ARTE - KS

ARTE
- arbeidskraft og teknologi
RAPPORT FRA FORPROSJEKT
2008-2009
MAI 2009

1. Innledning .......................................................................................................................................................... 2
2. ARTE ................................................................................................................................................................. 5
2.1. Erfaringer fra intervjuer ............................................................................................................................... 5
2.2. Oppsummering av to utredningsprosjekter .................................................................................................. 6
2.3. Erfaringer fra andre land ............................................................................................................................. 8
2.4. Nasjonalt perspektiv .................................................................................................................................. 10
2.5. Etisk og forsvarlig bruk av velferdsteknologi ........................................................................................... 11
2.6. Finansieringsmuligheter for utvikling av velferdsteknologi ...................................................................... 12
3. Vurderinger og analyse ................................................................................................................................... 13
4. Konklusjon og anbefalinger ........................................................................................................................... 15
- Bilde av bruker/pleier: Foto Sigbjørn Sigbjørnsen
- Bilde av velferdsteknologi: Støvsugerobot, Roomba500, fra iRobot / Robot som støtter
gangfunksjon,fra Honda / Ultralyd-posisjonering fra Sonitor, fra Sintef-rapport ”Kartlegging av
behov og muligheter for bruk av robot- og sensorteknologi i pleie og omsorg, A2531, 2009.
1. Innledning
Norge, som resten av den vestlige verden, står overfor store utfordringer med å sikre
tilstrekkelig arbeidskraft. Problemene kan bli spesielt store innen enkelte sektorer. I følge tall
fra SSB (februar 2009) vil Norge om bare 11 år mangle om lag 15 000 helsefagarbeidere. I
2020 vil det være omlag balanse i etterspørsel etter og tilbud på sykepleiere, men i årene fram
mot 2030 vil det også bli stor mangel på sykepleiere.
Mangelen på arbeidskraft er et resultat av at vi blir stadig flere eldre, samtidig som det blir
færre i yrkesaktiv alder. Den demografiske endringen som innebærer en knapphet på
arbeidskraft er også pekt på som en av tre hovedutfordringer for fremtiden i
Perspektivmeldingen (St.meld.nr. 9 (2008-2009)) som ble lagt fram i januar 2009.
På tross av at Norge som nasjon forvalter store verdier, og mange husholdninger har god
økonomi, er mangelen på arbeidskraft et problem vi ikke kan kjøpe oss ut av. Mer bruk av
velferdsteknologi kan være et viktig bidrag slik at arbeidskraften kan brukes til de mest
prioriterte oppgavene. Velferdsteknologi vil frigjøre mer tid til tjenesteyting.
KS og NHO mener at fremtidig knapphet på arbeidskraft er en felles utfordring for både
kommunal sektor og næringslivet. KS og NHO har felles interesse av tiltak som bidrar til bruk
av innovasjon og ny teknologi som kan gi en bedre oppgaveløsning i arbeidsintensive
sektorer.
Det er et mål å legge til rette for/å utvikle velferdsteknologi som vi vil ha behov for i
fremtiden, og i særlig grad fra 2020. Erfaringsmessig tar det opp til 10-15 år å utvikle ny
teknologi innenfor helsesektoren. 1 For å ha tilgang til hensiktsmessig teknologi for fremtidens
store brukergrupper, må dette arbeidet påbegynnes nå.
1 St.meld.nr. 7 (2008-2009) Innovasjonsmeldingen s. 135
2

ARTE (arbeidskraft og teknologi) er et samarbeidsprosjekt mellom KS og NHO rettet mot
pleie- og omsorgstjenestene. Formålet er å avklare hva som finnes, eller kan utvikles, av
robot- og sensorteknologi til fremme av god tjenestekvalitet effektiv bruk av ressurssene.
Bakgrunnen for ARTE er tredelt; kunnskap om fremtidens omsorgsbehov koblet med
framtidig knapphet på arbeidskraft i Norge som ellers i den vestlige del av verden, potensialet
for næringsutvikling ved å utvikle velferdsteknologi i norske bedrifter, og sist men ikke minst,
mulighetene som ligger i økt bruk av velferdsteknologi for å gjøre den enkelte bruker mer
selvhjulpen.
Resultater og anbefalinger i denne rapporten bygger på intervjuer og samtaler med
forsknings- og utviklingsmiljøer, teknologileverandører og utdanningsinstitusjoner. I
tilknytning til prosjektet er det utarbeidet to utredninger finansiert av KS FoU-midler om
muligheter og behov for ny teknologi i pleie og omsorg, og indikasjoner på gevinster ved
innføring av ny teknologi i sektoren. Erfaringer og trender nasjonalt og fra andre land er
hentet inn fra rapporter og konferanser.
I den perioden forprosjektet har vært i gang er også andre aktører kommet på banen. Økt bruk
av ny teknologi er satt på dagsorden blant annet gjennom Regjeringens innovasjonsmelding,
Teknologirådets rapport til Stortinget og Abelias rapport Morgengry. Mange aktører peker
både på behov og potensial for brukerne. Det er en utfordring å legge til rette for gode
løsninger som gjør at vi får en utvikling fra gode intensjoner og prosjekter til varige og
systematiske løsninger.
KS og NHO anbefaler
• Fragmentert felt – behov for felles innsats
Erfaringene fra forprosjektet ARTE viser at det er mange aktører som ser behov for økt bruk
av velferdsteknologi, og at det er næringspotensial i utvikling av denne typen teknologi.
Imidlertid er det også en del utfordringer for at slik teknologi skal utvikles og tas i bruk, det
omfatter både juridiske, økonomiske og kompetansemessige forutsetninger.
Anbefaling:
KS og NHO mener statlige myndigheter må iverksette tiltak som fjerner unødvendige
hindringer og legger bedre til rette for økt bruk av eksisterende velferdsteknologi.
• Støtte til utvikling av lokale prosjekter
Det er behov for utvikling av produkter som ivaretar lokal løsninger. Samtidig er det behov
for økt kompetanse og læring mellom kommuner og produtkutviklere. Igangsetting av
småskala utviklingsprosjekter i samarbeid mellom lokale bedrifter, kommuner og FOUmiljøer
vil bidra til dette.
Anbefaling:
Det bør igangsettes lokale utviklingsprosjekter over hele landet. Innovasjonsrettede
virkemidler, som bl.a. OFU-ordningen, må benyttes for å stimulere utviklingen av gode
løsninger. KS og NHOs regionale ledd kan bistå med kunnskap og informasjon til lokale
prosjekter.
• Etablering av et ressurssenter/kompetansemiljø
Det finnes i dag en rekke gode produktutviklere og kunnskapsmiljøer, men kunnskapen er
spredt. Tilrettelegging for et miljø med høy kompetanse hvor forskning, næringsliv og
kommuner samarbeider om utvikling av velferdsteknologi til bruk i kommunene vil være et
viktig virkemiddel.
3

Anbefaling:
Det er etter NHO og KS mening behov for å utvikle et nasjonalt knutepunkt som kan være en
motor i videre utvikling og iverksetting av velferdsteknologi. InnoMed kan være en modell
dersom miljøet styrkes, mandatet utvides til å gjelde tjenester innen pleie og omsorg, og
utvides med økt kunnskap om kommunenes behov og næringslivskompetanse.
• Forskningsmidler til velferdsteknologi må prioriteres høyere
Det er påvist store utviklingsmuligheter for ny velferdsteknologi og behov i tjenestene. En
forutsetning for å kunne utnytte dette potensialet er forskning og utvikling av ny teknologi.
Det er etablert en rekke forskningsprogrammer (bl.a.BIA, VRI, AAL) som kan benyttes i
større grad enn det gjøres i dag.
Abefaling:
NHO og KS mener en større andel av forskningsmidlene må tildeles til forskning på
velferdsteknologi.
• Styrket kompetanse i utdanningene
Det er en forutsetning med økt kompetanse i helseutdanningene om bruk av teknologi, og økt
kompetanse i teknologiutdanninger om behovene i helse- og omsorgstjenestene.
Kompetansehevingen må skje på alle utdanningsnivåer.
Anbefaling:
Det må arbeides for systematisk utvikling av tilstrekkelig kompetanse i utdanningene. Dette
må utarbeides en nasjonal strategi for kompetanse heving og spredning som legger til grunn
pleie- og omsorgstjenestenes behov.
• Ta i bruk tilgjengelig teknologi nå
En del velferdsteknologi er utviket og kan tas i bruk i større grad enn i dag. Det forutsetter
nasjonal prioritering og fjerning av unødvendige hindre, bl.a. lovverk og utvikling av
kommunikasjonsinfrastruktur.
Anbefaling:
Statlige myndigheter må legge til rette for økt bruk av teknologi gjennom stimuleringsmidler.
Kommunene bør se hvordan bruk av velferdsteknologi kan bli en selvsagt del av framtidig
planlegging av pleie- og omsorgstjenestene.
Med velferdsteknologi menes teknologisk assistanse der velferd leveres gjennom teknologi
som brukes av og understøtter brukeren, i ulikt samspill mellom kommune eller pårørende.
Velferdsteknologi er spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer
eller personer med funksjonsnedsettelse i ulike former og grader. Ulike typer teknologi kan
understøtte og forsterke for eksempel trygghet, sikkerhet, daglige gjøremål, mobilitet i
nærområdet.
4

2. ARTE
Prosjektet har særlig hatt fokus på robot- sensorteknologi. Med sensorteknologi menes ulike
sensorsystem i bolig (smarthus-teknologi; røyk/varme/brannsensorer, dørsensorer,
fallsensorer, trygghetsalarmer), sporingsteknologi (GPS) og kroppssensorer. Med
robotteknologi menes blant annet rengjøringsroboter, rehabiliteringsroboter/muskelstyrking,
roboter for sosial stimulering, assistentroboter.
I utgangspunktet har vi ikke gått inn på IKT/telemedisinske løsninger, selv om den typen
velferdsteknologi vil brukes i økt omfang framover. Den typen teknologi inngår i KS’ IKT
strategi, som støtter oppunder den nasjonale strategien for elektronisk samhandling i helse og
omsorg. NHO har rettet særlig oppmerksomhet mot forskningssiden og den offentlige
politikken for å fremme utvikling og bruk av ny teknologi i næringslivet og samfunnet for
øvrig.
Hjemme lengst mulig – en vinn-vinn situasjon!
Hvor lenge man kan bo i egen bolig varierer ut fra hjelpe- og tilsynsbehov, men også ut fra
geografiske avstander og infrastruktur i den enkelte kommune. Å benytte velferdsteknologi i
hjemmebaserte tjenester vil kunne bidra til økt selvhjulpenhet for mange brukere i et stort
antall kommuner. Det gir også en samfunnsøkonomisk gevinst at man bor hjemme lengst
mulig.
Teknologier som smarthus og sporingsløsninger kan hjelpe brukeren til å mestre og føle seg
trygg på å bo hjemme lenger, man kan få bedre oppfølging og behandling av kroniske
sykdommer hjemmefra og rehabilitering kan skje hjemmefra. I tillegg kan denne teknologien
avlaste og støtte pårørende i deres arbeid 2 .
2.1. Erfaringer fra intervjuer
I gjennomføringen av prosjektet har NHO og KS gjennomført møter, intervjuer og samtaler
med både leverandører/produktutviklere og utdannings-, kompetanse- og forskningsmiljøer.
Teknologisk institutt og Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo bistod i utviklingen
av en intervjuguide som er benyttet i intervjuene. En oversikt over miljøer som har bistått med
tid og kompetanse finnes i vedlegg.
I møter og samtaler med både produsenter, leverandører, høgskoler og forskningsmiljøer
fremkom det at mange aktører ser behov for å utvikle ny teknologi for å imøtekomme
fremtidens arbeidskraftbehov, og som ivaretar brukernes interesser. Flere peker på at en del
teknologi allerede er tilgjengelig, og at det derfor er et spørsmål om tid om norske forbrukere
skal kjøpe produkter utviklet i andre land, eller om det er et mål i seg selv å utvikle
produktene i Norge med mulighet for tilpassning etter norske forhold.
Innspill fra leverandører og produsenter
Flere av leverandørene uttalte at det er både ønskelig og mulig å utvikle denne typen teknologi i
Norge.
2 Teknologirådet: Fremtidens alderdom og ny teknologi, 2009
5

Det er av enkelte leverandører pekt på betydningen av å ha med kommunene som aktør i
produktutviklingen. Den offentlige andelen av helse- og velferdstjenester utgjør størsteparten av
helse- og velferdstjenester, derfor er dialog og samarbeid med kommunene sentral i utviklingen av
ny teknologi.
Flere av miljøene som ble kontaktet pekte på utfordringer i samarbeidet med NAV
Hjelpemiddelsentral for utvikling av mer hensiktsmessige hjelpemidler for brukerne. Strenge
kravspesifikasjoner gir i liten grad rammer for å utvikle nye produkter.
Flere produsentmiljøer har pekt på at det er for liten forutsigbarhet i bestilling til dem som
leverandører til at de kan ta risikoen med å utvikle nye produkter. Det pekes på at det er
vanskelig å utvikle utelukkende ved bruk av prosjektmidler når det er usikkerhet om hvor
mange som vil ta teknologien i bruk.
Innspill fra utdanningsinstitusjoner
Innspill fra ulike miljøer i forprosjektet viser at flere utdanningsinstitusjoner allerede er i gang
med å koble helse- og teknologiutdanningene. Helseutdanningen ved blant annet Høgskolen i
Gjøvik samarbeider eksempelvis med teknologiske miljøer i regionen. Tilsvarende har det i
flere år vært et samarbeid ved Høgskolen i Bergen mellom ingeniør og
sykepleierutdanningene. Etter det KS og NHO er kjent med er det flere høgskoler som ønsker
å utvikle egne studier med kombinasjon av helse og teknologi.
Flere aktører peker bl.a. på behovet for;
- økt kunnskap og kompetanse i de utdanningene som rekrutterer til pleie- og
omsorgstjenestene om bruk av og mulighetene for teknologi
- økt kunnskap og forståelse i teknologiske utdanninger om forståelse for behovene og
rammene for de som jobber i pleie- og omsorgstjenestene slik at de produktene som utvikles
kan være mer anvendbare
- å utvikle nye utdanninger, eller utvikling av mastergrader, for å ivareta disse behovene.
Innspill fra forskningsmiljøer
KS og NHOs erfaring fra møter og samtaler med flere forskningsmiljøer er at det pekes på mange
muligheter for utvikling av teknologi for norske brukere. En del teknologi utvikles også allerede i
blant annet Japan. For å ivareta norske brukeres behov er det imidlertid ønskelig å utvikle
produkter i samarbeid med brukerne.
Tilbakemelding fra flere av forskningsmiljøene viste at forskning innenfor
velferdsteknologiområdet er i den spede begynnelse i Norge, og karakteriseres som fragmentert.
Det at kunnskapen er spredt er et hinder for helhetlig fokus på utvikling av denne typen teknologi.
2.2. Oppsummering av to utredningsprosjekter
KS har fått gjennomført to prosjekter hvor det ene hadde som formål å si noe om behov og
potensial for bruk av velferdsteknologi, mens det andre prosjektet skulle gi en
kostnadsvurdering av økt bruk av enkelte typer teknologi. Sammendrag og konklusjoner fra
de to rapportene er vedlagt.
6

Rapport fra Sintef
Resultater fra en kartlegging av behov og muligheter blant ansatte i pleie- og omsorgssektoren
for økt bruk av velferdsteknologi 3 viser at det finnes mange arbeidsoppgaver i hverdagen i
hjemmebaserte tjenester og sykehjem, hvor velferdsteknologi kan avhjelpe. Sintef og har også
gjennomført møter og intervjuer med Nasjonalforeningen for folkehelsen og
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon(FFO).
Velferdsteknologi vil være særlig nyttig for å møte følgende kartlagte behov;
- assistanse ved fysiske krevende oppgaver (stell i seng og forflytning, samt forefallende
arbeid som håndtering av søppel og skittentøy)
- enklere tilsyn og overvåking (tilsyn av personer med diabetes, demens, enklere
metoder for urinprøver)
- aktivisering og sosial kontakt (sosial aktivisering, kontakt mellom medarbeidere og
brukere og pårørende, bevegelse/aktivitet i trygge rammer)
- selvstendighet (opprettholde funksjoner som av/påkledning, toalettbesøk,
næringsinntak)
Behovskartleggingen Sintef har gjort i forhold til bruk av sensorteknologi, viser at de fleste
ansatte var mer opptatt av overvåkning av sikkerhet enn av helse. Det ble også pekt på at
hjemmeboende personer med demens kan få en større frihet og trygghet til å bevege seg
rundt, og pleiepersonale på sykehjem ville spare mye tid og bekymring på å slippe å lete etter
personer på vandring. Å fremme selvstendighet samtidig som tryggheten til brukeren ivaretas
er et ønske for pleiepersonalet.
En teknologianalyse viser at det i dag finnes løsninger som kan tas i bruk for å møte kartlagte
behov for stell, forflytning, enklere tilsyn og overvåking, aktivisering og sosial kontakt og økt
selvstendighet, og muligheter for utvikling av velferdsteknologi på litt lengre sikt.
Sensorer inngår som en sentral del i svært mange av de teknologiske løsningene. Flere av de
nødvendige sensorene er allerede tilfredsstillende utviklet. De er likevel ikke tatt i bruk i stor
grad, mye fordi det mangler et system rundt som kan nyttiggjøre seg av dem. Sintef peker
derfor på at den største kost-nytte effekten for pleie- og omsorgssektoren ikke i første rekke
ligger i en spesiell sensorteknologi, men i kommunikasjonsinfrastrukturen som må etableres i
tilknytning til sensorsystemene. Sensorer og kommunikasjonsinfrastruktur bør utvikles
parallelt.
Behovskartleggingen har også vist at det eksisterer oppgaver innen pleie- og omsorgssektoren der
det i dag og framover vil kunne være naturlig å ta i bruk robotteknologi. Dette gjelder innenfor
renhold, forflytning, stell, løft og for sosial interaksjon. Det arbeides hos leverandører av
husholdningsmaskiner med utvikling av rengjøringsroboter, og robotene er allerede i dag i bruk i
flere norske hjem.
En robotassistent i pleie og omsorgssektoren kan ha flere funksjoner som for eksempel
monitorering, stell og støtte ved forflytning. Det finnes i dag gode teknologimiljøer i Norge som
har lang erfaring i utvikling av roboter, robotsystemer og gripere. Miljøene innehar kunnskap og
kompetanse for å utvikle robotassistenter for det norske markedet. Alternativet vil være å vente på
utviklingen i Asia og USA og kommersialisering av denne.
3 FoU-prosjekt ”Kartlegging av behov og muligheter for bruk av robot- og sensorteknologi i helse- og
omsorgssektoren”, Sintef Helse, 2009. Prosjektet har gjennomført en behovsanalyse med intervjuer av
medarbeidere i Porsanger, Trondheim og Kongsberg kommuner, i tillegg til en teknologianalyse som viser
hvilke løsninger som finnes på markedet i dag, og hva som kan utvikles på kort og lengre sikt. Se også vedlegg.
7

Ved å utvikle teknologien og systemene selv vil man kunne ta i bruk robotassistenter på et
tidligere tidspunkt og ligge i forkant av utviklingen med hensyn på effektivisering av sektoren og
med hensyn til å bidra til at eldre kan bo lengre hjemme. Også muskelforsterkende teknologi
(eksoskjell) er under utvikling i andre land.
Rapport fra Norut
Norut har gjort samfunnsøkonomiske kost/nytteanalyser av innføring av to ulike teknologier;
- bruk av smarthusteknologi (trygghetsalarm, varme/brann/røyksensorer) i egen bolig
for brukere av hjemmebaserte tjenester (i beregningene er alternativene til innføring av
slik teknologi at brukeren fortatt kan bo hjemme uten slik teknologi, eller at bruker må
på sykehjem)
- bruk av videokommunikasjon mellom hjemmebasert tjeneste og brukere i egen bolig
(alternativene det er gjort beregninger for er at brukeren får videokommunikasjon i
tillegg til besøk av hjemmebaserte tjenester, eller færre hjemmebesøk)
I tillegg er det gjort en mindre analyse av bruk av rengjøringsrobot. I analysene er det tatt
hensyn til kostnader og gevinster (økonomiske og av mer kvalitativ art) for brukere, pleie- og
omsorgssektoren, pårørende og naboer, helsevesenet (primær- og spesialisthelsetjenesten), og
andre etater som brann og politi.
Kortfattet oppsummert viser rapporten at det er sterke indikasjoner på at det vil være
samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i og å ta i bruk smarthusteknologi for eldre
brukere som bor hjemme. Hvis alternativet er at den eldre bor hjemme uten bruk av slik
teknologi, vil alle parter få gevinst ved at det tas i bruk. Er alternativet at brukere må ha
sykehjemsplass i stedet for å bo hjemme med slik teknologi, vil bruk av smarthusteknologi gi
størst gevinst for kommunen.
Investering og bruk av videokommunikasjon i hjemmebaserte tjenester gir også
samfunnsøkonomisk gevinst. Dersom videokommunikasjon erstatter noen av besøkene fra
hjemmebasert tjeneste er gevinsten størst for kommunen/hjemmebasert tjeneste. Hvis
videokommunikasjon kommer i tillegg til, og ikke erstatter noen fysiske besøk, er nytten
størst for bruker og pårørende. Andre studier viser at kombinasjon av besøk og
videokommunikasjon har bidratt til forbedret funksjonsevne hos brukerne og gitt økt trygghet,
og at brukere foretrekker en kombinasjon av fysiske besøk og videokommunikasjon.
2.3. Erfaringer fra andre land
Andre europeiske land, som f.eks. Danmark og Skottland, har satt utvikling og bruk av
velferdsteknologi høyt på dagsorden og vunnet flere erfaringer. Argumentasjonen fra andre
land er gjenkjennelig. Det handler om eldrebølgen og om knapphet på arbeidskraft.
Eksemplene som omtales under er ikke utfyllende eksempler på hva som gjøres i andre land.
Danmark
I Danmark har regjeringen avsatt 3 milliarder kr. (2009-2015) til medfinansiering av
investeringer i arbeidskraftbesparende teknologi og nye arbeids- og organisasjonsformer, som
skal frigjøre ressurser til borgernær service. Teknologifeltene det jobbes med er telemedisin,
ny teknologi i pleiesektoren, digitalisering av arbeidsprosesser og rengjøringsteknologi. 4
4 www.abtfonden.dk
8

Det europeiske PERSONA 5 prosjektet er en del av EUs forskningsprogrammer og har som
overordnet mål å øke livskvaliteten til eldre gjennom å legge til rette for utvikling av
innovative IKT-baserte produkter, tjenester og systemer. Spania, Tyskland, Hellas, Italia,
Danmark og Norge er med. Norge gjennom Norsk Senter for Telemedisin. I Odense i
Danmark har prosjektet målsetninger om å utvikle varige teknologiske løsninger som fremmer
sosial inkludering og selvstendighet for eldre.
Region Syddanmark er i ferd med å iverksette en næringspolitisk satsing med fokus på
velferdsteknologi og – service, og har nylig kartlagt regionens næringsmessige grunnlag samt
vurdert potensialet for å skape en regional styrkeposisjon. Kartleggingen viser at samarbeid
mellom næringslivet og tjenesteyterne innen helse- og omsorg har stort potensial, og kan sees
på som en katalysator for utviklingen av næringslivet. Det er gjennomført flere forsøk i
regionen med velferdsteknologiske løsninger (PDA, videokonsultasjoner i sårbehandling,
Eldertech – blodtrykksapparat i hjemmet). Disse viser at teknologien understøtter omsorgen
og dermed livskvaliteten for pasienter. Forsøkene viser også man kan forvente økonomiske
gevinster ved innføring av velferdsteknologi. 6
Irland
TRIL Centre Ireland er en koordinert samling av forskningsprosjekter som omhandler de
fysiske, kognitive og sosiale konsekvenser av aldring. Målet er å utvikle teknologiske
løsninger som gjør eldre mer selvhjulpne, slik at de kan bo lenger hjemme. I tillegg ønsker
man å lette arbeidet til omsorgsyterne, samt bedre det samfunnsøkonomiske perspektivet. 7
Skottland
Det er gjort internasjonale erfaringer med bruk av smartshusteknologi hvor selvhjulpenheten
til brukerne har økt. Skottland har lang erfaring med bruk av ”telecare” og har jobbet
strategisk med forskning og utprøving av dette i omsorgstjenestene. I kommunen West
Lothian har de meget gode erfaringer med bruk av smarthusteknologi hos eldre innbyggere.
En treårig evaluering 8 viser at smarthusteknologien har gjort de eldre innbyggerne mer
selvstendig, gitt bedre økonomisk kontroll for de ansvarlige for tjenesteytingen samt bedre
kvalitet på tjenestene.
Sverige
En rapport fra VINNOVA 9 , det svenske instituttet for innovasjonssystemer, omhandler
hvordan ny teknologi kan tas i bruk i eldreomsorgen. Denne viser at det krever omlegging av
rutiner og tenkemåter ikke bare hos de eldre, men i vel så stor grad hos de som jobber i
sektoren. Videre krever det organisatoriske endringer innenfor den kommunale
eldreomsorgen og mellom ulike nivå i helsevesenet, og i denne sammenheng er fordeling av
kostnader mellom nivåene avgjørende. Erfaringer fra tjenesteleverandører av slike tekniske
løsninger, viser at de ofte tar i bruk nye måter å organisere leveranser og ressurser på. Det
fører ofte til mindre administrasjon og flatere strukturer. Igjen fører dette til at ressursene kan
brukes nærmest mulig pasienten. Standardisering av kontrakter for bestillinger av tjenester er
også en annen fordel.
5 PERSONA: Perspective Spaces Promoting Independent Living. www.aal-persona.org. Forskningsprosjekt
støttet av EU.
6 Velfærdsteknologi og –service I Region Syddanmark. En erhversklynge I utvikling. 2008
7 www.trilcentre.org
8 Smart technology and community care for older people; innovation in West Lothian, Scotland. 2006
9 www.vinnova.se
9

Andre erfaringer fra Sverige har vist at det ofte er tidligere sykepleiere eller omsorgsarbeidere
som starter velferdsbedrifter, noe som betyr at denne typen virksomhet fører til kvinnelig
entreprenørskap.
OECD-rapport
Internasjonale erfaringer kartlagt gjennom en OECD-undersøkelse 10 viser at politiske føringer
og strategier er sentrale i forhold til utvikling av velferdsteknologi. Å matche
innovasjonstrategier/-politikken med behovene som eksiterer innen helseområdet er viktig.
Videre har utdannelse en viktig betydning når det gjelder å bidra til et lands kapasitet til å
utvikle nye helserelaterte produkter, for å gjennomføre kliniske tester og for å møte
etterspørselen etter helsetjenester med høy kvalitet.
Man kan skape synergi mellom resultater av innovasjonsstrategier og målene/prioriteringene
man har innen helse, ved å utforme nasjonale helseprioriteringer, se forskning og utvikling i
relasjon til dette, og ved å koordinere dette på politisk nivå, mellom de ulike departementene,
industrien og de som leverer/står for utførelsen av helsetjenestene.
2.4. Nasjonalt perspektiv
I Innovasjonsmeldingen sies det at det må legges til rette for kunnskapsutvikling, nytenkning,
omstilling og innovasjon. Og for å møte utfordringene i helse- og omsorgtjenestene vil det bli
nedsatt et offentlig utvalg, som utarbeider en offentlig utredning (NOU). Innovasjon skjer
gjerne på tvers av administrative grenser og den samlede innsatsen på nasjonalt, regionalt og
lokalt nivå bør derfor samvirke dersom et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv skal
kunne videreutvikles heter det i meldingen. 11
I Innovasjonsmeldingen understrekes viktigheten av at offentlig sektor går foran som
krevende kunde i anskaffelsesprosesser som forutsetning for innovative prosesser i offentlig
sektor 12 . Når leverandører har god kjennskap til det offentliges (funksjonelle) behov, vil de
være i bedre stand til å tilby innovative løsninger iht. behovene. Erfaring viser at manglende
kunnskap og kompetanse om regelverk, metodikk og måter å organisere offentlige innkjøp
ofte er en utfordring når det gjelder innovasjon i offentlige anskaffelser. Anskaffelsenes
forberedelsesfase, hvor regelverket åpner for dialog (markedsundersøkelse) mellom innkjøper
og leverandør, blir i alt for liten grad utnyttet som et ”mulighetsrom” for å identifisere nye
alternative produkter og løsninger. I tillegg kan kunnskapen om anskaffelsesmodeller som
åpner for innovative løsninger bli vesentlig bedre.
I Perspektivmeldingen pekes det på at den demografiske utviklingen er en av tre
hovedutfordringer for fremtiden. Regjeringen viser også til nødvendigheten av å endre helseog
omsorgstjenestene for å kunne tilby gode tjenester også i fremtiden. Meldingen trekker
fram at utviklingen av den økonomiske velferden over tid avhenger av teknologisk framgang
og tilgangen på og anvendelsen av produksjonsressurser. Dersom vi skal kunne møte de store
utfordringene knyttet til å videreføre eller videreutvikle velferdsordningene etter hvert som
andelen eldre stiger, må offentlig sektors inntekter øke eller utgiftene reduseres. 13
Samhandlingsreformen presenteres sommeren 2009. Det er grunn til å tro at forebyggende
tiltak vil få økt fokus i årene fremover. Økt bruk av teknologi er også et virkemiddel for økt
samhandling mellom tjenester.
10 Promoting innovation – Promoting health. OECD Health Innovation Survey 2007
11 St.melding nr. 7, Et nyskapende og bærekraftig Norge, s. 41 og 42.
12 St.melding nr. 7. Et nyskapende og bærekraftig Norge. 2009, s. 41.
13 St.melding nr. 9. Perspektivmeldingen 2009, s. 176.
10

InnoMed er et nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Virksomheten
er etablert av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og nettverket
er godt forankret i helsesektoren. Virksomheten finansieres av Helsedirektoratet og
Innovasjon Norge. InnoMed har som mål å bidra til økt effektivitet og kvalitet i helsesektoren
gjennom utvikling av nye løsninger. Disse skal være forankret i nasjonale behov og ha
internasjonale markedsmuligheter. Løsningene utvikles i tett samarbeid mellom brukerne i
helsesektoren, norske bedrifter, anerkjente fagmiljø og virkemiddelapparatet. InnoMed styres
gjennom en styringsgruppe bestående av representanter fra Helsedirektoratet, samtlige
helseforetak, helseforetakenes Innkjøpsservice AS, Trondheim kommune, KS, NAV,
Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. InnoMed har i dag innovasjonsrådgivere i alle
landets regioner.
Teknologirådets rapport ”Fremtidens alderdom og ny teknologi” gir anbefalinger til
regjeringen om at de bør utvide sin Omsorgsplan 2015 med en strategi for innføring av
omsorgsteknologi i kommunale tjenester. Det foreslås en rekke tiltak som bør innføres for å
møte den demografiske utviklingen blant annet Trygghetspakke (et sett av ulike
omsorgsteknologier installert i hjemmet eller båret av brukeren), opprettelse av en egen
investeringsstøtte for å fremme hjemmebasert omsorgsteknologi og etablering av et
kompetansesenter.
Som en del av grunnlaget for sin rapport fikk Teknologirådet gjennomført en undersøkelse om
alderdom og teknologi 14 . 1092 personer i aldersgruppen 55-65 år svarte på undersøkelsen.
Undersøkelsen viste at det er aksept for bruk av slik teknologi, blant annet for fallsensorer
som kan varsle pårørende eller omsorgsarbeidere. En tredel av de spurte kunne tenkte seg å ha
sensorer festet til kroppen som varsel hvis noe går galt. Litt overhalvparten av de spurte over
65 år ønsker å ha kontakt med fastlege via videokonferanse/PC. Over 25 prosent av de spurte
ønsker å kunne bruke GPS som kan fortelle helsepersonell eller pårørende hvor de er.
Helsedirektoratet har under utarbeidelse en veileder om teknologiske hjelpemidler overfor
personer med demens og andre med kognitiv svikt. Veilederen vil bl.a. omhandle hvilke
vurderinger kommunen og andre bør gjør når de står i en situasjon der bruk av teknologi til
denne gruppen kan være aktuell. Den omhandler blant annet jus, etikk, pleiefag og teknologi.
NOVA rapport 11/05, Morgendagens eldre, hevder at morgendagens pleie- og
omsorgstjenester vil møte brukere som er mindre beskjedne, stiller større krav og vil
bestemme mer selv. De kan i noe større grad forventes å ha individualistiske
verdier med vekt på personlige prestasjoner, nytelse og opplevelser, og de vil
legge mindre vekt på tradisjonalistiske verdier som konformitet og beskjedenhet.
2.5. Etisk og forsvarlig bruk av velferdsteknologi
Økt bruk av teknologi og nye former for velferdsteknolog i pleie og omsorg vil bringe nye
utfordringer. Det er nødvendig å ha fokus på etiske utfordringer som kan oppstå, og i dette er
måten teknologien anvendes på avgjørende. Teknologi kan være med på å frigjøre
menneskelige ressurser for å sikre høy kvalitet i behandlingen og pleie av den enkelte bruker.
Velferdsteknologi skal benyttes som hjelpemiddel i pleie- og omsorgsarbeidet både for å gjøre
bruker mer selvhjulpen og som hjelp i tjenesteyters arbeid.
14 Teknologirådet “Fremtidens alderdom og ny teknologi”, (2009) Undersøkelse gjennomført av Visindi AS
11

En fersk doktoravhandling av Hilde Thygesen peker blant annet på de juridiske og etiske
aspektene rundt overvåking og tvang. 15 Hun har studert teknologiens rolle i demensomsorgen
og sett på i hvilken grad teknologi kan bidra til god omsorg, Hun mener det trengs mer
empirisk-basert kunnskap om omsorg-i-praksis. Denne kunnskapen vil danne et grunnlag for
åpenhet og debatt om hvordan fremtidens demensomsorg skal utformes. Hun trekker også
frem det juridiske aspektet og viktigheten av en gjennomgang av lov og regelverk for at
teknologi kan benyttes på en bedre måte i demensomsorgen enn i dag.
Teknologirådet skriver i sin rapport at det trengs kontinuerlig vurdering av hva som er klok
teknologibruk for den enkelte og for omsorgstjenestene.
I Sintef’s rapport ble det fra pekt på dilemmaene rund bruk av sensorteknologi og ”mulighet”
for overvåking. Det ble av informantene pekt på de positive mulighetene for brukerne ved
bruk av ny teknologi. Se nærmere omtale avsnitt 2.2.
2.6. Finansieringsmuligheter for utvikling av velferdsteknologi
Mulige finansieringodringer for videreutvikling/forskning av velferdsteknologi 16 :
BIA ( Brukerstyrt innovasjonsarena) er Forskningsrådets største program og en av norsk
næringslivs viktigste samarbeidspartnere. 50 prosent av FoU-investeringene i Norge gjøres av
bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar
utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer.
VRI (Virkemidler for regional FoU innovasjon) er Forskningsrådets hovedsatsing på
forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal fremme innovasjon, kunnskapsutvikling
og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for
regionene.
Fra 2010 etableres regionale forskningsfond hvor fylkeskommunene blir aktør. Det er ventet
at VRI-midlene overføres fra forskningsrådet til regionene.
AAL (Ambient Assisted Living)
I 2008 startet ett nytt 6-årig EU teknologi- og innovasjonsprogram om nyskapende og nyttige
IKT-baserte løsninger for eldre. I tillegg til målet om økt livskvalitet for eldre, skal
programmet styrke europeisk næringslivs evne og vilje til å frambringe IKT-baserte løsninger
som bidrar til at eldre kan leve et aktivt og selvstendig liv lengst mulig. Norges
Forskningsråd,ved IT-Funk programmet er Norges kontaktpunkt. Satsningsområder EU har
pekt ut er bl.a. helse- og helserelaterte tjenester i og til hjemmet og trygghet, sikkerhet og rett
til privatliv.
OFU - Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter 17
Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter innebærer et forpliktende og målrettet
samarbeid mellom næringslivet og det offentlige. Samarbeidet skjer mellom en kundepartner
(i det offentlige) som har konkrete behov for f.eks. et nytt produkt eller tjeneste og en
leverandør partner i næringslivet med kompetanse og potensial innenfor det feltet varen
etterspørres.
15 «Technology and good dementia care: A study of technology and ethics in everyday care practice».
16 www.forskningsradet.no
17 www.innovasjonnorge.no
12

Det offentlige står årlig for nær 300 milliarder kroner i kjøp av varer og tjenester og er derfor
landets desidert største innkjøpsgruppe. OFU-ordningen er en tilskuddsordning som gir
norske bedrifter en unik anledning til å utvikle seg som leverandør i samfunnet - i et
samarbeid med ulike offentlige etater. Resultatet kan bli økt markedstilgang innen offentlig
sektor i inn- og utland.
Gjennom aktiv bruk av OFU-kontrakter kan det offentlige bidra til å bygge opp norsk
næringslivs produktspekter og teknisk kompetanse og dermed gjøre næringslivet mer
konkurransedyktig. OFU er et målrettet virkemiddel for omstilling og markedsorientering i
norsk næringsliv, samtidig som ordningen skal bidra til å effektivisere offentlig forvaltning.
Innovasjon Norge i regionene administrerer ordningen på vegne av Nærings- og handels
departementet.
3. Vurderinger og analyse
Mange ser behovet for utvikling og bruk av ny teknologi – men få satser!
NHO og KS mener det gjennom møter med relevante aktører og egne og andre lands
erfaringer er synliggjort gode muligheter for å ta i bruk eksisterende teknologi, samt for å
utvikle ny teknologi tilrettelagt for norske brukere. Det er imidlertid en rekke forutsetninger
for både utvikling av velferdsteknologi og at den blir tatt i bruk.
Gjennom behandlingen av Innovasjonsmeldingen er det besluttet at det skal utarbeides en
offentlig utredning om innovasjon i helse- og omsorgstjenestene. NHO og KS mener dette er
et riktig og nødvendig tiltak og en erkjennelse av at kunnskapsgrunnlaget i landet for
utvikling og iverksetting av denne typen teknologi er for svak idag. Det er behov for en
systematisk gjennomgang av strukturelle hindringer for utvikling og bruk av
velferdsteknologi.
Fragmenterte miljøer
Erfaringene fra intervjuer og møter viste at både leverandør/produktutviklere,
utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene er fragmenterte. Det er i utgangspunktet et
gode med mange interessenter i ulike deler av landet. For utvikling og implementering av
velferdsteknologi fremstår det imidlertid som et hinder med så mange interessenter som også
kan ha tildels motstridende eller konkurrerende interesser. Mange aktører ser de samme
utfordringene og mulighetene.
Flere land har erfaring med etablering av kompetansemiljøer for å oppbygging av tilstrekkelig
faglighet og kvalitet. TRIL Centre i Irland er et eksempel på dette. Teknologirådet har
foreslått å etablere et nasjonalt kompetansesenter.
NHO og KS ser behovet for å sikre tilstrekkelig kompetanse for å ha en ”motor” i det
videreutviklingsarbeidet, men tvilende til at et tradisjonelt nasjonalt kompetansesenter som
ikke også driver innovasjon og utvikling vil være den beste løsningen. For videre utvikling av
dette feltet vurderer organisasjonene at det er behov for et samlende miljø som kan ivareta alle
aspekter både kommunenes, næringslivets, forsknigsmiljøene og brukernes. Dagens
organisering av InnoMed med en styrking av leverandør- og produsentperspektivet og med
økt forkus på kommunenes behov kunne vært et alternativ i en oppbyggingsfase. InnoMed har
i dag hovedsak rettet sitt arbeid mot helseforetakene og medisinsk teknologi. Ved overgang til
forebyggende fokus (samhandlingsreformen) må velferdsteknologi inn som satningsområde.
Det vil betinge en noe annen sammensetning av styringsgruppen samt utvidelse om
fokusområdet til å inkludere velferdsteknologi. InnoMed bør videre vie førstelinjetjenestene
større oppmerksomhet.
13

Rammer for produktutvikling
Gjennom flere intervjuer og møter er det pekt på rammevilkårene for utvikling av ny
teknologi, blant annet sikkehet for at produktene blir tatt i bruk i pleie- og omsorgstjenestene i
tilstrekkelig stor grad (volum). Det er et behove for å vurdere hvordan dialog og prosesser
mellom kommuner, leverandører, produsenter og NAV Hjelpemiddelsentral kan styrkes for å
bedre innkjøp og oppfølging av teknologiske løsninger. Det er behov for en gjennomgang av
hvilke hindringer som kan fjernes, eller hvordan det kan legges til rette for, økt produksjon.
Kompetanse hos brukerne og i tjenestene
Erfaring fra utdanningsinstitusjonene har vist at flere vurderer behov for å se på innholdet i
helseutdanningene om teknologi, og i de ingeniørutdanningene om behovene i helse- og
omsorgstjenestene. Det at mange utdanningsinstitusjoner tenker rundt de samme løsninger kan
indikere at dette er en utvikling som vil gå av seg selv, fordi behovet er der. NHO og KS mener
det er viktig at det legges til rette for utvikling av dette på en strukturell måte.
Utdanningsmyndighetene har et ansvar for dette.
Bruk av teknologi vil også være avhengig av sosial aksept for å ta i bruk roboter og gode
løsninger på organisatoriske utfordringer rundt sensorer i pleie- og omsorgssektoren. Sintef pekte
i sin rapport på at fremtidens eldre vil være mer vant med IKT og man kan derfor se for seg at
disse vil kunne ha en lavere terskel for slik teknologi. Undersøkelsen i regi av Teknologrådet
viste også at en stor andel av gruppen 55- 65 år har en positiv holdning til bruk av teknologi. Nye
generasjoner eldre har i større grad brukt mer, og flere ulike former for, teknologi.
Dagens unge er morgendagens brukere og morgendagens tjenesteytere. De benytter teknologi
i større grad enn generasjonene før og er ofte i forkant av utviklingen av nye tjenester og nye
måter å benytte teknologi på. 18 Man bør kunne anta at deres forventninger til tjenestene også
vil inneholde krav om økt bruk av teknologi. I lys av dette er det viktig at
utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet følger med i den teknologiske utviklingen, slik at
forventninger og krav fra morgendagens brukere og tjenesteytere kan møtes på en god måte.
Et perspektiv i forhold til dette er at det blir viktig å få til et tettere samarbeid mellom
helseutdanningene og teknologiutdanning/teknologiske miljøer.
Næringspotensial for Norge?
For næringslivet er det også viktig å sikre tilgang på arbeidskraft til eksisterende og nye
bedrifter. Uten et mangfoldig næringsliv forsvinner livs- og inntektsgrunnlaget for
kommunene. Det er derfor en gjensidig avhengighet mellom kommuner og bedrifter når det
gjelder vår evne til å løse disse langsiktige utfordringene. Hovedutfordringen er å bidra til å
sikre en høyest mulig arbeidsdeltakelse i den delen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder.
Et annet viktig element er hvordan det kan skapes nye løsninger som reduserer
arbeidskraftbehovet på enkelte områder, slik at den menneskelige innsatsen kan settes inn der
behovene er størst.
Erfaringer fra Sverige har vist at det ofte er tidligere sykepleiere eller omsorgsarbeidere som
starter egne virksomheter innen pleie og omsorg. Dette vil være et supplement til offentlige
tjenester, for eksempel innen hjemmetjenester. Her vil det være tale om å utvikle nye
løsninger i kombinasjonen av teknologi og tjenester. Dette illustrerer mulighetene for økt
entreprenørskap knyttet til det å ta i bruk ny teknologi. Gjennom flere aktører som tilbyr
tjenester vil det kunne bidra til å skape et klima for innovasjon gjennom gradvise forbedringer
av produkter og tjenester som kommer brukerne til gode.
18 NOU 2009:1 Individ og integritet og http://www.nrkbeta.no/facebook-paa-gutte-og-jenterommet/
14

Et nasjonalt prosjekt?
Et av utgangspunktene for forprosjektet ARTE var å vurdere mulighetene for ett nasjonalt
samarbeidsprosjekt. Erfaringene fra intervjuer, utviklingsprosjektene og andre lands
erfaringer innebærer at partene ikke mener tiden er moden for et stort nasjonalt prosjekt i regi
av NHO og KS.
Likevel mener NHO og KS det er viktig og nødvendig med lokale prosjekter hvor næringsliv
og kommuner samarbeid for å utvikle og ta i bruk ny teknologi. NHO og KS vil bidra til og
støtte iverksetting av slike lokale prosjekter og mener det vil gi nødvendig og nyttig
kompetanse i utviklingen av velferdsteknologi.
Bruk av tilgjengelig teknologi
Det finnes i dag en del teknologi som enkelt kan tas i bruk i større grad. For enkelte
kommuner kan investeringskostnadene i være store. Et bidrag for å redusere dette hindre kan
være et tilbud om stimuleringsmidler for kommuner som ønsker å satse på innføring av
velferdsteknologi.
4. Konklusjon og anbefalinger
NHO og KS mener økt bruk av velferdsteknologi er en forutsetning for å kunne imøtekomme
de omsorgsbehovene det norske samfunnet står overfor. Den forventede mangelen på
arbeidskraft er det ikke et valg mellom teknologi eller menneskelige ressurser, men en
realistisk tilnæring til hvordan vi skal kunne møte fremtidens omsorgsutfordringer.
Forprosjektet viser at det både er behov og muligheter for utvikling og økt bruk av
velferdsteknologi i pleie og omsorgsektoren i Norge. Det vil kunne gi samfunnsøkonomiske
gevinster i vid forstand, både økonomisk og med tanke på økt trygghet for brukere og
pårørende og for økt selvhjulpenhet. En av de som ble intervjuet i en utredning utført av
Sintef Helse sa det slik; ”Dette prosjektet er drivendes viktig for oss. Vi vet vi vil få et
problem – vi har det allerede, men om en 15 års periode vil det ikke være helsepersonell
nok.” 19
• Fragmentert felt – behov for felles innsats
Erfaringene fra forprosjektet ARTE viser at det er mange aktører som ser behov for økt bruk
av velferdsteknologi, og at det er næringspotensial i utvikling av denne typen teknologi.
Imidlertid er det også en del utfordringer for at slik teknologi skal utvikles og tas i bruk, det
omfatter både juridiske, økonomiske og kompetansemessige forutsetninger.
Anbefaling:
KS og NHO mener statlige myndigheter må iverksette tiltak som fjerner unødvendige
hindringer og legger bedre til rette for økt bruk av eksisterende velferdsteknologi.
• Støtte til utvikling av lokale prosjekter
Det er behov for utvikling av produkter som ivaretar lokal løsninger. Samtidig er det behov
for økt kompetanse og læring mellom kommuner og produtkutviklere. Igangsetting av
småskala utviklingsprosjekter i samarbeid mellom lokale bedrifter, kommuner og FOUmiljøer
vil bidra til dette.
19 ”Kartlegging av behov og muligheter for bruk av robot- sensorteknologi i helse- og omsorgssektoren”, Sintef
Helse, 2009.
15

Anbefaling:
Det bør igangsettes lokale utviklingsprosjekter over hele landet. Innovasjonsrettede
virkemidler, som bl.a. OFU-ordningen, må benyttes for å stimulere utviklingen av gode
løsninger. KS og NHOs regionale ledd kan bistå med kunnskap og informasjon til lokale
prosjekter.
• Etablering av et ressurssenter/kompetansemiljø
Det finnes i dag en rekke gode produktutviklere og kunnskapsmiljøer, men kunnskapen er
spredt. Tilrettelegging for et miljø med høy kompetanse hvor forskning, næringsliv og
kommuner samarbeider om utvikling av velferdsteknologi til bruk i kommunene vil være et
viktig virkemiddel.
Anbefaling:
Det er etter NHO og KS mening behov for å utvikle et nasjonalt knutepunkt som kan være en
motor i videre utvikling og iverksetting av velferdsteknologi. InnoMed kan være en modell
dersom miljøet styrkes, mandatet utvides til å gjelde tjenester innen pleie og omsorg, og
utvides med økt kunnskap om kommunenes behov og næringslivskompetanse.
• Forskningsmidler til velferdsteknologi må prioriteres høyere
Det er påvist store utviklingsmuligheter for ny velferdsteknologi og behov i tjenestene. En
forutsetning for å kunne utnytte dette potensialet er forskning og utvikling av ny teknologi.
Det er etablert en rekke forskningsprogrammer (bl.a.BIA, VRI, AAL) som kan benyttes i
større grad enn det gjøres i dag.
Abefaling:
NHO og KS mener en større andel av forskningsmidlene må tildeles til forskning på
velferdsteknologi.
• Styrket kompetanse i utdanningene
Det er en forutsetning med økt kompetanse i helseutdanningene om bruk av teknologi, og økt
kompetanse i teknologiutdanninger om behovene i helse- og omsorgstjenestene.
Kompetansehevingen må skje på alle utdanningsnivåer.
Anbefaling:
Det må arbeides for systematisk utvikling av tilstrekkelig kompetanse i utdanningene. Dette
må utarbeides en nasjonal strategi for kompetanse heving og spredning som legger til grunn
pleie- og omsorgstjenestenes behov.
• Ta i bruk tilgjengelig teknologi nå
En del velferdsteknologi er utviket og kan tas i bruk i større grad enn i dag. Det forutsetter
nasjonal prioritering og fjerning av unødvendige hindre, bl.a. lovverk og utvikling av
kommunikasjonsinfrastruktur.
Anbefaling:
Statlige myndigheter må legge til rette for økt bruk av teknologi gjennom stimuleringsmidler.
Kommunene bør se hvordan bruk av velferdsteknologi kan bli en selvsagt del av framtidig
planlegging av pleie- og omsorgstjenestene.
Vedlegg
16

Vedlegg 1
Møter og samtalepartnere
I forbindelse med ARTE har det vært gjennomført møter og samtaler med en rekke aktører,
herunder
• Raufoss Technology & Industrial Management (RTIM)
• KS Agders rådmannsutvalg (referansegruppe for FOUene),
• Presentasjon av ARTE for IT-funk/Norges forskningsråds prosjekt ”IT for
funksjonshemmede”
• Teknologirådet
• Styret i InnoMed
• KS’ IKT-forum
• Høgskolen i Gjøvik
• Høgskolen i Bergen
• Borg Innovasjon
• Handycare i Moss
• Simens Norge
• Sintef helse samfunn og IKT
17

Vedlegg 2

Vedlegg 3

Vedlegg 4