Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...

Barns risiko etter skilsmisse
depresjonssymptomer over tid når de ble sammenlignet med jenter av gifte foreldre
samt gutter fra både skilte og intakte hjem. De undersøkte symptomer på to tidspunkt
1995 (T1) og 1997 (T2). Gjennomsnittsalder var 16 år ved studiens start. De fant en
forekomst av angst og depresjon hos jentene med skilte foreldre på 40,8 % ved T2
(+23,9 % fra T1). Tilsvarende tall for jentene med gifte foreldre var 22,7 % ved T2
(+ 10,3 % fra T1). Med andre ord vel dobbelt så stor økning blant jentene med skilte
forelde. Til sammenligning oppga guttene med skilte foreldre 10 % angst/depresjon
ved T1 og 16,7 % ved T1 (+6,7 %). Resultatene kunne tyde på at konsekvensene av
en skilsmisse forverres over tid, og da kanskje spesielt for jenter. De fant også at det
spesielt gikk ut over skoleprestasjoner når ungdommene bare hadde en foreldre i
hjemmet, og dette gjaldt gutter i større grad enn jenter. Størksen med flere (2005),
mente en årsak kunne være mindre ressurser til å følge opp og hjelpe til med
skolearbeidet med bare en forelder hjemme.
En annen studie har gitt resultater om at kanskje venninners
samtaleformer og samtalers innhold, kan forklare hvorfor jenter i ungdomsalderen
kan være særlig utsatt for depresjon i forhold til guttene. Rose, Carlson og Waller,
(2007) fant at venninner i ungdomsalderen ”syter” mer til hverandre enn gutter gjør,
og mente at dette kunne holde fokus på og forsterke deres problemer, og i verste fall
føre til depresjon. Med hensyn til Størksen med fleres (2005) funn, kan det altså
være flere forklaringer til kjønnsforskjellene enn at det er skilsmissen som gir jenter i
større risiko for emosjonelle problemer.
Konsistent med disse funnene er annen forskning som tyder på at foreldre
som er i stand til å gi varme, nok tilsyn, ha en autoritativ stil (sette grenser men også
være rettferdig), ha forventninger i forhold til barnets alder og gi emosjonell støtte
vil representere en beskyttende faktor og minke risiko for negative konsekvenser for
barnet (Amato, 2000; Hetherington med flere, 1998 og Kelly, 2003).
Foreldre med negative egneskaper kan også gjøre ”skade” på sine barns
utvikling. Jaffee, Moffitt, Caspi og Taylor (2003) fant en sammenheng mellom
fedres antisosiale atferdsform og barnas risiko for selv å utvikle og få diagnostisert
atferdsforstyrrelse. Sammenhengen var også avhengig av hvor lenge de hadde bodd
sammen med sine barn. Dette er illustrert i fig 4. Denne studien kan tyde på at ikke
alle foreldre er i stand til å gi den støtten som barnet trenger, og jo mer barna er
sammen med dem, kan deres atferdsform faktisk forverre barnas velferd. De
undersøkte antisosial atferd både i forhold til tiden far hadde bodd sammen med
24