Valgspesial_2013
Valgspesial_2013
Valgspesial_2013
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Temasak<br />
<strong>Valgspesial</strong> <strong>2013</strong>: Arbeidsliv<br />
Så ligger han der, på rommet. Låser<br />
gjerne døren. Nekter å dra på<br />
skolen. Tiden går, og plutselig<br />
har han ikke vært på skolen på et<br />
halvt år. Han kommer ikke tilbake. Han<br />
dropper ut.<br />
En tredjedel av elevene fullfører ikke<br />
videregående skole, viser statistikken1.<br />
Samtidig har vi et arbeidsmarked som i<br />
økende grad krever formell kompetanse<br />
av sine arbeidstagere. Ny norsk forsk -<br />
ning viser også at flere unge enn før får<br />
uførepensjon på grunn av en psykisk lidelse2.<br />
De unge uføre og de unge «dropoutene»<br />
er i samme sårbare situasjon: De<br />
står utenfor arbeidslivet og på siden av<br />
samfunnet.<br />
Frafall kan ikke forstås som noe som<br />
plutselig inntreffer etter noen måneder,<br />
eller etter et år eller to på videregående<br />
skole. Det er en samfunnsutfordring som<br />
krever forebyggende tiltak over hele ut -<br />
vik lings løpet til barn og ungdom.<br />
Psykisk helse glemmes<br />
De unge som faller ut av videregående<br />
opplæring, er en heterogen gruppe. Det<br />
finnes likevel noen sårbarhetsfaktorer:<br />
– Det er elever med dårlige skoleprestasjoner,<br />
med foreldre med lav utdanning,<br />
minoritetsspråklige, gutter og yrkesfagelever<br />
som har størst risiko for ikke å fullføre<br />
videregående opplæring.<br />
Dette opplyser forsker og utdanningssosiolog<br />
Sabine Wollscheid, som på vegne<br />
av Norsk institutt for forsk ning om<br />
oppvekst, velferd og aldring (NOVA ) har<br />
skrevet en rapport om tiltak mot frafall i<br />
videregående opplæring3.<br />
NOVA -rapporten er en stor sammenfatning<br />
av norsk og internasjonal forskning,<br />
og skal forklare frafall, men «psykisk<br />
helse» nevnes ikke med et eneste ord. Av<br />
alle forebyggende satsninger mot frafall<br />
her til lands de siste ti til femten årene, er<br />
ingen rettet direkte mot ungdommenes<br />
psykiske helse.<br />
Wollscheid forklarer dette med at det<br />
kan være vanskelig å skille ut psykisk helse<br />
som enkeltfaktor i frafallsproblematikken.<br />
– Det er vanskelig å si hva som er årsak<br />
eller virkning med tanke på frafall.<br />
De elevene som faller inn i de ulike risikogruppene,<br />
skårer ofte også dårligere på<br />
helsefaktorer, men det er vanskelig å isolere<br />
psykisk helse som en egen risikofaktor,<br />
mener Wollscheid.<br />
Hun tror dette kan være årsaken til at<br />
forebygging av frafall rettes mot globale<br />
samfunnsmessige risikofaktorer heller enn<br />
mot den psykiske helsen til den enkelte.<br />
110 Særtrykk fra tidsskrift for norsk psykologforening
Change language