Valgspesial_2013

More documents

Recommendations

Info

Valgspesial 2013: Psykisk helsepolitikk Debatt Valgløfte: Å styrke rekrutteringen av psykologer til kommunene kommer til å bli en sak for Høyre i valgkampen, lover partiets nestleder Bent Høie (til høyre). Her sammen med Jan Tore Sanner og partileder Erna Solberg på landsmøtet tidligere i år. Foto: NTB Scanpix Styrk lavterskeltilbudet Blant de store utfordringene Norge står ovenfor, er den økende andelen unge som blir uføre grunnet psykiske problemer. Vi kunne hjulpet dem bedre. Bent Høie Nestleder i Høyre og leder av Stortingets helse- og omsorgskomité DEBATT: STORTINGSVALGET 2013 Publisert første gang november 2012 Hva er den viktigste saken innenfor psykisk helse akkurat nå? Behovene på feltet er store, så det vanskelige er å velge. Temaet er viktig av flere grunner: 1) ut vik lingen er negativ, 2) kostnadene er enorme og 3) politikken må endres om vi vil snu trenden. I novemberutgaven av Tidsskriftet skriver redaktøren i lederen at «psykisk helse er ingen politisk vinnersak». Jeg tror han tar feil. For selv om feltet har slitt med stemoderlig behandling, er utslagene av svikten blitt utålelige for samfunnet som helhet. Unge uføre Saken er veksten i antall unge uføre. Økningen i antall var på 10 prosent bare fra andre halvår i 2011 til andre halvår i 2012. Hadde det vært en varig vekstrate, for tankens skyld, ville det bety nær en dobling på bare syv år. Økningen skyldes i stor grad psykiske lidelser. Tallene viser at uføre med psykiske lidelser uføretrygdes tidligere, og er uføre lenger, enn de med andre lidelser. Mange av dem fikk aldri, eller for sent, hjelp. De varig uføre er det mest slående, men sykefraværet knyttet til disse lidelsene er også betydelig. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sikre et tilbud om psykologhjelp, som er der for dem som trenger det, så fort de trenger det. Det må være geografisk nært, billig å bruke og lett å ta kontakt med. Tidlig intervensjon fungerer, slår Helsedirektoratet fast. Har sviktet Man skal vokte seg med å rope «politikken har sviktet» ved hver negativ trend i samfunnet. Men her er det utvetydig: vi vet hva som virker, og vi har ikke satset nok på det. Dagens system fungerer ikke godt nok. Psykiske problemer står for nær 10 prosent av besøk hos fastlegene (Godager og Iversen 2010). 80 prosent av psykisk syke opp- Særtrykk fra tidsskrift for norsk psykologforening 17
Debatt Valgspesial 2013: Psykisk helsepolitikk Innenfor psykisk helse er det et slående gap mellom hva vi er villige til å betale for å hjelpe, og hva vi er villige til å betale for at vi ikke hjelper søker fastlegene først (Dagens Medisin 19/10). Men 40 prosent av fastlegene opplever at standen deres har for lite kompetanse på dette området (Mykletun mfl. 2010). Det er anslått stor grad av underdiagnostisering av psykiske problemer hos fastlegene (Olssøn 2007). Ja til fastpsykologer Derfor har Høyre foreslått en ordning med fastpsykologer i kommunene. Vi vil ha en bedre psykologtjeneste i kommunene, med flere allmennpsykologer og bedre tilrettelegging, også gjennom refusjonssystemet, for samordning med fastlegekontorer. Dette er en av de konkrete tingene som foreslås i et representantforslag fra Høyre som helsekomiteen nå behandler på Stortinget. Regjeringspartiene har avvist det uten engang å drøfte tiltaket konkret. En fastpsykologordning vil ikke være gratis, men fraværet av den har også sine kostnader - både økonomiske og menneskelige. Ifølge Arne Holte, divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, koster psykiske lidelser «mer enn alle andre enkeltsykdommer». Innenfor psykisk helse er det et slående gap mellom hva vi er villige til å betale for å hjelpe, og hva vi er villige til å betale for at vi ikke hjelper. Svikt koster. Det snakkes stadig om å prioritere i helsevesenet. Det er nødvendig. Men det er frustrerende at vi ikke klarer å prioritere tiltak som er langt billigere enn kostnadene de vil medføre i fremtiden. Arnstein Mykletun (2012) har også her i Tidsskriftet tidligere uttrykt støtte til en ordning med fastpsykologer, der han gjør et annet glimrende poeng: fraværet av psykologtilbud leder ikke alltid til at psykisk syke havner uten behandling, men at behandlingen dreies over mot psykofarmaka – til tross for at denne behandlingen er mer egnet for tung psykisk sykdom. Det er de lettere lidelsene tilbudet svikter for. Helsevesenet må prioritere. Men det store paradokset er at frasen «X er prioritert» i praksis ofte opptrer i fravær av konkrete tiltak som viser at noe faktisk er prioritert. Så er også følelsen når helseministeren i et brev til Stortinget skriver: «Å styrke rekrutteringen av psykologer til kommunene har lenge vært en prioritert oppgave for regjeringen.» Mon det – å gjøre noe er ikke det samme som å gjøre nok. Fra Høyres side slår vi fast at dette er en hovedsak. En sak for valgkampen, fordi det sier noe om hvilket samfunn vi skal leve i. Å prioritere handler om å tørre å si hva vi som samfunn ikke har råd til. Høyres svar er blant annet dette: Vi har ikke råd til å være et samfunn som ikke hjelper syk ungdom. Ungdom som risikerer aldri å komme i arbeid fordi vi svikter i de tidlige fasene. bent.hoie@stortinget.no Referanser Dokument 8:108 S (2011–2012). Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg om å sikre kvalitet og tilgjengelighet i fastlege- og kommune helsetjenesten. Godager, Geir og Iversen, Tor (2010). Brukernes erfaringer med fastlegeordningen 2001–2008: Trender i bruk, tilgjengelighet og fornøydhet. Helseøkonomisk forsk nings program ved Universitetet i Oslo, HERO. Lunde, Elin Skretting (2007): Hva slags problemer går vi til fastlegen med? Samfunnsspeilet (3). SSB. Melberg, Hans Olav (2012): Eldrebølgen: Bedre enn sitt rykte? I Melberg, Hans Olav og Lars Erik Kjekshus (red.), Fremtidens Helse-Norge, s. 57–66. Bergen: Fagbokforlaget. Mykletun, Arnstein, Knudsen, Ann Kristin, Tangen, Tone & Øverland, Simon (2010). General practi tioners’ opinions on how to improve treat ment of mental disorders in primary health care. Interviews with one hundred Norwegian general practitioners, i BMC Health Services Research, 10(35). Olssøn, Ingrid (2007): Angst og depresjon underdiagnostiseres. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127(4). Friske barn er KrFs mål Norge trenger en ny regjering som setter menneskeverdet i sentrum, gjennom aktiv forebyggingspolitikk. Line Henriette Hjemdal Stortingsrepresentant og helsepolitisk talskvinne i KrF DEBATT: STORTINGSVALGET 2013 Publisert første gang november 2012 Det blir ofte sagt at det er lettere å bygge friske barn enn å reparere syke voksne. Det tror jeg det er mye rett i. Tilrettelegging av gode oppvekstmiljøer både i familien, på skolen og på fritidsarenaer er blant KrFs hjertesaker. Forebyggende psykisk helsetiltak for barn og unge er helt grunnleggende. Derfor satser KrF på å øke ressursene i skolehelsetjenesten og ved helsestasjoner, nettopp med dette som siktemål. Vi ønsker ikke bare flere helsesøstre og leger, men vi mener at kommunene også trenger flere yrkesgrupper i det forebyggende arbeidet. Skolen Skolen tar mye av barns våkne tid. Ikke bare faglig lærdom blir tilegnet den unge på skolebenken, men også sosiale ferdigheter. Ofte henger dette sammen, slik at barn og unge som er dyktige sosialt sett, også oppnår gode skoleresultater. Man yter ikke maksimalt faglig om man blir mobbet eller frykter hva som venter neste skoledag eller friminutt. Mental Helse Ungdom mener at et trygt og godt læringsmiljø skal være det høyeste prioriterte mål i norsk skolepolitikk. Samtidig må vi ikke glemme at skolen bare er én av flere are- 18 Særtrykk fra tidsskrift for norsk psykologforening
Page 1 and 2: Tidsskrift for Norsk psykolog foren
Page 3 and 4: Valgspesial 2013: Psykisk helse
Page 5 and 6: Debatt Valgspesial 2013: Psykisk he
Page 11 and 12: Psykologi og samfunn Valgspesial 20
Page 15 and 16: Debatt Psykisk åpenhet Nye medier
Page 17: Debatt Valgspesial 2013: Psykisk he
Page 29 and 30: Annonser Annonser Valgspesial 2013:
Page 31 and 32: Fra praksis ◗◗Helhetlig helse H
Page 33 and 34: Fra praksis Valgspesial 2013: Psyki
Page 35 and 36: Kronikk Karine Skaret, denne måned
Page 37 and 38: Debatt Lavere terskel, tidligere hj
Page 49 and 50: Psykisk helsepolitikk Valgspesial 2
Page 53 and 54: Fra presidenten Valgspesial 2013: P
Page 55 and 56: Temasak ◗◗Mobbing blant barn og
Page 57 and 58: Temasak Valgspesial 2013: Mobbing -
Page 63 and 64: Debatt Felles innsats mot mobbing V
Page 65 and 66: Snart på hjemvei: Elever i 9. klas
Page 67 and 68: Reportasje Valgspesial 2013: Mobbin
Page 69 and 70:
Reportasje Valgspesial 2013: Mobbin
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Debatt Valgspesial 2013: Mobbing Å
Page 81 and 82:
80 Temasak
Page 83 and 84:
Temasak Valgspesial 2013: Mobbing
Page 85 and 86:
Temasak Valgspesial 2013: Mobbing 5
Page 87 and 88:
Temasak Valgspesial 2013: Mobbing -
Page 89 and 90:
Temasak Valgspesial 2013: Mobbing T
Page 91 and 92:
Temasak Valgspesial 2013: Mobbing F
Page 93 and 94:
Temasak Valgspesial 2013: Mobbing J
Page 95 and 96:
Temasak Valgspesial 2013: Mobbing -
Page 97 and 98:
Annonser Valgspesial 2013: Mobbing
Page 99 and 100:
Gjesteskribent Kjell Vaage Professo
Page 101 and 102:
Psykologi og samfunn Valgspesial 20
Page 103 and 104:
Psykologi og samfunn Valgspesial 20
Page 105 and 106:
Gjesteskribent Marte Buaas Rådgive
Page 107 and 108:
Forsk nings intervjuet Positive uts
Page 109 and 110:
Temasak Temasak Valgspesial 2013: A
Page 111 and 112:
Temasak Valgspesial 2013: Arbeidsli
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Enquete Valgspesial 2013: Arbeidsli
Page 123 and 124:
Kommentar Ingrid Tande Ditlefsen Sk
Page 125 and 126:
Debatt Valgspesial 2013: Arbeidsliv
Page 127 and 128:
Debatt Valgspesial 2013: Arbeidsliv
Page 129:
Psykisk helse Se mulighetene Arbeid
show all

Valgspesial_2013

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?