Valgspesial_2013
Valgspesial_2013
Valgspesial_2013
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Valgspesial</strong> <strong>2013</strong>: Arbeidsliv<br />
Psykologi og samfunn<br />
Beate Brinchmann, psykologspesialist ved Nordlandssykehuset HF<br />
Arnstein Mykletun, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt1<br />
med og utan IA-avtale. Forklaringa synest<br />
å vera gradering. Nye retningslinjer<br />
mobiliserer arbeidsgivar, arbeidstakar,<br />
lokale trygdekontor og – ikkje minst –<br />
allmennlegar og psykologar, for i kvart<br />
einskilt tilfelle å leggja forholda til rette<br />
for delvis sjukemelding/jobb. Dette er<br />
å ta konsekvensen av den faktiske utforminga<br />
av sjukelønsordninga: den er<br />
ikkje ei forsikring mot sjukdom, men<br />
mot sjukdom som hindrar oss i å gå på<br />
jobb. Det går sjølvsagt an å ha fått ein<br />
diagnose som kvalifiserer for sjukeløn,<br />
men samstundes ha ei betydeleg restarbeidsevne.<br />
Og fleire studiar trekkjer<br />
fram det helsebringande ved å ha tilknyting<br />
til arbeidsplassen.<br />
Prinsippet med gradering krev eit<br />
sterkt og vedvarande fokus på restarbeidsevne<br />
og tilrettelegging. Dette er<br />
ressurskrevande, samstundes som presset<br />
mot sjukelønsordninga vedvarer så<br />
lenge vi held fast på 100 % dekningsgrad.<br />
At ordninga har bestått til no, tyder på<br />
høg grad av tillit og høg trygdemoral.<br />
Men sjenerøse ordningar med svak kontroll<br />
set tilliten på prøve og undergrev<br />
på den måten alt det gode tilretteleggingsarbeidet<br />
som foregår rundt om på<br />
arbeidsplassane. Med mindre noko blir<br />
gjort på dette området, er det vanskeleg<br />
å tenkja seg anna enn at fråværet i Noreg<br />
også i framtida blir (for) høgt.<br />
◗ ◗ Psykologi og samfunn<br />
Vil individuell jobbstøtte<br />
gi færre uføre?<br />
Flere får i dag uføretrygd for psykiske lidelser enn for<br />
muskel og skjelettsykdommer, viser ferske tall fra Nav.<br />
Virker myndighetenes foretrukne modell for jobbstøtte?<br />
Fakta: Individuell jobbstøtte<br />
• Psykiske lidelser er den viktigste årsaken<br />
til uføretrygd i Norge<br />
• Den høye forekomsten av milde psykiske<br />
plager gjør dette til samfunnets<br />
største trygdebelastning<br />
• For å få flere i arbeid, har Nav og Helsedirektoratet<br />
finansiert en rekke tiltak<br />
inspirert av Individual Placement and<br />
Support-modellen<br />
• IPS-modellen er utviklet for alvorlige<br />
psykiske lidelser, så effekten ved<br />
moderate og milde lidelser er derfor<br />
usikker. Flere av de norske tiltakene<br />
forholder seg dessuten nokså fritt til<br />
prinsippene for modellen<br />
• Myndighetene har lagt til rette for effektstudier<br />
av noen av tiltakene<br />
Publisert første gang desember 2012 Befolkningens<br />
psykiske helse er trolig ganske stabil<br />
(Mykletun, Knudsen & Mathiesen, 2009).<br />
På tross av dette øker andelen uføretrygd<br />
innvilget for psykiske lidelser (Brage,<br />
Nossen, Kann og Thune, 2012). Opptrappingsplanen<br />
for psykisk helse var fokusert<br />
på de alvorligste psykiske lidelsene (Brofoss<br />
& Larsen, 2009), men det er lettere<br />
psykiske lidelser som angst og depresjon<br />
som flesteparten av uføretrygdene er innvilget<br />
for. Risikoen for uføretrygd blant<br />
mennesker med alvorlige psykiske lidelser<br />
ser altså ikke ut til å ha blitt redusert,<br />
selv om behandlingstilbudet er forbedret<br />
som følge av opptrappingsplanen. Noe av<br />
dette kan skyldes at det bedrede behandlingstilbudet<br />
retter seg mot bare et min-<br />
1<br />
Forfatterne skriver for egen regning, og ikke på<br />
vegne av arbeidsgiverne.<br />
Særtrykk fra tidsskrift for norsk psykologforening<br />
99
Change language