ARTE - KS

Det offentlige står årlig for nær 300 milliarder kroner i kjøp av varer og tjenester og er derfor
landets desidert største innkjøpsgruppe. OFU-ordningen er en tilskuddsordning som gir
norske bedrifter en unik anledning til å utvikle seg som leverandør i samfunnet - i et
samarbeid med ulike offentlige etater. Resultatet kan bli økt markedstilgang innen offentlig
sektor i inn- og utland.
Gjennom aktiv bruk av OFU-kontrakter kan det offentlige bidra til å bygge opp norsk
næringslivs produktspekter og teknisk kompetanse og dermed gjøre næringslivet mer
konkurransedyktig. OFU er et målrettet virkemiddel for omstilling og markedsorientering i
norsk næringsliv, samtidig som ordningen skal bidra til å effektivisere offentlig forvaltning.
Innovasjon Norge i regionene administrerer ordningen på vegne av Nærings- og handels
departementet.
3. Vurderinger og analyse
Mange ser behovet for utvikling og bruk av ny teknologi – men få satser!
NHO og KS mener det gjennom møter med relevante aktører og egne og andre lands
erfaringer er synliggjort gode muligheter for å ta i bruk eksisterende teknologi, samt for å
utvikle ny teknologi tilrettelagt for norske brukere. Det er imidlertid en rekke forutsetninger
for både utvikling av velferdsteknologi og at den blir tatt i bruk.
Gjennom behandlingen av Innovasjonsmeldingen er det besluttet at det skal utarbeides en
offentlig utredning om innovasjon i helse- og omsorgstjenestene. NHO og KS mener dette er
et riktig og nødvendig tiltak og en erkjennelse av at kunnskapsgrunnlaget i landet for
utvikling og iverksetting av denne typen teknologi er for svak idag. Det er behov for en
systematisk gjennomgang av strukturelle hindringer for utvikling og bruk av
velferdsteknologi.
Fragmenterte miljøer
Erfaringene fra intervjuer og møter viste at både leverandør/produktutviklere,
utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene er fragmenterte. Det er i utgangspunktet et
gode med mange interessenter i ulike deler av landet. For utvikling og implementering av
velferdsteknologi fremstår det imidlertid som et hinder med så mange interessenter som også
kan ha tildels motstridende eller konkurrerende interesser. Mange aktører ser de samme
utfordringene og mulighetene.
Flere land har erfaring med etablering av kompetansemiljøer for å oppbygging av tilstrekkelig
faglighet og kvalitet. TRIL Centre i Irland er et eksempel på dette. Teknologirådet har
foreslått å etablere et nasjonalt kompetansesenter.
NHO og KS ser behovet for å sikre tilstrekkelig kompetanse for å ha en ”motor” i det
videreutviklingsarbeidet, men tvilende til at et tradisjonelt nasjonalt kompetansesenter som
ikke også driver innovasjon og utvikling vil være den beste løsningen. For videre utvikling av
dette feltet vurderer organisasjonene at det er behov for et samlende miljø som kan ivareta alle
aspekter både kommunenes, næringslivets, forsknigsmiljøene og brukernes. Dagens
organisering av InnoMed med en styrking av leverandør- og produsentperspektivet og med
økt forkus på kommunenes behov kunne vært et alternativ i en oppbyggingsfase. InnoMed har
i dag hovedsak rettet sitt arbeid mot helseforetakene og medisinsk teknologi. Ved overgang til
forebyggende fokus (samhandlingsreformen) må velferdsteknologi inn som satningsområde.
Det vil betinge en noe annen sammensetning av styringsgruppen samt utvidelse om
fokusområdet til å inkludere velferdsteknologi. InnoMed bør videre vie førstelinjetjenestene
større oppmerksomhet.
13