Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Barns</strong> <strong>risiko</strong> <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong><br />
Stressorers innvirkning<br />
Generelt<br />
Studier på stressoerenes innvirkning har ofte som mål å finne hver enkelts<br />
eventuelle bidrag på <strong>skilsmisse</strong>barnas <strong>velvære</strong>. En kan imidlertid tenke seg at jo flere<br />
stressorer som er tilstede jo vanskeligere kan det bli å vite hvordan hver enkelt<br />
bidrar, da de kan virke i kombinasjoner med hverandre og kanskje også ha<br />
overlappende effekt i enkelte tilfeller. Den underliggende prosessen kan være<br />
vanskelig å påvise selv om det finnes avanserte statistiske analyser som kan benyttes.<br />
Det lar seg imidlertid l<strong>etter</strong>e undersøke om det blir en økt effekt i <strong>for</strong>hold til antall<br />
stressorer som innvirker.<br />
En slik kumulativ effekt er funnet av Forehand med flere, (1998). Disse<br />
<strong>for</strong>skerne undersøkte i en longitudinell studie med to målinger over 6 år som<br />
undersøkte hvorvidt økende antall stressorer påvirket <strong>risiko</strong> <strong>for</strong> ungdom å få <strong>nedsatt</strong><br />
<strong>velvære</strong>. Ungdommene var fra 11 til 15 år da studien startet, halvparten fra<br />
henholdsvis intakte og skilte familier. Her var <strong>skilsmisse</strong> i seg selv en stressor,<br />
videre konflikt mellom <strong>for</strong>eldre, mors fysiske helse, mors grad av depressivt humør,<br />
samt kvalitet på mors <strong>for</strong>hold til ungdommene. De undersøkte stressorenes effekt på<br />
følgende konsekvenser: a) depresjonssymptomer, b) stressymptomer), c) utagerende<br />
atferd (rapportert av lærere), d) generell småkriminalitet, e) skoleprestasjoner og<br />
f) høyeste nivå på utdanning. Resultatene viste at enhver type konsekvens økte<br />
markant i styrke når de var utsatt <strong>for</strong> tre eller flere stressoer, uansett type. Det var<br />
likevel en <strong>for</strong>skjell; et økende antall stressorer tilsa <strong>risiko</strong> <strong>for</strong> både kort og langsiktig<br />
nedgang i <strong>velvære</strong>faktorene skoleprestasjoner og grad av utdanning, til <strong>for</strong>skjell fra<br />
emosjonell og atferdsmessig <strong>velvære</strong>, som viste størst assosiasjon til langsiktige<br />
effekter.<br />
Forehand m flere (1998) fant videre at 50 % av deltagerne var utsatt<br />
to eller flere stressorer, og 20 % rapporterte tre eller flere. Hvis en trekker en linje til<br />
Hetheringtons (2003) artikkel hvor hun antyder at 20-25% av <strong>skilsmisse</strong>barn får<br />
problemer på lang sikt, mens resten klarer seg bra, kan en spekulere på om antall<br />
stressorer kan være <strong>for</strong>skjellen mellom de som klarer seg bra og de som får<br />
21
Change language