Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...

Barns risiko etter skilsmisse
A. Krisemodellen (kortsiktige effekter)
Denne hevder at forhold før under og etter skilsmissen representerer en ”forstyrrende
hendelse” som de fleste individer klarer å tilpasse seg til over tid. Tilpasningstiden vil
imidlertid kunne variere som en følge av hvilke personlige ressurser man har, men også
omstendigheter rundt skilsmissen. Ved å ta tiden til hjelp vil de fleste som opplever dette
klare å finne tilbake til sitt opprinnelige funksjonsnivå.
B. Kronisk belastning modell (langsiktige effekter)
Denne hevder at tiden før under og etter skilsmissen er forbundet med vedvarende
belastninger. Disse vanskelighetene blir mer eller mindre varige og forsvinner ikke med tiden.
Ens personlige egenskaper og skilsmissens omstendigheter er med på å påvirke i hvilken grad
man berøres. Denne modellen forventer ikke at individene klarer å gå tilbake til sitt
opprinnelige funksjonsnivå før skilsmissen.
Krisemodellen hevder at overgangen fra intakt til skilt familie gir en
midlertidig nedgang i velvære, men at de fleste klarer å tilpasse seg. Kronisk
belastningsmodellen derimot, hevder at skilsmisse setter i gang en mengde andre
stressfulle hendelser som eksempel det å flytte til et nytt nabolag, pågående konflikter
mellom foreldre og økonomiske problemer. Slike hendelser kan videre bidra til en
prosess i nedadgående bane som enkelte ikke klarer å tilpasse seg. Amato (2000)
hevder at begge modellene har sin relevans. Individuelle egenskaper som utdanning,
alder og selvfølelse, men også situasjonelle variabler som sosial støtte og kvalitet på
samarbeid mellom foreldre, er faktorer som antas å ha en risikoskapende eller
beskyttende effekt. De beskyttende effektene er ofte satt i sammenheng med
resiliensteoretiske perspektiver. Graden av hver faktor, samt kombinasjon av disse,
antas å kunne forklare hvorfor noen får kortsiktige virkninger og klarer å tilpasse seg,
mens andre får problemer også på lang sikt. Flere eksempler i figur 2.
Figur 2 Eksempler på demografiske data og beskyttende faktorer
Demografiske data:
Innvendige beskyttende faktorer:
Utvendigbeskyttende faktorer:
• Kjønn,
• Alder
• Etnisk opprinnelse
• Mestringsferdigheter
(coping skills)
• Sosiale ferdigheter
• Selvtillit
• Arbeidssted/skole/daginstitusjon
• Venner/naboer
• Helseinstitusjoner
• Relasjoner til familie
16