Hogger skip med livet som innsats s. 20 - TVU-INFO

More documents

Recommendations

Info

✎ kommentar – Skaff deg enkelt et personlig lønnstillegg gjennom å ta fagbrev Harald Særsten Forbundssekretær Erfarne matroser og motormenn som ønsker å avlegge prøve for å oppnå fagbrev innen sitt område har fremdeles mulighet til det. Det kan de gjøre gjennom den såkalte praksiskandidatordningen, tidligere også kalt §20-ordningen etter paragrafen i den gamle opplæringsloven som hjemlet ordningen. Det er press om at man i fremtiden også skal kreve kurs i norsk, engelsk og matematikk for å ta fagbrev som praksiskandidat. Men det har ikke blitt gjort noe vedtak eller fastsatt noen tidsplan for det ennå. Dersom Norsk Sjømannsforbund får det som vi vil, blir det lenge til. Det som imidlertid er et faktum er at praksiskandidatordningen eksisterer og kan benyttes uten pliktige teorikurs enda i en tid fremover, så benytt anledningen og skaff deg enkelt et personlig lønnstillegg gjennom å ta fagbrev. Tidlig ute med fagbrev Matros Martin Rognaldsen på Havforskningsinstituttets MS Johan Hjort var en av dem som var tidlig ute med å få fagbrev som praksiskandidat. Han tok fagbrevet i 1999. Den gang ble det kalt §20-kandidatordningen, og var noe helt nytt. Da vi skulle melde oss opp var det ingen som visste helt nøyaktig hvordan vi skulle gå frem, forteller Rognaldsen. – Det var nytt, og litt byråkratisk. Blant annet ble ikke utskrift av sjøfartsboken godkjent som dokumentasjon den gangen. Kopiene vi sendte inn kom i retur med beskjed om at man måtte ha en egen attest fra arbeidsgiver. Det virket også litt tungvint at man både måtte melde seg opp til fagopplæringskontoret og til den skolen man skulle ta teoriprøven på. Han fikk likevel tatt fagbrevet, til tross for litt papirarbeid. – Fagprøven var i to deler. Det ene var teoriprøve, og det andre var praktisk prøve. Til teoridelen hadde vi fått tak i noen fagbøker som ble brukt å videregående skole. Men det ble ikke stort lesing likevel. En matros som var noe eldre enn meg hadde sagt at dersom det så vanskelig ut når oppgaven ble utdelt, ville han bare reise seg og gå. Men det gjorde han ikke. Noen spørsmål var ganske uvesentlige for min jobb om bord. Men det var ikke spesielt vanskelig. Bare man brukte sunn fornuft og kunnskap fra erfaring om bord, gikk det veldig bra. – Den andre delen var praktisk prøve. Vi var fire som skulle ta fagbrevet. Under prøven var vi om bord i MS Bruvik. Der brukte vi nok mye mer tid enn nødvendig. Det var også nytt for de som var sensorer til prøven. Det medførte mye kaffedrikking for oss, mens vi ventet på at man skulle klargjøre for ulike deler av prøven. Vi ble blant annet testet i utføring av rorordre, fortøyning, stuing, laste- og lossearbeid og spleising. Siden vi var første kullet som tok fagbrev, var også Bergens Tidende med hele turen om bord i MS Bruvik, og laget reportasje om fagprøven. – I og med at det var så nytt for skoleverket også, fikk vi en del tid til å gi Betingelsene for å fremstille seg for slik prøve er at man de siste 5 år har seilt regelmessig. Det er fagopplæringskontorene i de enkelte fylkene som står for og administrerer ordningen, sammen med de maritime opplæringskontorene som ligger henholdsvis i Haugesund, Ålesund, Tromsø og Tønsberg. Oppmeldingsrutiner og frister varierer fra fylke til fylke. Det er derfor lurt å ta kontakt med et av opplæringskontorene for opplysninger om søknadsfrister, oppmelding, avgifter og andre nødvendige opplysninger. Eksamensoppgavene for den teoretiske prøven går ut på situasjonsbeskrivelser av tenkte situasjoner tatt fra vanlig skipsarbeid og bro- eller maskinvaktrutiner. Dette vil dere se fra den oppgaven som er gjengitt her i Loggen, og som er basert på en oppgave som ble gitt for noen år siden. Som dere ser er den langt enklere enn oppgaven som var sitert i medlemsbladet for flere år siden. Den oppgaven som ble sitert da var en oppgave for de som har fullført grunnkurs og videregående kurs I (VK1) gjennom videregående skole sjøfartsfag. Praksiskandidater får naturlig nok et mye mer praktisk rettet oppgavesett. I den teoretisk oppgaven, som er skriftlig, legges det ikke vekt på rettskriving eller på pen håndskrift. Det viktigste er meningen bak. Vær derfor ikke redd for å fremstille deg til prøve selv om du så skulle ha dysleksi. Du er like god sjømann for det. Testen i engelsk er også praktisk. Den kan for eksempel gå ved at rorordre blir gitt og kvittert på engelsk, eller at malingsdatablad står på engelsk, og at man skal kunne forstå hva som menes. Det er altså ingen oversettelse eller kompliserte muntlige eller skriftlige engelskprøver. Med normal fartstid erfaring skal det ikke være store vanskeligheter for erfarne sjøfolk å gå opp til teorieksamen og tilegne seg et fagbrev. I tillegg kommer den praktiske fagprøven. Den er, til forskjell fra teoriprøven, den samme som de som har gått gjennom utdanningssystemet får. Den går ut på at man i praksis skal vise at man for eksempel kan spleise, rigge losleider eller styre etter rorordre. Der stiller en erfaren sjømann langt foran en lærling som har mest bakgrunn fra skolebenken. tilbakemeldinger til de som stod for fagprøven, legger han til. – I ettertid har jeg fått høre at det ble justert noe på den praktiske prøven, blant annet slik at den ble noe mer variert. Jeg vil anbefale andre å ta fagprøve og få fagbrev. En ting er at man får papir på kunnskapene sine, blant annet i form av et innrammet diplom. Det er også en enkel måte å få en liten lønnsøkning, sier Martin Rognaldsen. • Det at Martin Rognaldsen møtte problemer med å bruke sjøfartsboken som dokumentasjon da det var nytt med praksiskandidater, var kanskje ikke så rart. Den gangen var det nytt i alle fagområder, ikke bare i sjøfarten, men i et samlet norsk arbeidsliv, sier forbundssekretær Harald Særsten som har vært med på en del av prosessene med å utarbeide fagprøver, og kan fortelle at det har blitt ordnet i en del åpenbare misforståelser. – I dag er det så vidt vi vet ikke lengre fagopplæringskontor som ikke godtar sjøfartsboken som attest. Det vi som sjøfolk vet, er at sjøfartsboken er en vel så god dokumentasjon på erfaring i arbeid om bord. Det visste naturligvis ikke alle ansatte i fagopplæringskontorene rundt om i landet. Det kunne medføre unødig mye papir for enkelte, sier Særsten. 16 Loggen 5/03
Teoriprøven Eksempel på teoriprøve for praksiskandidater til fagbrev som matros: SITUASJONSBESKRIVELSE Du har i de siste fem årene vært ansatt i et av hurtigruterdriene i Norge. De to siste årene har du tjenestegjort om bord i et av de nyeste hurtigruteskipene. Utvalgte data om skipet er at det er 120 meter langt, 24 meter bredt og har et dypgåend på 4,5 meter. Skipet er på vei sydover er nettopp kommet til kai i Brønnøysund. Det er for de neste 12 timene meldt om sterk vind opp i liten storm styrke. Vinden er meldt å komme fra vest. Om bord er du mønstret som dagmann og samtidig tildelt oppgaven å være mob-båt fører. OPPGAVE 1 I Brønnøysund skal det i tillegg til å ta om bord ca 25 passasjerer også lastes 12 paller med forskjellige maskindeler (stempler, foringer og ventiler) som skal plasseres i skipets lasterom. Lasten skal leveres til et skipsverft i Trondheim. Du får i oppdrag av 1.styrmannen å sørge for at denne lasten er forsvarlig sikret for å unngå at lasten kan forskyve seg. • Forklar hvordan du vil gå frem for å sikre at lasten blir forsvarlig sikret. Bruk gjerne tegninger for å illustrere løsningen. • Beskriv hva slags utstyr du vil benytte i arbeide med å sikre lasten og forklar hvorfor du nettopp velger dette utstyret. OPPGAVE 2 Du har nå løst foregående oppgave og 1.styrmannen er godt fornøyd med arbeidet ditt. Skipet har nå nettopp gått fra havn i Rørvik og skal krysse Folla på vei sydover. Klokken er nettopp passert 1400 og arbeidsdagen din fortsetter. Ved passering av Gjæslingene fyr, blir du kalt til broen av skipperen. Når du kommer opp på broen, får du vite at skipet nettopp er blitt kalt opp på kanal 16 og bedt om å assistere en sjark som har fått et garn i propellen. Om bord på sjarken befinner det seg tre mann. En av disse har i arbeidet med å løse problemet brukket en fot og en arm. Skipperen har bestemt seg for å ta sjarken under slep inn til Rørvik. Slepet skal riggses langs styrbord side. Du får i oppdrag av skipperen å finne en løsning på hvordan den skadede mannen kan tas om bord i ditt skip dersom nødvendig. Samtidig skal du også rigge for slep langs styrbord skuteside. • Beskriv hvordan du ville gått frem for å hente om bord den skadede mannen. Beskriv hva du ville benytte for å få mannen om bord og forklar hvilke hensyn du må ta i forhold til skadene denne har. • Hvordan vil du rigge slepet til sjarken. Beskriv i detalj hva slags slepearrangement du vil benytte og forklar hvilke hensyn du må ta for å unngå at sjarken skjærer ut og derved trekkes ned. Benytt gjerne tegning for å illustrere slepearrangementet. OPPGAVE 3 Oppdraget i forrige oppgave er løst. Sjarken ble slept inn til kai i Rørvik og den skadede mannen er kommet under behandling. Du har fått deg en velfortjent hvil og ny arbeidsdag er begynt. Skipet ditt nærmer seg Kristiansund. Vinden har økt betydlig i styrke og det er sendt ut orkanvarsel for området Hustadvika - Stadt. Innseilingen til Kristiansund er vanskelig i den sterke vinden. På vei inn til kai, beslutter kapteinen at skipet skal bli liggende i Kristiansund i påvente av bedre vær. Du får i oppdrag av styrmannen å rigge til fortøyning for stilleligge i minst 6 timer. Av erfaring vet du at med gjeldende vindretning vil vinden sette inn på styrbord baug og sette skipet fra kaien. • Beskriv hvordan du vil planlegge fortøyningen og forklar i detalj hva slags fortøyningsutstyr du vil velge på de enkelte fortøyningsposter. Gi en beskrivelse av hvilke fortøyninger du vil benytte og forklar samtidig hvilke poster du vil sette ut doblinger på. Bruk vedlagte tegning til å skissere din fortøiningsplan og sett navn på alle fortøyningsposter både på engelsk og norsk. • Forklar hvilke krav som stilles til personlig verneutstyr for fortøyningsmannskaper. • Hviket stikk vil du benytte til å feste hiveline til trosse. Forklar hva en stopper er og hvilke stoppere som benyttes til ståltau og fibertrosser. Opplæringskontorene Det er ikke helt like frister eller helt like eksamensgebyr i de ulike fylkene. Derfor bør de som er interessert i å ta fagbrev som praksiskandidat, henvende seg til opplæringskontorene for maritime fag for mer informasjon. (Opplæringskontorene må ikke forveksles med fagopplæringskontorene i fylkene.) Opplæringskontoret for maritime fag – Nord (Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag) Postadresse: Postboks 1260, 9262 TROMSØ Besøkadresse: Hansjorsnesgata 9, 9009 TROMSØ Telefon: 77 66 68 50 Telefaks: 77 66 68 51 E-post: firmapost@omf-nord.no Hjemmeside: www.omf-nord.no Opplæringskontoret for maritime fag – Nordvest (Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal og Sogn & Fjordane) Postadresse: Postboks 838, 6001 ÅLESUND Besøkadresse: Notenesgt. 1, 6002 ÅLESUND Telefon: 70 10 14 24 Telefaks: 70 10 14 01 Hjemmeside: www.maritimefag.no Maritimt opplæringskontor – Sørvest (Hordaland, Rogaland og Vest-Agder) Postadresse: Postboks 132, 5501 HAUGESUND Besøkadresse: Smedasundet 97B, HAUGESUND Telefon: 52 70 89 20 Telefaks: 52 70 89 30 E-post: post@maropp.no Hjemmeside: www.maropp.no Opplæringskontoret for maritime fag – Sørøst (Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedemark, Akershus, Oslo og Østfold) Adresse: Burotvn. 1, 3118 TØNSBERG Telefon: 33 32 83 60 Telefaks: 33 32 83 62 E-post: omf@omf.no Hjemmeside: www.omf.no Loggen 5/03 17
Page 1 and 2: Informerer sjøfolk, havfiskere og
Page 3 and 4: leder Under samme tak De tre norske
Page 5 and 6: Færre på vakt langs leia Torsdag
Page 7 and 8: Listen snart komplett Kystverket n
Page 9 and 10: 104. 52 Bremanger, Sogn og Fjordane
Page 11 and 12: Maritim bemanningsstatistikk Hordal
Page 13 and 14: Sikkerhetsarbeid gir resultater De
Page 15: . Trål: Partene er enige om at Fis
Page 19 and 20: Hogger skip med livet som innsats -
Page 21 and 22: Dette er vernehjelmen, svarer en ar
Page 23 and 24: Arbeiderne puster inn den farlige s
Page 25 and 26: - Hvorfor er det ingen som hjelper
Page 27 and 28: Dekning av utgifter til skolering M
Page 29 and 30: Baleana - hvalfangerne klare til å
Page 31 and 32: Norsk Sjømannsforbund - Sjømennen

Hogger skip med livet som innsats s. 20 - TVU-INFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?