Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...

Barns risiko etter skilsmisse
derfor ikke er nok å ta hensyn til inntekt etter skilsmisse når denne faktorens
innvirkning skal utforskes. Han fant også at en relativ nedgang i økonomiske
ressurser tilsa virkninger på barnas grad av fullført utdanning når fylte 15 og 30 år.
Økonomi hadde også effekt på hvilke boforhold barna hadde. Resultatet indikerte
ingen forskjeller på jenter og gutter. Studien var basert på data fra to
populasjonsstudier i Nederland og som omfattet 3274 personer mellom 15 og 30 år.
Fischer mente at dette funnet skulle tilsi at om begge parter hadde lav økonomi før
skilsmissen, ville skilsmissen ha mindre effekt enn om den som ikke har daglig
omsorg hadde god økonomi før bruddet. Denne refleksjonen tilsier at det er viktig å
ta hensyn til relativ og opplevd nedgang i økonomi etter skilsmisse, og ikke bare se
på inntekt i kroner og øre når det skal beregnes sammenheng mellom velvære og
inntektsnivå.
Når nedgang i økonomi undersøkes som prediktor i korrelasjonelle
studier kan det synes viktig å ta hensyn til inntekt også før skilsmissen for å avspeile
sammenhenger mellom skilsmisse og barnas velvære. Hanson, McLanahan og
Thomson (1998) fant at blant de som skiller seg, er det en overrepresentasjon av par
med dårlig økonomi, og denne kunne til og med indirekte ha bidratt til skilsmissen.
En annen forklaring kan være sammenhenger i holdninger til skilsmisse i forhold til
utdannings- og inntektsnivå. Martin og Parashars (2006) studie viste at de med lav
utdanning og lavere inntekt hadde lettere for å velge skilsmisse enn de med høy
utdanning og bedre inntekt. De to sistnevnte studier kan altså tyde på en
selvselektering av personer med lav økonomi og lav utdanning til gruppen av skilte.
Ut i fra de funn som er presentert her, kan det ikke fastslås en sikker
sammenheng mellom nedgang i økonomi og barnas velvære. Noen forskere har
funnet slike sammenhenger, men disse har til dels vært indirekte i form av
innvirkninger på foreldrenes evne til å ivareta deres barn, og kan således også være
relevant i forhold til andre risikofaktorer. Breivik og Olweus (2006) funn med
hensyn til Norge versus USA, synes heller ikke å støtte opp under økonomi som
egen direkte faktor. Den kan også se ut til at det er usikkerhet hvorvidt skilsmissen
har ført til nedgang i økonomi, da det er argumentert at par med dårlig økonomi i
utgangpunktet kan være selvselektert inn i skilsmissegruppen. Derimot fant Fischer
at skilsmisse som forklaringsvariabel i denne sammenhengen kunne være avhengig
av relativ nedgang i inntekt.
45