Utgave 2 - Heimevernet - Forsvaret

More documents

Recommendations

Info

LIKEVERDIGE PARTNERE: I-styrkene Salamander og Bjørn West får felles ledelse. Integreringen innebærer en styrket ledelse av de maritime elementene og en bevisst satsning på en samvirkekultur i Heimevernet. Debatt om det integrerte HV GIHVs beslutning om å utrede en integrering av maritime og landmilitære kapasiteter i én felles innsatsstyrke skaper debatt. Hensikten er å styrke Heimevernets evne til å beskytte viktig infrastruktur langs kysten. Forsvaret ser kontinuerlig på løsninger for å effektivisere oppgavene for størst mulig effekt av de tilgjengelige ressursene. - Dette gjelder selvsagt også Heimevernet, og dette prøveprosjektet vil vise om vi kan interneffektivisere samtidig som vi styrker vår operative evne i kystsonen, sier stabssjef i Heimevernsstaben, flaggkommandør Ketil Olsen. Områdesjefene i Sjøheimevernet har samlet seg og uttaler overraskelse over den foreslåtte omorganisering av Sjøheimevernet. De etterlyser økt involvering av Sjøheimevernets organisasjon, og stiller spørsmålstegn til det de opplever som rask saksbehandling. Prøveprosjektet vil bli etablert i Bergensområdet der Heimevernet har både land- og sjømilitære kapasiteter. Sjef Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 vil få kommando over én integrert innsatsstyrke som vil bli opprettet for en prøveperiode for å høste erfaringer. Integreringen innebærer en styrket ledelse av de maritime elementene og en bevisst satsning på en samvirkekultur i Heimevernet. Hva er bakgrunnen for omorganisering av SHV midt i en omstillingsprosess som ennå ikke er evaluert? - Det haster med å vise troverdig evne i kystsonen. SHV ble ved forrige omorganisering ikke gitt gode nok forutsetninger for at den operative delen skulle kunne fungere. En integrert styrke med kapasiteter både på sjø og land gir mulighet for synergi. – Klarer man ikke å få på plass en styrke i kystsonen som kan vise operativ evne, vil HV miste troverdigheten, sier flaggkommandør Ketil Olsen fra HV-staben. Skaper ikke dette rotete kommandoforhold mellom Landheimevern, Sjøheimevern og FOH? Hvordan ivaretas SHVs oppdrag? - I en integrert styrke er det ikke tenkt kommandoforhold, som mellom forskjellige avdelinger. FOH kan lede direkte på I-styrke, gjennom et landdistrikt eller SHV-kommando. Styrkesjefen ivaretar løsing av oppdraget som enhver annen styrkesjef og benytter den kompetanse og de kapasiteter sjefen rår over. Blir det neste å integrere hele SHV i Landheimevernet? - Nei, dette er ikke noe tema. Det er mer sannsynlig at SHV vil øke i omfang enn at det blir redusert, poengterer flaggkommandøren. Husk at en integrert I-styrke gir rom for flere fast ansatte i staben med maritim kompetanse, i dag har vi ingen. Dette er et skritt i retningen av å styrke seigheten til våre maritime avdelinger. Er operativ myndighet tatt med i prosessen, og hvordan stiller de seg til en slik strukturendring? - Dette er innenfor GIHVs myndighetsområde. Operativ myndighet er rådspurt ved sjef Forsvarets Operative hovedkvarter (FOH) og Forsvarssjefen (FSJ) er orientert. - FOH er mer opptatt av vår evne til å levere, enn selve strukturen, sier flaggkommandør Ketil Olsen. - Når prøveprosjektet er kommet i gang, vil FOH inviteres til bli med i utviklingen. Samhandling med landheimevernet (LHV) er bare en liten del av operative oppgaver tillagt SHV. Har LHV den nødvendige kompetanse innenfor daglige maritime operasjoner til å ta de riktige beslutningene og benytte sjø-kapasitetene effektivt? - Ressursene i kystsonen skal koordineres på en annen og bedre måte enn før. Derfor ser vi på integrerte Heimevernsoperasjoner, forklarer flaggkommandør Olsen. – Jeg mener det er den felles kompetanse som den integrerte styrken besitter som er avgjørende for evne til å følge opp ”blå del”. Det er en forutsetning at den integrerte styrken har nødvendig kompetanse. Tar GIHV tilbakemeldingene som har kommet fra tillitsvalgte og fra SHV I-styrkene på alvor, og kommer det til å påvirke prosessen framover på noen måte? - Tilbakemeldingene tas med største alvor, og vi har avdekket et behov for å kommunisere bedre med hverandre. Prosessen er påvirket av SHV-organisasjonens involvering på flere plan, poengterer flaggkommandøren. – Innspil som er kommet vil tilflyte prosjektorganisasjonen som ser på hvordan en integrert avdeling skal settes sammen og fungere. Hvordan er den videre tidsplan for arbeidet? - Frem til sommeren skal det arbeides fram organisasjonsskisser og prosessbeskrivelser av en integrert I-styrke. Her vil det bli viktig for oss å samarbeide med arbeidstakerorganisasjoner og de berørte ansatte, sier flaggkommandør Ketil Olsen. - I løpet av 1.halvår 2011 bør en prøveorganisasjon for en integrert I-kommando være etablert. Denne organisasjonen bør prøves i minimum ett år før en beslutning om videre veivalg fattes - Det vi nå egentlig ser på, er mulighetene for å styrke vår evne til å gjennomføre integrerte Heimevernsoperasjoner. Dette prøveprosjektet med en felles integrert ledelse vil være med på å styrke samarbeidet mellom to likeverdige partnere i en integrert operasjon, og dermed styrke Heimevernets operative evne i kystområdene, avslutter flaggkommandør Olsen. Kaptein Rune Haarstad, Heimevernet Lars Magne Hovtun Møtte I-styrkesjefene OSLO: Etter oppstyret rundt rapporten «Heimevernet og Hæren – Landforsvar stykkevis og delt- eller helt?», var det duket for debatt rundt temaet mellom forskerne og I-styrkesjefene i Heimevernet. I forbindelse med innsatsstyrkesjefenes møte 10-11.mai i Oslo, fikk de servert en presentasjon om rapporten «Heimevernet og Hæren – Landforsvar stykkevis og delt – eller helt?». Rapporten som ble lagt fram av forskerne ved Forsvarets høyskole, Kjell Inge Bjerga og Gullow Gjeseth i april fikk sterke reaksjoner, i både Forsvaret, media og det øvrige sivile liv. I rapporten konkluderer de med at Forsvaret er bedre tjent med et Landforsvar i stedet for to selvstendige organisasjoner som Heimevernet og Hæren. Etter presentasjonen var det åpent for spørsmål fra innsatsstyrkesjefene, hvor Oberst Karl-Henrik Fossmann fra Heimevernsstaben var ordstyrer. Etter hans erfaringer ble presentasjonen møtt av ulike reaksjoner og innvendinger. – Det var noen kritiske kommentarer, men det skulle bare mangle. Det var veldig nyttig at i-styrkesjefene fikk muligheten til å møte Bjerga og det var en god dialog fra begge parter. Fossmann sier også at det er nødvendig med innblikk i grunnlaget for debatt rundt Heimevernets fremtid. – Vi har stor takhøyde, det er godt å bli utfordret, avslutter Fossmann. Benedicte Eggesvik Benedicte Eggesvik 20 HV-bladet // Juli 2010 Juli 2010 // HV-bladet 21
Ikke stykkevis og delt Torsdag 22. april la institutt for Forsvarsstudier frem sin rapport om Landforsvaret under tittelen: Heimevernet og Hæren – Landforsvar stykkevis og delt – eller helt? PÅ VITJING: Bjerga tok sjølv turen innom HV-staben sine kontor under ei samling av I-styrkesjefane. Set pris på debatten Studien «Landforsvar stykkevis og delt – eller helt?» skapte fleire reaksjonar i forskjellige fora, og ein oppheta debatt fulgte etter. Dette meiner Kjell Inge Bjerga, ein av mennene bak studien, er nødvendig og konstruktivt. Studien, som fullt ut heiter «Heimevernet og Hæren – Landforsvar stykkevis og delt, eller helt?» henviser til mykje skriftleg dokumentasjon på ein struktur som, ifølgje bakmennene, ikkje fungerar. Kjell Inge Bjerga og Gullow Gjeseth er begge tilsette ved Forsvarets Høgskule, men byrja på studien på heilt eige initiativ. Resultatet vart lagt i april, i håp om å skape debatt og merksemd rundt temaet. Det ynskjet blei oppfylt. Likeverdige Fleire av dei negative reaksjonane gjekk ut på ei motvilje mot at Heimevernet skulle leggjas under Hæren, eller omvendt. Dette meiner Bjerga har blitt misforstått av lesaren, då eit viktig moment for forskarane var å sjå på Hær og HV som likeverdige. Dette meiner Bjerga og er avgjerande for diskusjonen. – Me oppfordrar til å tenkje i heilt nye spor, og ikkje dra fram gamle løysingar. Ei samkøyring, som har blitt foreslått tidlegare, ville føre til blant anna intern rivalisering. Dette er lite konstruktivt, og ville ikkje fungere. Bjerga peiker på at debatten har vore oppe fleire gonger tidlegare, og at dei same argumenta har ein tendens til å bli nytta igjen. På tide med nytenking Bjerga og Gjeseth såg fleire grunnar til å starte arbeidet med studien. For det fyrste er dette eit tema som interesserar begge. Dei har lenge jobba saman med forvarshistorie, og fekk samla veldig mykje materiale. Dei la merke til at mykje av det dei samla saman ikkje vart nytta, og at dette handla om strukturen i Landforsvaret. Med tanke på at temaet er nevnd i blant anna regjeringa sin langtidsplan, verka det truleg for dei to forskarane at spørsmålet ville blusse opp for fullt igjen. Dei meinte derfor tida var inne for å skape litt debatt rundt temaet. – Både situasjonen i verda og strukturen av Forsvaret er veldig annleis no samanlikna med tidlegare. Det er nok ikkje tvil om at Landforsvaret er i endring, på ein heilt ny måte. Dette er det ingen veg utanom, og ein ny diskusjon ville uansett bli tvungen fram på eit punkt. Standhaftige Bjerga har snakka med mange om temaet etter studien vart lagt fram, og fått servert mange forskjellige synspunkt. Dette har likevel ikkje endra hans tankar rundt temaet. – Eg vil nesten sei tvert imot. Me har fått bekrefta mykje av det me skreiv i studien, om at dei same argumenta har ein tendens til å bli nytta til stadigheit rundt temaet. Fleire av reaksjonane var forutsigbare, og debatten går i same spor som tidlegare. Konstruktivt Bjerga er likevel ikkje bekymra for at kjenslene står i vegen for mange når framtida til Heimevernet skal under lupa. Faktisk meiner han det motsatte. – Kjenslene rundt temaet er bra, og det har alltid vore med på å karakterisere Heimevernet. Kjensler skapar engasjement for Forsvaret, og det er aldri negativt. Draumen Bjerga har tre klare punkt klare på spørsmålet om korleis draumeforsvaret ser ut om fem år. – For det fyrste, ynskjer eg meg eit større og meir robust forsvar. For det andre, er det ynskjeleg at Forsvaret tenkjer både internasjonalt og nasjonalt, i lik grad. For det tredje ynskjer eg noko meir einheitleg, eit samla landforsvar. Han ser at dette ikkje er realistisk, men tenkjer seg at noko lignande kan skje på sikt. Effekten av studien som vart lagt fram var som han ynskja, sjølv om ikkje Forsvaret vil endre seg drastisk på fem år. Han fekk merksemd og debatt rundt spørsmålet, noko som er nyttig og nødvendig. Anders Veberg Benedicte Eggesvik UTFORDRER FORSKERENE: Oberst Karl-Henrik Fossmann i Heimevernsstaben ønsket eksempler fra forskerene på at Hæren og Heimevernet er så lik Det var forskerne Kjell Inge Bjerga og Gullow Gjeseth som la frem rapporten. De skisserte flere modeller de hadde sett på og en de til slutt konkluderte med. Konklusjonen lyder at Forsvaret er bedre tjent med en Landmakt i stedet for to selvstendige organisasjoner som Heimevernet og Hæren. Med to organisasjoner som i dag vil vi få en fragmentering av ressursene. Noe som svekker territorialforsvaret, mente Bjerga. Potensiell maktkamp I tillegg argumenterte de to forskerne for at en todeling gir grobunn for uheldig rivaleri og maktkamp. - Vi ønsker ikke noen dramatisk omorganisering, men vi tror at et felles Landforsvar med en felles GI vil være gunstig. I tillegg ser vi nå et endret trusselbilde i forhold til det Forsvarsstudien fra 2007 la vekt på. Det er i dag et behov for styrking av beredskap og territorialforsvaret, mener de to. Gjennom operativ enkelhet og administrativ forenkling skal en omorganisering gi en økt operativ effekt samt effektivisere og rasjonalisere driften.- Er det på sikt økonomisk bæreevne i småstaten Norge til å opprettholde fire forsvargrener, hvorav to av dem er veldig like, var spørsmålet forskerne stilte. Ikke tvillinger Etter det innledende foredraget ble det åpnet for debatt hvor de fleste innleggene ønsket debatten velkommen. Et av hovedargumentene til forskerne var at Heimevernet og Hæren var blitt veldig like siden Kvalitetsreformen startet i 2003, og Oberst Karl-Henrik Fossmann i Heimevernsstaben utfordret forskerne på dette. I presentasjonen ble det blant annet hevdet at det var umulig å se forskjell på Heimevernet og Hæren i Afghanistan. Fossmann påpekte at Heimevernet aldri hadde vært i Afghanistan, men at Heimevernssoldater hadde deltatt som en del av Hær-avdelingene. Jeg vil gjerne utfordre dere på å komme med eksempler på at Hæren og Heimevernet er så like, sa Fossmann. Interessant lesing Generalsinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, var ikke tilstede under presentasjonen, men er kjent med rapporten. - Det var interessant lesing og jeg ønsker innspillet velkommen i debatten om Forsvarets fremtid, sammen med en rekke andre innspill som også skal vurderes. Dette spørsmålet har ved flere anledninger vært tatt opp til debatt. Problemstillingen er med andre ord ikke ny. Heimevernet samarbeider tett med alle andre deler av Forsvaret for å skape mest mulig forsvar for de ressursene det er tildelt. I så måte ser Heimevernet selvsagt nytten av å vurdere andre samarbeidsformer med Hæren for å gi Norge mest mulig sikkerhet. Vil bidra Gjennom Heimevernets unike oppbygning og virkemåte – med lokal forankring og lokalkjennskap som bidrar til reaksjonsevne og innsikt og kjennskap til operasjonsområdet, vil Heimevernet jobbe videre for å bidra mest mulig til totalforsvaret av Norge, sier Lund. - Når det er sagt tvinger personellnedtrekk, lave tildelinger og mer krevende forvaltning oss til å tenke nytt og det er nyttig og helt på sin plass og løfte temaet i IFS sin rapport til debatt. Den debatten må foregå med tanke på at Forsvaret som helhet skal gi sikkerhet til Norge – vi kan ikke diskutere stykkevis og delt, avsluttet GIHV. Stian B. Støvland Stian B. Støvland 22 HV-bladet // Juli 2010 Juli 2010 // HV-bladet 23
Page 1 and 2: HV BLADET nr. 2 2010 Saniteten: Red
Page 3 and 4: s14 s24 Rundt 1000 soldater fra Hei
Page 5 and 6: ORIENTERING: En viktig del av jobbe
Page 7 and 8: RÅDGIVER: Sjef for Forsvarets ABC
Page 9 and 10: MEDIETRENING: Sjef for HV-05 sin In
Page 11: Redder liv under ild En medsoldat l
Page 15 and 16: Utenlandstjeneste utvikler HV - Del
Page 17 and 18: VERDIG RAMME Garden fra Sjøheimeve
Page 19 and 20: Annonse Kurs ut til distriktene DOM
Page 21 and 22: FORSVAR: Rune Lind demonstrerer kni
Page 23 and 24: Landsrådet for Heimevernet består
Page 25 and 26: Krigshandlingene i Tapptjerndalen d
Page 27 and 28: Nytt og nyttig Gadgets - Summer Edi
Page 29: B-BLAD Returadresse: HEIMVERNSBLADE

Utgave 2 - Heimevernet - Forsvaret

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?