ARTE - KS

More documents

Recommendations

Info

Andre erfaringer fra Sverige har vist at det ofte er tidligere sykepleiere eller omsorgsarbeidere som starter velferdsbedrifter, noe som betyr at denne typen virksomhet fører til kvinnelig entreprenørskap. OECD-rapport Internasjonale erfaringer kartlagt gjennom en OECD-undersøkelse 10 viser at politiske føringer og strategier er sentrale i forhold til utvikling av velferdsteknologi. Å matche innovasjonstrategier/-politikken med behovene som eksiterer innen helseområdet er viktig. Videre har utdannelse en viktig betydning når det gjelder å bidra til et lands kapasitet til å utvikle nye helserelaterte produkter, for å gjennomføre kliniske tester og for å møte etterspørselen etter helsetjenester med høy kvalitet. Man kan skape synergi mellom resultater av innovasjonsstrategier og målene/prioriteringene man har innen helse, ved å utforme nasjonale helseprioriteringer, se forskning og utvikling i relasjon til dette, og ved å koordinere dette på politisk nivå, mellom de ulike departementene, industrien og de som leverer/står for utførelsen av helsetjenestene. 2.4. Nasjonalt perspektiv I Innovasjonsmeldingen sies det at det må legges til rette for kunnskapsutvikling, nytenkning, omstilling og innovasjon. Og for å møte utfordringene i helseog omsorgtjenestene vil det bli nedsatt et offentlig utvalg, som utarbeider en offentlig utredning (NOU). Innovasjon skjer gjerne på tvers av administrative grenser og den samlede innsatsen på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå bør derfor samvirke dersom et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv skal kunne videreutvikles heter det i meldingen. 11 I Innovasjonsmeldingen understrekes viktigheten av at offentlig sektor går foran som krevende kunde i anskaffelsesprosesser som forutsetning for innovative prosesser i offentlig sektor 12 . Når leverandører har god kjennskap til det offentliges (funksjonelle) behov, vil de være i bedre stand til å tilby innovative løsninger iht. behovene. Erfaring viser at manglende kunnskap og kompetanse om regelverk, metodikk og måter å organisere offentlige innkjøp ofte er en utfordring når det gjelder innovasjon i offentlige anskaffelser. Anskaffelsenes forberedelsesfase, hvor regelverket åpner for dialog (markedsundersøkelse) mellom innkjøper og leverandør, blir i alt for liten grad utnyttet som et ”mulighetsrom” for å identifisere nye alternative produkter og løsninger. I tillegg kan kunnskapen om anskaffelsesmodeller som åpner for innovative løsninger bli vesentlig bedre. I Perspektivmeldingen pekes det på at den demografiske utviklingen er en av tre hovedutfordringer for fremtiden. Regjeringen viser også til nødvendigheten av å endre helseog omsorgstjenestene for å kunne tilby gode tjenester også i fremtiden. Meldingen trekker fram at utviklingen av den økonomiske velferden over tid avhenger av teknologisk framgang og tilgangen på og anvendelsen av produksjonsressurser. Dersom vi skal kunne møte de store utfordringene knyttet til å videreføre eller videreutvikle velferdsordningene etter hvert som andelen eldre stiger, må offentlig sektors inntekter øke eller utgiftene reduseres. 13 Samhandlingsreformen presenteres sommeren 2009. Det er grunn til å tro at forebyggende tiltak vil få økt fokus i årene fremover. Økt bruk av teknologi er også et virkemiddel for økt samhandling mellom tjenester. 10 Promoting innovation – Promoting health. OECD Health Innovation Survey 2007 11 St.melding nr. 7, Et nyskapende og bærekraftig Norge, s. 41 og 42. 12 St.melding nr. 7. Et nyskapende og bærekraftig Norge. 2009, s. 41. 13 St.melding nr. 9. Perspektivmeldingen 2009, s. 176. 10
InnoMed er et nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Virksomheten er etablert av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og nettverket er godt forankret i helsesektoren. Virksomheten finansieres av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge. InnoMed har som mål å bidra til økt effektivitet og kvalitet i helsesektoren gjennom utvikling av nye løsninger. Disse skal være forankret i nasjonale behov og ha internasjonale markedsmuligheter. Løsningene utvikles i tett samarbeid mellom brukerne i helsesektoren, norske bedrifter, anerkjente fagmiljø og virkemiddelapparatet. InnoMed styres gjennom en styringsgruppe bestående av representanter fra Helsedirektoratet, samtlige helseforetak, helseforetakenes Innkjøpsservice AS, Trondheim kommune, <strong>KS</strong>, NAV, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. InnoMed har i dag innovasjonsrådgivere i alle landets regioner. Teknologirådets rapport ”Fremtidens alderdom og ny teknologi” gir anbefalinger til regjeringen om at de bør utvide sin Omsorgsplan 2015 med en strategi for innføring av omsorgsteknologi i kommunale tjenester. Det foreslås en rekke tiltak som bør innføres for å møte den demografiske utviklingen blant annet Trygghetspakke (et sett av ulike omsorgsteknologier installert i hjemmet eller båret av brukeren), opprettelse av en egen investeringsstøtte for å fremme hjemmebasert omsorgsteknologi og etablering av et kompetansesenter. Som en del av grunnlaget for sin rapport fikk Teknologirådet gjennomført en undersøkelse om alderdom og teknologi 14 . 1092 personer i aldersgruppen 55-65 år svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen viste at det er aksept for bruk av slik teknologi, blant annet for fallsensorer som kan varsle pårørende eller omsorgsarbeidere. En tredel av de spurte kunne tenkte seg å ha sensorer festet til kroppen som varsel hvis noe går galt. Litt overhalvparten av de spurte over 65 år ønsker å ha kontakt med fastlege via videokonferanse/PC. Over 25 prosent av de spurte ønsker å kunne bruke GPS som kan fortelle helsepersonell eller pårørende hvor de er. Helsedirektoratet har under utarbeidelse en veileder om teknologiske hjelpemidler overfor personer med demens og andre med kognitiv svikt. Veilederen vil bl.a. omhandle hvilke vurderinger kommunen og andre bør gjør når de står i en situasjon der bruk av teknologi til denne gruppen kan være aktuell. Den omhandler blant annet jus, etikk, pleiefag og teknologi. NOVA rapport 11/05, Morgendagens eldre, hevder at morgendagens pleie- og omsorgstjenester vil møte brukere som er mindre beskjedne, stiller større krav og vil bestemme mer selv. De kan i noe større grad forventes å ha individualistiske verdier med vekt på personlige prestasjoner, nytelse og opplevelser, og de vil legge mindre vekt på tradisjonalistiske verdier som konformitet og beskjedenhet. 2.5. Etisk og forsvarlig bruk av velferdsteknologi Økt bruk av teknologi og nye former for velferdsteknolog i pleie og omsorg vil bringe nye utfordringer. Det er nødvendig å ha fokus på etiske utfordringer som kan oppstå, og i dette er måten teknologien anvendes på avgjørende. Teknologi kan være med på å frigjøre menneskelige ressurser for å sikre høy kvalitet i behandlingen og pleie av den enkelte bruker. Velferdsteknologi skal benyttes som hjelpemiddel i pleie- og omsorgsarbeidet både for å gjøre bruker mer selvhjulpen og som hjelp i tjenesteyters arbeid. 14 Teknologirådet “Fremtidens alderdom og ny teknologi”, (2009) Undersøkelse gjennomført av Visindi AS 11
Page 1 and 2: ARTE - arbeidskraft og teknologi RA
Page 3 and 4: ARTE (arbeidskraft og teknologi) er
Page 5 and 6: 2. ARTE Prosjektet har særlig hatt
Page 7 and 8: Rapport fra Sintef Resultater fra e
Page 9: Det europeiske PERSONA 5 prosjektet
Page 13 and 14: Det offentlige står årlig for næ
Page 15 and 16: Et nasjonalt prosjekt? Et av utgang
Page 17 and 18: Vedlegg 1 Møter og samtalepartnere
Page 22: Vedlegg 3

ARTE - KS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?