Næravisa - Høgskulen i Volda

Næravisa
Kommentar side 2
Språkrådets siste møte:
Halv seier til Oslo?
Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 5 Fredag 21.02.2003 Gratis
Margreth Olin
til Festspela
13-åringer i Volda
prøver rusmidler
Filmskaparen Margreth
Olin blir festspelkunstnar
under Dei Nynorske Festspela
2003 i Volda og Ørsta.
– Eg gler meg, seier
Olin til Næravisa.
Side 13
Petter Bjørdal
(Ap) ordførerkandidat
Etter det Næravisa får
opplyst blir Petter
Bjørdal Aps kandidat til
ordførervalget i Ørsta.
Han trakk sitt kandidatur
i høst, men ifølge
sentrale kilder stiller
politikeren likevel til
valg til høsten.
Side 3
UNG RUS. Det blir stadig lettere
å få tak i rusmidler i Volda. Ungdom
helt ned i 13-årsalderen ruser
seg, og noen har eksperimentert
med medisiner og alkohol.
Foreldre er urolige og vil nå gå til
kamp mot den skremmende utviklingen.
ØKT TILGANG. - Tilgangen på
rus er økende, sier miljøterapeut
ved Volda ungdomsskule Dagmund
Evebø. Politibetjent i Volda,
Øystein Sørheim, avfeier at det er
et rusproblem blant ungdommen i
bygda.
Side 6 og 7
Gigant våkner
Det koster 800 millioner
kroner og tar flere tiår å
planlegge, men mandag
starter endelig utbygginga
av Eiksundsambandet.
I begivenhetenes
sentrum står Knut
Nærø og Volda Maskin
AS.
Side 4 og 5
Hva skjer i timene før teppet går opp på ”Which Witch”? Vi var med da Tonje
Folkestad Hva skjer (19) i timene ble forvandlet før teppet fra skoleelev går opp til på biskopens ”Which søster. Witch”? Vi Side 8 og 9
fulgte Tonje Folkestad på premieredagen.
Nedtelling til premiere

2
LEDER/KOMMENTAR
Næravisa - Fredag 21.02. 2003
Næravisa
Lokalavis for Volda og Ørsta
assivt politi
ilgangen på rusmidler blir
tadig større. Det bekymrer
oreldre og ansatte ved Volda
ngdomsskule. Det bekymrer
gså ungdommen selv.
iljøterapeut Dagmund
vebø kan fortelle at ungdom
ar eksperimentert med
egemedikamenter kombinert
ed alkohol for å oppnå rus.
å lensmannskontoret i Volda
itter politibetjent Øystein
ørheim og sier at det ikke .
innes noe rusproblem
en påtroppende lensmannen
Ørsta, Per Otto Myklebust,
er et voksende narkoproblem
sin nye arbeidskommune.
år ble virkeligheten så
orskjellig i de to naboommunene?
Ungdom forlytter
seg og narkolangerne
jør det samme. Er man
ysgjerrig nok, får man tak i
et man vil ha både i Volda
g i Ørsta.
olitibetjenten i Volda sier
t stoffmisbruket er vanskelig
oppdage. Det har han
ikkert rett i. Og problemet
jelder nok ikke veldig
ange. Men her er evnen til
se problemer bedre enn å
ukke øynene. At politiet i
olda viser en passiv holdning
il at ungdom doper seg er
kremmende.
ngdommelig nysgjerrighet
g utforskertrang overlever
åde kampanjer og oppysende
brosjyrer. Og det er
eller ikke nysgjerrigheten i
eg selv politiet skal ta
verken på. Et målrettet
atsingsområde for politiet
å være å spore opp de som
ormidler narkotika. Det
rever at politiet i Volda tar
en ungdommen som
ekymrer seg på alvor.
nart har også Volda
ommune fått eget ungdomsåd.
Det virker som om rådet
år en viktig oppgave i å
ormidle den virkeligheten
om er usynlig på lensmannsontoret
i Volda. Det er ikke
verraskende at autoriteter
g tenåringer kommer på
ollisjonskurs. I hvert fall ikke
år førstnevnte ikke gidder å
ærme seg de unge.
Et språk for alle
D
I
slutten av forrige uke møt-
tes Norsk Språkråd på Ivar
Aasen-instituttet til det som trolig
var deres siste årsmøte. Som
en del av en større endringsprosess
i norsk språkforvaltning
blir Språkrådet til neste år erstattet
av et nytt organ, og de
regjeringsoppnevnte språkrøkterne
tildeles nye roller. De skal ikke
lenger styre det norske språk ved
dekret og fortelle oss andre om
alle feilene vi begår og hvor utilstrekkelige
norskkunnskapene
våre er. I fremtiden er det selve
språkbruken som skal komme i
fokus. For å holde det norske språket
i hevd er det viktig at vi bevisstgjøres
i den daglige bruken av
språket. Ved siden av den trusselen
en stadig mer omfattende
anglifiseringen av dagligspråket
utgjør, blir kampen mellom nynorsk-
og bokmålsfolket underordnet.
Selv samnorsken er, etter
lang tids sykeleie, offisielt lagt
død slik at det kan fokuseres på
de to høyst levende målformene
vi har.
et Språkrådet som sist fredag
vedtok å nedlegge seg
selv har opp gjennom årene møtt
mye kritikk for en del av sine forslag.
Likevel kan det være liten tvil
om at dets arbeid med å forvalte
det norske språket har vært uvurderlig.
Arven Rådet etterlot seg
etter møtet på Ivar Aasen-instituttet
blir forhåpentligvis et godt
fundament å bygge videre på for
dets arvtager. Et av de stadig tilbakevendende
argumentene mot
Språkrådet har vært at det har vært
for fjernt fra normal dagligtale og
at dets beslutninger kun har vært
av akademisk verdi. Dette gjelder
så absolutt ikke vedtakene som
ble truffet forrige uke.
F
or bokmålens del var det en
lang og tydeligvis fånyttes
kamp som ble avsluttet. Midt i nynorskens
høyborg valgte man å
ta de konservative bokmålsformene
”syv”, ”tyve” og
”tredve” inn i varmen igjen. Etter
over et halvt århundres offisielt
fravær, var det nettopp det at disse
formene fortsatt er i daglig bruk i
en ikke ubetydelig del av befolkningen
som var argumentet for at
de igjen skulle tillates. Riktignok
er vedtaket bare en halvveis anerkjennelse
av gjengs bruk. Det
gis nemlig ikke anledning til å gå
tilbake til den gamle tellemåten og
si ”syv-og-tyve” – altså å sette
entallet foran titallet – enda dette
er den formen som trolig benyttes
av flertallet av de som fortsatt
sier ”tyve”. Med andre ord kun
en halv seier for Oslo vest.
H
Næravisa
va gjelder nynorsken, gjaldt
saken denne gang dens redning
og svøpe; klammeformene.
Puristene vil ha dem vekk for å
kunne rendyrke nynorsken, mens
de mest liberale vil sidestille dem
med hovedformene for å gjøre
målformen mer vidtfavnende. Å
fjerne klammeformene ville innebære
en innsnevring som på sikt
kunne ført til at færre folk valgte å
benytte nynorsk. På den annen
side ville en sidestilling av klammeformene
med hovedformen
utvanne nynorsken og svekke
dens posisjon som målnorm. Dermed
valgte man å opprettholde
status quo, med motvillig bifall fra
begge leire. Om puristene ikke er
fornøyde, er det grunn til å tro at
et stort antall skoleelever på det
sentrale Østland puster lettet ut
over at sidemålskarakteren ikke
ble ofret på det språklige høyalter.
Ytterligere en halv seier til Oslo?
S
Illustrasjon: Jøgga
elv om Språkrådets arvtager
utvilsomt vil bli utsatt for kritikk
av selvoppnevnte besserwissere
og andre som føler seg
overkjørt, er det liten tvil om at de
står foran en viktig oppgave om
det norske språket skal bestå i en
verden der mellom ti og tyve (sic!)
språk forsvinner hvert år. Da
Grunnlovsforsamlingen avsluttet
sitt arbeid på Eidsvoll i 1814, garanterte
delegatene den nye nasjonen
ved å forankre den i selve
det norske grunnfjellet. La oss
håpe at språket står seg like lenge.
Fredrik
Ljone
Holst
holstf@student.hivolda.no
! Pressens faglege utval (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.
! Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.
! Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen.
Redaksjon
Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson
Redaktør: Paul Bjerke
Vaktsjef: Hedda Lunder Bredvold
Tipstelefon: 70 07 51 89
E-post: neravis@student.hivolda.no
Utgjeve av avisstudentene ved
Høgskulen i Volda.
Trykk: Aarflots Prenteverk, Volda

Næravisa - Fredag 21.02.2003 NYHENDE
3
ps ordførerkandidat klar
ommunestyrerepresentant Petter Bjørdal (46) blir etter det Næravisa erfarer offentliggjort som
rbeiderpartiets kandidat til ordførervalget i Ørsta i dag. Han trakk sitt kandidatur i høst, men nå
ar han ombestemt seg, opplyser sentrale politiske kilder.
EIDI ERTZEID
et har vært knyttet spenning til
m Arbeiderpartiet skulle stille
andidat til ordførervalget. Etter at
etter Bjørdal trakk sitt kandidaur
i høst, har nominasjonsomiteen
jobbet hardt for å skaffe
n ny kandidat. Flere kvinner har
litt spurt, bant annet Ingebjørg
Ellingvåg Knutsen og Bente
Vatne. Men ingen av disse takket
ja.
ertzeh@student.hivolda.no
Ingen kommentar
I følge Næravisas kilder stiller Petter
Bjørdal likevel.
Da Næravisa konfronterte
Bjørdal med påstandene over telefon,
ville han verken avkrefte elirsti
Dale fra Venstre er i ensomt selskap. Hun blir trolig den eneste kvinnelige kandidaten i Ørstas
irekte ordførervalg. Det skremmer ikke henne.
EIDI ERTZEID
Flere sier jeg er tøff som tør stille,
en jeg skjønner ikke helt hvoror.
For meg er det en utfordring,
kke noe å grue seg til, sier hun.
Tidligere er det bare to kviner
som har stilt opp som ordførerandidater
i Ørsta. Ingen av disse
ant frem. Statistisk Sentralbyrå
pplyser at kun et fåtall av komunene
på Sunnmøre har hatt
vinnelig ordfører.
ange menn
em menn er klare som Dales motandidater.
Både Høyre, Fremkrittspartiet,
Senterpartiet og Soialistisk
Venstreparti har valgt
annlige kandidater. KrF sliter fortatt
med å finne en potensiell ordører.
Gruppeleder i Arbeiderpartiet,
rynjulf Skurtveit, bekrefter at nå
ar også de kommet i havn med en
ann.
– Selv om jeg er eneste kvinne,
åper jeg å bli vurdert på grunnag
av erfaring og politiske standunkt,
sier Kirsti Dale.
ndrede holdninger?
ale tror at Ørsta kommune kan
ære klar for å ta det store steget.
- For åtte år siden ville ikke en
vinnelig kandidat ha hatt en
janse, men holdningene har enret
seg, hevder hun.
Hun tror at sunnmøringene ser
ennesket heller enn kjønn i dag.
ertzeh@student.hivolda.no
ler bekrefte opplysningene.
- Arbeiderpartiet skal ha partimøte
fredag, hvor kandidaten skal
offentliggjøres. Før det kan jeg ikke
si noe.
å kvinnelige kandidater
Ikke lenger åpent valg?
Petter Bjørdalen sitter sin andre
periode i kommunestyret. I denne
perioden er han fast medlem i formannskapet.
Flere Næravisa har
snakket med mener Bjørdal har en
politisk tyngde som skiller han ut
som ordførerkandidat. Den påståtte
helomvendingen fra Bjørdal
kan dermed føre til at ordførervalget
blir mindre åpent.
KLAR TIL DYST: Venstres Kirsti Dale kan bli Ørstas første kvinnelige ordfører. (Foto: Fredrik Ljone
Holst)
unstsnø reddar Ørsta Skisenter
rsta Skisenter kan
akka kunstsnøen for
rets publikumsrekord.
ette opplyser styreforann
Svein Silseth.
IRI HANDELAND
kisenteret har ikkje eksakte tal å
isa til, men i følgje Silseth har
rsta Skisenter rekord. Han viser
il at omsetninga har vore
esentleg høgare, og besøket i
anlegget er større enn på same tid
i fjor.
- Utan kunstsnøen ville me nok
hatt visse problem, innrømmer
Silseth.
- Kvifor har de vald å satsa på
kunstsnø?
- Etter fleire år med lite snø i
nedre delar av anlegget, har me nå
lagt kunstsnø i desse delane av
hovudtraséen.
Kunstsnøen blei lagt i romjula
og første veka i januar. Det er i alt
produsert ei lengd på 700 meter
med snø og ei breidd på 80 meter.
Ikkje fare for skadar
Silseth ser kun på kunstsnøen som
eit positivt tilskot.
- Det er positivt for dei som driv
aktivt, fordi forholda blir betre.
Snøen blir fastare og meir slitesterk.
Silseth avviser at faren for
skadar blir større som følgje av
kunstsnøen, jamvel om underlaget
kan bli noko hardare.
Populær kveldskjøring
Bondalseidet har nå lys til topps i
bakken, og Silseth trekk også dette
fram som ei årsak til suksessen,
fordi kveldskjøringa har hatt stor
auke. I tillegg meiner han at heimesida
deira har gjort marknadsføringa
betre.
handes@student.hivolda.no
Trolig 24 nye
arbeidsplasser i Volda
Firmaet Telefax Rekvisita Norge
håper å starte opp i Volda rundt
påsketider, skriver Møre-Nytt.
– Etableringen er ikke endelig
bestemt, men vi arbeider systematisk
for å komme i gang i
Volda, forteller daglig leder Jonny
Nilsen.
Telenors opplysningstjeneste i
Volda ble lagt ned i desember 2002,
og 24 av de tidligere Telenor-ansatte
har sagt seg interessert i å jobbe
i Telefax Rekvisita.
HN
Kjent animatør i Volda
Den kjente animatøren og multikunstneren
Dave King fra tegneseriekanalen
Cartoon Network
besøker for tiden Høgskulen i
Volda. Han skal i to dager samarbeide
med animasjonselevene
ved skolen. Dave King er kjent
for blan annet «The Power Puff
Girls»
KS
Møre-Nytt og Møre ned
i opplag
Både Møre-Nytt og avisa Møre
opplevde nedgang i avistallene
for 2003. Møre-Nytt solgte 77
færre aviser per dag i fjor og endte
på et opplag på 5.246 aviser.
Avisa Møre hadde 3.863 daglige
lesere i fjor. Det er 39 færre enn i
2001. Øvrige aviser: Vikebladet/
Vestposten 4.782 (-154), Sunnmørsposten
36.608 (-1.704), Vestlandsnytt
5. 403 (- 48).
JF
En av ti fikk gebyr i
trafikkontroll
Én bil ble avskiltet og elleve bilførere
fikk gebyr, da Statens Vegvesen
vinket til side 123 biler i en
trafikkontroll mandag.
Kontrollen ble i hovedsak
foretatt i Volda, men også biler i
Ørsta ble inspisert for mangler.
- De vanligste manglene vi
avdekker er slitte dekk, problemer
med lys, og vindu som gir
dårlig sikt, sier Knut Gunnar
Skjærvik, fra Ørsta Trafikkstasjon.
AS
Stor aktivitet i VTI-fotball
Ni lag i aldersbestemte klasser i
VTI-fotball er så langt påmeldt til
neste fotballsesong. Fristen går
ut 1. mars, og antall lag er ventet
å stige til rundt 24-25 lag.
I fjor hadde yngres avdeling i
fotballgruppa i Volda Turn- og
Idrettslag (VTI), 26 påmeldte lag
til seriespillet. Dette var det høyeste
antallet i hele Sunnmøre
Fotballkrets.
EØ
Brukbar plassering i
Noregscuprennet
Bodil Ryste (23) staka seg inn til
28. plass på 5 km klassisk i
Noregscuprennet i Stryn på
laurdag. På søndag blei ho nr.14
på 10 km skøyting etter eit bra
løp, men eit fall kort tid før mål
krevde for mange sekund.
- Eg er brukbart fornøgd, men
hadde håpa på litt betre, seier Bodil
Ryste til Næravisa.
SH

4 NYHENDE
Næravisa - Fredag 21.02.2003
Kontrakt til Volda Maskin
Når byggingen av det
nye Eiksund-sambandet
starter på mandag, er
Volda Maskin med fra
første spatak. Lauvstad-firmaet
vant et av
anbudene som er tildelt
i første fase, og har
dermed sikret full
sysselsetting ut oktober.
FREDRIK LJONE HOLST
RIGGPLASS: Riggplass, en kunstig øy og
anleggskai skal Volda Maskin ha ansvaret
for.
Det er en fornøyd Jon Grebstad i
Volda Maskin som tar i mot oss
på et gravemaskinbelte på Spinneri-tomten
i Volda. For tiden er
firmaet, der han er daglig leder, i
gang med å bygge parkeringsplass
på den nye tomten til SparMat, de
skal utvide broen i Anders Vassbotn-vegen
og de har folk i sving
på Osestrand. På mandag er det oppstart
for Lauvsund-firmaets nyeste
prosjekt. Som et ledd i Eiksundutbyggingen
er Volda Maskin tildelt
en kontrakt på 4,2 millioner kroner for
bygging av riggplass og en kunstig
øy ved landfestet på Eiksundsiden.
I tillegg skal det bygges en
anleggskai som vil bli brukt under
hele byggeperioden.
Best av åtte
Volda Maskin vant anbudet i konkurranse
med syv andre entreprenører,
noen lokale og de fleste
spredd rundt ellers i fylket.
– Det er bra at de har delt opp
anbudet i mindre kontrakter, slik
at også små og mellomstore aktører
har en mulighet til å være med,
sier Grebstad. Dersom de hadde
valgt å gå for en totalløsning ville det
bare vært de store entreprenørselskapene
som hadde hatt mulighet
til å være med.
At han vant anbudet fordi han
hadde lavest pris mener Grebstad
bare er et tegn på at han har den
smarteste løsningen. Lønnsomheten
er han ikke bekymret for.
– Nei, vi har tjent penger
siden starten i 1990, så vi
gjør vel det denne gangen også.
Nye anbud til høsten
Til høsten er det nye
anbudsrunder, blant annet
på veiforbindelsen på
Ørstasiden, og Volda Maskin
blir nok å finne blant
søkerne der også.
– Foreløpig er vi fullt
sysselsatt frem til oktober,
og det er vi fornøyd
med, sier Grebstad og
legger til at det en stund
så ut til å bli vanskelig å
finne nok jobb ut året. I
den siste tiden har det
vært mange permitteringer
og nedskjæringer i distriktet,
og Grebstad har fått mange forespørsler
om jobb, men for de ni
ansatte i Volda Maskin ser altså
fremtiden lys ut.
holstf@student.hivolda.no
FORNØYD: Jon Grebstad i Volda
Maskin er fornøyd med den nye
kontrakten.
(Alle foto: Fredrik Ljone Holst)
fredrik@uwc.net
- Arbeidsmarkedet blir styrket
Eiksundsambandet vil
gi et friere og bedre
arbeidsmarked på Søre
Sunnmøre, tror
næringssjefene i Ørsta og
Volda, Olav Aambøe og
Per Ernst Lundberg.
- Det er viktig at vi
utnytter markedspotensialet
i nærområdet
vårt. På sikt kan vi kanskje
dempe noe av trafikken
mot Moa, selv
om dette blir meget
vanskelig, presiserer
han.
JARLE FREDAGSVIK
- Eiksundsambandet er positivt for
hele region søre Sunnmøre. Den
viktigste forskjellen blir nok vårt
nye felles arbeidsmarked, bestående
av industrien og verftene i
Hareid og Ulstein, administrasjonen
og offentlige etater i Volda og
variert industri i Ørsta, sier Voldas
næringssjef Per Ernst Lundberg.
I det lengste håper han friere
transport og kommunikasjon vil
demme opp for handelslekkasje
mot Moa og Ålesund.
Bedre flyt
Lundbergs kollega i
Ørsta, Olav Aambøe,
spår et styrket arbeidsmarked
i regionen.
- Kvalitativ arbeidskraft
vil flyte lettere mellom
regionssentrene, og
det er udelt positivt, mener
næringssjefen i Ørsta.
Andre viktige momenter er i følge
Aambøe at regionssamholdet styrkes,
fritidstilbudet blir mer variert og
at Hovden flyplass kan øke sitt
belegg.
I gang: Erling Pilskog fra Ørsta (t.v) og Dagfinn Rotevatn fra Volda er blant de
lokale som allerede er sysselsatt med Eiksundprosjektet.
Han tror imidlertid ikke at
Eiksundsambandet vil gi mange
arbeidsoppdrag til regionen.
- Det blir nok enkelte små-
oppdrag, men noen utstrakt sysselsetting
er det nok ikke snakk
om.
fredaj@student.hivolda.no

Næravisa - Fredag 21.02.2003
NYHENDE 5
- Stort å
være i gang
Knut Nærø skal mandag
offisielt åpne
anleggsarbeidet. Han har
drømt om prosjektet
siden den forsiktige
oppstarten i 1978.
JARLE FREDAGSVIK
- Det er stort at det endelig er i
gang, sier Knut Nærø til Næravisa.
Han er direktør for bompengeselskapet
Eiksundsambandet AS
og er veldig optimistisk med tanke
på akkurat den biten.
- Jeg vil hevde den påstand
at de 160 millionene vil være nedbetalt
allerede om ti år, sa han på
pressekonferansen tirsdag ettermiddag.
Slår Nærøs spådommer til, vil
bompengeringen være en saga
blott fem år tidligere enn statens
beregninger.
fredaj@student.hivolda.no
SLIK:Prosjektleder Oddbjørn Pladsen viste nok en gang fram planene for Eiksundsambandet på en pressekonferanse tirsdag formiddag.
Det tok flere tiår å
finansiere, men mandag
formiddag skal det
første spadetaket
endelig tas for det
gigantiske Eiksundsambandet.
JARLE FREDAGSVIK
Statens vegvesen presenterte
prosjektet for pressen tirsdag formiddag.
Befolkningen i Ørsta og
Volda vil først merke forskjellen
Endelig Eiksundsamband
når anleggsarbeidet ved Steinnesstranda
tar til mot slutten av
året. Det er dette arbeidet Volda
Maskin AS skal ta seg av.
Forhåpentligvis blir det mer
bruk for lokal arbeidskraft når prosjektet
skrider fram mot 2007.
- På det meste vil rundt 150
personer være sysselsatt i bygginga.
Alle disse er nok ikke lokale,
men jeg vil tro at lokale entreprenører
vil bli innleid til en del
oppdrag. Eiksundsambandet vil
garantert skape ringvirkninger lokalt,
lover prosjektleder i Statens
vegvesen, Oddbjørn Pladsen.
nadsrammene?
- Samarbeidskommunene, bompengeringen
og staten dekker utgifter
tilsvarende 80 millioner kroner.
Dersom utgiftene blir større enn
dette skal staten betale regninga,
slår Pladsen fast.
Staten må betale
- Det gir folk større variasjon
og muligheter til jobbpendling ut
mot Ulsteinvik. I Volda har vi skolene
og sykehuset, mens industrien
hovedsakelig befinner seg i
Ulsteinvik. Det vil gi et større arbeidsmarked
som er lettere tilgjengelig,
tror volding og byggleder
på Steinnesstranda, Dagfinn
Rotevatn.
Prosjektets foreløpige kostnadsramme
er på 800 millioner
kroner.
- Hva skjer dersom Eiksundsambandet
overskrider kostfredaj@student.hivolda.no
Eiksundsambandet Riksveg
653 skal etter planen
stå ferdig i 2007 og vil gi
et fergefritt samband for
øykommunene Hareid,
Herøy, Sande og Ulstein.
Selskapet Eiksundsambandet
AS ble starta
allerede i 1978. I 1986 lå den
første hovedplanen klar,
men den endelige godkjenning
av reguleringsplan
for prosjektet kom
ikke før i februar 2000.
Prisen for prosjektet er
estimert til 800 millioner
kroner, hvorav 600 millioner
er statsstøtta. Det resterende
blir dekket av
kommunene i regionen (40
millioner) og bompengefinansiering
(160 millioner).
Eiksundsambandet består
av Eiksundbrua
(fra Eiksund til Eika), en
undersjøisk tunnel mellom
Eika
og Steinnes, tunneler fra
Knut Nærø har jobbet med
Eiksundsambandet i over 20 år,
mandag kan han endelig starte
anleggsarbeidet for gigantprosjektet.
(Alle foto: Jarle Fredagsvik)
Bakgrunn Eiksundsambandet
Sørheimstranda til
Hovdevatnet og gjennom
Åsen, samt to veger
i hver sin ende av
prosjektet.
Prosjektets totale veilengde
er på nær 15 kilometer,
hvorav 7,65 kilometer
går under vann, mens
Eiksundbrua er 405 meter
lang.
Statens Vegvesen står
som byggherre for prosjektet,
mens Volda Maskin AS
gikk seirende ut av det første
av mange anbudsrunder
fram mot 2007.
Eiksundsambandet AS tar
seg av bompengefinansieringa.
Nye anbudsrunder blir
utlyst kontinuerlig.
Eiksundbrua skal under
hammeren i mai 2003,
mens den undersjøiske
tunnelen mellom Eika og
Steinnesstranda blir utlyst
året etter.

6 Næravisa - Fredag 21.02.2003
UNGDOM & RUS
13-åringer prøver stoff
BEKYMRET: - Virkeligheten er annerledes enn foreldre tror, sier miljøterapeut ved Volda ungdomsskole
Dagmund Evebø. Foto: Elin Harstad Iversen
- Ikke noe rusproblem
- Jeg vil ikke si at det
er noe rusproblem
blant ungdom i Volda i
dag, sier politibetjent
Øystein Sørheim.
ELIN HARSTAD IVERSEN
- Jeg hører enkelte si det, men
vi i politiet har ikke fått dette dokumentert.
De som vet noe må
komme til oss med opplysninger.
- Hvordan vurderer du situasjonen
hvis dette er tilfelle?
- Da er det selvsagt urovekkende.
Vi må varsles hvis forholdene
er slik det ryktes om.
Svært unge Voldaungdommer
ruser seg,
sier miljøterapeut ved
Volda ungdomsskule
Dagmund Evebø. Samtidig
blir det stadig
lettere å få tak i rusmidler.
Foreldrene er
bekymret over utviklingen.
ELIN HARSTAD IVERSEN
- Tilgangen på rus er økende, sier
miljøterapeut Dagmund Evebø.
Han kan fortelle at mange 8.klassinger
har drukket alkohol en eller
flere ganger. Noen av dem har
også prøvd narkotiske stoffer og
andre rusmidler.
- Blant annet har noen prøvd
ut tabletter i kombinasjon med alkohol.
Jeg vet at medikamentet
retinol, som brukes av personer
med diagnosen ADHD, har vært
solgt til ungdommer som rusmiddel.
- Urolig
Det er også lett å få tak i hasj.
Ungdommene skaffer seg rusmidlene
både fra jevnaldrede og
eldre ungdommer som formidler.
- Elever har kommet til meg
med hasj som de har skaffet seg.
Dette er skremmende, sier Evebø.
Han tror det er et nettverk av
langere fra mer sentrale deler av
regionen som har nådd Volda, og
ser på utviklingen med stor uro:
- Foreldrene vet ikke nok om
problemet. Det er derfor viktig å
bevisstgjøre dem på situasjonen,
og at vi tenker forebyggende.
Informasjonskampanje
Evebø har i samarbeid med
foreldreutvalget ved ungdoms-
skolen satt i gang en
informasjonskampanje for foreldre,
lærere og elever. Første del
av kampanjen var et foreldremøte
om ungdom og rus som ble holdt
på skolen tirsdag kveld. Der deltok
representanter fra politiet,
barnevernet, helsesøster og SLT
(samordning av lokale tjenester).
- Senere vil vi ta det ned på
klassenivå og informere elevene,
forteller Evebø, som selv har barn
i ungdomsskolealder.
Må ta dem som formidler
- Overgangen fra barneskolen til
ungdomsskole er en brytningstid
som preges av nysgjerrighet.
Det er ikke mange i denne alderen
som har rusproblemer i Volda i
dag, men det er viktig å være klar
over at nysgjerrighet kan føre til
avhengighet senere. Vi må derfor
ta tak i dette på et tidlig tidspunkt
for å hindre at det utarter til noe
verre. Det er viktig å få tatt dem
som formidler alkohol og narkotika,
fastslår Dagmund Evebø.
Den lette tilgjengeligheten bekymrer
han mest.
Usynlig drikking
De som vil prøve rusmidler, begynner
ofte det første året på ungdomsskolen.
Etter det Næravisa
kjenner til, er den normale debutalderen
for alkohol i Volda 13 år,
altså åttende klasse. Aldersgruppa
13-16 år er lite synlige ute.
Drikkingen foregår ofte hjemme
hos ungdommene eller i leiligheter
som de får låne av kjente. I
mange miljøer blir det sett på som
tøft å ruse seg, og noen drikker
hver helg hvis de får tak i alkohol.
Det er en klar tendens til at de
som begynner å røyke også drikker
og prøver andre slags rusmidler.
elinhi@hotmail.com
VIKTIG: - Det er
viktig at foreldre
og ungdom
snakker sammen,
mener Ida
Worren (15) og
Kenneth Gjersdal
(14) ved
Volda ungdomsskule.
Foto: Elin
Harstad Iversen
Øystein Sørheim ved Volda lensmannskontor
representerer politiet
i den pågående informasjonskampanjen
om ungdom og rus i
Volda. Han påpeker at det ikke er
store rusproblemer i denne aldersgruppa,
men at det dreier seg om
å forebygge.
- Må komme til oss
- Vi må ikke mistenkeliggjøre ungdommen,
som stort sett er svært
positiv. Dette dreier seg om ytterst
få, sier Sørheim.
- Men debutalderen for rus i
Volda er svært lav, helt ned i 13
år?
Vanskelig å gjøre noe
- Hva kan gjøres med problemet?
- Jeg vil som sagt understreke
at det ikke er noe problem i dag.
Det dreier seg om mindre grupper
og ikke de store massene.
- Hvordan kan politiet gripe
inn mot rusbruken?
- Vi vet og hører at det har vært
fester. Men dette skjer i det
skjulte, på den private arena. Det
er vanskelig for oss å gripe inn
når rusbruken ikke foregår offentlig.
Berusede ungdommer i alderen
13-16 år ser vi ikke ute annet
enn natt til 1. og 16.mai, sier Sørheim.
elinhi@hotmail.com
- Viktig med fokus på ungdom og rus
Ida Worren og Kenneth
Gjersdal er elever ved
Volda ungdomsskule. -
Det er viktig at det
fokuseres på temaet
ungdom og rus, mener
ungdommene.
ELIN HARSTAD IVERSEN
- Mitt inntrykk er at det er blitt
mer bruk av rusmidler i Volda de
siste årene. Men det kommer mye
an på hvilken gjeng man tilhører
og hvem man går sammen med,
sier Ida Worren (15) i tiende
klasse.
Kenneth Gjersdal (14) går i niende
klasse og er med i elevrådet
ved skolen.
- Det er bra at det arrangeres
informasjonsmøte for foreldre om
dette temaet, sier han.
- Informasjon er positivt. Men
jeg tror det som kan forebygge
mest er at foreldre og ungdom prater
sammen, mener Ida.
Kenneth er enig i at det er viktig
med dialog hjemme.
elinhi@hotmail.com

Næravisa - Fredag 21.02.2003
NYHENDE
7
«Foreldrene vet ikke nok om problemet. Det
er derfor viktig å bevisstgjøre dem på situasjonen,
og at vi tenker forebyggende. »
Avdøde Oline Ulvestads lillesøster:
- Forventer
UNGDOM & RUS
Miljøterapeut Dagmund Evebø
ved Volda ungdomsskule.
forklaring
Fylkeslegen mener Volda kommune opptrådte kritikkverdig
da de plasserte avdøde Oline Ulvestad på Mork-boligene sist
sommer. Nå venter søsteren hennes Helga Vike (69) på en
forklaring fra kommunen.
JARLE FREDAGSVIK
- De har aldri gitt noen forklaring til meg,
sier Helga Vike.
Savnet etter storesøster Oline Ulvestad
er fortsatt stort. Den 20. juli i fjor ble hun
funnet død rett utenfor Volda sentrum. Det
var bare tre dager før hun egentlig skulle
overføres fra Mork-boligene til skjermet
avdeling på sykehjemmet. Oline Ulvestad
var senil dement og hennes pårørende
mente det var uforsvarlig å la henne bo i
egen leilighet.
- Vi var klar over at det ikke var sikkert
nok for Oline å bo der. Hun var senil og
burde ikke fått lov til å legg ut på tur på
egenhånd. Jeg mener kommunen burde tatt
mer hensyn til dette, sier Vike.
Støtte i ny rapport
Dette synet støttes nå av fylkeslege Egil
Storås i hans rapport om saken.
- Oline Ulvestad hadde behov for å ha
folk som kunne passe på henne i sin umiddelbare
nærhet, mener han.
- Vår konklusjon er at kommunen ikke
har oppfylt kravet om retten til nødvendig
helsehjelp. Nå har kommunen fram til 10.
mars til å komme med sin forklaring, sier
Storås til Næravisa.
Fylkeslegen stresser viktigheten av
kommunen rydder opp slik at slike tilfeller
ikke kan gjenta seg.
Kan gi sanksjoner
I rapporten heter det at Helsetilsynet i Møre
og Romsdal blir siste instans for å vurdere
om Volda kommune brutt kommunehelsetjenesteloven
i denne saken.
- Hvorvidt Helsetilsynet skal kobles inn
i saken er ikke avklart ennå, sier Storås.
Helsetilsynet har myndighet til å sanksjonere
mot Volda kommune.
Det lyktes ikke Næravisa å komme i
kontakt med representanter fra Volda kommune
i går kveld.
Nærsynet på ny kanal
fredaj@student.hivolda.no
Nærsynet har skifta kanal. Dersom du
vil framleis vil følgja med, må du stilla
inn fjernsynet ditt på kanal 39. Tidlegare
låg nærsynet på kanal 43. Dersom
ein ser taket på Strøm-huset har
ein gode sjansar til å få inn kanalen.
- Ein stiller fjernsynet inn på manuelt
søk, og gjer det same som når
ein stiller inn andre kanalar for første
gong, seier Jan Ytrehorn.
Når ein kjem fram til rett kanal, vil
det liggja eit prøvebilete, anten med
fargestriper eller ei programoversikt.
(HKS)
NYANSATT: Per Otto Myklebust vil rette fokus mot narkotikamiljøet i Ørsta, når
han tiltrer som lensmann i kommunen. Foto: Jarle Fredagsvik.
Hard hånd mot narkomiljø
Som nyansatt lensmann i Ørsta, lover Per Otto Myklebust en
hard hånd mot det voksende narkotikamiljøet i Ørsta. – Det
er altfor mange ungdommer som finner dette miljøet spennende,
sier han.
JARLE FREDAGSVIK
Per Otto Myklebust (51) kommer fra jobben
som politiførstebetjent ved Herøy og
Sande lensmannskontor. Nå rettes fokus
inn mot jobben som lensmann i Ørsta. Det
første han vil gripe fatt i er forebyggende
arbeid mot narkotikamisbruk.
- Mitt inntrykk er at det blomstrer opp
med narkotika i Ørsta-området akkurat nå.
Det er en skremmende utvikling vi må jobbe
målretta mot i årene som kommer, sier
Myklebust.
Han presiserer at Ørsta lensmannskontor
også tidligere har jobbet godt på dette
området.
- Jeg synes det blir verre og verre for hvert
år. Det er ikke snakk om spesielt tunge miljøer,
men det er altfor mange ungdommer
som synes dette er spennende. Det leder
inn til en ond sirkel.
”Den onde sirkelen” Myklebust omtaler
innbefatter lovbrudd som tyveri, vold,
skadeverk og familietragedier. Tilfeller som
ofte kan spores tilbake til narkotikamiljøer.
Per Otto Myklebust har for øvrig tre
måneders oppsigelse fra sin tidligere jobb,
men håper å tiltre lensmannstillingen så fort
som mulig.
fredaj@student.hivolda.no
17 lokale innslag til fylkesmønstringa
Volda er mest representert med sine åtte
bidrag til Fylkesmønstringa 2003 som arrangeres
i Sykkylven 21.-23.mars.
Volda-ungdommer skal vise fram dans,
litteratur, tegninger, dikt og malerier.
Ørstas kommunemønstring sendte seks
bidrag videre, mens Vanylven stiller med
tre musikkbidrag. I alt 2390 ungdommer
har deltatt på årets mønstring, men kun
369 er igjen til fylkesmønstringa. (JF)
Følgende fra Volda og Ørsta
deltar i Fylkes-mønstringa
2003:
Volda:
Andrea Helset Engeset og Karen Klepp
Bjørdal, ”What’s Your Flava” (dans),
”Kaisas Orkester” (Kaisa Aglen, Stine
Bjordal, Håvard Festø, Siri Hovde, Maria
Halseth, Anne Marte Skaland og
Audun Havnen), ”Avstand” (litteratur),
Silje Lervik Aarflot, ”Kjenslar” (dans),
Inghild Lillebø, ”Tuorso” (tegning),
Thomas Flem Synnes, ”Kyrkjetårnet”
(tegning), Heidi Aglen, ”Katt” (maleri),
Kaisa Aglen, ”Dersom du” (utstilling),
Guro Aglen, ”Med spor i asfalten” (maleri/dikt).
Ørsta:
Ida E. Hjorthaug Aurstad, Ingvil Dagestad
Myklebust, Ingrid Grimstad Helset,
Ida Maria Buzon Ose, Kristine Overvår
Lianes, ”Fusion” (dans), Yngve Frøland,
Kay Are Urkegjerde, Jon Terje Tvergrov
Kalvatn, Henning Vatne Svoren, Vegard
Tvergrov, ”Secret Life” (musikk), Siri
Opsahl Haugen ”Northern Lad” (musikk),
Kristian Solem og Frank Ristesund
”Skuggen fra kjelleren” (film), Julian Vargas
”ingen tittel” (maleri), Eilev Mo, (datagrafikk).

Lang dags ferd
8 REPORTASJE
Næravisa - Fredag 21.02.2003
Tonje Folkestad (19) er A-menneske om morgenen og B-m
lange dager med forberedelser til premieren på ”Which W
– Hei. God morgen. Kom inn, sier
Tonje.
Hun viser oss inn i stua. Utsikten
strekker seg over fjorden.
Fullmånen hviler over Snøhornet
i sør. Klokken er kvart på åtte.
Seks liter vann
I dag går teppet opp på rockeoperaen
”Which Witch” som Volda
videregående skole har jobbet
med siden i høst. Mot et bakteppe
av heksebrenneri innleder unge
Maria Vittoria og biskop Daniel
von Fuchs et ulovlig kjærlighetsforhold.
Skandalen er et faktum.
Biskopens troverdighet står på
spill. Tonje spiller biskopens onde
søster som gjør alt for å redde familiens
ære. Men det ender i en
het tragedie.
Det er fortsatt elleve timer til
premieren. Foreldrene er bortreist.
Fellesfrokosten erstattes av en
rask brødskive ved kjøkkenbenken.
Matpakken er en yoghurt
og et eple. Den puttes i veska. Hun
fyller vannflasken før vi går.
– Dramalæreren har gitt oss
streng beskjed om å drikke mye.
Aller helst seks liter om dagen.
Det er veldig varmt på scenen.
Mange av kostymene er sydd i
ull. Tidligere år har flere av skuespillerne
besvimt på scenen. Jeg
håper ikke det skjer i år, sier Tonje
og drikker en slurk.
Venner tross alt
På Samfunnshuset i Volda er stemningen
en krysning mellom en
Fameepisode og et besøk i Vatikanet.
Dansende hekser og røde
kardinaler løper om hverandre.
Klare arier dominerer lydbildet.
Tonje skynder seg bak scenen og
skifter til kostymet:
– Jeg skal aldri synge i kirkekoret.
Denne kordrakten er utrolig
varm, sier hun.
Formiddagen går med til gjennomgang
av første akt. I pausen
leser hun replikker sammen med
bestevenninnen, Siri Haugen,
som spiller Maria Vittoria.
– I begynnelsen var det utfordrende
å være kjempesint på Siri
07:53: Familiefrokosten må vike for en kjapp brødskive
ved kjøkkenbenken.
fordi vi er veldig gode venninner,
men nå går det bra. Det er faktisk
bare gøy, sier Folkestad og gir
bestevenninnen en god klem.
Gamle kunster
Etter pausen er det generalprøve.
Men det ligner en vanlig gjennomgang.
De må stoppe opp til stadighet.
Mange skuespillere glemmer
replikkene. Temperaturen
øker. Nervene kommer til overflaten.
Det er bare tre timer til det
braker løs.
Hjemme hos Tonje Folkestad
er det stille. Bare viften fra ovnen
durer. Hun har en liten pause og
varmer seg en pizza.
– Jeg ble veldig overrasket da
jeg fikk rollen. Det er min første
store rolle, sier Tonje Folkestad.
Mens vi snakker sammen ar-
09:05: Morgentrim: Stemmen varmes opp med massasje og
sangøvelser

Næravisa - Fredag 21.02.2003
REPORTASJE 9
enneske om kvelden. Nå kommer det godt med. Det blir
tch”.
mot ondskap
18:25: Bare de siste detaljene
gjenstår før Tonje Folkestad er
klar for premieren.
Foto: Katharina Dale Håkonsen
18:11: Mindre enn en time til teppet går opp.
TEKST: KATHARINA DALE HÅKONSEN
hakonk@student.hivolda.no
beider hendene hennes flittig.
Hun fletter en remse som skal brukes
som hårbånd. På generalprøven
oppdaget hun at hodeplagget
måtte skiftes. Hun var
innom garnbutikken. Nå frisker
hun opp kunster fra håndarbeidstimene.
Ovnsklokken ringer. Pizzaen er
ferdig.
– Hvordan går det med nervene?
– Jeg er fortsatt avslappet, sier
Folkestad.
Hun spiser et par pizzastykker
og drikker et stort glass vann. Et
par minutter senere sitter vi i bilen
på vei til Samfunnshuset.
Backstage
I garderoben er det trangt og hektisk.
Både de mannlige og kvin-
nelige skuespillerne sminker seg.
Tonje Folkestad er i ferd med å bli
biskopens søster. Hun virker fortsatt
rolig. Plutselig piper mobiltelefonen.
Hun sjekker meldingen:
– Det var fra mamma. Hun ønsket
meg lykke til. Det trenger jeg
nå, innrømmer den unge skuespilleren.
17:16: Elevenes kreativitet kommer
til syne på mange områder. Her fletter
Tonje sitt eget hårbånd.
FOTO: FREDRIK LJONE HOLST
holstf@student.hivolda.no
Strålende fornøyd
– Jeg er veldig godt fornøyd, mange bra stemmer
og utmerket jobbet, sier Ole A. Sørlie. Han
er ”Which Witchs” regissør. Torsdag så han
forestillingen på Volda samfunnshus.
– De hadde gjort noen originale grep som
fungerte veldig bra. Det viktigste er de to sladrekjerringene.
De gjør det enda letter for publikum
å følge handlingen, sier Sørlie.
Han innrømmer at han var litt nervøs da
han skulle se oppsetningen.
– Det var det absolutt ingen grunn til, sier
Sørlie før han går bort og gratulerer skuespillerne.

10 NYHENDE Næravisa - Fredag 21.02.2003
Positive til
skrot
Når Vartdal Gjenvinning i sommer utvider anlegget
sitt til å bli det største mellom Bergen og
Trondheim møter dette ingen lokale protester.
Da Fagutvalget for utbygging og miljø (FUM) i
Ørsta behandla saken var det bred politisk enighet.
ESPEN ØDEGÅRD
Ørsta kommune har sammen med
Statens Forurensingstilsyn (SFT)
gitt de nødvendige tillatelser til utbyggingen.
Dette medfører at Vartdal
Gjenvinning får sette opp sin nye
defragmenteringsmaskin.
Denne maskinen tar ut jern
og andre metaller fra avfallet som
kommer inn til anlegget, og lar
dette gå videre til gjenvinning.
Gjenvinning er positivt
- Vi har ikke engasjert oss særlig
i saken, men
jeg er positiv
til at noen gjør
denne jobben.
Gjenvinning er
viktig for
miljøvernsaken,
og ett
sted må jo et
slikt anlegg
ligge. Det har
ligget der i
mange år, og er
ikke kjent som
noen stor miljøsynder fra før, sier Geir
Helge Nilsen. Han er for tida eneste
fungerende styremedlem i Volda og
Ørsta Naturvernforbund.
Ørsta kommune har i følge
Merethe Qvenild Loe ikke mottatt
noen protester fra naboene
da de behandla saken. Jan Magne
Dahle, gruppeleder for SV i kommunestyret
i Ørsta, mener utvidelsen
av anlegget er positivt for
regionen, og at gjenvinning generelt
er positivt for miljøet.
Støyisolering
Gunnar Olsen, markedssjef i Vartdal
Gjenvinning, er svært godt
fornøyd med den framtidige utvidelsen.
- Heller ikke vi har mottatt
noen naboklager. Vi har faktisk
bare fått positive
tilbakemeldinger
selv fra de
nærmeste
naboene,
sier han.
Olsen
opplyser at
bedriften må
forholde seg
til strenge
støyforskrifter,
og
bedriften har derfor brukt 2 millioner
kroner på lydisolering av
den kommen-de maskinparken.
300 meter unna skal desibelnivået
ikke overstige 70. Dette tilsvarer
omtrent en normal samtale.
Forurensing regner Olsen med å
unngå som en følge av
GJENVINNING: Anlegget i Vartdal
vil i framtida motta enda mer skrot
som vil gå til gjenvinning.
FORNØYD: Gunnar Olsen, markedssjef i Vartdal Gjenvinning, er glad for at de kan øke kapasiteten.
Bedriften har heller ikke mottatt noen naboklager.
(Alle foto: Espen Ødegård)
oljeskillere som finnes i bakken
over store deler av anlegget.
Disse fanger opp de siste restene
av olja og hindrer den i å renne
ned i grunnen, og videre ut i fjorden.
Anlegget er dessuten dekka
av et 20 centimeter tjukt betongdekke.
- Vi er pålagt å hindre at vi
forurenser, og det må vi klare å
innfri, sier Olsen.
Selskapet skal ta i mot biler,
sykler, kjølevarer og elektronikkvarer
til gjenvinning, og regner
med å fordoble avfallsmengden
de håndterer i løpet av de kommende
to - tre årene. Antall ansatte
er også forventa å øke fra
dagens fire til ti.
odegae@student.hivolda.no
Ny kraft i gamle bygder
Optimister: Administrerende direktør i Småkraft AS, Rein Husebø
og grunneier Knut Steinsvik på befaring i Steinsvik.
(Foto: Fredrik Ljone Holst)
På Volda Turisthotell
presenterte selskapet
Småkraft i går et prosjekt
som kan gi nytt
liv til norske bygder. I
samarbeid med fem
grunneiere planlegger
Småkraft å bygge et
lite kraftverk i Steinsvik
innerst i Dalsfjorden.
Med seg hadde
de statssekretær i
Landbruksdepartementet
Leif Helge Kongshaug.
FREDRIK LJONE HOLST
Det kraftverket som planlegges
bygget i Dalsfjorden er et resultat
av kreativ tenking når det gjelder
utnyttelse av utmarksareal. I stedet
for å kjøpe fallrettigheter til
utbygging, satser Småkraft på et
samarbeid der grunneierne beholder
rettighetene og får en del av
overskuddet fra produksjonen.
Dermed kan grunneierne få en fast
inntektsstrøm i fremtiden i stedet
for en engangsutbetaling slik tilfellet
er i dag.
– Det vi kan tilby grunneiere
er total finanisering av utbygging
og drift, samt en jevn inntektsstrøm,
sier Rein Husebø, administrerende
direktør i Småkraft. Når
samarbeidsavtalen går ut etter 40
år, står det grunneierne fritt å
inngå ny avtale eller kjøpe ut
Småkraft.
Første i Norge
Prosjektet i Steinsvik er det første
i sitt slag i Norge, men Husebø
ser et stort potensial for mindre
kraftverk.
– På landsbasis ser vi
utbyggingsmuligheter som tilsvarer
rundt tolv prosent av den
samlede strømproduksjonen i
Norge i dag, sier Husebø og legger
til at Nordvest-landet er spesielt
godt egnet.
– Her er det høye fjell og det
regner mye, noe som gjør distriktet
ideelt for småkraftverk.
Regjeringen positiv
Til stede på gårsdagens pressekonferanse
var statssekretær i
Landbruksdepartementet Leif
Helge Kongshaug. Han kunne
fortelle at et av departementets
satsingsområder for fremtiden er
nettopp utvikling av utmarksnæring.
– Vi må bare innse at landbruk
er en presset næring, sier
Kongshaug, og Regjeringen ønsker
å legge forholdene til rette
for at gårdbrukere kan utvikle
ulike former for binæring.
holstf@student.hivolda.no

Næravisa - Fredag 21.02.2003
NYHENDE 11
Tussa tar straumen
Viss Tussa vil, kan både
hus og arbeidsplassar
bli mørklagde for å
spara straum. Norges
Vassdrags- og Energidirektorat
(NVE)
garanterer at det ikkje
skal gå utover liv og
helse.
SIRI HANDELAND
Det er i all hovudsak private
hushald som blir ramma ved ei
eventuell straumrasjonering.
Men også næringsliv, handel og
industri står i faresona. NVE garanterer
at rasjoneringa ikkje skal
gå ut over liv og helse. Sjukehus
og offentlege institusjonar vil
difor bli skåna.
Lokal leverandør avgjer
Nils Martin Espegren, senioringeniør
ved NVE, seier at det er
opp til kvar enkelt straumleverandør
å avgjera kven som skal få fritak ettersom
dei kjenner dei lokale forholda
best. Men også dei lokale
verksemdene skal bli tatt med på råd,
blir det opplyst frå Tussa.
- Rasjoneringa vil i første omgang
bli ei kvoteregulering av
straumen, til dømes per veke,
men det kan også bli snakk om
tvangsutkopling, opplyser Nils
Martin Espegren, senioringeniør
ved NVE.
Straffesanksjonar på
overforbruk
Ei kvoteregulering av straum vil
fungera ved at kvar husstand får
tildelt ein viss kvote med straum
kvar veke, og dersom dei går utover
dette, vil følgja bli tvangsutkopling
eller ein vesentleg høgare
straumpris på overforbruket.
Kritisk til kvoteregulering
Arve Hovdenak, seksjonsleiar
for Nettforvaltninga i Tussa, seier at
storleiken på rasjoneringspålegget
avgjer kor mange timar folk vil bli utan
straum. Han kan ikkje på nåverande
tidspunkt sei noko om kor stor ei slik
kvote vil bli.
Hovdenak stiller seg kritisk til ei
kvoteregulering.
- Eit system med kvoteregulering
vil bli svært arbeidskrevjande,
både for oss og for kundane ettersom
me då treng hyppigare
avlesingar, kanskje kvar einaste veke,
seier Hovdenak i ein kommentar
til Næravisa.
handes@student.hivolda.no
TUNGVINT: Det blir litt meir
tungvint, seier Mia Krüger til
tvangsutkopling av straumen om
natta
(foto: Siri Handeland)
- Har oss sjølve å takka
.
Dersom Ingeborg Krüger (1
år) vaknar og treng bleieskift midt
på natta må mora, Mia, snart finna
fram stearinlyset. I alle fall dersom
NVE får viljen sin og gjer alvor
av tvangsmessig utkopling
av straumen.
- Det er klart at det blir litt meir
tungvint, seier småbarnsmor
Mia Krüger om den varsla
straumrasjoneringa.
– Då må eg varma opp drikke
til Ingeborg om kvelden og ha
det på ein termos, seier ho.
Ho legg til at dersom det blir
kaldare om nettene, og straumen
blir fråkopla, må ho ta Ingeborg
inn i senga si, og dermed blir det
dårlegare søvn.
- Kanskje har me nordmenn
berre oss sjølv å takka, vedgår
ho.
Ørsta vil kutte rektorstilling i Volda
Ørsta kommune har
vedtatt en sammenslåing
av administrasjonen
av voksenopplæringen
i Volda og
Ørsta. Administrasjonen
skal flyttes til
Ørsta. En rektorstilling
skal kuttes.
Voksenopplæringen i
Volda protesterer.
KATHARINA DALE HÅKONSEN
– Det er grovt overtramp og urettferdig
at andre kommuner skal
bestemme over oss, sier Sylvi
Maria Kornberg, rektor på Voksenopplæringen
i Volda.
Ikke tid til ferie
– Vi har fått lite informasjon
fra Volda kommune
om sammenslåingen.
Vi har lest om
det i avisene. Det har
gjort elevene og lærerne
veldig usikre,
sier Kornberg.
Mange av elevene
trenger spesiell oppfølging
også utenfor
skoleværelset.
– Jeg har fulle dager.
Min jobb består
av mye mer enn administrativt
arbeid. De
medmenneskelige oppgavene er
svært viktige. Noen av elevene
er psykisk utviklingshemmede,
og noen har psykiatriske sykdommer.
Det er viktig å ta seg tid til å
snakke med dem,
forteller rektor
på Voksenopplæringen
i Volda.
Hun legger
også til at hun
bistår lærerne
med pedagogisk
rådgivning.
– Jeg vet ikke
hvordan rektoren
på Ørsta opplæringssenter
skal få
tid til alt. Jeg har
nesten ikke tid til
ferie, sier Sylvi
Maria Kornberg
OVERTRAMP: - Det er
urettferdig at andre
kommuner skal bestemme
over oss, sier Sylvi Maria
Kornberg
(foto: Fredrik Ljone Holst)
Allerede vedtatt
Kommunestyret i Ørsta er av en
annen oppfattning. De har allerede
vedtatt at administrasjonen
av voksenopplæringen skal samlokaliseres
og flyttes til Ørsta.
– Men selve undervisningen
vil fortsette i både Volda og Ørsta,
sier Einar Muren, skolesjefen
i Ørsta kommune.
– Det er naturlig at administrasjonen
blir her i Ørsta. Administrasjonen
av Pedagogisk Psykologisk
Tjeneste (PPT) er tross
alt blitt plassert i Volda. Vi har
også egnede lokaler, forteller Muren.
hakonk@student.hivolda.no
Volda avgjør i
mars
– Ørsta kommune kan ikke
bestemme over oss. De kan
ønske hva de vil, men ingenting
er bestemt ennå, sier
Karin Heggen, skolesjef i
Volda kommune.
Saken skal drøftes i kommunestyret
i mars.
Voksenopplæringen i
Volda leier lokaler i Hamna 20.
I fjor inngikk de en ny leiekontrakt
på 10 år. Det fins ingen
oppsigelsesklausul. I praksis
vil dette si at Volda kommune
har bundet seg økonomisk ni
år frem i tid. Lokalet egner seg
ikke til fremleie.

12 REPORTASJE Næravisa - Fredag 21.02.2003
På oppdrag
i Irak
Onsdag tok Bernt Olav Winjevoll avskjed med
familien og satte kursen mot Irak. På oppdrag for
Røde Kors, skal han og to andre fra Ørsta kjøre
lastebiler med nødhjelpsutstyr i seks måneder.
ARILD STRØMMEN
Det er en overraskende avslappet
ørsting som sitter ved kjøkkenbordet
med kaffekoppen i
hånden dagen før avreise. Det er
ikke mange timer til Bernt Olav
Winjevoll flyr til Røde Kors-basen
i Nairobi, hvor han skal gjennomgå
en ukes kurs i alt fra sikkerhetsrutiner
til kulturell bevissthet.
Deretter blir han stasjonert
i Amman i Jordan, eller Damaskus
i Syria, og vil delta i pågående
hjelpearbeid inne i Irak.
Beredskapen er høy i påvente av
en mulig humanitær katastrofe. Til
tross for den spente situasjonen
er han verken redd eller foruroliget,
men tar det hele med stoisk
ro. Han har lang fartstid i Røde
Kors.
Trøstesløse ansikt
Winjevoll, som har vært i
transportbransjen i mange år, har
tatt på seg en rekke oppdrag i
katastrofeområder. I 1998 hentet
han et vogntog i Tiblisi i Georgia,
og kjørte det til Murmansk.
Han kom til unnsetning ved jordskjelvet
i Tyrkia i 1999, og har også
vært på oppdrag i Albania og
Kosovo. Da Winjevolls konvoi
kjørte inn i Kosovo første gang
ble de møtt av en strøm av
kosovoalbanere som var på vei
ut.
- Mange hadde hest og kjerre
som var fullastet med møbler og
andre eiendeler, og med ungene
sittende på toppen av lasset. De
så trøstesløse ut. Men heldigvis
fikk jeg på slutten av de tre månedene
jeg var der oppleve at de
kom tilbake igjen. Da var det helt
andre ansiktsuttrykk å se.
Massiv hjelpeoperasjon
Hvilke ansiktsuttrykk som møter
Winjevoll i Irak gjenstår å se. Behovet
for hjelp kan oppstå raskt
fordi infrastrukturen i Irak er sårbar
og nedslitt. Vannrenseanleggene
kan lett bryte
sammen, og millioner av sivile kan
plutselig stå uten mat, vann og
helsetilbud. Derfor forbereder
TIL IRAK: Bernt Olav Vinjevoll kjører nødhjelpsutstyr for Røde Kors (Foto: Arild Strømmen)
Norges Røde Kors en massiv
operasjon. Hittil har hjelpeorganisasjonen
klargjort 19 lastebiler,
80.000 tepper, 11 store vanntanker,
5 vannrensemaskiner,
120.000 jerrykanner, 21 lagerhaller,
600 familietelt og to generatorer.
Det nytter
Winjevoll skal frakte nødhjelpsutstyret
der det er behov. Han
skal kjøre i konvoier bestående
av mellom tre og tolv lastebiler, i
tillegg til en følgebil med konvoileder
og tolk. Sjåførene må være
disponible 24 timer i døgnet, og
kan komme til å kjøre 10-12 timer
daglig på dårlige veier. De er lønnet
under oppdraget slik at forpliktelser
hjemme kan bli overholdt.
- Men jeg ville nok ha tjent
mer hvis jeg holdt meg hjemme,
sier Winjevoll med et smil.
Det er ikke økonomiske hensyn
som får han til å forlate fredelige
Ørsta til fordel for krevende
forhold i Midt-Østen.
- Det er nok litt eventyrlyst
som driver meg, men mest det at
jeg har sett behovet, og at det
nytter å hjelpe, sier sjåføren fra
Ørsta.
stroma@student.hivolda.no
klare å ta ham. Dessuten er det
oljeressursene Bush vil ha, sier
Ali.
Amerikanere har han ikke noe
imot. Han liker demokrater, men
han liker ikke Bush. Håpet hans
er at FN og den europeiske delen
av NATO kan gjøre noe med situasjonen.
Søvnløse netter
Verken Ali eller Jaffar får sove om
UROLIGE: Abu Jaffar og
Aziz Ali får ikke sove om
natta. Familiene deres er
fortsatt i Irak.(Foto:
Hedda Lunder Bredvold)
natta. Begge har familie som er
igjen i Irak. Familien til Ali er en
annen enn den han hadde på 80-
tallet.
- Jeg mistet en kone og åtte
barn under krigen mot Iran, forteller
han.
Ali peker på en hevelse han
har i nakken. Han forteller at har
hatt en kule liggende under huden
siden han ble truffet under
krigshandlingene i 1987. Nå håper
både han og Jaffar på en framtid
i Ørsta sammen med familiene
sine.
bredvh@student.hivolda.no
Glade over engasjementet
Folk forstår alvoret av
et angrep på Irak. Det
mener de irakiske
flyktningene i Ørsta,
Aziz Ali og Abu Jaffar,
etter lørdagens store
demonstrasjon.
HEDDA LUNDER BREDVOLD
Blant 400 demonstranter i Ørsta
forrige lørdag var de irakiske flyktningene,
Aziz Ali og Abu Jaffar.
- At så mange møtte opp i
Ørsta betyr at folk skjønner at det
er fare for krig, og at folk forstår
hva det innebærer. Det gjør oss
glade, sier de.
Næravisa møter dem etter
norsktimen på Møre folkehøgskule.
Saddam eller Bush
En gang var Irak velstående. Etter
at Saddam ble president i 1979,
har det bare gått nedover. Ali og
Jaffar mener at et angrep på Irak
vil gjøre situasjonen enda verre.
- Hver dag flykter hundrevis
av mennesker ut av Irak.
Mange dør underveis. Saddam
stenger for de som flykter. Hvis
de blir der de er, blir de tatt av
bombene til Bush i stedet. Hva
blir bedre av det? spør Ali.
Begge legger vekt på at fredsengasjementet
på lørdag var på
tvers av kulturer og religioner
over hele verden. Selv er de Shiamuslimer.
- Ikke terrorist
- Demokrati kan det ikke bli i Irak
så lenge Saddam har makta. At
Saddam er terrorist er tull. Han er
en ny Hitler og han har altfor
mange ressurser til at Bush vil
STOPP: Aziz Ali er glad så mange ser alvoret av en krig i Irak.
Lørdag demonstrerte han og Abu Jaffar sammen med 400 andre i
Ørsta.(Foto: Katharina Dale Håkonsen)

Næravisa - Fredag 21.02.2003
KULTUR 13
Margreth Olin og Marie Takvam til
Dei Nynorske Festspela
Filmskaparen Margreth Olin (32) og forfattaren
Marie Takvam (76) besøker Volda og Ørsta
under Dei Nynorske Festspela som blir arrangert
i juni.
ELIN HARSTAD IVERSEN
- Margreth Olin blir festspelkunstnar,
medan Marie Takvam
blir festspeldiktar. Eg er stolt over
å ha desse to modige kvinnene
som frontfigurar på festivalen,
seier programansvarleg Janne
Karin Støylen ved Nynorsk
kultursentrum.
«Det å kome Heim»
Dei Nynorske Festspela 2003 vil
bli avvikla frå 25.-29.juni, med
rundt 50 ulike arrangement. Temaet
for festivalen blir truleg ”Det
å kome heim”, noko begge desse
kvinnene gjer. Margreth Olin er
fødd på Stranda på Sunnmøre, og
bur no på Notodden. Marie
Takvam vaks opp ved Hjørundfjorden,
men har levd det meste
av sitt vaksne liv i hovudstaden.
- Under Dei Nynorske
Festspela vil vi arrangere fleire
program knytt til Marie Takvam
sitt liv og forfattarskap. Ho kjem
hit så sant helsa er god. Det er litt
usikkert enno, seier Støylen.
Takvam har sidan 1952 gjeve ut
ei rekkje diktsamlingar, to romanar
og fleire barnebøker.
vere festspelkunstnar, og stas at
eg får vise alle filmane mine, seier
Olin oppglødd. Ho var student
ved Høgskulen i Volda frå 1992 til
1994. - Studietida i Volda var veldig
bra. Dokumentarstudiet vart
avgjerande for karrieren min, seier
Olin. Ho er no i gang med forarbeidet
til den fjerde dokumentarfilmen
sin, som skal vere ferdig i
løpet av året.
Dei Nynorske Festspela har
vore arrangert kvart år sidan starten
i 1992. Dei to siste åra har
Nynorsk Kultursentrum hatt ansvaret
for festivalen, som i fjor
hadde 5300 besøkande.
GLER SEG: Filmregissøren Margreth Olin (32) gler seg til å besøke Volda og Ørsta i juni.
Skuffa over at kongen ikkje kjem
Voldingane får ikkje
kongebesøk i år heller.
Det synes ordførar
Knut Bere er trist.
Han skulle gjerne ha
synt fram kommunen
til celebre gjestar.
KRISTIN JANSEN
Så var det avgjort. Volda er ikkje
blant dei kommunane som får
besøk når kongeparet kjem til
Møre og Romsdal i juni. Sjølv om
Volda ikkje har hatt besøk av ein
einaste regjerande monark i nyare
tid, bestemte slottet i samråd med
Fylkesmannen at det var bydene
kring Molde som skulle
prioriterast ved denne vitjinga.
Ordførar i Volda, Knut Bere, er
skuffa, men ikkje overraska over
avgjersla
- Eg synes det er leit at kongeparet
ikkje hadde høve til å
koma til Volda. Samstundes hadde
vi fått visse signal om at vårt
område låg litt for langt borte frå
der dei hadde planlagt å reise, så
eg er ikkje så veldig overraska,
seier ordføraren.
Ville synt frem kyrkja
Han håpar at kongeparet om ikkje
så altfor lenge vil koma attende
til fylket, og at det då passar betre
å besøka Volda. Bere har ei rekkje
forslag på kva som hadde
vore aktuelt å syna dei. Mellom
anna trur han det hadde vore interessant
for dronninga å få vitje
det sjukehuset ho opna i 1986.
Ordføraren ville også ha synt
fram Volda kyrkje og Høgskulen.
- For Kongen, som er svært
interessert i seiling, hadde eit
besøk hjå båtbyggjarane i
Bjørkedalen med prøvetur på fjorden
kanskje vorte eit høgdepunkt,
meiner Bere.
Aasentunet også skuffa
Ordføreren er ikkje den einaste
som er skuffa over at kongeparet
ikkje kjem til Volda. Også dei tilsette
på Aasentunet kunne tenkt
seg kongeleg besøk.
- Det å få kongeleg besøk
hadde betydd mykje for oss. Ei
slik vitjing stadfestar både for oss
sjølve og for andre at det vi driv
med er viktig og verd å leggja
merke til, seier informasjonsleiar
Torgeir Dimmen.
Håpar på Märtha
Aasentunet/ Nynorsk kultursenter
har prinsesse Märtha
Louise som sin høge beskyttar,
og det var ho som opna dei første
Nynorske Festspela i 1992.
Om ikkje kongeparet har høve til
å koma, håpar Dimmen at Prinsessa
kjem tilbake om ikkje så altfor
lenge.
jansek@student.hivolda.no
- Ei ære
Heilt sikkert er det at Margreth
Olin kjem. Dei prisløna
dokumentarfilmane hennar,
”Kroppen min”, ”Dei mjuke hendene”
og ”De 7 dødssyndene”
vil bli vist under festivalen. Olin
vil vere stades for å møte folk og
diskutere tema knytt til filmane.
- Eg gler meg veldig til å koma
til Volda igjen. Det er ei ære å få
Ny auke for
Haugen bok
Haugen bok sel stadig
meir. I januar auka
omsetnaden med heile
35 prosent i forhold til
i fjor.
KRISTIN JANSEN
Innehavar Harald Haugen har all
grunn til å vera nøgd med dei første
salstala frå 2003. Trass hardt
press frå pengesterke konkurrentar,
sel han stadig fleire bøker gjennom
nettbokhandelen sin.
Gode medarbeidere
- Eg gler meg sjølvsagt over dei
gode resultata. Takka vere gode
og dyktige medarbeidarar har vi
greidd å auke omsetnaden år for
år, seier Haugen stolt.
Den årlege omsetnaden vaks
frå 38 millionar i 2000 til 62
millionar i 2002.
HÅPAR: Forfattaren Marie
Takvam (76) håpar at helsa held,
slik at ho kjem seg til Dei
Nynorske Festspela. (Alle foto:
Promo)
iversel@student.hivolda.no
Satsar på breidda
- Målet vårt er ikkje å vere størst,
men å vere best. Vi prøver å vere
kreative og å gje eit endå betre
tilbod til kundane, seier Harald
Haugen. I løpet av dei fem første
vekene i år selde dei 6400 ulike
titlar. 4000 av desse vart seld i
berre eit eksemplar.
- Vi har alltid satsa på breidda,
seier Haugen.
Først på internett
Allereie i 1998 starta han bokhandel
på internett, som den aller første
i landet. Då andre bokhandlarar
kom på banen noko seinare,
hadde Haugen allereie fått ein
leiande posisjon på marknaden.
Blant konkurrentane til Haugen
bok i dag er mediekonsernet
Schibsted, som kan pøsa inn
enorme summar i marknadsføringa
si. Harald Haugen ser likevel
lyst på framtida.
- Det er ei stor utfordring men
eg har trua på at vi skal greie oss
i åra framover og, seier han.
jansek@student.hivolda.no

14 REPORTASJE Næravisa - Tirsdag 24.09.2002
«Ein ristar på hovudet, ein annan hevdar han ikkje er medlem»:
Kampen om å unngå val
GOD PLASS: Ledige stolar på KrF sitt årsmøte (Alle foto: Siri Handeland)
Medlemmene i Volda KrF går ikkje i korstog for
å stilla til val, verken til det nye styret eller til
haustens kommuneval. Årsmøtet tysdag blei ein
kamp for å få alle brikkar på plass i puslespelet.
For underteikna dreidde kampen seg om å
komma seg heim i tide til Friends.
SIRI HANDELAND
- Det er kjekt å sjå at så mange har
møtt fram, seier Arild Iversen, leiar
i Volda Krf, og eg snur meg forvirra
rundt og tel til 27 frammøtte.
Eg er på årsmøte i Krf, og synest
ikkje at 27 stk på eit årsmøte er
”mange”. Men det er tydeleg at
Iversen er litt meir smålåten enn
underteikna.
Eg har eit bord heilt for meg
sjølv, og det er i tillegg eit anna
som er heilt ledig. Det er ikkje
kamp om plassen på årsmøtet til
Krf. Det er heller ikkje kamp om å
få vera med i det nye styret. Ei å
stå på lista til kommunevalet til
hausten. Det er vel heller ein kamp
han får skrudd han av på rett vis,
og møtet er i gong.
Femten minutt for seint snik
tre damer seg inn, dei har forsove
seg til Krf sitt årsmøte. Eg føler at
kvelden kan bli lang. Kanskje så
lang at eg ikkje rekk Friends.
Engasjert talar
Fylkestingsrepresentant Svein
Atle Roseth er klar for kveldens
«Roseth blir så
engasjert på talarstolen
at brillene
ramlar i golvet»
politiske appell. Iversen presenterer
han som engasjert og
snakkar varmt om at fylket må stå
saman.
- Fylkesrepresentantane må
samla seg meir på tvers av partigrensene,
formanar han. - Berre
slik kan me nå fram med Møre og
Romsdal sine ynskje i Oslo, held
han fram.
Eg høyrer at Høgskulen i Volda
blir nemnt, og vaknar litt til live,
men seinkar fort skuldrene att.
- Eg blir så sliten av dette, roper
Roseth frå talarstolen.
Roseth blir så engasjert på
talarstolen at brillene ramlar i golvet.
- Eg trur eg må kjøpa meg ei
snor til desse brillene, seier han
medan han bøyer seg ned og
plukkar dei opp.
- Skal eg ta det som du Asbjørn
kanskje likar betre? spør
Roseth etterkvart.
- Kanskje det, kjem det frå Asbjørn
bak i salen.
Eg undrar meg over kva det er
Asbjørn likar. Det er kristendomsundervisninga
Asbjørn likar.
Friends kanskje må vika til fordel
for Krf i kveld. Etter ein snau halvtime
ber leiaren om at folk forsyner
seg ferdig, fordi Grethe vil ta
lappane ut på kjøkkenet før loddtrekkinga,
og dermed får eg svar
på svelespørsmålet mitt. Eg tykte
jo det var ei litt lita svele.
Utgått på dato
Loddtrekkinga går smertefritt for
seg, og eg pustar letta ut. Kanskje
kan eg rekka Friends likevel.
Loddtrekkinga går smertefritt for
seg, og eg pustar letta ut. Kanskje
kan eg rekka Friends likevel?
Klokka tikkar mot ni og me får beskjed
om at me nå skal ta for oss
den traurige delen av møtet. Petra
Humberset undrar seg om Iversen
har mista eit namn på vegen,
det manglar nemleg ein person på
lista til det nye styret.
«Medlemmene
diskuterer flittig. Eg
gjespar.»
Hovudpersonen sjølv er berre
glad til. Kasseraren opplyser om
at det er ein feil i rekneskapen, 46
003 skal vera 46 033. Deretter er
det duka for val av ny leiar, eit arbeid
som visstnok har vore
grenselaust vanskeleg. Ingen ville
Bibelen med liten b
Neste post på programmet er
utsendingar til fylkesmøtet. Skal
fylkesmøtet dekkast av lokallaget?
Volda Krf har høve til å senda
sju mandat til fylkesmøtet. Men
har dei råd til å senda så mange
dersom lokallaget må dekka det
sjølv? Medlemmene diskuterer flittig.
Eg gjespar. Etter forslag frå
«- KrF vil innføra
ølmonopol, høyrer eg
bak meg. Eg hevar
augebryna og rynkar
på nasen.»
salen blir saka sendt vidare til det
nye styret. Eg pustar letta ut,
klokka går. Leiar for Programnemnda,
Einar Børtveit, les opp
valprogrammet til haustens store
kamp.
- Krf vil innføra ølmonopol,
høyrer eg bak meg.
Eg hevar augebryna og rynkar
på nasen. Ein mobiltelefon ringer
og eit Krf-medlem fyk ut av lokalet.
- De skal vel lesa korrektur på
dette? kjem det frå eit medlem.
Det viser seg at Bibelen er
skriven med liten b. Eit anna med-
Ikkje svele
Etter at Roseth har måtta svara på
spørsmål frå salen, er det klart for
mat. Her er mykje å meska seg i
for ein student som ikkje har matbudsjettet
som høgaste prioritet.
NY LEIAR: Petra Humberseth meiner sjølv at ho er utgått
IVRIG TALAR: Svein Atle Roseth
for å unngå det.
Knut Sverre Nes og Reidulf
Botnen entrar scena med eit musikalsk
innslag. Nes drar opp
mobilen, for å forsikra seg om at
engasjerande. På veg opp til
talarstolen får Roseth auge på ei
kvinne i salen, og går bort og klemmer
henne. Roseth skravlar i veg
om at Krf må satsa i front, frå reparasjon
til førebygging. Han
«Loddtrekkinga går
smertefritt for seg, og
eg pustar letta ut.
Kanskje kan eg rekka
Friends likevel?»
Rundstykke med kvitost, skinke,
lappar, sjokoladekake, muffins og
nokre kaker som eg ikkje ein gong
veit namnet på. Eg snik til meg to
skiver med skinke. Sidan eg er i
Sveleland snappar eg til meg ei
svele også, sjølv om eg stussar
litt på om dette kan definerast som
ei svele. Eg trudde dei skulle vera
mykje større. Så kjem dei fram med
loddboka. Åh, nei, det hadde eg
gløymt heilt ut. Eg ser for meg at
ta på seg vervet, ingen, utanom
Petra Humberset. Ho hevdar sjølv
at ho er utgått på dato. Men som
ho sjølv hadde sagt då ho blei
spurt:
- Ein gjer som i butikkane i
dag, ein får berre eit nytt stempel.
Salen ler, og Petra raudmar.
Årsmøtet er usamde om det
skal vera fem eller seks styremedlemmer.
Ein person til trengs, difor
må førstemann på varalista rykka
opp. Dermed manglar dei den
fjerde varapersonen. Neglene
mine blir kortare og kortare. Ingen
i salen melder seg. Ein ristar på
hovudet, ein annan hevdar han
ikkje er medlem. Dei andre står
allereie på lista eller har tidlegare
sagt nei.
lem stiller seg spørjande til at
berre dei sju første boda er tatt
med i valprogrammet
- Me må ha med alle ti boda,
seier han.
Eilert Bøe, leiar for
nominasjonsnemnda, fortel om
det vanskelege arbeidet for å få
folk til å stilla opp på nominasjonslista.
Krf i Volda har førebels berre
13 namn. Eg prøver å svelgja ein
gjesp, men ein observant Krf-ar
ser det og smiler til meg. Eg trur
han også vil heim.
Fem minutt over halv elleve
set eg nøkkelen i døra til hybelen
min. Puh, rakk Friends akkurat.
handes@student.hivolda.no

Næravisa - Tirsdag 24.09.2002
REPORTASJE 15
Majestetisk fra
Madrugada
Ny og gammel
Madrugada i suggererende
samspill på
Rust i Ørsta tirsdag.
HEIDI ERTZEID
Det ryktes at Madrugada var
langt nede mellom det andre og
tredje albumet. Mottagelsen av
”The Nightly Disease” var ikke
overstrømmende, og innad i bandet
var det uenighet om retningen.
Dette førte til skifte av
trommis. Da «Grit» kom i oktober
i fjor, viste de fire guttene en mer
energisk, punkinspirert side av
seg selv. Men også tung, melankolsk
Madrugadaklang fikk plass.
Den siste skivas schizofreni
viste seg på Rust tirsdag. Likevel
var det som om de to veiene
møttes i et kryss.
Spice levde opp til
namnet sitt. Måltidet
på den nye kinesiske
restauranten i Volda
blei ei sterk oppleving
for ganen.
Gamle sanger om igjen
Overraskende nok var over
halvparten av låtene fra de to første
albumene. Mellom de nye og
utypiske låtene ”Seven seconds”
og ”Ready”, snek den gamle
sounden seg inn. Massive
”Strange Colour blue” fra debutskiva
gjorde seg godt skulder til
skulder med punkrocken.
«Heia Sivert!»
Vokalist Sivert Høyem briljerte
som vanlig på både nye og gamle
låter. Det gikk et sukk gjennom
forsamlingen da han sang ”Vocal”
fra ”Industrial silence”. Sigarett
og fyrstikk svingte i lufta under
den vakre balladen ”Majesty”.
Iveren toppet seg da en av
publikumerne skrek ”Heia Sivert”
for full hals.
«Got you»
Nesten før bandet var kommet seg
Hummar à la Spice var delikat tilreidd, men viste seg å vera ei
utfordring for ganen. (Foto: Arild Strømmen)
Ei utfordring for ganen
SIRI HANDELAND
Det var ingen som kom
stormande imot oss og ønskte
oss velkommen då me kom inn
døra denne måndagskvelden. Og
det kan ikkje ha vore fordi det var
så hektisk, det var nemleg svært
få bord som var opptatt.
Testpanelet til Næravisa valde
ut hummar med scampi à la Spice
og grilla and med bambusskot og
champignon. Begge rettane såg
svært så delikate ut, og her var
det absolutt plusspoeng for
Spice å henta. Den umiddelbare
reaksjonen min var positiv, men
etter å ha tugge og tugge for å få
maten ned, er det vel eit lite hint
om at både hummaren og anda
hadde tilbrakt litt for lang tid i
gryta.
Brann i munnen
Servicen stod ikkje akkurat i
høgsetet på Spice. Med
hummaren som brann i halsen
blei dette etterkvart eit stort problem,
men etter nokre langdryge
og smertefulle minutt klarte me til
vår store glede å få påfyll i glasa.
Manglar intimitet
Lokalet har ikkje gjennomgått dei
store endringane etter at den
førre innehavaren sa takk for seg,
men dei kvitmåla veggene gjer
lokalet koselegare enn før, jamvel
om den heilt intime atmosfæren
er vanskeleg å finna. Og det
var ikkje akkurat ei kinesisk
kjensle ein fekk der det ljoma
gamle åttitals-balladar ut frå høgtalarane.
Satsar på studentane
Prismessig har Spice lagt seg på
eit forholdsvis høgt nivå. Men
innehavar Yunlin Zhan forsikra
oss om at studentprisar vil koma
så snart som mogleg, for det er
studentane han ynskjer å satsa
på. Forrettane ligg mellom 38 og
58 kr. Hovudrettane har eit spekter
frå 98 kr til 178 kr.
Spice har nok litt å gå på om
dei skal vinna hjarta til publikum,
men det er eit positivt alternativ
for ein student som lever på
Grandiosa.
handes@student.hivolda.no
av scenen etter
siste låt, lød
”mere”-ropene i
salen. Da man var
nesten blå i hendene,
begynte
rytmeslagene på
«Got you». De
mørke herrer kom
tilbake med tre låter
til. Deretter enda
to. De hadde oss.
Og vi hadde dem.
Det er uvisst
om Madrugada
velger å stå opp fra
den blå timen for
godt. På Rust virket
det som de ikke
trenger å flytte på
seg.
ertzeh@student.hivolda.no
Sjelefred til salgs
– Det er kunder her hele tiden.
Gerd Mek titter frem bak den overfylte
disken.
– Folk kommer helt fra øyene
ute i havgapet.
Koloni åpnet i Volda i november
2001 og selger alt fra såpekopper
med hjertemotiv til
tarotkort. I butikken finnes eksotiske
varer fra både Afrika og Indonesia
– samt diverse mer eller
mindre dekorative plastartikler
som kan kjøpes i hele Norge.
Innehaver Per Ove Haugland
konstaterer at butikken har gått
bra så langt.
– Men vi kunne ikke basert
oss kun på alternative varer, ikke
BRILJERTE:
BRILJERTE:
Madrugadas
Madrugadas
vokalist
Sivert
Sivert
Høyem
ga
Høyem
alt på Rust
ga
(Foto:
alt på Rust
Katharina (Foto: Katharina
Dale
Dale
Håkonsen) Håkonsen)
”Svarene du søker er allerede i deg” forteller en boktittel. Det lukter røkelse
borte hos kosebamsene. Og under plastblomster hviler Buddha
sammen med Jesus. I butikken Koloni i Volda kan man finne sjelefreden i et
virvar.
KARI SPETS
IKON: Madonna med barnet
her i Volda. Det er ikke marked for
det. Selv om Voldingene kjøper
mye røkelse.
Gerd bak disken opplyser at
helbredende steiner slår an hos
de yngre kundene. Hva med en
stein som gir lykke, glede, visdom
eller kjærlighet? Eller en som hjelper
mot treg mage? Eller alt på en
gang?
Og hjelper ikke dét, så finnes
både bekymringsdokker og
selvhjelpsbøker på Koloni. Samt
Buddha og Jesus. Ellers pleier
ganske enkelt skumbad, stearinlys
og sjokolade å fungere. Og
det har de også. Så kan man selv
avgjøre hvordan å finne roen.
Hvis det nå skulle være ønskelig.
spetsk@student.hivolda.no
EKSOTISK: Afrikansk maske
(Alle foto: Kari Spets)
MAGISK?: Stein mot hud kan gi lykke
PLAST: Varig blomstring

VEKAS VESLE
Næravisa
SISTE
Julesommar og
Næravisa - Fredag 21.02.2003
Hva synes du
om at det ikke er
snø?
Hilde
Kristin
Strand
Vår i februar
Skodda som kjem og vert
liggjande før vårsmyss får du
under skorne, seier mi gamle
farmor. Og skodda er rapportert,
i alle fall litt lenger sør på
Vestlandet. Så med andre ord:
alpinfantastane treng ikkje å
pakka saman utstyret for i år
enno. Og søndagsskuleborna
som sist helg måtte spela fotball
i staden for å ha akedag, får nok
nye sjansar. Men kva med oss
andre? Nokre av oss likar
faktisk at bakkane grønkar, at
fuglane syng, og ikkje minst at
varmen kjem tilbake. ”Vil ut og
sitte i sola”, sa kollega Hanna
ein dag.
Greitt nok at me har busett oss i
vinterlandet Norge. Men det gir
endå betre grunn til å nyta dei
få soldagane som er i
vinterhalvåret. Skia kan
overnatta i garasjen så lenge.
Og tenk berre på alle gruppene i
samfunnet som nyt godt av at
det faktisk er tørre vegar! Eg
skal berre kort nemna to av dei.
Legevakta: Det er ikkje så stor
fare for at gamle damer skal
detta på isen og bryta lårhalsen.
Og sjølv om det no er oppfunne
spesielle truser som skal verna
denne kroppsdelen, er det
likevel skummelt for dei å røra
seg utandørs på glatten. No
sparar helsevesenet pengar,
sidan venteromma ikkje er fylte
av gamle damer med øydelagd
lårhals.
Brøytebilmannskapa: No slepp
dei for det første å verta vekt
midt på natta fordi det har kome
noko som liknar på snøfnugg.
Og for det andre slepp dei å få
kjeft for dårleg brøyting. Buset
ein seg oppi bakkane i Volda, får
ein svi for det.
Brøytemannskapa er glade i å
tømma snøen øverst, dessverre.
No har eg kome meg på skulen
utan at halebeinet verker, og
med ei bukse som er tørr
nederst fleire dagar på rad.
Men ein svale åleine gir ingen
sommar. Det er eit anna gamalt
ordtak. Og eg er redd for at det
kan visa seg å verta rett. For sjølv
om fuglane kvitrar denne
februardagen, og sjølv om det
sist veke vart drukke utepils i
Molde, så spørs det om me gler
oss for tidleg. Kanskje det var lurt
at eg fekk ulltrøye hos mamma til
jul? Det er ikkje så lenge til
sommaren, hugs det.
Næravisa
tips oss om det som skjer i Ørsta
og Volda!
telefon: 70 07 51 89
0204avis@student.hivolda.no
påskevinter?
Snøklokkene er i ferd med å karra seg opp or jorda. Snøfonnene smeltar og
legg att grushaugar. Vegvesenet må ha gjort jobben sin, same kva folk har
sagt tidlegare i vinter. Barnehageborna har funne fram syklane, og folk sit
i solveggen. Men framleis er det berre februar!
HILDE KRISTIN STRAND
- Det er uvanleg at det er så lite
snø, fortel Sivert Heltne (80).
Det er òg tidleg at snøklokkene
er sprotne ut. Men attmed
husveggen til Sivert finn me dei,
tett i tett. På nedsida av huset må
dei få nokre soldagar til. Julesommar
og påskevinter snakka dei om i gamle
dagar. Då var det snøfritt rundt jul,
men snøen kom seinare, og det
vart ei kald, snøfylt påske.
- Mykje rognebær om hausten
gir ein snøfattig vinter, kan
Sivert fortelja.
Det har stemt til no i vinter,
men ein veit jo aldri. For det store
spørsmålet no er: vert det meir
snø?
Månen står i nord
- Eg trur nok det kan koma meir
snø i vinter, men ikkje så mykje.
Sola er så varm at han vert ikkje
liggjande så lenge, seier Sivert.
Men han fortel òg at mars kan
vera ein kald månad, så kanskje er
det for tidleg å gle seg?
Ein gamal mann i Ørsta
fortalde Sivert at dersom det ikkje
var snø den månaden månen står
i nord, vert det ikkje snø heile vinteren.
Dette hadde mannen lært
SNØKLOKKER: Attmed husveggen i
Granlida byrjar snøklokkene å koma fram.
av sin far. Denne vinteren var det
nordamåne i november. Den
månaden var snøfri, og sjølv om
det har vore eit par snøfall seinare,
meiner Sivert at dette
vêrmerket kan stemma.
- Eg trur nok folk trudde meir
på slike merke før i tida. Det fanst
ikkje så mykje vêrvarslingar.
Nokre hadde barometer, men det
dei ikkje visste var at barometeret
viste kanskje ein dag fram i tid.
Det var nok dei som brente seg
Nærnett
nernett.hivolda.no
sport, nyhende og
kulturstoff kvar vekedag
telefon: 70 07 51 80
LITE SNØ: Sivert Heltne har ikkje hatt mykje bruk for snømåka i
februar!
på å stola på barometeret som
steig, for så å gå ut og brøya høy.
Og så kom regnet, smiler Sivert.
Kva veg smeltar
isen?
Rotsethornet og
Rotevatnet er viktige
for å spå korleis vêret
vert. Dersom det kjem
skodde på Rotsethornet,
er dette eit dårleg
teikn. Då vert det regn.
- Dersom isen på
Rotevatnet løsnar mot
demningen, altså utover,
vert det
ein fin
sommar. Men dersom
isen driv
innover vert sommaren
dårleg. I
fjor sommar stemte
dette, fortel Sivert.
Då såg han at
isen dreiv mot
demningen. Og
ingen kan vel klaga
på den sommaren
som kom? Det
same skal gjelda
Neste utgåve av
Næravisa kjem fredag
28. februar.
Vatnevatnet i Ørsta.
Isen på Rotevatnet plar byrja
å smelta i februar eller mars månad.
Han har begynt å losna frå kantane,
har Sivert sett.
- Så dersom eg spør deg neste
veke om kva sommar me får, kan
du svara meg på det?
- Kanskje…
I mellomtida får me berre
venta. Og hugs å sjå mot månen.
For kjem det ring rundt han, vert
det snø.
stranhi@student.hivolda.no
TIDLEG VÅR: Nedanfor ungdomsskulen
blomstrar det i bakkane.
(Alle foto:Hilde Kristin Strand)
Radio Volda
FM 105,5
mån, tys, tors og fre: 0830-0900
tys og tors: 1600-1700
Selma Cero
Veldig greit. Det gjør ikke noe
at det er så varmt. Dessuten er
det så vanskelig å komme seg
på skolen når det er mye is.
Rolf Einar Ørstavik
Det er bra. Det er så fint med
sommer. Det er jo egentlig ikke
sommer nå, men man får jo følelsen
av det. Hvis det hadde
vært snø nå, hadde den bare
vært råtten likevel.
Hans Kvammen
– Næhei, det passer jo ikke til
årstiden akkurat. Men det er jo
snø på fjellet, selv om det selvfølgelig
burde vært mer snø.
Det er ikke godt å si om det
kommer mer. Joa, snøen kommer
nok.
Audhild Kleppe
- Det er fantastisk bra. Helt
topp. Nå er det vår. Og sånn er
det.
Nærsynet
mån, tys og og tors:1530 og 1730
tors: magasin 1740
reprise: 1930
nersynet@student.hivolda.no