Hogger skip med livet som innsats s. 20 - TVU-INFO

More documents

Recommendations

Info

– Hvor kommer skipene fra? – De kommer for egen maskin fra hele verden. – Også fra Norge? – Det har vi ingen oversikt over da de formidles av agenter i Singapore, som kjøper og videreselger. De betaler mindre for skipet enn hva det koster å forsikre det i et år, og selv om prisene på kjøp av skip har steget og det er stor konkurranse, er virksomheten fortsatt lønnsom. Det er fremdeles penger å tjene på produksjon av spiker fra skipsskrogene, svarer trafikksjef C. S. Murty. Fra lunchpausen på en time, der maten inntas på bakken. Legg merke til arbeidernes skotøy. Noen har støvler, men ikke vernesko, andre har bare utslitte sko. Nederst: Plutselig dukket to kvinner opp og vandret gjennom sveiserøyken med maten på hodet. Midt i Mumbai Det er mange år siden boligblokker, kjøpesentra og kontorbygg erstattet skipsverftet Aker Mek. ved rådhuset i Oslo. I dag er det få som savner den blå sveiseflammen som kunne observeres helt oppe i Ekebergåsen eller lyden fra klinkerne for å gå enda lenger tilbake i tid. Like sentralt i millionbyen Mumbai havn, det som en gang var porten til India, ligger kirkegården for skip. Stranda i den travle havna er godt beskyttet av høye gjerder. Besøkende, og også for den saks skyld arbeidere hvis de ikke bor i havneområdet, må gjennom mange kontrollposter med uniformerte vakter. Tilfeldig besøkende, særlig slike med kamera og notatblokk, overvåket av representanter for havnemyndighetene og entreprenører, sikkert også andre. Vi fikk opplysninger om arbeidernes lønnsvilkår og så selv hvilke arbeidsvilkår de hadde. En kranfører tjener 10 kroner dagen, andre under 7 kroner. For entreprenørene, det vil si de som kjøper skipene på rot, er lønns- og arbeidsvilkårene av mindre interesse. Alt arbeidet settes bort til utleiefirmaer. Entreprenørene konsentrerer seg om å skaffe skip, en stadig vanskeligere oppgave ifølge en av dem. Han ønsket verken å oppgi navn eller bli fotografert. Kontoret hans lå i annen etasje, over noe som kan ha vært verksted, med utsikt over havna, der åtte-ti skip var under demontering. Han fortalte villig hvor vanskelig det var å kjøpe skip til hogging og om små fortjenestemarginene. Konkurransen var stor indiske entreprenører imellom og stadig hardere med oppkjøpere fra Pakistan, Bangladesh og Kina. De siste årene har så vel oppkjøperne som annen indisk industri, kanskje spesielt tekstilindustrien, merket konkurransen fra Kina. – Vi er 15 entreprenører på dette området, forteller vår kontakt. - Selv sysselsetter jeg mellom 60 og 70 kontraktsarbeidere. Det største skipet jeg har hogd, var på 9 000 tonn. Jeg kan ikke huske at jeg har hogd et norsk skip. Det tar tre måneder fra vi kjører skipet på land til den siste biten blir kjørt ut. Streng kontroll Det var lett å oppdage kontrollørene, særlig han som stilte i helt hvit dress på den mest skitne arbeidsplassen som Magasinets medarbeidere har besøkt, full av oljesøl og sveiserøyk som den var. Magasinet måtte gjennom fem kontrollposter før de omsider kom fram til stranda, og selv der ble vi fotfulgt. Her hadde det ikke nyttet med en rull peng- 24 Loggen 5/03
– Hvorfor er det ingen som hjelper oss til et anstendig arbeidsliv, spør arbeiderne. esedler i bestikkelse. Vi forsto at vi ikke var velkomne, men slapp gjennom fordi vi hadde følge med representanter for den stedlige fagorganisasjonen og dessuten hadde snakket med C. S. Murty, trafikksjef med 22 års erfaring fra Mumbai havn. Vårt følge bestod av Vidyadhar V. Rane og Sanjay Surtyakant Vadhavkar. Rane er sekretær i Mumbai losse- og lastearbeiderforening og i tillegg leder (president) i Metall i delstaten Maharashtra. Vadhavkar er sekretær i Metall, nestleder i LO i delstaten og i tillegg generalsekretær for fire faglige organisasjoner, alle tilsluttet den hinduistiske sentrale fagorganisasjonen. Den kan sammenliknes med vårt LO, altså en landsomfattende faglig organisasjon. Den er medlem av Fri Faglige Internasjonale (FFI) og tilsluttet flere yrkesinternasjonaler. Også ansatte i forretninger som solgte gjenstander av metall var tilsluttet samme Metall, ikke Handel og Kontor, som her hjemme. Det er umulig å sammenlikne organisasjonsstrukturen mellom vårt egen LO og indisk fagorganisasjon. Rundt 8 prosent av 400 millioner arbeidstakerne i India er organisert. Faglig oppmerksomhet FNs arbeidsorganisasjon ILO har utarbeidet en fyldig rapport om hogging av skip, og internasjonal Metall har satt den på dagsorden. Også Fellesforbundet har engasjert seg. Derfor er enda flere europeere som i tillegg er utstyrt med kamera og blokk lite velkomne, enten de kommer fra fagbevegelsen eller naturvernorganisasjoner. Til tross for press fra internasjonal opinion, har lite skjedd for å bedre forholdene for de ansatte. Forbedringen må derfor skje gjennom aktiv innsats fra lokal fagbevegelse med støtte fra internasjonal fagorganisasjon. Gi oss verneutstyr Vi møtte 20-30 hoggere i en bakgård i matpausen. Maten var medbrakt og ble inntatt på bakken. De to faglige representantene snakket til de ansatte, men presset ikke organisasjonstilbud på dem. De ble lyttet til. – Det er ikke rette veien å gå, forteller Sanjay Suryakant Vadhavkar og Vidyadhar V. Rane. – Først må vi få tillit blant arbeiderne. Den bygges langsomt opp. Det skjer ved å vise dem at vi bryr oss. Derfor har vi engasjert oss i å skaffe rent vann, som er en mangelvare. Ifølge en ny rapport fra FN om verdens vannforsyning ligger India svært dårlig an . Dette er migrant workers, altså pendlere uten gode boforhold. Skipshoggerne rekrutteres primært fra tre delstatene Bihar (20 prosent), Orisa (33 prosent), Uttar Pradesh (32,5 prosent), mens delstaten Maharasthra der Mumbai ligger, står for 9,5 prosent. I tillegg har vi et beskjedent medisinsk tilbud når ulykker inntreffer, forteller Rane og Vadhavkar. Da vi traff de to noen dager etter møtet i bakgården, fortalte de at en av hoggerne hadde besøkt kontoret med et sett av problemer. – Vårt ønske er verneutstyr til utdeling. Vi trenger hjelmer, vernesko og vernehansker i tillegg til ansiktsmasker til sveiserne. Først da vil arbeiderne få konkrete bevis på at det er noen som bryr seg om dem, om deres arbeidssituasjon. Vi opererer i den såkalte uorganiserte sektor i det indiske samfunn. Den organiserte er stat og kommune, den uorganiserte er alt det andre, som handel og kontor, hotell og restaurant og industriell virksomhet. Metall, inklusive laste- og lossearbeiderne og 250 medlemmer ved en tekstilfabrikk i New Mumbai har rundt 25 000 betalende medlemmer. Vi har derfor ingen mulighet til selv å skaffe midler til kjøp av dette utstyret. Vårt bidrag er å sørge for forsvarlig distribusjon, som igjen kan bety økt oppslutning om fagorganisasjonen. forteller Rane og Vadhavkar. – Det er ikke vår oppgave å kjøpe verneutstyr, sier skipshoggere i bakgården. – Det er arbeidsgivers plikt å gjøre det, men intet skjer. Vi har ingen fast arbeidsgiver, men søker arbeid der arbeid er å få. Vi er kontraktsarbeidere, og vi er ikke organisert. Derfor er det vanskelig å stille krav. Selv med en dobling av daglønna, kan vi ikke kjøpe vårt eget verneutstyr. Vi tjener 70-80 Rupees om dagen. Det tilsvarer 12-13 kroner for en arbeidsdag på 10-12 timer. Vi har råd til å reise hjem hver 7. eller 9. måned. En hjelm koster 200 Rupees (33 kroner eller minst to-tre dagers arbeid og vernesko mellom 400 og 500 Rupees eller 70-80 kroner, får vi vite. En annen kilde opplyser at den lovbestemte arbeidsdagen på 8 timer pluss en time pause ikke overholdes. En fridag i uka er også lovbestemt. Den vanlige arbeidsdagen for en skipshogger er på mellom 10 og 12 timer 6 dager eller 7 dager i uka. En av arbeiderne gav oss denne avskjedshilsenen: – Mange besøker oss. Mange ser på arbeidet vi utfører for deretter å forsvinne. Ingen hjelper oss. Kilder: ILO-rapporten «Worker safety in the shipbreaking industries». Rapport om indisk skipshogging ved IMF - den internasjonale metallarbeiderføderasjonen. Loggen 5/03 25
Page 1 and 2: Informerer sjøfolk, havfiskere og
Page 3 and 4: leder Under samme tak De tre norske
Page 5 and 6: Færre på vakt langs leia Torsdag
Page 7 and 8: Listen snart komplett Kystverket n
Page 9 and 10: 104. 52 Bremanger, Sogn og Fjordane
Page 11 and 12: Maritim bemanningsstatistikk Hordal
Page 13 and 14: Sikkerhetsarbeid gir resultater De
Page 15 and 16: . Trål: Partene er enige om at Fis
Page 17 and 18: Teoriprøven Eksempel på teoriprø
Page 19 and 20: Hogger skip med livet som innsats -
Page 21 and 22: Dette er vernehjelmen, svarer en ar
Page 23: Arbeiderne puster inn den farlige s
Page 27 and 28: Dekning av utgifter til skolering M
Page 29 and 30: Baleana - hvalfangerne klare til å
Page 31 and 32: Norsk Sjømannsforbund - Sjømennen

Hogger skip med livet som innsats s. 20 - TVU-INFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?