Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Barns</strong> <strong>risiko</strong> <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong><br />
signifikante. Samme gruppe hadde også størst sjanse <strong>for</strong> å være blant dem med<br />
dårlige skoleprestasjoner, i likhet med den gruppen med nært <strong>for</strong>hold bare til sin<br />
biologiske far. Denne sammenhengen var signifikant. Best ut kom de som hadde<br />
nært <strong>for</strong>hold til begge farsfigurene, og rett under kom de som hadde et nært <strong>for</strong>hold<br />
bare til sin stefar.<br />
De som var nær sin biologiske far, fantes både i den kategorien som<br />
hadde et nært <strong>for</strong>hold til begge fedrekategorier og de som hadde nær <strong>for</strong>hold til<br />
biologisk far. Legger man disse andeler sammen, finner man at 41 prosent av<br />
ungdommene hadde en god relasjon til biologisk far, men 59 prosent hadde ikke et<br />
slikt <strong>for</strong>hold. Dette synes å være deprimerende statistikk <strong>for</strong> biologiske fedre samt<br />
deres barn.<br />
Kan denne situasjonen <strong>for</strong>klares ut fra andre faktorer enn egenskaper i<br />
fedrene selv? Det kan ha vært situasjonelle faktorer som har <strong>for</strong>sterket inn i denne<br />
sammenhengen. I noen tilfeller er det samarbeidsproblemer som gjør at far ikke får<br />
mulighet til å bygge den relasjonen med barna som kunne ha vært om <strong>for</strong>holdene<br />
mellom mor og far var bedre. Det har vist seg at mor i noen tilfeller lar sine negative<br />
følelser <strong>for</strong> sin tidligere partner gå ut over samarbeidsklima til far. Hun kan altså<br />
være en ”dørvakt” med hensyn til om far får mulighet til å ta seg av barna slik han<br />
ønsker, (Ahrons, 2006; Kelly, 2000, og Wolchik, Fenaughty og Braver, 1996). Dette<br />
reduserer det kanskje negative bildet som kan dannes av far ut fra statistikken over.<br />
At mor kanskje ”stenger” far ute fra samvær, kan i følge dette perspektivet<br />
paradoksalt nok gjøre situasjonen verre både <strong>for</strong> mor og barn. Mor risikerer muligens<br />
å ikke få den avlastningen og støtten som hun trenger, og barna risikerer å få<br />
<strong>for</strong>ringet relasjon til sin far. På den annen side kan mor ha gode grunner til å holde<br />
mor unna samvær. For eksempel i de tilfellene far har antisosial atferd slik at barnets<br />
<strong>velvære</strong> kan ta skade, jamfør funnet til Jaffee med flere (2003), men også tilfeller<br />
hvor det er erfaring med at det er utøvd vold og overgrep i ekteskapet.<br />
Summert opp kan det se ut til at perspektivet om minket støtte og kontroll<br />
fra <strong>for</strong>eldre har sin plass blant de stressorene som kan <strong>for</strong>klare <strong>risiko</strong> <strong>for</strong> påvirkning i<br />
<strong>velvære</strong> <strong>for</strong> barn <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong>n kanskje spesielt de 2-3 første årene <strong>etter</strong> bruddet.<br />
Det er funnet en overrepresentasjon av depresjon blant alenemødre, og det kan<br />
<strong>for</strong>sterke barnas/ungdommenes <strong>velvære</strong> når de også opplever <strong>skilsmisse</strong>. Resultatene<br />
tyder videre på at det ikke kan utelukkes at <strong>for</strong>eldrene allerede før <strong>skilsmisse</strong>n hadde<br />
27