Utgave 2 - Heimevernet - Forsvaret

More documents

Recommendations

Info

UTKIKK Kystmeldepostene overvåker den maritime aktiviteten både med og uten elektroniske hjelpemidler. Kystens skjulte øyne Det er umulig å vite at de er der. Du skal vite hvor de er for å finne dem, men beveger du deg på sjøen er en ting helt sikkert: De ser deg. De er Sjøheimevernets kystmeldeposter (KYP). Godt skjult og nærmest usynlig for det blotte øyet holder de oppsyn med skipstrafikken. Under et kamuflasjenett i et kratt ikke langt fra fjæresteinene sitter KYP-operatør Eieland og holder øye med elektronikken. Samspillet mellom en mobil radar og et maritimt kartsystem gjør at han kan lage et sanntidsbilde av aktiviteten på sjøen i området. Bildet Eieland lager går direkte til operasjonssentralen som ved å sette sammen sanntidsbilder fra flere KYPer og fartøy kan ha full oversikt over all bevegelse i et større kystområde. Jobben Eieland gjør er derfor en viktig brikke i en større sammenheng. – Vi holder også visuelt oppsyn med leia, sier Eieland, og kan fortelle at det radaren ikke oppfatter blir plottet inn i datasystemet manuelt. Som de fleste i Innsatsstyrke Bundles KYP-tropp har Eieland grønn bakgrunn og trives godt i grønt, men han har vært mye på sjøen i oppveksten og liker seg ved havet. Tjenesten som KYP-operatør gir han en solid dose av begge deler. Det viktigste for Eieland er likevel det å være med gutta. – Vi har det hyggelig uansett. Atmosfæren i troppen gir motivasjon i seg selv, sier Eieland. Grønne blant de blå Kvartermester Falck Haugland er sjef for KYP-troppen i Innsatsstyrke Bundle. Troppen hans har ansvar for overvåking og kontroll av norsk territorialfarvann hvor enn de skulle bli satt til å løse oppdrag. De er mobile og beveger seg til fots, med bil eller på sjøen i en av Sjøheimevernets fartøyer. Vi er grønne blant de blå og opererer som en jegerpatrulje i et maritimt miljø, sier Haugland, og legger til at de bruker mye av det samme utstyret jegerpatruljer opererer med. Mengden av og typen utstyr de bærer med seg tilpasses det aktuelle oppdraget. Haugland setter pris på at det er mye maritim aktivitet på Oslofjorden. Det gir gode treningsforhold. I tillegg får KYP-troppen tatt ELEKTRONIKK Ved hjelp av elektronikk har KYP-operatør Eieland full kontroll over skipstrafikken i området. i bruk kunnskap og ferdigheter fra treningene når de med ujevne mellomrom blir satt til å løse reelle oppdrag. Det gjør tjenesten ekstra motiverende. Med grønn bakgrunn synes Haugland det har vært en spennende utfordring å bli en del av en maritim avdeling. Spesielt samarbeidet, samspillet og kommunikasjonen med fartøyene har bydd på lærerike utfordringer. Morsomt og gøy Å tjenestegjøre i KYP-troppen er gøy fordi vi kan drive med det vi liker. Vi får være mye ute og vi blir godt kjent på steder vi aldri har vært før, sier Hauland, som også synes det er morsomt å få bruke jegerkompetansen sin i en ny type setting. Haugland har noen ledige stillinger ledige i troppen og oppfordrer alle med relevant tjenestebakgrunn og motivasjonen på plass til å søke seg til KYP-tjeneste i Sjøheimevernet. Andreas Muri Andreas Muri SKARP TRENING: Derby trent på førstehjelp og kamptrening i SIBO-miljø med skarp ammunisjon. Foto: Richard Kjaergaard, Tidningen Hemvärnet. Derby øver i Stockholm Onsdag 26. mai til fredag 28. mai var innsatsstyrke Derby i Sverige for å delta i øvelse Stockholm. Øvelsen var en del av Hemvärnets 70-års jubileum. Øvelse Stockholm er en innsatsøvelse for Hemvärnet i den svenske hovedstaden hvor innsatsstyrker fra hele Sverige deltar. I år hadde de seks svenske innsatsstroppene også fått besøk av en dansk innsatsstyrke i tillegg til innsatsstyrke Derby fra Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02. Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, var også tilstede. Dette var en liten, men flott tilrettelagt øvelse som først og fremst må sees i sammenheng med 70-årsjubileet. Et av hovedpoengene var å markere oppgaver Hemvärnet har med vakthold rundt Riksdagen og andre nøkkelpunkt, forteller Lund. Relevant trening Styrkene har hatt i hovedsak trent vakt og sikring, samt strid i bebygd område med både skarp og løs ammunisjon. Treningen har blitt gjennomført på den svenske livgardens øvelsesområde Kungsängen utenfor Stockholm, og det var opptreningen til øvelsen de norske og danske styrkene deltok på. - Derby har deltatt på trening både på lagtropp- og individuelt nivå, og de har fått veldig gode tilbakemeldinger på det de har gjort. Det har vært veldig moro for meg som GIHV og registrere disse tilbakemeldingene, STORT BESØK: GIHV var å inspiserte troppen i Sverige. og samtidig observere det profesjonelle nivået Derby viser, sier Lund. - Vi har fått mye igjen for treningen og samtidig er disse samtreningene med svenskene en gulrot for våre mannskaper. Vi håper å gjennomføre en liknende øvelse neste år, men må evaluere nå i etterkant og vurdere det opp mot den økonomiske situasjonen, fortsetter hun. Lørdag var de norske soldatene publikum i Stockholm da de svenske styrkene voktet den Svenske Riksdagen. Stian B. Støvland Richard Kjaergaard, Hemvärnet 32 HV-bladet // Juli 2010 Juli 2010 // HV-bladet 33
Annonse Kurs ut til distriktene DOMBÅS: Det er mange ”kort” som skal stokkes før Heimevernets kurskabal endelig går opp. Ett år i forveien planlegges nemlig de aktuelle kurs og de som sitter med dette detaljarbeidet har travle dager… Når det gjelder den sentrale kursvirksomheten i Heimevernet, så er det HVSKS som har ansvaret for de fleste kurs. Noen kurs er lagt ned til distriktsnivå – dette gjelder primært for Grunnkurs Lederskap, Lagførerkurs gevær og Troppsjefskurs II gevær – pluss noen kurs til. Resten av kursrekka og eventuelle fagkurs er HVSKS` ansvar. I tillegg har Heimevernet et utstrakt samarbeid med Forsvarets kompetansesentra, som kjører befalsutdanningen i forbindelse med sanitet, hundetjeneste, ARBC, etterretning og sikkerhet et cetera. Årsplanlegging - Når det gjelder de kursene som vi har ansvaret for, så har vi et sett med kurs som ligger i kursrekka, samt andre aktuelle kurs som ligger i kurskatalogen, forteller utdanningsplanlegger, major Guttorm Bentdal fra HVSKS. - Det er distriktene som vurderer type kurs og antall elevplasser som de har behov for. Det er innmeldt behov, pluss tildelte økonomiske resurser fra HV-staben som er utgangspunktet og grunnlaget for selve årsplanleggingen, slår han fast. Håndgrep - Måten vi gjør det på er at i mai måned, så sender jeg ut en oversikt til de kursansvarlige ved distriktene og SHV for alle aktuelle kurs som vi kan tilby til neste år, forklarer Bentdal. - Slutten av juni er aktuell dato for svarfrist og jeg får da inn et behov fra distriktene og SHVkommandoen for hva slags kursbehov med X-antall elevplasser de eventuelt måtte ha. HVSKS får dermed en totaloversikt for neste års kursbehov, legger han til. - Systemet er laget slik at det er nøyaktig beskrevet hva slags kurs som er påkrevd for å gå inn som eksempelvis lagfører 84mm RFK eller som troppssjef i en Innsatstropp, beskriver han. - For alle befalsstillingene i krigsorganisasjonen vår, er det beskrevet et minimum av kurs/utdanningsbehov. Det betyr at for å gå inn som troppssjef, så vet man at gjeldende person må ha et vist antall kurs og tjenesteerfaring for å kvalifisere til den aktuelle stillingen. Ny person i en funksjon genererer utdanning - Med det samme et distrikt planlegger å sette en ny mann/kvinne inn i en funksjon, så genererer det et kurs eller etterutdanningsbehov, sier Bentdal videre. - På distriktsnivå til alle avdelingene i områdene i Innsatskommandoen, lages befalsplaner der man planlegger utdanning. De prøver med dette å se hvordan organisasjonen vil se ut til neste år og om fem år, og hvem det er i organisasjonen som må ha kurs for å tilfredsstille utdanningskravet i stillingen? - Den som definerer utdanningsbehovet, prater med den som er tenkt i stillingen som troppssjef og formidler hva vedkommende må ha av utdanning for å fylle stillingskriteriene. På denne måten får man på det rene når vedkommende kan ta dette kurset - man går inn på befalsplanen og så blir dette noe av grunnlaget for kursbehovet året etter, opplyser han. Befalsplan - Befalsplanene i områdene i Innsatskommandoen – ja, at de er gode er det viktigste suksesskriteriet i forhold til å få en årsplan som er i samsvar med det reelle utdanningsbehovet, understreker Bentdal. - Det å få riktig utdanning i riktig volum er således utrolig viktig. - I motsatt fall – hvis kursansvarlig ved distriktene slikker seg på fingeren og stikker den opp i luften, så er sannsynligheten stor for at man utdanner feil kategori og at man utdanner feil volum, beskriver han. - De kursansvarlige registrerer årlig behovet ved sitt distrikt og SHV-kommandoen og melder det inn som neste års behov. Vi får med dette en totaloversikt for neste års behov i juli måned året før – jeg begynner å regne budsjett og budsjetterer da med utgangspunkt i at vi tilfredsstiller det totale innmeldte utdanningsbehovet, forklarer han. Innmeldt behov større en tildelt pengesum - Hvert år ser vi at innmeldt behov er større enn det vi får tildelt av penger, noe som gjør at man må prioritere. Vi har da retningslinjer fra Heimevernsstaben å forholde oss til og prioriterer derved de aktuelle kurstyper eller spesielle kategorier høyt. - På denne måten får vi derved oversikten over hvor mye det koster å utdanne alt, de økonomiske rammene, prioriteringslisten og går derved inn og stokker om slik at kursene med høyest prioritet står på topp med rangering nedover – altså hva slags kurs har vi råd til å sette opp til neste år. Vi må sørge for at vi har prioritert å utdanne det mest kritiske behovet først, konkluderer han. Forsvarets kompetansesentra - I det innmeldte behovet, så ligger også Forsvarets kurs og kompetansesentra. I september tar jeg meg således en tur til Forsvarets Sanitet, til Forsvarets ABC-vernskole, Forsvarets Hundskole, Forsvarets Skole for sikkerhet og etterretning og så videre, og formidler at Heimevernet har behov for X-antall elevplasser til neste år. - Jeg forhandler med dem og får tilbakemelding for hva slags behov vi får dekket/hva de klarer å hjelpe oss med ut i fra sin egen plan. I september vet vi altså hva slags kurs vi skal gjennomføre, både egne og de ved Forsvarets kompetansesentra. Det gjelder for oss å få spredd denne informasjonen ut til distriktene og SHV på en fornuftig måte – utkastet til årsplanen er da en realitet, poengterer han. Fagkurs - Som tidligere nevnt har vi kurs som er opphengt i tjenestefunksjon, men vi har også i tillegg en del fagkurs, fortsetter Bentdal. - Disse kursene er ikke kompetansehevende – det vil si at de gir ikke grunnlag for beskikkelser. Det kan være at vi innfører en ny type materiell som genererer et utdanningsbehov. - Planleggingsprosessen er likevel lik og når vi sender ut oversikt over alle kurs, så er dette en kombinasjon av kompetansehevende kurs som man må ha for sin tjenestestilling og fagkurs. Som eksempel her kan nevnes at Instruktør HK-416 er et slikt fagkurs, mens Troppssjefskurs II Innsatstropp er et kompetansehevende kurs som er rettet mot tjenestestilling, avslutter major Guttorm Bentdal. Kapt Trond Setså Kapt Trond Setså 34 HV-bladet // Juli 2010 Juli 2010 // HV-bladet 35
Page 1 and 2: HV BLADET nr. 2 2010 Saniteten: Red
Page 3 and 4: s14 s24 Rundt 1000 soldater fra Hei
Page 5 and 6: ORIENTERING: En viktig del av jobbe
Page 7 and 8: RÅDGIVER: Sjef for Forsvarets ABC
Page 9 and 10: MEDIETRENING: Sjef for HV-05 sin In
Page 11 and 12: Redder liv under ild En medsoldat l
Page 13 and 14: Ikke stykkevis og delt Torsdag 22.
Page 15 and 16: Utenlandstjeneste utvikler HV - Del
Page 17: VERDIG RAMME Garden fra Sjøheimeve
Page 21 and 22: FORSVAR: Rune Lind demonstrerer kni
Page 23 and 24: Landsrådet for Heimevernet består
Page 25 and 26: Krigshandlingene i Tapptjerndalen d
Page 27 and 28: Nytt og nyttig Gadgets - Summer Edi
Page 29: B-BLAD Returadresse: HEIMVERNSBLADE

Utgave 2 - Heimevernet - Forsvaret

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?