Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...

Barns risiko etter skilsmisse
Økonomiske begrensninger
Når det bare en voksenperson i husholdningen er det sannsynlighet for at
inntektsnivået går ned. De som framhever denne faktoren mener at ved å kontrollere
for inntektsnivå, vil en kunne eliminere noe av den effekten skilsmissen bidrar til på
velværet hos barn og voksen. Det er variasjon i de resultatene som er fremkommet
med hensyn til om dårligere økonomi kan forklare nedgang i velvære. Som
enkeltstående variabel har den fått liten støtte, (Amato, 1993; Amato og Keith,
1991b; Breivik og Olweus, 2006 og Moxnes, 2003).
Majoriteten av forskning på barn og skilsmisse pågår i USA hvor det
sammenlignet med Norge blant annet ikke er gratis å gå på høyskoler og universitet,
det er dyrere å bruke helsevesen, og sosiale støtteordninger er ikke så omfattende
(Breivik og Olweus, 2006 og Størksen med flere, 2006). De konklusjoner som
kommer fra amerikansk forskning med hensyn til økonomiske problemer lar seg
derfor ikke nødvendigvis generalisere til norske forhold. Norske aleneforeldre har
tilgang til støtteordninger som barnetrygd, overgangsstønad, støtte til barnetilsyn,
skattefordeler med mer, sammenlignet med amerikanske. Hvis det viser seg at
norske barn har samme problemer som amerikanske burde ikke økonomiske
tilstander være en forklaringsmodell. Brevik og Olweus (2006) undersøkte nettopp
dette, og til sin overraskelse fant de at norske barn hadde både samme type og
samme grad av problemer som amerikanske barn. De mente at dette tydet på at
faktoren nedgang i økonomi (på samfunnsnivå), hadde en redusert til evne til å
forklare nedsatt velvære etter skilsmisse. Økonomi har særlig vært antatt som årsak
til nedgang i skoleprestasjoner, men siden også norske barn også har skåret lavt her,
mente Breivik og kollega at denne sammenhengen vanskelig lot seg forklare av
nedsatt økonomi.
Et annet argument som til dels kan svekke denne hypotesen, er at det ikke
ser ut til at barna får økning i velvære når aleneforelderen finner en ny partner og
dermed får oppgang i økonomien sin igjen. Det kan imidlertid være andre variabler
som virker inn i en slik situasjon, for eksempel kan det være vanskelig for noen barn
å måtte tilpasse seg et eller flere nye familiemedlemmer (Hetherington med flere,
1998).
Når årsaksforhold er uklare, kan det være interessant å spørre målgruppen
selv. Ved kvalitative surveys brukes ofte utdypende samtaler for å få frem følelser og
43