />
<strong>skilsmisse</strong> som uavhengig variabel, må det innhentes data fra grupper som er selekterte<br />
på <strong>for</strong>hånd i <strong>for</strong>m av at de er <strong>skilsmisse</strong>barn.<br />
Når man utfører korrelasjonelle studier kan det vanskelig trekkes en<br />
sikker kausal slutning, men man kan finne en samvariasjon. Her letes det blant annet<br />
<strong>etter</strong> en mulig samvariasjon mellom variabelen ”skilt” og <strong>velvære</strong>faktorer.<br />
Velværefaktorer operasjonaliseres i mange studier til å være grad av angst og<br />
depresjon, skoleprestasjoner, atferd, sosial tilpassning og selvbilde. Et lavere <strong>velvære</strong><br />
hos <strong>skilsmisse</strong>barna blir tatt som en indikasjon på at <strong>skilsmisse</strong>n eller faktorer<br />
assosiert med den kan ha bidratt. Ved hjelp av regresjonsanalyser kan man finne ut<br />
om korrelasjonskoeffisienten mellom variabelen ”skilt” og <strong>velvære</strong> reduseres når<br />
man kontrollerer <strong>for</strong> andre mulige uavhengige variabler, (<strong>for</strong> eksempel konfliktnivå<br />
mellom <strong>for</strong>eldrene). Man kan også ta hensyn til tilstander før og <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong>n<br />
som kan ha hatt innvirkning. På denne måten <strong>for</strong>søker man å finne hver faktors andel<br />
av innvirkning.<br />
14
Change language