ARTE - KS

More documents

Recommendations

Info

Anbefaling: Det er etter NHO og KS mening behov for å utvikle et nasjonalt knutepunkt som kan være en motor i videre utvikling og iverksetting av velferdsteknologi. InnoMed kan være en modell dersom miljøet styrkes, mandatet utvides til å gjelde tjenester innen pleie og omsorg, og utvides med økt kunnskap om kommunenes behov og næringslivskompetanse. • Forskningsmidler til velferdsteknologi må prioriteres høyere Det er påvist store utviklingsmuligheter for ny velferdsteknologi og behov i tjenestene. En forutsetning for å kunne utnytte dette potensialet er forskning og utvikling av ny teknologi. Det er etablert en rekke forskningsprogrammer (bl.a.BIA, VRI, AAL) som kan benyttes i større grad enn det gjøres i dag. Abefaling: NHO og KS mener en større andel av forskningsmidlene må tildeles til forskning på velferdsteknologi. • Styrket kompetanse i utdanningene Det er en forutsetning med økt kompetanse i helseutdanningene om bruk av teknologi, og økt kompetanse i teknologiutdanninger om behovene i helse- og omsorgstjenestene. Kompetansehevingen må skje på alle utdanningsnivåer. Anbefaling: Det må arbeides for systematisk utvikling av tilstrekkelig kompetanse i utdanningene. Dette må utarbeides en nasjonal strategi for kompetanse heving og spredning som legger til grunn pleie- og omsorgstjenestenes behov. • Ta i bruk tilgjengelig teknologi nå En del velferdsteknologi er utviket og kan tas i bruk i større grad enn i dag. Det forutsetter nasjonal prioritering og fjerning av unødvendige hindre, bl.a. lovverk og utvikling av kommunikasjonsinfrastruktur. Anbefaling: Statlige myndigheter må legge til rette for økt bruk av teknologi gjennom stimuleringsmidler. Kommunene bør se hvordan bruk av velferdsteknologi kan bli en selvsagt del av framtidig planlegging av pleie- og omsorgstjenestene. Med velferdsteknologi menes teknologisk assistanse der velferd leveres gjennom teknologi som brukes av og understøtter brukeren, i ulikt samspill mellom kommune eller pårørende. Velferdsteknologi er spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer eller personer med funksjonsnedsettelse i ulike former og grader. Ulike typer teknologi kan understøtte og forsterke for eksempel trygghet, sikkerhet, daglige gjøremål, mobilitet i nærområdet. 4
2. ARTE Prosjektet har særlig hatt fokus på robot- sensorteknologi. Med sensorteknologi menes ulike sensorsystem i bolig (smarthus-teknologi; røyk/varme/brannsensorer, dørsensorer, fallsensorer, trygghetsalarmer), sporingsteknologi (GPS) og kroppssensorer. Med robotteknologi menes blant annet rengjøringsroboter, rehabiliteringsroboter/muskelstyrking, roboter for sosial stimulering, assistentroboter. I utgangspunktet har vi ikke gått inn på IKT/telemedisinske løsninger, selv om den typen velferdsteknologi vil brukes i økt omfang framover. Den typen teknologi inngår i KS’ IKT strategi, som støtter oppunder den nasjonale strategien for elektronisk samhandling i helse og omsorg. NHO har rettet særlig oppmerksomhet mot forskningssiden og den offentlige politikken for å fremme utvikling og bruk av ny teknologi i næringslivet og samfunnet for øvrig. Hjemme lengst mulig – en vinn-vinn situasjon! Hvor lenge man kan bo i egen bolig varierer ut fra hjelpe- og tilsynsbehov, men også ut fra geografiske avstander og infrastruktur i den enkelte kommune. Å benytte velferdsteknologi i hjemmebaserte tjenester vil kunne bidra til økt selvhjulpenhet for mange brukere i et stort antall kommuner. Det gir også en samfunnsøkonomisk gevinst at man bor hjemme lengst mulig. Teknologier som smarthus og sporingsløsninger kan hjelpe brukeren til å mestre og føle seg trygg på å bo hjemme lenger, man kan få bedre oppfølging og behandling av kroniske sykdommer hjemmefra og rehabilitering kan skje hjemmefra. I tillegg kan denne teknologien avlaste og støtte pårørende i deres arbeid 2 . 2.1. Erfaringer fra intervjuer I gjennomføringen av prosjektet har NHO og KS gjennomført møter, intervjuer og samtaler med både leverandører/produktutviklere og utdannings-, kompetanse- og forskningsmiljøer. Teknologisk institutt og Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo bistod i utviklingen av en intervjuguide som er benyttet i intervjuene. En oversikt over miljøer som har bistått med tid og kompetanse finnes i vedlegg. I møter og samtaler med både produsenter, leverandører, høgskoler og forskningsmiljøer fremkom det at mange aktører ser behov for å utvikle ny teknologi for å imøtekomme fremtidens arbeidskraftbehov, og som ivaretar brukernes interesser. Flere peker på at en del teknologi allerede er tilgjengelig, og at det derfor er et spørsmål om tid om norske forbrukere skal kjøpe produkter utviklet i andre land, eller om det er et mål i seg selv å utvikle produktene i Norge med mulighet for tilpassning etter norske forhold. Innspill fra leverandører og produsenter Flere av leverandørene uttalte at det er både ønskelig og mulig å utvikle denne typen teknologi i Norge. 2 Teknologirådet: Fremtidens alderdom og ny teknologi, 2009 5
Page 1 and 2: ARTE - arbeidskraft og teknologi RA
Page 3: ARTE (arbeidskraft og teknologi) er
Page 7 and 8: Rapport fra Sintef Resultater fra e
Page 9 and 10: Det europeiske PERSONA 5 prosjektet
Page 11 and 12: InnoMed er et nasjonalt nettverk fo
Page 13 and 14: Det offentlige står årlig for næ
Page 15 and 16: Et nasjonalt prosjekt? Et av utgang
Page 17 and 18: Vedlegg 1 Møter og samtalepartnere
Page 22: Vedlegg 3

ARTE - KS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?