ARTE - KS

More documents

Recommendations

Info

Ved å utvikle teknologien og systemene selv vil man kunne ta i bruk robotassistenter på et tidligere tidspunkt og ligge i forkant av utviklingen med hensyn på effektivisering av sektoren og med hensyn til å bidra til at eldre kan bo lengre hjemme. Også muskelforsterkende teknologi (eksoskjell) er under utvikling i andre land. Rapport fra Norut Norut har gjort samfunnsøkonomiske kost/nytteanalyser av innføring av to ulike teknologier; - bruk av smarthusteknologi (trygghetsalarm, varme/brann/røyksensorer) i egen bolig for brukere av hjemmebaserte tjenester (i beregningene er alternativene til innføring av slik teknologi at brukeren fortatt kan bo hjemme uten slik teknologi, eller at bruker må på sykehjem) - bruk av videokommunikasjon mellom hjemmebasert tjeneste og brukere i egen bolig (alternativene det er gjort beregninger for er at brukeren får videokommunikasjon i tillegg til besøk av hjemmebaserte tjenester, eller færre hjemmebesøk) I tillegg er det gjort en mindre analyse av bruk av rengjøringsrobot. I analysene er det tatt hensyn til kostnader og gevinster (økonomiske og av mer kvalitativ art) for brukere, pleie- og omsorgssektoren, pårørende og naboer, helsevesenet (primær- og spesialisthelsetjenesten), og andre etater som brann og politi. Kortfattet oppsummert viser rapporten at det er sterke indikasjoner på at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i og å ta i bruk smarthusteknologi for eldre brukere som bor hjemme. Hvis alternativet er at den eldre bor hjemme uten bruk av slik teknologi, vil alle parter få gevinst ved at det tas i bruk. Er alternativet at brukere må ha sykehjemsplass i stedet for å bo hjemme med slik teknologi, vil bruk av smarthusteknologi gi størst gevinst for kommunen. Investering og bruk av videokommunikasjon i hjemmebaserte tjenester gir også samfunnsøkonomisk gevinst. Dersom videokommunikasjon erstatter noen av besøkene fra hjemmebasert tjeneste er gevinsten størst for kommunen/hjemmebasert tjeneste. Hvis videokommunikasjon kommer i tillegg til, og ikke erstatter noen fysiske besøk, er nytten størst for bruker og pårørende. Andre studier viser at kombinasjon av besøk og videokommunikasjon har bidratt til forbedret funksjonsevne hos brukerne og gitt økt trygghet, og at brukere foretrekker en kombinasjon av fysiske besøk og videokommunikasjon. 2.3. Erfaringer fra andre land Andre europeiske land, som f.eks. Danmark og Skottland, har satt utvikling og bruk av velferdsteknologi høyt på dagsorden og vunnet flere erfaringer. Argumentasjonen fra andre land er gjenkjennelig. Det handler om eldrebølgen og om knapphet på arbeidskraft. Eksemplene som omtales under er ikke utfyllende eksempler på hva som gjøres i andre land. Danmark I Danmark har regjeringen avsatt 3 milliarder kr. (2009-2015) til medfinansiering av investeringer i arbeidskraftbesparende teknologi og nye arbeids- og organisasjonsformer, som skal frigjøre ressurser til borgernær service. Teknologifeltene det jobbes med er telemedisin, ny teknologi i pleiesektoren, digitalisering av arbeidsprosesser og rengjøringsteknologi. 4 4 www.abtfonden.dk 8
Det europeiske PERSONA 5 prosjektet er en del av EUs forskningsprogrammer og har som overordnet mål å øke livskvaliteten til eldre gjennom å legge til rette for utvikling av innovative IKT-baserte produkter, tjenester og systemer. Spania, Tyskland, Hellas, Italia, Danmark og Norge er med. Norge gjennom Norsk Senter for Telemedisin. I Odense i Danmark har prosjektet målsetninger om å utvikle varige teknologiske løsninger som fremmer sosial inkludering og selvstendighet for eldre. Region Syddanmark er i ferd med å iverksette en næringspolitisk satsing med fokus på velferdsteknologi og – service, og har nylig kartlagt regionens næringsmessige grunnlag samt vurdert potensialet for å skape en regional styrkeposisjon. Kartleggingen viser at samarbeid mellom næringslivet og tjenesteyterne innen helse- og omsorg har stort potensial, og kan sees på som en katalysator for utviklingen av næringslivet. Det er gjennomført flere forsøk i regionen med velferdsteknologiske løsninger (PDA, videokonsultasjoner i sårbehandling, Eldertech – blodtrykksapparat i hjemmet). Disse viser at teknologien understøtter omsorgen og dermed livskvaliteten for pasienter. Forsøkene viser også man kan forvente økonomiske gevinster ved innføring av velferdsteknologi. 6 Irland TRIL Centre Ireland er en koordinert samling av forskningsprosjekter som omhandler de fysiske, kognitive og sosiale konsekvenser av aldring. Målet er å utvikle teknologiske løsninger som gjør eldre mer selvhjulpne, slik at de kan bo lenger hjemme. I tillegg ønsker man å lette arbeidet til omsorgsyterne, samt bedre det samfunnsøkonomiske perspektivet. 7 Skottland Det er gjort internasjonale erfaringer med bruk av smartshusteknologi hvor selvhjulpenheten til brukerne har økt. Skottland har lang erfaring med bruk av ”telecare” og har jobbet strategisk med forskning og utprøving av dette i omsorgstjenestene. I kommunen West Lothian har de meget gode erfaringer med bruk av smarthusteknologi hos eldre innbyggere. En treårig evaluering 8 viser at smarthusteknologien har gjort de eldre innbyggerne mer selvstendig, gitt bedre økonomisk kontroll for de ansvarlige for tjenesteytingen samt bedre kvalitet på tjenestene. Sverige En rapport fra VINNOVA 9 , det svenske instituttet for innovasjonssystemer, omhandler hvordan ny teknologi kan tas i bruk i eldreomsorgen. Denne viser at det krever omlegging av rutiner og tenkemåter ikke bare hos de eldre, men i vel så stor grad hos de som jobber i sektoren. Videre krever det organisatoriske endringer innenfor den kommunale eldreomsorgen og mellom ulike nivå i helsevesenet, og i denne sammenheng er fordeling av kostnader mellom nivåene avgjørende. Erfaringer fra tjenesteleverandører av slike tekniske løsninger, viser at de ofte tar i bruk nye måter å organisere leveranser og ressurser på. Det fører ofte til mindre administrasjon og flatere strukturer. Igjen fører dette til at ressursene kan brukes nærmest mulig pasienten. Standardisering av kontrakter for bestillinger av tjenester er også en annen fordel. 5 PERSONA: Perspective Spaces Promoting Independent Living. www.aal-persona.org. Forskningsprosjekt støttet av EU. 6 Velfærdsteknologi og –service I Region Syddanmark. En erhversklynge I utvikling. 2008 7 www.trilcentre.org 8 Smart technology and community care for older people; innovation in West Lothian, Scotland. 2006 9 www.vinnova.se 9
Page 1 and 2: ARTE - arbeidskraft og teknologi RA
Page 3 and 4: ARTE (arbeidskraft og teknologi) er
Page 5 and 6: 2. ARTE Prosjektet har særlig hatt
Page 7: Rapport fra Sintef Resultater fra e
Page 11 and 12: InnoMed er et nasjonalt nettverk fo
Page 13 and 14: Det offentlige står årlig for næ
Page 15 and 16: Et nasjonalt prosjekt? Et av utgang
Page 17 and 18: Vedlegg 1 Møter og samtalepartnere
Page 22: Vedlegg 3

ARTE - KS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?