Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Barns</strong> <strong>risiko</strong> <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong><br />
Innledning<br />
Det har vært et økende antall barn som opplever at deres <strong>for</strong>eldre velger å<br />
ta ut <strong>skilsmisse</strong>. I femårsperioden fra 1999 til 2004 gjaldt det hvert år ca 11.000<br />
norske barn under 18 år. Om man tar med antall brudd mellom samboende <strong>for</strong>eldre,<br />
anslås det at bortimot 25.000 barn årlig opplever en slik <strong>for</strong>andring i livet. Ved<br />
årsskiftet 2005/2006 bodde ca 808.000 barn mellom 0-17 år sammen med begge sine<br />
<strong>for</strong>eldre, mens 274.000 barn bodde sammen med bare én <strong>for</strong>elder som i 85 % av<br />
tilfellene var mor. Rundt en tredjedel av disse har også en stemor eller stefar<br />
(Statistisk sentralbyrå, 2006).<br />
Som tallene viser er det mange barn som vokser opp uten å ha begge sine<br />
biologiske <strong>for</strong>eldre under samme tak. Det bør være grunn til å anta at flere bekymrer<br />
seg <strong>for</strong> barnas evne til å tilpasse seg en ny livssituasjon <strong>etter</strong> <strong>for</strong>eldrenes brudd.<br />
Imidlertid kan en <strong>skilsmisse</strong> variere fra par til par, slik at barna møter ulike<br />
omstendigheter de skal tilpasse seg til.<br />
Det er etablert rimelig enighet blant <strong>for</strong>skere at <strong>skilsmisse</strong>barn har en<br />
større <strong>risiko</strong> <strong>for</strong> å få problemer på psykologiske, atferdsmessige og sosiale områder i<br />
<strong>for</strong>hold til barn fra intakte familier, (se blant andre Amato og Keith, 1991a; Amato<br />
og Keith 1991b; Breivik og Olweus, 2006; Moxnes, 2003; Størksen, Røysamb,<br />
Moum og Tambs (2005); Wallerstein og Lewis, 2004). Slike resultater gir grunn til<br />
bekymring, men <strong>for</strong>skere har kommet til <strong>for</strong>skjellige konklusjoner med hensyn på<br />
mulige årsaker til, samt størrelsen på denne <strong>risiko</strong>en. I noen tilfeller hevdes det at<br />
<strong>skilsmisse</strong> i seg selv øker sannsynlighet <strong>for</strong> problemer hos barn (Wallerstein og<br />
Lewis, 2004). Andre <strong>for</strong>skere mener faktorer assosiert med <strong>skilsmisse</strong>n kanskje<br />
spiller større rolle enn selve bruddet. For eksempel har funn tydet på at et høyt<br />
konfliktnivå mellom <strong>for</strong>eldre bidrar mer enn <strong>skilsmisse</strong>n, (Booth og Amato, 2001 og<br />
Jekielek, 1998). Man har videre funnet at noen barn klarte seg bedre <strong>etter</strong> at<br />
<strong>for</strong>eldrene splittet lag, og at det finnes barn i intakte familier som kan slite på samme<br />
måte som <strong>skilsmisse</strong>barn (Hetherington, 2003).<br />
For å illustrere nærmere hvor <strong>for</strong>skjellig slike konklusjoner har vært,<br />
presenteres neden<strong>for</strong> utdrag fra to sentrale <strong>for</strong>skere. Wallerstein og Lewis (2004) sin<br />
rapport er skrevet på bakgrunn av 25 års oppfølging av 131 barn som opplevde<br />
<strong>for</strong>eldrenes <strong>skilsmisse</strong> i tidlig på syttitallet:<br />
9