Valgspesial_2013

Debatt
Valgspesial 2013: Psykisk helsepolitikk
Innenfor psykisk helse er det et slående gap mellom
hva vi er villige til å betale for å hjelpe, og hva
vi er villige til å betale for at vi ikke hjelper
søker fastlegene først (Dagens Medisin
19/10). Men 40 prosent av fastlegene opplever
at standen deres har for lite kompetanse
på dette området (Mykletun mfl.
2010). Det er anslått stor grad av underdiagnostisering
av psykiske problemer hos
fastlegene (Olssøn 2007).
Ja til fastpsykologer
Derfor har Høyre foreslått en ordning
med fastpsykologer i kommunene. Vi vil
ha en bedre psykologtjeneste i kommunene,
med flere allmennpsykologer og
bedre tilrettelegging, også gjennom refusjonssystemet,
for samordning med
fastlegekontorer.
Dette er en av de konkrete tingene
som foreslås i et representantforslag fra
Høyre som helsekomiteen nå behandler
på Stortinget. Regjeringspartiene har
avvist det uten engang å drøfte tiltaket
konkret.
En fastpsykologordning vil ikke være
gratis, men fraværet av den har også sine
kostnader - både økonomiske og menneskelige.
Ifølge Arne Holte, divisjonsdirektør
i Folkehelseinstituttet, koster
psykiske lidelser «mer enn alle andre enkeltsykdommer».
Innenfor psykisk helse er det et slående
gap mellom hva vi er villige til å betale
for å hjelpe, og hva vi er villige til å
betale for at vi ikke hjelper. Svikt koster.
Det snakkes stadig om å prioritere i helsevesenet.
Det er nødvendig. Men det er
frustrerende at vi ikke klarer å prioritere
tiltak som er langt billigere enn kostnadene
de vil medføre i fremtiden.
Arnstein Mykletun (2012) har også her
i Tidsskriftet tidligere uttrykt støtte til
en ordning med fastpsykologer, der han
gjør et annet glimrende poeng: fraværet
av psykologtilbud leder ikke alltid til
at psykisk syke havner uten behandling,
men at behandlingen dreies over mot
psykofarmaka – til tross for at denne behandlingen
er mer egnet for tung psykisk
sykdom. Det er de lettere lidelsene tilbudet
svikter for.
Helsevesenet må prioritere. Men det
store paradokset er at frasen «X er prioritert»
i praksis ofte opptrer i fravær av
konkrete tiltak som viser at noe faktisk
er prioritert. Så er også følelsen når helseministeren
i et brev til Stortinget skriver:
«Å styrke rekrutteringen av psykologer til
kommunene har lenge vært en prioritert
oppgave for regjeringen.»
Mon det – å gjøre noe er ikke det samme
som å gjøre nok. Fra Høyres side slår
vi fast at dette er en hovedsak. En sak for
valgkampen, fordi det sier noe om hvilket
samfunn vi skal leve i.
Å prioritere handler om å tørre å si hva
vi som samfunn ikke har råd til. Høyres
svar er blant annet dette: Vi har ikke råd
til å være et samfunn som ikke hjelper
syk ungdom. Ungdom som risikerer aldri
å komme i arbeid fordi vi svikter i de
tidlige fasene.
bent.hoie@stortinget.no
Referanser
Dokument 8:108 S (2011–2012). Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bent
Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg om å
sikre kvalitet og tilgjengelighet i fastlege- og
kommune helsetjenesten.
Godager, Geir og Iversen, Tor (2010). Brukernes
erfaringer med fastlegeordningen 2001–2008:
Trender i bruk, tilgjengelighet og fornøydhet.
Helseøkonomisk forsk nings program ved
Universitetet i Oslo, HERO.
Lunde, Elin Skretting (2007): Hva slags problemer
går vi til fastlegen med? Samfunnsspeilet
(3). SSB.
Melberg, Hans Olav (2012): Eldrebølgen: Bedre
enn sitt rykte? I Melberg, Hans Olav og Lars
Erik Kjekshus (red.), Fremtidens Helse-Norge,
s. 57–66. Bergen: Fagbokforlaget.
Mykletun, Arnstein, Knudsen, Ann Kristin, Tangen,
Tone & Øverland, Simon (2010). General
practi tioners’ opinions on how to improve
treat ment of mental disorders in primary
health care. Interviews with one hundred
Norwegian general practitioners, i BMC Health
Services Research, 10(35).
Olssøn, Ingrid (2007): Angst og depresjon
underdiagnostiseres. Tidsskrift for Den norske
lægeforening, 127(4).
Friske barn
er KrFs mål
Norge trenger en ny regjering
som setter menneskeverdet
i sentrum, gjennom aktiv
forebyggingspolitikk.
Line Henriette Hjemdal
Stortingsrepresentant og
helsepolitisk talskvinne i KrF
DEBATT: STORTINGSVALGET 2013
Publisert første gang november 2012 Det blir ofte
sagt at det er lettere å bygge friske barn
enn å reparere syke voksne. Det tror jeg
det er mye rett i. Tilrettelegging av gode
oppvekstmiljøer både i familien, på skolen
og på fritidsarenaer er blant KrFs hjertesaker.
Forebyggende psykisk helsetiltak for
barn og unge er helt grunnleggende. Derfor
satser KrF på å øke ressursene i skolehelsetjenesten
og ved helsestasjoner, nettopp
med dette som siktemål. Vi ønsker
ikke bare flere helsesøstre og leger, men
vi mener at kommunene også trenger flere
yrkesgrupper i det forebyggende arbeidet.
Skolen
Skolen tar mye av barns våkne tid. Ikke
bare faglig lærdom blir tilegnet den unge
på skolebenken, men også sosiale ferdigheter.
Ofte henger dette sammen, slik at
barn og unge som er dyktige sosialt sett,
også oppnår gode skoleresultater. Man
yter ikke maksimalt faglig om man blir
mobbet eller frykter hva som venter neste
skoledag eller friminutt. Mental Helse
Ungdom mener at et trygt og godt læringsmiljø
skal være det høyeste prioriterte mål
i norsk skolepolitikk. Samtidig må vi ikke
glemme at skolen bare er én av flere are-
18 Særtrykk fra tidsskrift for norsk psykologforening