Valgspesial_2013

More documents

Recommendations

Info

Valgspesial 2013: Arbeidsliv Temasak et selvstendighetsløp hvor det er «sink or swim» for den enkelte som gjelder, med stort ansvar for egen læring. Dette er en stor overgang fra ungdomsskolen, som er mer ivaretagende og tilrettelagt. Mange av de med psykiske vansker får pro blemer med å holde hodet over vannet. Det gjør også de skolesvake. Da er det ikke så merkelig at mange som slutter, oppgir frustrasjon over skolen som årsak. Bak mange ungdommers mislykkede forsøk på å mestre videregående skole ligger det psykiske vansker som ingen snakker om og som den enkelte sliter med alene, ser det ut til. Sosialepidemiologisk effekt Psykiske vansker rammer barn og unge i alle typer familier. Flertallet av barn og unge med psykiske vansker kommer fra «vanlige» familier8, men barn i vanskeligstilte familier og barnevernsbarn9 er overrepresentert når det kommer til frafall, arbeidsledighet og behov for sosialhjelp. Trolig tilbyr ressurssterke familier flere beskyttende miljøfaktorer som gjør at unge fullfører videregående opplæring og mestrer arbeidslivet, tross psykiske vansker. Det er et paradoks at sosiale forskjeller øker i Norge parallelt med utbyggingen av velferdsstaten. En forklaring er hvordan mennesker med ulik sosioøkonomisk bakgrunn bruker de gratis velferdstjenestene. Velferdstjenester som utdanning og kulturtilbud er i prinsippet tilgjengelige for alle, men sannsynligvis er det forskjeller både i holdninger og kjennskap til slike tilbud. Når 85–90 prosent av barn av foreldre med høyere utdanning fullfører videregående10, er dette en pekepinn på at både velferd og foreldrenes kunnskap og holdninger betyr noe. Foreldre som selv kjenner UNGE OG PSYKISK HELSE utdanningssystemet, kan hjelpe barnet til å mestre dette. Høyt utdannede foreldre formidler positive og kanskje til og med formanende holdninger knyttet til utdanning. Motsatt har foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå mindre kjennskap til utdanningssystemet og er i mindre grad en støttende ressurs gjennom barnets skolegang. Resultatet: Den kulturelle, den helsemessige og den materielle arven går videre i familieleddene. • Ca. 8 prosent av barn og unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse. • Angst og depresjon er de hyppigste psykiske lidelsene i barne- og ungdomsårene, etterfulgt av atferdsforstyrrelser. • Mellom 15 og 20 prosent har psykiske vansker, det vil si symptomer som i betydelig grad går ut over trivsel, læring, sosial fungering og dagliglivet generelt, uten at disse symptomene oppfyller kriteriene for en diagnose. • Nyere forsk ning kan tyde på at gruppen med psykiske vansker har økt de siste årene, mens andelen med psykiske lidelser antas å være stabil. • Kunnskapen vi har om psykisk helse blant barn og unge i Norge, kommer særlig fra TOPPstudien, en longitudinell studie initiert av Kristin Schjelderup Mathiesen i 1992. Kilder: Mathiesen, K. S., Karevold, E. & Knudsen, A. K. (2009). Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge. Nasjonalt Folkehelseinstitutt Forskning.no. (2013). Nettartikkel: Oslo-ungdom har fått dårligere psykisk helse Folkehelseinstituttet (2007). Nettartikkel: TOPP studien Særtrykk fra tidsskrift for norsk psykologforening 113
Temasak Valgspesial 2013: Arbeidsliv Vil prøve på nytt Rebekah (16) Hun har droppet ut av videregående skole. De tingene hun hadde slitt litt med på ungdomsskolen, ble mangedoblet på videregående. De store faglige kravene og dårlig trivsel gjorde dagene mørke. Hun vil prøve på nytt, og hun håper å finne en annen skole hvor hun ikke trenger å grue seg for å sitte alene i alle friminutter. 114 Særtrykk fra tidsskrift for norsk psykologforening
Page 1 and 2:
Tidsskrift for Norsk psykolog foren
Page 3 and 4:
Valgspesial 2013: Psykisk helse
Page 5 and 6:
Debatt Valgspesial 2013: Psykisk he
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Psykologi og samfunn Valgspesial 20
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Debatt Psykisk åpenhet Nye medier
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Annonser Annonser Valgspesial 2013:
Page 31 and 32:
Fra praksis ◗◗Helhetlig helse H
Page 33 and 34:
Fra praksis Valgspesial 2013: Psyki
Page 35 and 36:
Kronikk Karine Skaret, denne måned
Page 37 and 38:
Debatt Lavere terskel, tidligere hj
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Psykisk helsepolitikk Valgspesial 2
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Fra presidenten Valgspesial 2013: P
Page 55 and 56:
Temasak ◗◗Mobbing blant barn og
Page 57 and 58:
Temasak Valgspesial 2013: Mobbing -
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64: Debatt Felles innsats mot mobbing V
Page 65 and 66: Snart på hjemvei: Elever i 9. klas
Page 67 and 68: Reportasje Valgspesial 2013: Mobbin
Page 79 and 80: Debatt Valgspesial 2013: Mobbing Å
Page 81 and 82: 80 Temasak
Page 83 and 84: Temasak Valgspesial 2013: Mobbing
Page 85 and 86: Temasak Valgspesial 2013: Mobbing 5
Page 87 and 88: Temasak Valgspesial 2013: Mobbing -
Page 89 and 90: Temasak Valgspesial 2013: Mobbing T
Page 91 and 92: Temasak Valgspesial 2013: Mobbing F
Page 93 and 94: Temasak Valgspesial 2013: Mobbing J
Page 95 and 96: Temasak Valgspesial 2013: Mobbing -
Page 97 and 98: Annonser Valgspesial 2013: Mobbing
Page 99 and 100: Gjesteskribent Kjell Vaage Professo
Page 101 and 102: Psykologi og samfunn Valgspesial 20
Page 103 and 104: Psykologi og samfunn Valgspesial 20
Page 105 and 106: Gjesteskribent Marte Buaas Rådgive
Page 107 and 108: Forsk nings intervjuet Positive uts
Page 109 and 110: Temasak Temasak Valgspesial 2013: A
Page 111 and 112: Temasak Valgspesial 2013: Arbeidsli
Page 113: Temasak Valgspesial 2013: Arbeidsli
Page 121 and 122: Enquete Valgspesial 2013: Arbeidsli
Page 123 and 124: Kommentar Ingrid Tande Ditlefsen Sk
Page 125 and 126: Debatt Valgspesial 2013: Arbeidsliv
Page 127 and 128: Debatt Valgspesial 2013: Arbeidsliv
Page 129: Psykisk helse Se mulighetene Arbeid
show all

Valgspesial_2013

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?