Hogger skip med livet som innsats s. 20 - TVU-INFO

More documents

Recommendations

Info

Det meste av arbeidet foregår manuelt, også det å løfte tunge stålplater fra bakken og over til lastebil. Legg merke til at de 10 arbeiderne har verken hjelm, hansker eller vernesko. I bakgrunnen skip som er kjørt på land og klar for hogging. vet vi. Og om den ikke dreper, ødelegger den lungene. Og midt i dette inferno av fortvilet arbeidsmiljø dukker brått opp to kvinner. De bærer mat i kurver på hodet og beveger seg sakte mellom arbeiderne og stål over et dekke av oljesøl og representerer fargeklatter i et grått og temmelig deprimerende miljø. Gasseksplosjoner Det er lett å forstå at det ikke bare er tungt manuelt arbeid og fall fra skutesiden som holder gjennomsnittsalderen nede. Arbeiderne håndterer stoffer i de 20-30 år gamle skipene, som nå er forbudt, i hvert fall i vestlige land. De påvirkes av kjemiske stoffer, av tungmetaller og asbest, av PCB, TBT og giftige biocider. Tri nevnes spesielt. Isolasjonsmaterialer til kabler og ledninger frigjør giftstoffer ved brann, men det vet ikke arbeiderne, som mangler både utdannelse og opplæring. Også skipsmalingen nevnes som helsefarlig. Slik kan oppramsingen fortsette til vi kommer fram til gasseksplosjoner. Her utføres farlig arbeid uten noen form for beskyttelse selv om også vi så noen enslige hjelmer, men disse var unntakene. Det er også fastslått i en rapport til den internasjonale metallarbeiderføderasjonen (IMF) at opplæringen er mangelfull. Det er langt mellom arbeidstakere som er eldre enn 35 år enda det krydde av arbeidere. Hogging av skip er noe av det mest arbeidsintensive som fins. For disse er den lovbestemte pensjonsalderen på 58 eller 60 år mer en drøm enn realitet. Et eksempel: Om ettermiddagen 22. februar i år omkom fire arbeidere og en agent i en gass- og branneksplosjon i Alang, Bhavnagar, altså på den største hoggeplassen i India. Der kuttes supertankene i biter av 55 000 ansatte, også der skjer hoggingen på strendene. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. En av de største ulykkene skjedde for fire år siden. Ifølge Greenpeace, som har involvert seg spesielt i problemene knyttet til forurensningene ved hoggingen, nevnes eksplosjonene i Chittagong i Bangladesh i 1999. Da ble 40 arbeidere drept i eksplosjoner i to tankskip registrert i Malta og Iran. Dette er baksiden Dette er hverdagen, som er så langt fra det som er mulig å komme fra glanset papir i turistbrosjyrene om India - landet med de uforlignelige opplevelser, for å sitere en dansk reisehåndbok. Brosjyrene og guidene inneholder gilde fotos av mausoleer og palass, templer og historiske minnesmerker, for ikke å snakke om gylne strender og luksushoteller samt vakre, smilende mennesker. Magasinets fotos fra Mumbai havn viser baksiden, dit uvedkommende ikke slipper inn og spesielt europeere er lite velkomne. Det samme er nok tilfellet ved tilsvarende plasser andre steder der skip kuttes og alt gjenvinnes enten det er metallet i skroget, motorer, skipsratt eller klokke, interiør, bestikk og restene av varelager som hermetikk og frossenmat. 22 Loggen 5/03
Arbeiderne puster inn den farlige sveiseryøyken og håndterer stoffer i de 20-30 år gamle skipene, som nå er forbudt i vestlige land. Det er langt mellom arbeidstakere som er eldre enn 35 år. Glimt fra arbeidsplassen midt i Mumbai havn: Til venstre en kutter med vernehansker, men uten maske og hjelp, sittende på huk. Til høyre de tillitsvalgte Vidyadhar V. Rane og Sanjay Sutryakant i samtale med de uorganiserte arbeiderne. Skipene representerer store verdier som vrak. Alt kan selges og gjenbrukes, ned til den minste mutter. Skipshogging er stor butikk i India. Mange skal tjene på virksomheten. Her skjer omsetningen i mange ledd før metallet blir spiker eller varene fra kjøkkenet havner i hyllene hos kjøpmannen. Den største indiske aktiviteten for hogging av skip ligger langs strendene i Alang og Sosiya, to byer som ligger langs kysten ved Arabian Sea, i staten Gujarat. Rundt 55 prosent av all skipsopphogging i verden finner sted i Alang, som har drevet med denne form for tilnærmet industriell virksomhet helt fra 1979. En anslår at rundt 55 000 mennesker er sysselsett i denne form for gjenvinning i disse to byene. Totalt sett er over 160 000 arbeidere sysselsatt i virksomheter med direkte tilklnytting til dette arbeidet via gjenvinning og andre former for videreforedling. I sammenlikning blir både størrelsen på skipene og antall sysselsatte beskjedne i Mumbai. I Alang kuttes supertankene, mens Mumbai nøyer seg med 10 000 - 15 000 tonnere av plasshensyn. Nøyaktig hvor mange ansatte det var i Mumbai, fikk vi ikke helt tak på, men det kan dreie seg om drøye 6000 av totalt 23 400 som arbeider i havna. Det hogges på 19 forskjellige steder, de fleste sysselsetter rundt 300 arbeidere. Det som gjør virksomheten i Mumbai så spesiell er at den skjer midt i byen og samtidig så fjern fra all oppmerksomhet. – Vi vil gjerne fortsette huggingen, forteller trafikksjef C. S. Murty. - Byen har småindustri som nyttiggjør seg metallet og andre gjenstander, og vi har mange bedrifter som driver med gjenvinning. Absolutt alt fra skipet kommer til nytte, alt har en verdi, ned til den minste skrue. Ifølge FNs miljøprogram (UNEFP) skal mellom 500 og 700 skip kondemneres i løpet av de nærmeste 15 årene. Leier ut strandområdet Magasinet spurte trafikksjefen hvilken oppgave havnemyndighetene har i forbindelse med skipshoggingen. – Vår oppgave er å leie ut strandområdet. Vi skal påse at oljesøl og andre kjemiske stoffer, som asbest og frysevæske fra kjøleskipene fjernes. Her hogges både fiske- og frysefartøy, og også lasteskip. Forurensningen er stor, men den har vært større. Vi har fått noe av den under kontroll, men mye gjenstår. Vårt mål er å leie ut områder på 10- 15 års kontrakter slik at entreprenørene kan bringe inn bedre utstyr for å forbedre arbeidsvilkårene og redusere forurensningene. Loggen 5/03 23
Page 1 and 2: Informerer sjøfolk, havfiskere og
Page 3 and 4: leder Under samme tak De tre norske
Page 5 and 6: Færre på vakt langs leia Torsdag
Page 7 and 8: Listen snart komplett Kystverket n
Page 9 and 10: 104. 52 Bremanger, Sogn og Fjordane
Page 11 and 12: Maritim bemanningsstatistikk Hordal
Page 13 and 14: Sikkerhetsarbeid gir resultater De
Page 15 and 16: . Trål: Partene er enige om at Fis
Page 17 and 18: Teoriprøven Eksempel på teoriprø
Page 19 and 20: Hogger skip med livet som innsats -
Page 21: Dette er vernehjelmen, svarer en ar
Page 25 and 26: - Hvorfor er det ingen som hjelper
Page 27 and 28: Dekning av utgifter til skolering M
Page 29 and 30: Baleana - hvalfangerne klare til å
Page 31 and 32: Norsk Sjømannsforbund - Sjømennen

Hogger skip med livet som innsats s. 20 - TVU-INFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?