Mortepumpen nr. 3 2007 - Stavanger kommune

Mortepumpen Mortepumpen 30 30 år år 

NR. 3 

2007 

30. ÅRGANG 

INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

Informasjonsblad for eldre 

i Stavanger 

Utgitt av: 

Stavanger kommune 

Oppvekst og levekår 

Redaktør: 

Stein Hugo Kjelby 

Redaksjonskomité: 

Inger Lied 

inger.lied@stavanger.kommune.no 

Helga Laake 

hlaake@online.no 

Halvor Ingebrethsen 

halvor.ingebrethsen@chello.no 

Gerd Borgenvik 

gebo80@msn.com 

Stein Hugo Kjelby 

skjelby@stavanger.kommune.no 

Redaksjonens adresse: 

«Mortepumpen» 

Eiganes og Tasta 

helseog sosialdistrikt 

Løkkeveien 99 

Postboks 55, 4001 Stavanger 

Tlf. 51 50 82 96 

Bladet kommer ut 4 ganger pr. 

år og sendes fritt til alle over 

67 år i Stavanger kommune 

Neste nummer kommer ut 

5. desember 2007 

Stoff må være i redaksjonen 

2. november 2007 

Forsidebilde: 

En stor dag for Stavanger da 

dronning Sonja feiret sin 

70-års dag. 

Foto: 

Siv Egeli – Stavanger kommune. 

Opplag: 

12.000 eksemplarer 

Trykk og layout: 

Allservice AS 

4017 Stavanger 

Internett: 

www.stavanger.kommune.no 

Publikasjoner 

På redaktørkrakken: 

Kampen om seniorene 

– Er det personene eller posisjonene det kjempes om? 

Vi har nylig gjennomgått en valgkamp der de ulike 

partiene på ny har overbydd hverandre i håp om å 

få folk til å stemme på seg. Feite løfter om mer til hver 

enkelt, av knappe goder, viser igjen i debattene. En viktig 

og stor målgruppe for disse løftene er seniorene. 

En senior er en voksen person som får tittelen senior 

etter at junior er født. Altså har senioren noen år på 

baken, og der av en forventet ervervet erfaring i livet. Så 

også erfaring med politikken gjennom utallige valg. 

At seniorene er blitt en viktig og resurssterk gruppe 

som det går an å tjene penger på, ser vi fra reiseannonser, 

boligmarked og bankenes forslag om pengeplassering. 

Med sitt etter hvert voksende antall, utgjør de 

også en betydelig pressgruppe i samfunnet. 

Eldrerådet og Fellesutvalget for pensjonistforeninger i 

Stavanger engasjerte seg sterkt i valgkampen blant 

annet med et åpent valgmøte. Disse to skal arbeide for 

seniorenes beste i Stavanger, og vi er kjent med deres 

virksomhet fra før. 

Nå har de fått to konkurrenter eller medspillere, alt 

etter hvordan man velger å se det. Ved gjennomlesning 

av dette nummer av Mortepumpen vil du legge 

merke til Seniorforbundet, som tidligere har profilert 

seg. I tillegg kommer organisasjonen Seniorsaken. Ved 

første øyekast kan de virke som konkurrenter, selv om 

de sier at de vil arbeide innen for samme hovedområder. 

For en vanlig senior må inntreden av disse to nye aktørene 

utvilsomt virke forvirrende. Seniorsaken ser 

denne problemstillingen og inviterer til samarbeid. 

Vi vet at dersom flere skal få noe til felles, må alle 

trekke i samme retning. Da kan seniorarbeidet i 

Stavanger bli slagkraftig. 

Lykke til i samarbeidet! 

2

BYPROFILEN 

Reidar Gardum 

Bokhandleren i Søregadå 

Tekst: Gerd Borgenvik – Foto: Reidar Gardum 

«Slutt for Gardum etter 53 år», var en av overskriftene i Stavanger Aftenblad 

like før jul i 2006. – «Eivind Gardum selger butikkene», stod det et 

annet sted i samme avis. – «Et tap for byen», sier forlagssjef Øyvind Wigestrand. 

«Vi har ingen grunn til å tro at man fortsetter i samme spor. Det er 

vanskelig å holde oppe den lokale profilen når butikken blir sentralstyrt…» 

Gardum var den siste lokaleide bokhandelen 

i Stavanger. Den eldste av de tre butikkene 

ligger i Søregata, de to andre på Madlatorget 

og Stadionparken. 

Nå har de gått inn i Notabene, men 

butikkene har beholdt Gardum i navnet, til 

glede for gamle kunder og sikkert også for 

Reidar Gardum, mannen som startet den 

første Gardumbokhandelen i Stavanger for 

54 år siden. 

«Vi får en mer forutsigbar driftssituasjon 

og ikke minst bedre innkjøpsbetingelser 

enn det vi hadde tidligere,» mener 

han. 

Men hva med Gardums trofaste kunder 

gjennom mange år? Hva mener de? Sikkert 

er det at salget vekker sterke følelser hos 

mange. Det personlige preget forsvinner, 

og snart er det ikke annet enn kjeder igjen 

å forholde seg til! 

Men nå er det gründeren selv det skal 

handle om. 

Reidar Gardum ble født 10. mai 1921 i 

Engelsmindegata 12. Foreldrene var Anna 

og Johannes Chr. Nielsen. 

Bestefaren var boktrykker og startet i sin 

tid Stavanger Aftenblad sammen med 

Alexander Kielland. Faren var litografisk 

trykker, så interessen for det trykte ord må 

være noe som har gått i arv. 

Etter avsluttet skolegang ville også sønnen 

Reidar prøve seg i boktrykkeryrket. 

Dette var under krigen, og det var vanskelig 

å få læreplass. 

I stedet ble han ansatt i K.Opsanger bokhandel, 

og der fikk han god innføring som 

nybegynner i bransjen. 

I 1943 ble han beordret til å arbeide for 

tyskerne på Jæren. Han kom seg unna fordi 

han fikk jobb i Forsyningsnemndens brenselsavdeling, 

noe som var livsviktig og 

unntatt fra «tyskerarbeid». 

Etter dette tok han kontakt med Bokhandlerskolen 

der han ble opptatt i januar 

1944. Før han kunne begynne på studiet, 

måtte han ha lest en bok av alle norske for- 

3

Fra v.: Reidar Gardum med sønnene Eivind og 

Rein Fridtjof. 

fattere som var omtalt i litteraturhistorien 

fra 1850 til 1940! 

Hele høsten satt han på biblioteket og 

leste fra 9 til 16, så han var godt forberedt 

da skolen begynte. 

Skoletiden var fra 16.30 til 21.00 hver 

ettermiddag og kveld, og om dagen arbeidet 

han i Norlis bokhandel. På den måten 

hadde han penger både til skolepenger og 

hybel. 

Etter avsluttet utdannelse ble han ansatt 

hos Otto Floors Arvinger, byens ledende 

bokhandel på den tiden, og der ble han til 

1947. Da søkte han permisjon og dro til 

København for å arbeide i Ejnar Munksgaards 

Internasjonale Boghandel, og etter 

læretiden der begynte han i Bang & Molde 

bokhandel. 

I 1952 fikk han Gyldendal Norsk Forlags 

stipend, noe som førte ham til Tyskland 

og Sveits, der han lærte mer om bl.a. 

salg og markedsføring. 

Reidar Gardum hadde derfor en meget 

allsidig utdannelse som bokhandler da han i 

1953 søkte Den Norske Bokhandlerforening 

om å få starte bokhandel i Søregata. Svaret 

var ja, men ingen trodde at det ville svare 

seg med forretningsdrift på et slikt sted. 

Huset han overtok var gammelt, og det 

måtte store ombygninger til. Men den 11. 

november stod alt klart. 

I butikken var de to til å ekspedere. Det 

var Else With og Reidar Gardum, og som 

den første bokhandel i Stavanger, prøvde 

de med «åpen løsning». Det vil si at publikum 

kunne gå til hyllene og plukke ut 

bøkene selv. 

Fra før av fantes det 12 bokhandlere i 

Stavanger, og konkurransen var stor. 

Om kveldene satte Gardum seg på sykkelen 

og dro utover mot Randaberg for å 

selge bokverk. 

Han oppsøkte ofte bøndene i fjøset og 

slo av en prat. Resultatet var at han fikk 

solgt en del bokverk til jul. 

Siden leide han bil, fylte den med bøker 

og dro rundt på Jæren med varene sine. 

Salget gikk bra, og det samme gjorde julehandelen. 

Da dekket de et stort bord midt i 

lokalet, med lys, juleduk og bøker. 

Bilde av bordet var å finne i byens aviser, 

og under stod det: «Bøkenes julebord 

er dekket hos R. Gardum.» 

Responsen var god, og julehandelen 

gikk utmerket. 

Det varte ikke lenge før lokalene ble for 

små, og det måtte utvidelse til. Gardum 

fikk kjøpt Sædbergs konditori, og golvflaten 

ble større. 

4

Bokhandelen i Søregata har fått nytt skilt. 

I 1957 kom hans bror Jens Christian 

aktivt med i firmaet. Han fikk ansvaret for 

papir og kontorrekvisita, mens Gardum fortsatte 

med boksalget. Dette økte både 

omsetningen og plassbehovet, så enda en 

gang måtte det en utvidelse til. 

Tvers over gata lå Josef Børresens skobutikk, 

og her fikk de leie andre etasje til 

kontor og papirlager, mens andre etasje i 

Søregata 22 ble innredet til boklager. I 

mellomtiden hadde personalet økt fra 2 til 

6 personer. 

I tillegg ble det åpnet en egen bokhandel 

for studentene på Stavanger Offentlige 

Lærerskole. 

Den eksisterte i flere år, helt til Distriktshøgskolen 

startet sin egen bokhandel. 

I 1978 var lokalene på ny sprengt, og 

enda en utbygging måtte til, denne gangen 

på baksiden av Søregata 22. Butikken ble 

på den måten utvidet med 100 kv.meter og 

fikk en salgsflate på hele 185 kv.meter i 

første etasje. 

Samme år kom sønnen Eivind inn i firmaet, 

og den yngste sønnen Rein Fridthjof 

fulgte etter i 1985. 

Broren Jens Christian gikk ut av firmaet, 

og solgte sine aksjer til Gardum Eiendom 

AS, et firma som ble opprettet samtidig 

som huset i Søregata ble innkjøpt. 

I 1989 trakk Reidar Gardum seg tilbake 

som daglig leder, men beholdt plassen som 

styreleder i firmaet. Nå var det de to sønnene 

som drev forretningen videre, Eivind 

som leder for kontor og papir, og Rein 

Fridtjof for bokhandelen. 

I 1991 ble en ny bokhandel på Madla 

åpnet, og i perioden 1993 til 1995 økte 

5

aktiviteten slik at nabohuset Kurant i Søregata 

ble leid. Dermed ble kvadratmeterinnholdet 

økt til 650. 

I sannhet litt av en ekspansjon fra en 

ganske spinkel start! Butikkinnredningen 

ble fornyet, og på alle litterære felt ble 

utvalget større og mer allsidig. 

Om lørdagene var det litterære samlinger, 

der lokale forfattere leste fra egne 

bøker. 

Det siste tilskuddet på stammen var bokhandelen 

i Stadionparken, som ble åpnet i 

2005, midt i et boligområde med 

rivende utvikling og store muligheter. 

Til slutt trenger dette spørsmålet 

seg fram: «Men hvorfor selge når forretningen 

gikk så bra?» 

Til dette svarer gründeren slik: «I 

senere år har uroen innen bokbransjen 

blitt stadig større. Politikerne 

blander seg opp i driftsforholdet 

mellom forlag, bokhandlere og publikum. 

Den faste bokprisen forsvinner. 

Bokhandlerne mister skoleboksalget, 

og bokhandlene blir oppkjøpt av 

næringslivskjeder og store forlag, og 

konkurransen blir etter hvert for 

stor.» 

I dag er 200 av de større bokhandlene 

oppkjøpt. Vi har i lengre tid sett 

utviklingen, spesielt i 2006. I 2004 og 

2005 fikk vi flere forespørsler om å 

selge, men avslo. I 2006 kom det et 

nytt tilbud. Etter å ha tatt forholdene i 

betraktning, var tilbudet så gunstig at 

det ble salg av alle de tre butikkene 

selv om Gardum Eiendom AS ikke 

ble med i salget.» 

Ingen tvil om at det er vanskelig 

med privat forretningsdrift i dag. Det 

presser på fra alle kanter. Det er en 

kamp for å overleve, og en kamp for 

å tjene mest mulig penger. 

Det er betenkelig utvikling når til og 

med kulturen blir kommersialisert! Resultatet 

kan bli at ingen våger å starte med 

bokhandeldrift på mindre steder, og dermed 

vil kulturtilbudet landet over bli fattigere. 

Når det er sagt, vil vi takke Reidar Gardum 

for det han har gjort for kulturen i Stavanger 

by gjennom et langt og arbeidsomt 

liv. Han kan med god samvittighet trekke 

inn årene og nyte sitt otium. 

6

sammen om positive opplevelser 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen 

– Dette er mottoet for vårt arbeid her på 

skolen, forteller daglig leder, entusiast og 

initiativtaker, Tor Sigurd Nielsen når Mortepumpen 

denne gang har vært på besøk i 

noe som kan kalles for «en godt skjult 

hemmelighet» innenfor Stavangers grenser. 

Ikke for det, – skolen driver selv ypperlig 

markedsføring og står for en lang rekke 

tilbud. Men kanskje forbinder de fleste av 

oss, når ordet «skole» nevnes, at dette kun 

dreier seg om et tilbud for barn og ungdom. 

Primært er vel kanskje skolefunksjonen 

målrettet disse gruppene, men det tilbys så 

mye mer og ikke minst til den generasjon 

som sokner til Mortepumpens lesere. 

Vi har derfor besøkt det unike anlegget 

ytterst på Hundvåg mot øst, ved båthavnen 

og innfallsporten til Ryfylkes mange naturherligheter 

for å høre mer om det spekter 

av tilbud som har vokst fram de siste årene 

for familier, grupper og lag, barn og ungdom 

og for oss som trygt kan betegne oss 

for å være kommet til «skjæls år og alder». 

Og der treffer vi initiativtakeren og ildsjelen 

for dette, i full sving med sine mange 

gjøremål. Han er utdannet lærer med 

hovedinteresse for kroppsøving og friluftsliv, 

og har også vært en avholdt fotballtrener 

for A-laget på Buøy. Da han ble tilsatt 

som inspektør ved Austbø skole på Hundvåg, 

måtte han skaffe plass nær sjøen for 

noen kanoer som skolen eide. 

Som inspektør registrerte han snart at 

ikke alle elever var like effektive og motiverte. 

En dag sa han til guttene som dagstøtt, 

som han uttrykte det, satt utenfor 

kontordøra hans at nå måtte de finne på 

noe mer positivt enn bare å sitte, at nå fikk 

de være med ham ned til brygga og bygge 

et kanoskur i Lundsvågen, like nedenfor 

skolen. – Slik startet det. Og neste skoleår 

var det bare å gå videre med oppføring 

av nye bygg for skolen fant stadig nye 

Sjefen selv: «Kontrollfriken» Tor Sigurd Nielsen. 

7

Elever fra Porsholen skole har maritim dag på naturskolen. 

kandidater til vårt praktisk innrettede 

skoletilbud, forteller han. Dermed var tanken 

født om å skape et helt nytt skoletilbud. 

Han likte selv å arbeide med dette og 

skolesystemet innså at ikke alle elever kan 

støpes i samme form. Derfor dukket det 

stadig opp elever som foretrakk praktisk 

arbeid i Lundsvågen, framfor tung teori 

på skolen. 

Jeg er «kontrollfrik» 

Dette er uttrykket han bruker om seg selv 

når vi utfordrer ham til å si litt om hvordan 

han ordnet seg administrativt, praktisk og 

økonomisk? 

– Jeg hadde og har fortsatt alle funksjoner. 

Fra «generaldirektør» til bosshenter 

og dotømmer, sier han skjelmsk og smiler 

idet vi registrerer at han kanskje overdriver 

litt nå i forhold til hva han hadde ansvaret 

for fra begynnelsen av. For han har gode 

medhjelpere nå som han benytter seg av. 

Det går fram av hans videre beretning fordi 

7. klasse-elevene Hanne Berit Irgens og Oda 

Johanne Mevold Frøland, lærer seilrigging. 

Lærer Espen Nielsen betrakter krabbefangsten 

og underviser. 

8

– kommunen etter hvert har lært å sette 

pris på det arbeidet VI gjør, forteller han. 

– Kommunen har rundhåndet sørget for 

midler til lønn og drift, i dag representerer 

det ca. 3 millioner kroner pr. år. Kommunens 

byggesakavdeling og Park, har også 

alltid vist fleksibilitet og velvilje når vi har 

kommet rusende med våre prosjekter. Nå 

nærmer vi oss de grenser som er satt for 

utnyttelse av området. Vi har selv alltid 

arbeidet hardt for å skaffe midler til 

videreutvikling av anlegget ved å søke 

legater, stiftelser og næringslivet om støtte. 

I tillegg betaler de skolene som bruker 

anlegget for besøk her. Han forteller videre 

at de nå har fått byggetillatelse for ennå et 

bygg. Dette skal få navnet «Laboratoriet». 

Der vil elevene finne topp moderne utstyr 

for studier av marine organismer. Av slikt 

utstyr nevner han stereoluper og disseksjonsutstyr. 

Hva dette er og betyr vil vi sikkert få 

svar på når vi besøker anlegget i Lundsvågen. 

I tråd med innledningen var Tor Sigurd 

Nielsen de første årene helt alene om jobben. 

Og når vi ser anlegget i dag, er det 

nesten uvirkelig selv om aktivitetene økte 

etter hvert og at det hele er skapt over tid 

ettersom flere medarbeidere ble tilsatt. – Vi 

holder et svært høyt tempo og tar i mot ca. 

30.000 besøkende hvert år. Det dreier seg 

da om skoler, søndagsåpent med kafé, til 

blåturer for firmabesøk og familiedager, 

bare for å nevne noe. Jeg kan også minne 

om at vi også inviterer til «kirkekaffe «, slik 

at menighetene kan komme til oss etter 

gudstjenesten og få seg en prat med likesinnede 

og kaffe og noe å bite i. 

Hovedidé 

– Hva var din hovedide ved å starte dette? 

Spør vi. 

Tilbudene er mange. Dessverre fikk vi ikke med 

skiltets bakside, som inneholder like mange 

aktiviteter. 

– Hodet mitt er alltid fullt av ideer. Men 

jeg har aldri giddet drasse rundt med noen 

filosofisk anlagt grunn- eller hovedidé. Jeg 

tror å kunne si at jeg er praktisk anlagt. Jeg 

forsøker å SE når barn og voksne lærer og 

har det bra. Jeg har lest nok til å kunne 

bruke pedagogisk og psykologisk «svada» 

for å appellere til foresatte for å nå et mål. 

Men jeg har aldri lett i bøker for å løse de 

oppgaver eller problemer som dukker opp 

når det meste dreier seg om relasjoner 

mellom mennesker. 

Hvordan ble så skolen plassert i systemet, 

vil vi gjerne vite? Til dette forteller 

9

Nye bygg dukker stadig opp i Lundsvågen. 

han at alle skoler i byen kan bruke Lundsvågens 

tilbud. Neste år vil de kunne doble 

tilbudet for antall besøkende skoler, fra 

110 til 200 pr. år. 

Minigolfbanen innbyr til besøk og rekreasjon. 

Ikke bare for barn og ungdom 

– Si litt om tiltak som er målrettet også oss 

i den eldre generasjon. 

– Vi var jo litt inne på dette tidligere, 

med kirkekaffe og kafé. I tillegg vil jeg gjerne 

presisere at vi også lar det skinne 

gjennom at her kommer ikke først og fremst 

folk for å bli underholdt. Men for å utveksle 

og videreformidle erfaringer og kunnskaper 

om den enda levende 

kystkultur vi har, som vil dø ut 

hvis ikke vi som vet noe om 

den, er på plass og formidler 

dette oss i mellom. Vi stiller til 

disposisjon utstyr for eksempelvis 

stintefiske, bruk av årer, 

veilede i å finne passende 

agn, om fisker og deres navn, 

virkemåte av krabbeteiner, 

ruser og garn. Og dersom du 

føler at du er litt «opp i 

årene» (ikke dem vi ror med, 

men har noen år på nakken), 

bør du være deg bevisst på at mange aldri 

får del i de store, kanskje enkle, men viktige 

nok, kunnskapene nettopp du besitter. 

Ta derfor barnebarna med til oss og fortell 

det du vet om det du ser. I akvariet vi har, 

svømmer mange kjente og ukjente arter 

omkring. Og etterpå kan du konkurrere 

med barnebarna ved noen runder på vårt 

flotte anlegg for minigolf. 

Utenom dette er tilbudene mange. Hver 

dag kommer klasser på besøk for å få lærdom 

og opplevelser om det maritime miljøet. 

– Vår og høst tar de i tillegg imot skoleklasser 

med foreldre, søsken og besteforeldre 

om ettermiddagen. Det 

undervises i sjø- og sjøvettregler. 

Og det gis også kurs i 

Båtførerprøven, forteller en 

oppglødd skoleleder. 

– Har du mer å tilby? spør 

vi. 

– Ja, – om ikke dette er nok, 

så kom hit og bare nyt folkelivet, 

alle barna i ivrig aktivitet, 

eller bare kos deg med storslagen 

utsikt innover Ryfylke, – 

og nyt dette mot vær og vind –, 

slutter Tor Sigurd Nielsen. 

10

Jalta – en gang et sovjetisk feriested 

Av Randi Folkestad 

Den gang sovjet levde med nesten stengte 

grenser og ingen av innbyggerne fikk 

tillatelse til å reise ut i verden, ble halvøya 

Krim stedet for ferier i behagelig 

klima for den enorme befolkningen. 

Jalta, byen som ble berømt etter konferansen 

i 1945, ble ønskestedet for de som 

ønsket sol og varme. 

Skjønt, vi som er vant med gode hoteller 

langs Middelhavet, synes nok dette feriestedet 

minner mest om Mallorca på den 

tiden da masseturismen holdt på å kvele 

den vakre øya. 

Årsaken er til dels den smakløse utbyggingen 

med kolossale betongklosser av 

noen hoteller. Naturen kan imidlertid ingen 

ødelegge. Og heldigvis, mange av sovjettidens 

kolosser er delvis gjemt bak nesten 

tropisk frodighet. 

Jalta har for alltid fått en synlig plass i 

historien. Byen var stedet for Jaltakonferansen 

i 1945 da Stalin sto som vert i tsarens 

sommerpalass, et vakkert slott som 

ble oppført i 1910 og som bare ble brukt to, 

tre ganger før første verdenskrig. Hvis 

noen anklager tsar Nicolai II for å ha vært 

et ødeland, så er det ikke akkurat med dette 

Tsarens siste sommerpalass der Jaltakonferansen fant sted i 1945. 

11

Disse tre herrene, Churchill, Roosevelt og Stalin avgjorde Europas skjebne etter annen verdenskrig. 

slottet han utmerket seg. Den lave, vakre 

bygningen er lite preget av luksus. 

Værelsene er beskjedne i størrelse og har 

beholdt minner om familielivet som utspant 

seg her: Far og mor og barn i sommeren 

ved Svartehavet. Tsarens eget kontor 

står slik det en gang ble forlatt. På veggene 

henger bilder fra familielivet, tatt av tsaren 

selv etter at han oppdaget gleden ved å 

fotografere. 

Men når dette stedet fortsatt blir holdt i 

hevd, er det ikke bare på grunn av forhistorien 

fra før revolusjonen, men fordi denne 

kongelige sommerresidensen spilte en viktig 

rolle i Europas skjebne etter annen verdenskrig. 

Her møttes Stalin, Roosevelt og 

Churchill sammen med andre politikere i 

1945 for å drøfte delingen av Europa. 

Allerede i februar dette året fant møtet 

sted. Krigen gikk mot slutten og var i sin 

siste og kanskje verste fase. Fortsatt står 

konferansebordet med flaggene til de tre 

stormaktene. På veggene henger bilder vi 

kjenner fra skolebøker. Her besluttet man å 

opprette FN, den såkalte vetorett i Sikkerhetsrådet 

ble satt på papiret og Tysklands 

skjebne sammen med Polens østgrense ble 

fastlagt. Ante de tre regjeringssjefene at 

deres deling av Europa skulle få så langtrekkende 

følger som den fikk? 

Tsarens siste sommerpalass gjør et 

sterkt inntrykk. På den ene siden tsarfamiliens 

kanskje siste lykkelige familieferie. 

På den andre siden verdenshistoriens kanskje 

viktigste konferanse i det tjuende 

århundre. 

12

På hodet i arkivet 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen 

Og egne bilder av Bjørn Samuelsen 

Det kan man trygt si om Bjørn Samuelsen, som kanskje 

noen vil huske ble nevnt i forrige nummer i forbindelse 

med IOGT-flygelet, «klenodiet i Møllegaten 

37». Møtet med ham den gang, ga inspirasjon til å 

berøre et annet tema, nemlig betydningen av å ivareta 

byens lokale historie gjennom de arkiver som er 

opprettet for nettopp det. 

Bjørn Samuelsen er Stavangermann, født i 1937, og som nevnt i forrige nummer, bror av 

pianisten Arne Samuelsen. Også Bjørn er musikkentusiast, men har koblet dette sammen 

med en annen «lidenskap», nemlig slektsforskning og å ivareta Stavangers historie ved å 

gå gjennom bøker og aviser og det han kan finne i de offentlige arkivene, ikke minst Statsarkivet. 

Han har et billedgalleri som rører ved alt dette, i et antall av egenhendige fotografier 

på omkring 50.000, forteller han. Mortepumpen har, av forhåpentlig forståelige grunner, 

ikke plass til alle disse. Men noe skal vi forsøke å illustrere gjennom den samtalen vi 

hadde med ham i juni i år. 

Allsidig livs-bakgrunn 

Samuelsen er ekta siddis. Vokste opp i 

Brønngaten og begynte på skolen i 1944, i 

KFUK- huset i Kannik. Dette fordi folkeskolene 

den gang var okkupert av tyskerne 

og mange ulike lokaler ble brukt til undervisning 

i krigsårene. Men fra 2. klasse ble 

det Kampen skole. – Min far døde da jeg 

bare var 7 år og jeg måtte tidlig ut i 

arbeidslivet, forteller han. Han fikk sin første 

jobb i Tiedemans Kommisjonslager 

som kartotekfører og lagerhjelp. Var til 

sjøs i 8–9 måneder og fikk deretter arbeid i 

Moes Aktietrykkeri på Valberget. Der gikk 

han sin læretid som typograf og var ansatt 

der fram til 1974, med et avbrekk i Stavanger 

Aftenblad på to år. Hos Dreyer arbeidet 

han til denne bedriften ble nedlagt i 

Kona Ulrike, ser ikke så mye til mannen sin, i 

allefall ikke på formiddagen. Da tilbringer han 

fortsatt 4 timer med nye studier i Statsarkivet. 

Når han er hjemme følger også hun interessert 

med i arbeidet. 

13

Bruk lupe, så vil du se at dette er katalogisert stoff fra avisene 1ste Mai og Dagbladet Rogaland 

fra henholdsvis år 1900 til 1975. 

1982. De siste årene i aktivt arbeidsliv-sammenheng hadde han som produksjonssjef i 

Norsik AS. 

Aktiv pensjonisttilværelse 

Samuelsen er så absolutt opptatt av slekts- og historiegranskning. Og dette er blitt hans hovedbeskjeftigelse 

i pensjonisttiden. Symbolsk er det at da Mortepumpen skulle ha tak i ham hjemme, 

var det kona som tok telefonen og opplyste at – han er i Statsarkivet. Og der fant vi ham. 

Han benytter seg daglig av den gullgruven arkivet er. Han har gjennomlest de lokale avisene, 

eksempelvis Stavangeren fra og med 1917 til og med 1964. Så Dagbladet Rogaland fra årene 

1925–1988. For tiden holder han på med 1ste Mai fra og med 1899. – Jeg var, og er også 

svært interessert i hvordan musikklivet artet seg i mellomkrigstiden. Grunnen til dette var at 

jeg fikk kjennskap til komponisten og pianisten Sergei Rachmaninoffs besøk og konsert i Stavanger 

i 1918. For øvrig grundig omtalt i forrige nummer av dette bladet. Jeg fikk til gangs 

bekreftet at også andre, store musikere har besøkt Stavanger. Og dette har da resultert i en 

omfattende fotovirksomhet av omtaler, kritikker fra konsertvirksomheten i Stavanger, pluss 

nekrologer og åremålsdager av personer i Rogaland. Også generell lokalhistorie har fått rikelig 

plass i min database som gjør det lett å finne fram i for interesserte brukere. I denne har 

jeg liggende stoff omfattende sentrale begivenheter og personer i et antall på ca. 30.000. Da 

enkelte av disse er svært omfattende, har jeg måttet bruke flere fotos på en sak. Derved er 

antallet arkiverte fotos kommet opp i et antall på, som nevnt tidligere, hele 50.000 bilder som 

jeg og eventuelt andre interesserte, kan ha til disposisjon for videre studier. 

14

– Hvordan synes du Samfunnet skjøtter og ivaretar respekten for lokalhistorien? Og 

hva råder du den enkelte innbygger til å gjøre for å ivareta denne? Spør vi. 

– Opp til nå har Samfunnet skjøttet vår lokalhistorie dårlig, slår han fast. Han undres 

over at Stavanger ennå ikke har fått sin fullstendige byhistorie nedskrevet. Men han er litt 

beroliget ved at noe arbeid nå er kommet i gang med dette. – Det er mye den enkelte kan 

gjøre for å ivareta vår historie. Jeg vet at ættesogelaget ønsker hjelp til å skrive av tingbøker 

og andre skrifter. Dette er akkurat noe for pensjonister som i en viss grad kan disponere 

sin tid som de vil. 

Tilfeldig start 

Det var helt tilfeldig at Samuelsen «ble 

hekta» på slektsgranskning. – Det var en 

som spurte meg om noe som angikk slekten 

min. Og da oppdaget jeg at jeg visste lite 

om mine egne røtter. Til og med mine nærmeste, 

mine foreldre, beste- og oldeforeldre 

var for meg uskrevne kapitler. Etter denne 

oppdagelsen ble interessen for slekts- og 

lokalhistorie nærmest en besettelse for 

meg. Jeg tilbringer fortsatt 3–4 timer på 

Statsarkivet i Stavanger hver eneste dag og 

like mye tid på datamaskinen når jeg kommer 

hjem. (Ikke underlig at Mortepumpen 

måtte henvende seg til Statsarkivet 

for å få tak i ham.) 

Videre forteller Samuelsen hvordan han 

går fram i jakten på historie. Kirkebøkene 

har vært hans hovedkilde, sammen med 

bygdebøker og internett. Stoff fra avisene 

finner han gjennom pressens mikrofilmarkiver. 

Disse er tilgjengelige på biblioteket. 

Han bruker også arkiver fra inn- og 

utland, eksempelvis bibliotekene i Oslo, 

Bergen og Kjøbenhavn, fra Universitetet i 

Lund i Sverige hvortil han selv reiste for å 

finne det han lette etter. Men innenfor en 

mer snever rekkevidde understreker han 

betydningen som Byarkivet og Utvandrersenteret 

i Stavanger har. Og selvsagt Statsarkivet 

som i stor grad er kilden bak denne 

samtalen. Han understreker spesielt den 

velvilje han over alt finner fra dem han leter 

hos. 

Forhenværende bokbinder Wilh. Andersens 

nekrolog, har Samuelsen funnet ved å fotografere 

av mikrofilm i avisen Stavangeren, fra 

21.1.1931. Ved en slik fremgangsmåte har han 

altså ca. 50.000 bilder i sin database. 

NB: Bruk gjerne lupe her også. 

15

Utfordring 

– Slekts- og historieforskning fra lokale miljøer er ikke noen tørr og kjedelig beskjeftigelse. 

Det er et springbrett til andre aktiviteter så som studie av gamle tingbøker og andre offentlige 

skrifter, samt gjennomgang av utallige privatarkiver som er overlatt til Statsarkivet og 

Byarkivet. I disse dager skrives det mye om Stavangers historie. Og for vår selvfølelse er 

det viktig å vite om våre forfedres liv og arbeid og de eventuelle feil vi mener de gjorde sammen 

med det de gjorde riktig. Dette kan fortelle oss hva vi bør gjøre og ikke gjøre. Se bare 

på hva Gamle Stavanger er blitt til, minner han oss om. Han sier det samme som Jan C. W. 

Ivarson uttalte i Mortepumpens første nummer dette året, at «Vi må ikke bli historieløse.» 

Musikalsk familiebakgrunn 

Men Bjørn Samuelsen har også en annen stor lidenskap: musikk. Helt fra han var i 8–10 års 

alderen har han vært opptatt av klassisk musikk med fast plass de første årene for kr. 1,00 

på Stavanger byorkesters konserter i teateret, på «hydlå», som bakerste tilskuerplass ble 

kalt. Og ståplass! – Jeg kommer fra en musikalsk familie. Min far, Anton Samuelsen, var en 

drivende kraft i byens musikkliv som dirigent for en lang rekke kor og musikkorps gjennom 

over 40 år. Min spesielle interesse for klassisk musikk må jeg tilskrive den store påvirkning 

fra min eldre bror, Arne. Han var, og er, en talentfull pianist og er den yngste musikklærer 

som noen gang er uteksaminert her i landet. Han har holdt tre konserter her i Stavanger, 

men det har vært pianoundervisning som har vært hans hovedgeskjeft hele tiden. 

– Har du et ønske for fremtiden? 

– Når det gjelder det arbeidet jeg holder på med nå, så er mitt håp og ønske at Statsarkivet 

vil overta materialet jeg har samlet. Og gjøre det tilgjengelig for interesserte brukere 

i fremtiden. 

Og vi kan slå fast, ut 

fra den innføring som er 

gitt oss i denne samtalen, 

ved det vi fikk se av all 

dokumentasjon hjemme 

hos ham, og via uttalelser 

fra personer som 

har fått innsikt i arbeidet, 

at det knapt finnes noe 

liknende noe sted, verken 

her i vårt eget land 

eller utenfor vårt lands 

grenser. Måtte arkivene i 

Stavanger, og de kommunale 

myndigheter her, 

kjenne sin besøkelsestid 

for å bevare og utnytte 

dette fantastiske forskerarbeidet. 

Ved siden av hyllemeter med LP-plater, viser Bjørn Samuelsens interesse 

for musikk igjen med reoler inneholdende ca. 1.200 CDer. 

(En mulig interessant artikkel om det senere, ligger fristende nær.) 

16

De gamle kånene og kaffikosen 

Av Karthon Håland, Randaberg 

Og du hadde kråtekaker og lefser. 

– Se her, Bertine! Forsyn deg nå! 

Litt varmt i koppen? Va an tynne? 

Nei, nei, kaffien va sterke og goe, den. 

Ja, ja, nå må dokke forsyna dokke! 

Smag på kråtakagene! Og drikk kaffi!! 

Nå er huset ditt revet, mor. 

Og nabokånene er borte. 

Inga, Ida, Bertine og alle de andre. 

Til slutt måtte også du reise. 

Det har vært stilt i huset ditt lenge nå, mor. 

Kaffikjelen står kald på komfyren. 

Savner nok varmen, og handa di i handtaket. 

Savner alle som daglig kom innom. 

Kånene som skulle handle på brødbilen. 

I god tid kom de gående fra nabogardene. 

Inga, Ida og Bertine. 

Ville innom hu Anna for ei pratestund 

mens de ventet. 

Sitte med kaffikoppen ved bordet under vinduet. 

Tatle, og følge med hvem som ferdes på veien. 

– Kor meina du den maen ska hen? 

Du hadde alltid nykokt kaffi, mor. 

Ikke filtermalt fra supermarkedet. 

Nei, ekte kaffibønner som du malte 

på den gamle kverna. 

Klart vann fra brønnen. 

Et oppkok på komfyren. Den gode duften. 

Det var det som var skikkelig kaffe, sa du. 

Kosekaffi. Tatlekaffi. 

Hvor er dere nå, tro? 

Sikkert et sted med sterk og god kaffi. 

Som den på basarene og juletrefestene 

i det gamle bedehuset på Randaberg. 

Vi som er igjen savner varmen og kosen 

omkring dere. 

Dere hadde en lang og stri arbeidsdag. 

Mann og stor ungeflokk. 

Fjøsstell og matlaging. Baking, lapping 

og stopping. 

Klesvask ved den svarte gryta. 

Skylling i stamper ved brønnen. 

I kammerset en gammel bestefar 

eller bestemor som trengte stell og pleie. 

Hvor fikk dere overskuddet og kreftene fra 

til all omsorg og hjelpsomhet? 

Til å gå til hverandre og drikke kaffi 

og kose dere? 

Til å være medmennesker hele døgnet. 

Det må være noe galt med kaffien nå for tida. 

Eller med oss. 

17

REIDUN NORLEMANN ENDRESEN: 

HØST-TID 

Sola er ved å gå ned. Det er som om 

noen har strøket med en blodrød pensel 

over himmelbrynet og den kveldsblanke 

vannflaten. Jord, vann og himmel står i 

brann noen hektiske minutter før 

kveldsmørket siger innover stilt og 

mykt. De første stjernene skimtes allerede 

i øst. Det vil bli en fin, stjerneklar 

natt. Kanskje den første frostnatten? 

Dagen har vært usedvanlig vakker, 

med sol som lyste og varmet og spilte i 

alle regnbuens farger over åsryggen. En 

av disse dagene da man glemmer at 

vinteren er like om hjørnet, at trærne 

snart skal stå nakne med svarte, sprikende 

greiner og rope etter en ny vår. 

Jorda skal ligge kald og grå, før den 

dekkes av snøens hvite kåpe, som skjuler 

alt. 

Det er som hun hutrer litt ved tanken. 

Hun går vekk fra det store vinduet og 

setter en fyrstikk i peisen. Godstolen 

venter på henne. Beina opp, – varmen 

fra peisbålet slår mot henne, og hun lar 

tankene vandre i skumringstimen. 

Hun har alltid likt høsten. Kanskje 

fordi hun er septemberbarn? Så herlig 

det var som liten å vasse i dynger av vissent 

løv på skoleveien med skoleveska 

full av nedfallsfrukt som hun delte med 

vennene. 

Som ung var det deilig å sverme i 

skogen til duften av regnvåt jord, eller 

se rimfrosten glitre over lyngrabb og 

myr og kjenne frostsnerten bite lett i 

kinnene. Det var slik hun alltid husket 

høsten, som en skinnende blank kule å 

speile seg i, før vinteren la sin kalde 

hånd over alt. Det er merkelig. Hun husker 

aldri uværet, stormnettene og regnet 

som pisket mot ruten eller sur, tykk og 

grå novembertåke. Nei, høsten hadde 

alltid vært de skinnende dagene. 

Hun har stelt i hagen i dag. Ennå har 

rosene mange knopper, knopper som 

aldri vil springe ut. Hun har tatt inn de 

største. De lyser mot henne fra vasen på 

bordet. Resten må hun overlate til en 

langsom død i kuldens ubønnhørlige 

favntak. 

Å ha roser er nesten som å ha barn. 

Du leter med forventning etter de første 

rødgrønne, myke skuddene om våren. 

Du graver, gjødsler, vanner, luker og 

sprøyter. Speider engstelig etter villskudd, 

lus og andre uhumskheter og bruker 

pepper, løk og andre kjerringråd for 

å holde naboens hannkatt unna bedene. 

Og så drømmer du om den dagen da 

rosenknoppene skal åpne seg med morgendugg 

i kronbladene, da den skal lyse 

mot deg, frisk og stolt på sin ranke 

stengel og gi deg lønn for alt ditt strev og 

en skjønnhetsopplevelse som bare en rose 

kan gi. Men det går ikke alltid slik. Planten 

står der, pistrete og stygg og vitner 

18

for all verden om din udugelighet, enda 

du vet at du har stelt den like godt som 

de andre. Nei, verden er ikke rettferdig, 

hverken når det gjelder barn eller roser. 

Hun har lagt løker i dag. Mange nye 

løker under det store bjørketreet. De 

gule krokusene vil lyse som små soler 

alt i mars. De hvite påskeliljene, en ny 

sort, vil bli nydelige, og sviblene i rødt, 

hvitt og blått vil stå fint til 17. mai. Hun 

har lagt de gule narsissene med orange 

trompet under furua. Der vil de dufte 

mot alle som går forbi og nikke med 

hodene i vårvinden. Men det er lenge til 

april! 

Løkblomstene er selve blomster-eventyret, 

synes hun. Hvem kan fatte at disse 

tørre, brune tingestene man putter i jorda 

kan romme slik et mangfold av skjønnhet? 

Det er som et under hver eneste vår 

fra de første snøklokkene stikker opp i 

februar til pinseliljer og tulipaner står i 

flor. Det er løkene som får henne til å tro 

på en oppstandelse. Når løkene kan 

gjenoppstå hver vår i en skjønnhet «større 

enn kong Salomos kledebon», hvorfor 

skulle så ikke mennesker, som skal være 

det ypperste Gud har skapt, på den ytterste 

dag kunne stå opp som en ny og herliggjort 

skapning? Hun får mange tanker 

når hun steller i hagen. 

Også har hun reparert fuglebrettet, 

slått i ny spiker hist og her. Det er snart 

på tide å legge ut fuglemat. Rødstrupen 

er kommet på sin første høstvisitt. På 

sine tynne fyrstikkben hopper den fryktsomt 

rundt foran kjøkkenvinduet. Spurvene 

har sittet i granhekken og sladret i 

flere dager. Snart kommer nok stæren 

med den ødelagte foten, hvis ikke en 

katt har snappet den i sommerens løp, – 

og svarttrostfamilien hvor hannen aldri 

får spise i fred for madamen. Hun må 

huske å kjøpe kokosnøtter til meisene. 

Både kjøttmeis og blåmeis har alt prøvd 

seg på vinduskittet. Utpå vinteren vil 

hun få besøk av nøtteskrike og rødvingetrost, 

og kanskje vil hun få langveisfarende 

gjester når de festlige 

sidensvansene er på trekk fra Sibir? 

Gulspurv og dompap er sjeldnere i matfatet, 

likedan den triste, grå munken 

med den svarte hetten på hodet. De større 

fuglene har hun ikke samme omsorg 

for. Hvis de prøver seg, jager hun dem 

vekk og får litt vond samvittighet, for de 

er vel sultne, de også. Men de er så grådige, 

og så skriker de så stygt, særlig 

måkene skriker som et vondt varsel, 

synes hun, og de har noe uhyggelig med 

seg, noe med øynene, selvom de kan 

seile, hvite og elegante, i luftige svev 

under himmelen. 

Varmen er ved å dø ut, hun kryper litt 

mer sammen i stolen. Det kommer så 

mange tanker når man sitter i tussmørket 

og ser inn i glørne. 

Hun fikk brevet fra sykehuset i dag. 

Det var som hun hadde ventet. Hun vil 

ikke fortelle det. Ikke enda. Dårlige 

nyheter kommer alltid tids nok. 

Men hun undrer på hvem som vil 

dekke rosene neste høst, og om noen vil 

gi fuglene mat? Kanskje vil hun få med 

seg duften av narsissene under furua. 

Hvis ikke, vil de vel glede noen andre. 

Nei, verden er ikke rettferdig. Men hun 

håper vinteren ikke vil bli for lang og at 

hun har en hånd å holde i når våren 

kommer. 

19

LEV SUNT – DRIKK KAFFE! 

Tekst: Gerd Borgenvik 

Sunnhet og helse – et uuttømmelig tema i likhet med været. Det reklameres 

for piller, slankemidler, kosttilskudd m.m. Sportsstudioer og spahoteller 

spretter opp som paddehatter. Det svettes og pumpes. Også den eldre generasjon 

har kastet seg på bølgen, mens diskusjonen går videre om hva som er 

sunt eller usunt. 

En gang var det avkok av ask som var 

in, og eiere av slike trær kunne om morgenen 

finne dem grundig skalpert av 

nattlige gjester. 

Selv om Fedonhysteriet har flatet ut, 

er det ikke slutt på 

interessen for det 

vi putter i oss. 

Grønnsaker og 

frukt er sunt, noe 

som er opplest og 

vedtatt: «To grønne 

om dagen forlenger 

livet». 

Som ivrig gulrotknasker 

ble jeg 

derfor temmelig 

himmelfallen da 

jeg leste at overdrevent 

forbruk av 

gulrøtter kunne 

framkalle kreft. 

Og hva med 

vin? Til mange 

vinelskeres glede ble det forkynt at et 

glass rødvin eller to pr. dag var helsebringende 

for folk over 60 år. Skuffelsen 

var derfor stor da man ikke lenge 

etter kunne lese at også vin var kreftframkallende. 

Dermed er vi kommet fram til den 

gode nyheten for alle kaffeelskere – så 

lenge den varer. 

Kaffe er sunt! 

I Vårt Land 8. 

august står det å 

lese på første side: 

«Kvinner over 65 

år som drikker 

mer enn tre kopper 

kaffe daglig, skårer 

bedre på 

hukommelsestester 

enn de som 

bare drikker en 

kopp eller mindre.» 

Dessverre viser 

det seg at kaffen 

ikke har samme 

effekt på eldre 

menn, og det skal visstnok komme av at 

kvinner er mer følsomme for koffein 

enn menn, i følge et forskningsresultat 

20

gjort ved det nasjonale franske institutt 

for helse og medisinsk forskning. 

En dansk forsker har gått enda 

dypere inn i saken. Han henviser til et 

dansk kloster, der prioren fikk høre om 

kaffebønnenes innvirkning på geiter. 

Etter å ha forsynt seg av de kirsebærliknende 

bærene, ble geitene grepet av 

en merkelig opphisselse og søvnløshet. 

Prioren gav derfor de fromme munkene 

et avkok av kaffebønner, og straks 

gikk det bedre med å holde seg våken 

under nattens bønnevake. 

Kaffen kan dessuten gjøre bilturen 

sikrere, for etter en til to kopper kaffe 

reagerer man hurtigere og tenker klarere. 

Hos en gruppe eldre fulgt over en tiårsperiode 

var tapet av evnen til å tenke 

og resonnere mindre blant de kaffedrikkende 

enn blant dem som ikke drakk 

kaffe. Dessuten viste det seg at faren for 

Alzheimer og Parkinson var mindre hos 

kaffedrikkerne enn i den andre gruppen. 

Skader kaffe hjertet? Også dette blir 

tilbakevist. Forskeren mener at folk 

med et stort kaffeforbruk ofte kombinerer 

dette med tobakk og en usunn livsstil, 

og at det er dette som forårsaker 

blodpropp i hjertet. 

Og ikke nok med det. Forskeren fortsetter 

med å fastslå at moderat kaffedrikking 

fører til nedsatt risiko for en 

rekke kroniske sykdommer som: type 2 

diabetes, leddgikt, bronkitt, tarmsykdommer 

m.m. 

For 500 år siden slo legen Paracelsus 

fast at det kun er mengden som avgjør 

om et stoff er gift eller medisin. Det 

gjelder selvsagt også for kaffe. 

Derfor kjære kaffedrikker: Nyt din 

kaffe med god samvittighet – helt til 

forskerne kommer fram til et annet 

resultat! 

Nyhet! Nyhet! 

Kurs i slektsgransking i høst på Eldres Hus 

starter 24.9.2007 kl 18.00 

Etter et data forkurs på 4 timer – kr. 350,– gjør vi det enkelt for deg å løse din 

slektsgåte. Etter dette kan du kommunisere med familien over hele verden. 

Se oppslag i Eldres Hus/Seniorforbundet 

For ytterligere informasjon: Seniorforbundet v/Helge Carlsen 

Tlf.: 51 50 73 17 – Mobil: 902 62 691 

E-post: info@seniorforbundet.no 

www.seniorforbundet.no 

Arrangør: Eldrerådet i Stavanger i samarbeid med Seniorforbundet 

21

Fortsatt svenske etter 

tre hundre års forvisning 

Av Randi Folkestad 

På reiser gjennom land og på besøk hos nye folkeslag, er det alltid noe som er forskjellig 

og ikke minst ukjent, uansett hvor mye en har prøvd på å forberede seg. 

Under en reise gjennom det vakre landet Ukraina nylig sugde jeg i meg historie, 

kjent gjennom våre egne kongesagaer. Men noe som var aldeles nytt er at i Ukraina 

lever etterkommere av svensker fortsatt. De ble fordrevet fra svenske besittelser 

for tre hundre år siden. Og ikke er de bare etterkommere. De er fortsatt 

svensktalende, en flokk av dem. De holder på svenske skikker og de er lutheranere, 

midt i en landsby med gresk ortodokse troende. Kirken er de to trossamfunnene 

felles om. 

For tre hundre år siden regjerte den mektige 

keiserinnen som i ettertid fikk Den 

Store lagt til navnet Katarina. Hun hersket 

over store landområder. Blant annet 

det landområde som i dag betegnes som 

Ukraina. Men Katarina regjerte også over 

Dragø, en del av det daværende Estland. 

På denne tiden, begynnelsen av 1700- 

tallet, ønsket Katarina å befolke det rike 

jordbrukslandet Ukraina. Hun ga 1500 

svensker på Dragø reisepass. De måtte 

begi seg på vandring mot Ukraina. Det 

ble en lang og slitsom ferd. Landet har et 

klima som beveger seg fra pluss trettifem 

grader om sommeren til minus ti, tyve 

om vinteren. Mange døde underveis. 

Bare ca tre hundre kom fram. 

De som kom fram i live økte langsomt 

i antall og var på trettitallet i forrige 

århundre kommet opp i ca tre tusen. Men 

så kom Stalin. Mistroisk som han var 

over folkegrupper uten konvensjonell 

russisk eller ukrainsk bakgrunn, lot han 

en god del menn og kvinner fra landsbyen 

Zmejevka arrestere. Få kom tilbake. 

Da vi, et mindre reiseselskap med 

nordmenn og svensker ankom byen, 

skjedde dette på første pinsedag. Landsbyen 

Zmejevka ligger ved elven Dnjepr 

og har dårlig veiforbindelse. Det syntes 

som om vi kjørte milevis over en kjerrevei 

for å komme fram. Men endelig der, 

ble vi mottatt som gamle venner. I dag 

lever de svenske etterkommerne som vi 

gjorde på trettitallet i Norden. De har 

elektrisk strøm, men lite mer av det vi 

synes må til i et godt liv. På mindre jordlapper 

dyrker de det nødvendigste. Det 

22

Det er første pinsedag i Zmevjevka. Den ortodokse gudstjenesten har vart siden klokken ni. Nå er 

den tolv. Mens vi står i døren og ser inn, synger kvinner og menn en flerstemmig hymne til Gud. 

som ikke går med i egen husholdning, 

blir solgt på nærmeste marked. 

Sverige har, etter kommunismens fall, 

tilbudt disse etterkommerne av svensker 

å flytte til Sverige og å hjelpe de til et 

levebrød der. Men de som prøvde på 

dette, vendte for det meste nesen mot 

Ukraina igjen. 

LOP – Stavanger og omegn lokallag fyller 50 år 

Vi feirer med fest på First Hotell Alstor lørdag 24 november 2007 kl. 18.00. 

Festtaler: Marie Rein Bore 

Toastmaster: Arne Nordbø – bror til «han innante» 

God underholdning. Festmiddag. 

Forhåndssalg av billetter à kr. 450,– v/Jens Østrem tlf. 51 55 59 40 

Vi garanterer en festlig kveld! 

Festkomiteen 

23

Leveregler 

– er noe vi har og lever etter bevisst eller ubevisst alle sammen. Dersom du 

er glad og tilfreds og har det rimelig bra både med deg selv, dine nærmeste, 

venner og naboer, må vi tro at du er velsignet med gode leveregler. Men 

kommer du stadig i konflikt med folk og stadig tror at feilen er de andres, 

er det kanskje lurt hvis du ser litt på deg selv og hva det er du gjør. Kanskje 

er det dine leveregler som trenger en liten oppussing? 

Av Helga Laake 

Som de fleste har også jeg noen leveregler. 

Noen av disse finner jeg det lett å etterleve, 

for eksempel det å spise mye fisk. Jeg 

elsker nemlig fisk, og foretrekker derfor 

ofte fisk fremfor kjøtt. 

Andre leveregler derimot, som å holde 

meg vekke fra farlige fristelser, for eksempel 

sigaretter (jeg har relativt nylig sluttet å 

røyke), er mye vanskeligere å følge. I hvert 

fall med entusiasme. Men jeg gjør det likevel, 

selv om det iblant er med sammenbitte 

tenner. 

Men leveregler dreier seg ikke bare 

om helsa vår og hva vi spiser og drikker. 

Leveregler dreier seg også om vår måte å 

leve på, om vår adferd generelt, og fremfor 

alt vårt forhold til andre mennesker. Disse 

reglene er kanskje de viktigste. For det er 

disse, når det kommer til stykket, som styrer 

den enkeltes liv og hvordan vi har det 

med oss selv og andre. 

Mange av disse levereglene er svært så 

prosaiske, for eksempel å ikke pille seg i 

nesen når vi er sammen med andre, eller 

ikke snakke med mat i munnen. Men bevares, 

de er viktige nok og vitner om at vedkommende 

som lever etter slike regler har 

fått en god oppdragelse! 

Det samme – likevel ikke helt det samme 

– gjelder de leveregler som har sitt utspring 

i Bibelens påbud og forbud, og de var 

mange. Særlig vår generasjon som ble født 

og vokste opp på tjue – og trettitallet (og 

generasjonene før oss og etter oss med) har 

nok alle mer eller mindre – både på godt og 

vondt – fått erfare hvordan disse levereglene 

ble «banket» inn i hodene våre. At dette 

iblant fikk katastrofale følger, vet vi. Men 

stort sett gikk det jo bra. Ihvertfall vokste 

det opp mye bra folk på den tiden også. I 

gamle dager kunne du ofte høre folk bemerke 

om en eller annen, at vedkommende 

hadde fått «en god kristen oppdragelse»! 

Selv om de bibelske ord også i dag 

betyr mye for mange menneskers måte å 

tenke og leve på, har de likevel ikke samme 

gjennomslagskraft som før. Utviklingen på 

alle områder, utdanning og forskning spesielt 

– samt velstandsøkningen i befolkningen 

generelt, har i løpet av de siste tiårene 

endret oss mennesker på mange måter. Fra 

å være avhengige av den familie- og det 

sammfunnslag man tilhørte, er vi i dag (i 

hvert fall ideelt sett) uavhengige og selvstendig 

tenkende enkelt individer, som på 

en helt annen måte enn for 50–70 år siden, 

tar ansvar for oss selv og vår egen skjebne. 

En følge av dette er at mange av de gamle 

24

kollektive levereglene er på veg ut. Og nye, 

mer individuelle regler er på vei inn. 

Mye av det gamle kollektive tro- og 

tankegodset som før var selve forutsetningen 

for at man fulgte de gamle levereglene, 

er følgelig i ferd med å forsvinne, og 

nye måter å tro og tenke på i full gang med 

å etablere seg. Dette er ikke noe nytt. Det 

har pågått i flere årtier allerede. Men det er 

først nå vi ser det utfolde seg for fullt. I 

skrivende stund er det prinsesse Märtha 

Louise som må til pers i media fordi også 

hun – arvtaker til tronen – står frem og forfekter 

sin rett til å tenke og tro som det passer 

henne. Og når en spør dronning Sonja 

om hva hun mener om datterens fritt tenkende 

uttalelser både om engler og healing, 

så svarer dronningen at ja, det er hennes 

rett å tro og tenke det som er best for 

henne. Og på spørsmål om hvilke konsekvenser 

hun tror dette kan få for monarkiet, 

svarer hun bare rolig at det får tiden vise! 

På den ene side kan det i en slik fase 

som vi nå er inne i, lett kunne oppstå anarki. 

Ingen regler står liksom fast lenger, det 

er fritt frem for enhver som vil prøve seg. 

Men det skjer nok ikke – selv om en iblant 

kan lure på om det ikke er det som nå skjer! 

Det hersker fortsatt lov og orden i gamle 

Norge. Og moralen – den gode gamle du 

skal og du skal ikke – ulmer fortsatt i det 

norske folkedypet. 

Men det skjer spennende ting omkring 

oss hele tiden. Skrivekyndige 

kvinner og menn, som forlengst har skjønt 

hvilken veg det bærer, har i mange tiår 

allerede, nærmest matet oss (ikke bare oss 

her på berget, men hele den vestlige kulturkrets!) 

med råd og vink om hvordan vi skal 

klare oss – ja bentfrem leve mye bedre – i 

den verden vi nå lever i. Og nøkkelen til vår 

suksess er gjennomgående finn deg selv, 

vær deg selv, og stol på deg selv. 

Det er ikke få slike bøker jeg har lest i 

løpet av de siste 40 åra. Det begynte med 

kvinnelitteraturen som var den dominerende 

på 70 tallet, og det fortsatte med selvutviklings- 

og råd-og-vinklitteraturen på 80 og 90 

tallet. Etter hvert som jeg ble eldre må jeg 

innrømme at interessen for selvutviklingslitteraturen 

har minket noe. Nå får det liksom 

være som det er, har jeg tenkt. Stort bedre 

enn det jeg er nå, blir det nok ikke likevel!! 

Så hendte det her i våres at jeg måtte 

vente noen timer på Heathrow, fordi flyet 

vårt var forsinket. For å slå tiden ihjel oppsøkte 

jeg derfor bokhandelen på flyplassen 

for å se om jeg kunne finne noe interessant 

lesestoff. Og det var da jeg fant den boken 

som jeg for det første selv leste med stor 

interesse, og deretter uopphørlig har anbefalt 

både til den ene og den andre i vennekretsen. 

Bokens tittel er THE RULES OF LIFE – 

a personal code for living a better, happier, 

more successful kind of life. Og forfatterens 

navn er Richard Templar. 

Etter å ha rådført meg med folk med særs 

gode kunnskaper i engelsk har vi kommet 

til at tittelen på norsk må bli noe slikt som 

LIVETS (LEVE)REGLER – en personlig 

kodeks for et bedre, lykkeligere og mer 

suksessfullt liv. 

Hva er det så som gjør denne boken verd 

å lese? 

Til det vil jeg svare ganske enkelt: Fordi 

den faktisk leverer det den lover, nemlig; 

veiledende (leve)regler som er bygget på 

det forfatteren selv kaller god gammeldags 

sunn fornuft. 

Det er ingenting i denne boken som du 

ikke vet allerede, sier han. Denne boken er 

nemlig ikke en åpenbaring (revelation), 

men en påminner (reminder). Den vil 

minne deg på at det jeg skriver er universelt, 

opplagt og enkelt. 

25

Og nå, etter å ha lest boken – flere 

ganger til og med – kan jeg bare bekrefte at 

dette er sant. Det vi finner i boken er faktisk 

mye av god gammeldags sunn fornuft, og 

det hender ofte at jeg nikker gjenkjennende 

til det jeg leser. Det som likevel gjør den litt 

spennende og litt ny, er måten forfatteren 

angriper problemene på. For selv om problemene 

kan være alvorlige nok, angriper 

han dem gjennomgående på en lett og 

humørfylt måte. Og han er personlig, uten 

å bli privat. Han bruker nemlig mye av sine 

egne erfaringer – hans egen barndom og 

oppvekst har åpenbart ikke vært lytefri – 

ikke fordi han på død og liv vil fortelle 

hvordan han har hatt det, men for å fortelle 

oss at selv et tilsynelatende miserabelt 

utgangspunkt kan bli verdifullt, hvis en 

klarer å se selv en vanskelig oppvekst 

som en utfordring, og ikke som et evig 

verkende problem. 

Forfatteren ønsker også at leseren skal se 

at løsningen på mange av de problemene vi 

opplever i hverdagen ligger nærmere enn vi 

tror. 

For det er mange sier han, som går 

omkring og opplever at noe er galt, eller at 

de savner noe, og derfor bruker hele sin tid 

på å lete etter dette noe som mirakuløst 

skal gi deres liv mening eller fylle tomrommet 

de har inne i seg. Men løsningen ligger 

som oftest mye nærmere enn de tror; små 

enkle endringer i deres egne reaksjoner 

og adferd er nemlig det eneste som kreves. 

Men forfatteren forteller aldri leserne 

hva de skal, eller må gjøre. Det må den 

enkelte selv bestemme. Dette understreker 

han stadig. Samtidig legger han ikke skjul 

på hva han mener vil være mest fornuftig! 

En dyktig manipulator m.a.o? Gjerne 

det. Poenget er at det virker. For selv om de 

fleste som leser denne boken helst vil 

bestemme målet og veien selv, er de som 

mennesker flest ofte i villrede, og bentfrem 

higer etter den gode veileder. Jeg tror at 

mange opplever at de har funnet han, når de 

har lest denne boken. Og for egen del må 

jeg bare innrømme at jeg var ikke for gammel 

til å ta imot noen gode råd og vink jeg 

heller! Vi har alltid noe å lære. Og det er 

aldri for sent. Heldigvis. 

Til slutt noen ord fra boken der vi blir 

minnet om hva som holder oss unge: 

Det nytter ikke å bekymre oss over at 

årene går og at vi blir eldre. Det gir oss 

bare rynker i pannen og får oss til å se 

enda eldre ut. Det har heller ingen hensikt 

å foreta en masse med inngrep her og der. 

Nei, da er det bedre å holde seg ung – og 

med det mener jeg mentalt og følelsesmessig. 

Å holde seg ung er å prøve ut nye ting, 

nye smaker, nye steder å gå, nye stilarter, 

ha et åpent sinn, ikke bli reaksjonær eller 

negativ, eller mislike flere og flere ting (!) 

og ikke stadig gjøre det samme som du alltid 

har gjort (!) 

Å holde seg ung betyr også at man holder 

et friskt syn på verden, at man er interessert, 

lar seg stimulere og motivere og 

(fortsatt) har litt eventyrlyst. 

Å holde seg ung er nemlig først og 

fremst en mental tilstand! 

Derfor kjære lesere av Mortepumpen: 

Stå på! Vær ikke redd for å tenke og 

gjøre noe nytt! 

Etterord. Det kan være at boken nå er oversatt 

til norsk. Spør i butikken. Men vil du 

lese den på engelsk, kan du både bestille 

den i bokhandelen eller på internett. Gå inn 

på Amazon! Men skal du til London en tur, 

regner jeg med at den fortsatt er å finne i 

den store bokhandelen på Heathrow. 

26

TRO OG TANKE 

Om englevakt 

og prinsesser 

Tror du på engler? Ett av de heteste spørsmål på sensommeren i år, etter 

nyheten om «engleskolen» til prinsesse Märtha Louise. 

Det er sterke meninger på begge sider. Men til syvende og sist blir 

det bare «synsing». For englene kan verken bevises eller motbevises. 

Märtha er bare «litt rar». Da er det mange rare mennesker. Ja, i julen blir 

vi alle litt «rare». «Engler daler ned i skjul,» synger vi, og synes det er 

søtt med «englebarna» på skoleavslutningen. 

«Det er iallfall mer mellom himmel og jord,» sa dronning Sonja. Men 

hva, eller hvem? Noen har faktisk hatt konkrete engleopplevelser, eller 

har opplevd Gud gripe inn på en uforklarlig måte i en vanskelig situasjon. 

Det er bevis godt nok for dem. Da må vi også kunne akseptere at 

opplevelsen er ekte, og at vi har samme mulighet – hvis vi vil. 

«Han har hatt englevakt,» sier vi gjerne når en har kommet fra en dramatisk 

biluykke nesten uten en skramme. Mener vi det? Tenk da på alle 

de fine bilturene du har hatt og er kommet hel hjem fra – var det ikke 

englevakt da? 

Englevakt har med troen på Jesus å gjøre – ham englene sang om. Vil 

du ha bevis først? Jesus sa det slik: «Dersom du tror, skal du se Guds herlighet.» 

Ikke «dersom du ser Guds herlighet, skal du tro.» Det er opp til 

deg om du vil kaste deg uti det og la Gud gjøre tvilen til tro. Mange kan 

bevitne at det holdt, for tid og evighet, med eller uten englesyn. 

Carl Bjarne Johnson 

27

Kjente du Inger Waage? 

Av Jan Gjerde 

Keramikeren Inger Waage ble født i Bergelandsgaten 

i 1923, vokste opp i Løkkeveien 

i eiendommen hvor hennes far Johan 

Nielsen drev møbelverksted og – forretning, 

og hun døde i Stavanger i 1995, 72 år 

gammel. Hun utdannet seg til keramiker 

ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 

i Oslo 1943 -1946. Noen år drev hun 

keramikkverksted på Løkkeveien og i 1953 

begynte hun som brukskunstner ved Stavangerflint 

i Kvaleberg. Stavangerflint 

hadde startet produksjonen i 1949 og det 

var direktør Trygve Brekkes ønske at 

bedriften i tillegg til produksjon av bruksprodukter 

i fajanse/flint, også skulle ha et 

sortiment av kunstprodukter. Inger Waages 

håndmalte produkter fra 1950-tallet vant 

stor popularitet, særlig i utlandet. Det 

meste av hennes produksjon ble eksportert. 

I 1961 lagde BBC en 20 minutter lang film 

om henne og bedriften. Den ble vist i Storbritannia 

og en rekke andre land i Europa. 

Hun arbeidet ved Stavangerflint gjennom 

det meste av tre tiår, fram til 1979, da 

bedriften i Hillevåg ble lagt ned etter at den 

hadde fusjonert med Figgjo Fajanse i 1968. 

Inger Waage hadde en meget stor produksjon, 

og hennes produkter regnes i dag som 

de kanskje mest kreative og særpregede 

som ble lagt i Europa på 1950 og -60-tallet. 

I antikvitets- og samlerkretser regnes 

hun med i gruppen av tidens fremste designere 

fra denne perioden. I tillegg til pynteting, 

laget hun souvenirartikler, anledningsartikler, 

barneserviser og dekor til en lang 

rekke bruksserviser. Blant de mest kjente 

av disse er det ildfaste Flamingoserviset 

Bambus. Det er utstilt på Nasjonalmuseet 

Daværende kronprins Olav og kronprinsesse 

Märtha besøkte Stavangerflint i 1951. Foto: 

Fra Stavangerflints arkiv på Figgjo Museum. 

Prinsesse Astrid og direktør Trygve Brekke 

under besøket i 1955. Prinsesse Astrid er selv 

keramiker. Foto: Fra Stavangerflints arkiv på 

Figgjo Museum. 

28

Inger Waage begynte på Stavangerflint som 

brukskunstner i 1953. Bilde utlånt fra Pål I 

Waages arkiv. 

for kunst, arkitektur og design i den 

nymonterte samlingen som markerte 100- 

årsjubileet for unionsoppløsningen i 2005. 

Hennes ry og anerkjennelse i utlandet kan 

beskrives med boken Ceramics of the 

1950s av Graham McLaren, utgitt i 2003. I 

første kapittel beskriver han utviklingen i 

britisk keramikk og påpeker at den hentet 

mye inspirasjon fra Skandinavia og Italia. 

For å illustrere dette poenget starter boken 

Etter hvert økte etterspørselen etter Inger Waages 

arbeider som en rakett, og hun hadde i en 

periode en egen malersal med dyktige assistenter 

for å dekke opp den store produksjonen. 

Kanskje noen av Mortepumpens lesere kjenner 

seg igjen eller kjenner noen på bildet? Foto: 

Fra Stavangerflints arkiv på Figgjo Museum. 

med et stort fargebilde av et arbeid av Inger 

Waage. 

Inger Waage er godt kjent i samlerkretser 

og på grunn av internett er det oppstått 

et internasjonalt marked for kjøp og salg av 

hennes produkter. Til min egen, lille samling 

har jeg fått tak i objekter fra både Australia, 

USA, Canada, Storbritannia, Danmark 

og Sverige. Jeg ser også at hun er 

populær i Japan. 

På tross av at hun er godt kjent og aner- 

Designteamet samlet for å vurdere ett av den 

nye sjefsdesigner Eystein Sandnes’ arbeider. 

Fra venstre Thorbjørn Feyling, Eystein Sandnes, 

Inger Waage og Stanley Salvesen. 

Bildet utlånt fra Pål I Waages arkiv. 

Typiske gjenstander fra Inger Waages produksjn 

på 1950-tallet. Foto: Fra Stavangerflints 

arkiv på Figgjo Museum. 

29

Inger Waage lagde også dekorer til mange bruksserviser. 

Hennes største suksess var kanskje ildfastserviset Bambus 

(Flamingo). Her er Liv Barkved (Inger Waages første assistent) 

og Inger Waage hos Glassmagasinet i Oslo i 1958 for 

å vise fram det nye serviset. Dette serviset er utstilt på 

Kunstindustrimuseet i Oslo. 

Foto: Utlånt av Liv Barkved (Egeland) 

kjent, foreligger det ennå ingen bok om 

Inger Waage, slik det gjør for mange andre 

brukskunstnere som har tilsvarende anerkjennelse. 

Jeg har sett det som en utfordring 

å gjøre noe med dette – men det er 

ikke enkelt. Riktignok finnes det i Stavangerregionen 

mange store samlinger av Inger 

Waages arbeider, og jeg har fått kontakt 

med mange informanter som enten arbeidet 

sammen med henne eller i andre avdelinger 

på Stavangerflint. De har bidratt 

med meget verdifull informasjon, men 

fortsatt er det noen hull. Figgjo AS har tatt 

vare på mye materiale fra Stavangerflint og 

har sørget for sikker oppbevaring av dette, 

men noen fullstendig oversikt over Stavangerflints 

sortiment og Inger Waages produksjon 

har jeg ennå ikke funnet. Inger 

Waage signerte de fleste av sine arbeider, 

men mange arbeider har bare det kjente 

merket med flintøksen. I en årrekke var det 

plassert en stjerne ut fra bokstavene 

i navnet Stavangerflint. Plasseringen 

av stjernen var en kode 

som anga produksjonsåret, men 

jeg har ennå ikke lykkes i å knekke 

selve koden. 

Inger Waage startet alene som 

kunsthåndverker i 1953, men fikk 

snart behov for først én, siden 

flere assistenter som malte. Store 

ordrer løp inn fra blant annet 

USA, og når man tenker på at hver 

enkelt gjenstand kunne ha fra 20 

til 60 penselsstrøk i mange farger, 

forundrer det ikke at det måtte 

mange dyktige malere til. 

Som et ledd i mitt innsamlingsarbeid 

av kildestoff, har jeg 

utarbeidet en PP-presentasjon 

som viser omfanget av og ulike 

sider ved Inger Waages produksjon. 

Denne kan fås tilsendt gratis 

via epost ved å sende en melding til 

jangjerd@online.no. Fortsatt er det noen 

spørsmål som står ubesvarte når det gjelder 

Inger Waages designarbeider for Stavangerflint. 

Så er dette et felt du har innsikt 

i, vil jeg sette stor pris på kontakt, gjerne 

på telefon 930 87 597 – eller i form av en 

mail. 

Er det noen av Mortepumpens lesere som kan 

hjelpe meg å knekke Stavangerflintkoden? 

30

SENIORSAKEN ROGALAND 

Den 22 mai i år ble Seniorsaken Rogaland opprettet. 

Seniorsaken Rogaland er en lokalavdeling 

innenfor den landsomfattende organisasjonen, 

Seniorsaken. Rogaland har i dag 1300 medlemmer. 

Vi er derfor en av de største lokalavdelingene 

i denne organisasjonen. 

Kritikk og forsøk på oppklaring 

I forrige nummer av «Mortepumpen» sier styreleder 

i Seniorforbundet, Egil Willumsen, at: «Seniorsaken 

er en udemokratisk organisasjon med 

samarbeidsproblemer, maktkonsentrasjon, økonomisk 

rot og overkjøring av medlemmene». 

Det er rett at organisasjonen hadde problemer 

de første årene etter at Senior Norge og Seniorsaken 

ble slått sammen til en organisasjon. Det 

skjedde i 2003. I dag er disse problemene på god 

vei til å bli historie. Styret har tatt gode grep med 

økonomien for å få budsjett og regnskap i balanse 

og justere driften ut fra de økonomiske mulighetene. 

Rådet som hadde stemmerett på årsmøtene 

slik at råd og styre hadde flertall og førte til en 

uheldig maktkonsentrasjon, er avskaffet. I stedet 

er det opprette ressursgrupper for de tre hovedområdene 

som Seniorsaken arbeider med, og der bare 

lederen har stemmerett på årsmøtet. Slik er det nå 

delegatene fra lokalavdelingene som sammen med 

sentralstyret har flertallet ved stemmegivning på 

årsmøtet. 

De tre hovedområdene som organisasjonen 

arbeider med. er: Helse og Omsorg, Tilhørighet i 

samfunnet og Arbeidsliv. Det er vedtatt solide 

strategier og handlingsplaner for hvordan dette 

kan gjøres. Det ble gjort på årsmøtet i mai 2007. 

Seniorsaken sentralt har gitt viktige innspill i forhold 

til sentrale myndigheter på flere av disse 

områdene, og er en røst som det etter hvert blir 

lyttet til. 

Nye vedtekter legger vekt på at det skal satses 

på å få opprettet lokalavdelinger rundt om i landet, 

slik at disse kan arbeide med politikere og organisasjoner 

på det lokale planet. Det finnes i dag flere 

lokalavdelinger, og interessen for å få dannet nye, 

er økende. 

Seniorsaken Rogaland 

I Sør-Rogaland har et interimsstyre for en lokal 

avdeling fungert noen år. Men nå er altså Seniorsaken 

Rogaland formelt etablert. Vi vil arbeide 

innenfor de samme områdene som Seniorsaken 

sentralt har skissert. Det vil si: Retten til helse og 

omsorg for alle uansett alder, Rett til deltakelse i 

samfunnet og at også eldre kan oppleve tilhørighet 

og ha et meningsfylt liv uansett helsetilstand og 

funksjonsnivå, og Rett til arbeid etter egne ønsker 

og evner og muligheter. Seniorsaken Rogaland vil 

både være «vakthund» når det gjelder politiske 

vedtak som undergraver disse målsettingene, og 

arbeide i forhold til myndighetene for at de skal 

fremme forslag og bevilge midler som støtter opp 

om en god senior- og eldrepolitikk. 

Invitasjon til samarbeid 

Det er et faktum at både Seniorforbundet og Seniorsaken 

nå fungerer side om side, også i Rogaland. 

Det bør være positivt at så mange som mulig 

arbeider til det beste for den eldre befolkningen og 

for alle seniorer. Derfor håper vi at det kan etableres 

et godt samarbeid lokalt mellom Seniorforbundet 

og Seniorsaken, noe vi ser fram til å være med 

på å utvikle. 

Jarle Hagesæter 

Elsa Kristiansen 

Mer informasjon om Seniorsaken finnes på 

www.seniorsaken.no 

Seniorsaken Rogaland kan kontaktes via 

Styreleder Jarle Hagesæter, telefon 

404 13 361 eller e-post ja-hages@online.no 

Sekretær Elsa Kristiansen, telefon 977 26 812/ 

eller e-post elskri@online.no 

31

En gave til byen 

av Jan Gjerde 

Hovedartikkelen i siste utgave av Stavanger 

Museums Årbok er Stavangers bebyggelse 

1945 – 1965. Artikkelen er på 140 

sider og forfatteren er Unnleiv Bergsgard. 

Verken forlag, foreninger eller myndigheter 

står i kø når denne typen stoff skal sikres 

og publiseres. Det fikk Unnleiv Bergsgard 

erfare da han som redaktør gjennom 

14 år kjempet for å få gitt ut boken «En by 

tar form- Stavangers bebyggelse 1815 – 

1940» av Anders Haaland. Den kom på 

Wigestrand Forlag i 1999, etter at den opprinnelige 

initiativtakeren, Stavanger Arkitektforening, 

hadde bakket ut og Fortidsminneforeningen 

i Rogaland gikk inn i 

siste liten og stilte nødvendige økonomiske 

garantier overfor forlaget. For det er nemlig 

slik at denne del av historien – historien 

om byens fysiske utvikling med alt som 

det innebærer – regnes som smal. Tiden vil 

vise at dette var en feilvurdering. Derfor 

stor takk til Stavanger Museum som til 

slutt sørget for at dette verdifulle manuskriptet 

kom på trykk med et glimrende 

utvalg bilder og forbilledlige billedtekster. 

På egen hånd fortsatte Bergsgard arbeidet 

der de andre slapp. Med seighet og 

grundighet uten sidestykke har han «for 

egen regning» dokumentert og skrevet 

Stavangers byutviklingshistorie fra 1945 til 

1965. Vi taler om den kanskje mest dramatiske 

epoke i byens fysiske historie etter 

1860. Byen ble verken bombet eller brent 

ned under krigen. Resultatet var at vi i 

1945 hadde en nedslitt by, en by preget av 

tidligere århundrers strukturer – pittoresk, 

men ufunksjonell. Utfordringene var formidable: 

Boligmangelen var katastrofal og 

sentrum i en forfatning helt uten mulighet 

for å møte de krav som administrasjon og 

næringsliv stilte til bygningsmessige fasiliteter 

og infrastruktur. Etter hvert kom 

rekkehusene i nye bydeler som vokste fram 

og sentrumssaneringen, debatt om byplan- 

Domkirkeplassen 

Haakon VII’s gt fra Kleivaparken 

32

Haakon VIIs gate fra Domkirkeplassen 

Bebyggelsen i Kongsgårdbakken 

Olav Vs gate – tidligere Jernbaneveien 

grepene og litt seinere i perioden motforestillingene 

som resulterte i blant annet 

Gamle Stavanger og enda litt seinere reguleringsplanen 

for Sentrum og bestemmelsene 

for Trehusbyen. Det er disse prosessene 

Unnleiv Berggard gir oss spennende 

innblikk i: Planene, paradoksene, 

konfliktene, løsningene. Men veien dit var 

lang – og den kostet penger. På boligbyggingens 

område kom Stavanger Boligbyggelag 

til å spille en hovedrolle, i sentrum 

kommunen og næringslivet. Den sosiale 

boligbygging hadde sitt økonomiske fundament 

i et samspill mellom offentlige 

banker og sparebankene. Sentrumssaneringen 

ble en hardere nøtt å knekke. I 1950 

ble «Lex Stavanger» vedtatt av Stortinget. 

Loven innebar at tomteeiere i Stavanger 

sentrum kunne oppnå skattefritak dersom 

«erstatningen» ved salg eller makeskifte 

med kommunen ble reinvestert i annen fast 

eiendom. To år senere ble Stavangermodellen 

gjeldende for hele landet. «Arkitekten» 

bak løsningen var Andreas Cappelen. 

Det må fastslås at Unnleiv Bergsgard 

har helt spesielle forutsetninger for å skrive 

historien om Stavangers byutvikling i 

årene etter krigen, i tillegg til sin leservennlige 

skrivestil. Han er arkitekt fra 

NTH og kom til Stavangerregionen i 1956 

og har vært byplansjef, regionplansjef, fylkesreguleringsarkitekt 

og ikke minst Stavangers 

byantikvar fra 1981 til 1989. Artikkelen 

i Museets årbok er tilrettelagt av 

33

Anne Tove Austbø, tidligere byantikvar 

Elsa Grimnes og byarkivar Bodil Wold 

Johnsen. Den er rikt illustrert, med fotos 

og tegninger, hvor Stavanger Boligbyggelag, 

A4-arkitektene (tidligere Retzius og 

Bjoland) er blant bidragsyterne. Her må 

også nevnes Stavanger kommune ved kommunalavdeling 

byutvikling som har hatt 

mangt et besøk opp gjennom årene av forfatteren 

under arbeidet og som har stilt velvillig 

opp og åpnet skuffer og skap. 

Men avslutningsvis: Hovedpersonen er 

Unnleiv Bergsgard. Takk! 

Generell billedtekst til alle bildene: Fra 1946 

fram til den nye sentrumsplanen fra 1974, var 

det rådende planparadigmet i Stavanger: Riv 

alt! Slik skulle det ikke gå, men blant andre 

gateløpene Lars Hertervigsgate, Haakon VIIs 

gate, Olav Vs gate, Kongsgårdbakken, Klubbgata 

er fysiste spor etter arkitekt Vaalands 

enstemmig besluttede plan fra 1946. 

Eldrerådet gratulerte Dronning 

Sonja med 70 årsdagen 

På Dronningens geburtsdag 4. juli i Stavanger var ca. 50 pensjonister og Eldrerådets 

medlemmer samlet i Skagen for å se Dronningen og de kongelige med følge 

passere på nært hold. 

Eldrerådet hadde i den anledning fått lage et banner med følgende tekst: 

ELDRERÅDET GRATULERER H.M. DRONNING SONJA MED 70 ÅRSDAGEN 

Banneret med gratulasjonen vakte stor begeistring hos jubilanten og de kongelige, 

som alle håndhilste på pensjonister og flere av Eldrerådets medlemmer. 

Hilmar Egeli 

34

Eldrerådet og Stokka sykehjem på dagstur til Holmavatn 

34 personer deltok på turen som gikk 

over Jæren i nydelig vær den 16. August. 

Leder i eldrerådet, Hilmar Egeli ønsket 

velkommen og ga ordet til reiseleder 

Ruth som ga oss fortløpende orientering 

på de forskjellige steder. Første stopp var 

Jæren friluftsenter på Orre hvor vi ble 

servert kaffe og nybakte kringler. 

Deretter gikk turen til Holmavatn hvor 

Anne Kari ønsket oss velkommen og 

hvor vi fikk servert deilig middag, dessert 

og kaffe. 

Turen tilbake gikk via Undheim 

(grøna bygdå) – Sikvaland – Knudaheiå 

(Arne Garborgs hyttå) – Ålgård og til 

slutt en svipptur til den nye bydelen i Sandnes, 

Bogafjell. Aktivitørene, Reidun – 

Anne og Else fra Stokka sykehjem hadde 

god kontroll og sørget for alles beste. 

W 

skipper worse 

Alt i alt en hyggelig dagstur med 

mange fine inntrykk og opplevelser. Hilmar 

Egeli takket alle for deltakelsen og 

rettet en spesiell takk til Ruth som reiseleder. 

Hilsen, og takk for laget. 

Eli Pedersen 

FRIVILLIG STØTTELÆRER DATAKURS 

Har du tid til overs og ønsker å utrette noe meningsfylt til 

glede for andre? 

Vi har behov for frivillige støttelærere som kan bistå kurslærer 

med å veilede våre datakurs-deltakere på Skipper 

Worse Ledaal. Kursene foregår på dagtid. 

Personlige egenskaper: serviceinnstilt, tålmodig, godt 

humør, ansvarsfull og samarbeidsvillig. Du må kunne beherske 

Windows XP, tekstbehandling Word 2000, internett og 

E-post. Nødvendig opplæring vil bli gitt. 

Uansett alder over 18 år, ta gjerne kontakt med oss på telefon eller stikk innom for en 

prat dersom oppgavene fanger din interesse. 

Kontaktperson: Tone Sletten Ånestad, tlf. nr. 51 56 43 38. 

35

Konsertkalender for Institutt for 

musikk og dans høsten 2007 

Tirsdager, Bjergsted Lille konsertsal kl.19.30 

18. september Ensemblet Anima med kammermusikk fra Latin Amerika 

Verker av A. Piazzolla og H. Villa-Lobos 

Utøvere: Gisela Herb klaver, Ilmari Hopkins cello, Florian Kellerhals 

fiolin og Håkon Vestly klarinett – www.anima-classic.com 

2. oktober Stravinsky i Paris – studentkonsert i forbindelse med årets TV-aksjon 

for UNICEF 

16. oktober Masterkonsert 

30. oktober Masterkonsert 

6. november Masterkonsert 

20. november Unge musikere – møt prisbelønte talenter fra Rogaland obs. kl.18.00 

27. november Håvar Gibøens Draum ved Oterholtsbrue 

Instituttets klaverstudenter spiller bl.a. samtlige E. Griegs Slåtter Op.72. 

30. november Folkemusikk møter slagverkets verden 

(fredag!) Utøvere: Jan Bjøranger, fiolin, Knut Buen, hardingfele, 

Odd Børge Sagland, slagverk og studenter 

10. desember Olivier Messiaen 99 år – avspark til festivalen i 2008 

(mandag!) Utøvere: Håkon Austbø, Naoko Shibayama Aarnio, Erling R. Eriksen, 

Gisela Herb, klaver, Jan Bjøranger, fiolin, Liv Opdal, cello og 

Håkon Vestly klarinett 

Utstein kloster kl.18.00 

2. desember Adventskonsert – Entré 

Kl.17.00: Gratis buss fra byterminalen – retur etter konserten 

Gratis adgang 

36

FELLESUTVALGET FOR 

PENSJONISTFORENINGER I 

SAMARBEID MED ELDRERÅDET I STAVANGER 

ARRANGERER 

SYNG JULEN INN 2007 

I ATLANTIC HALL 

SØNDAG 02.12.07 – kl. 13.00 

Program: 

Taler ved kapellan Berit Espeseth, 

Ordføreren og lederen av eldrerådet. 

Underholdning ved sangkrefter fra Bjergsted, 

gamle og nye juletoner. 

Allsang v/Reidar Jonassen. 

Middag, kaffe og masse allsang 

Blomstertrekning på billettene 

Billetter kan bestilles i Eldres Hus, Kongsgt. 43, telefon 51 50 72 71 

torsdag 8/11-07 og fredag 9/11-07 mellom kl. 10.00 – 14.00. 

Det er stor rift om billettene så vær raske med bestillingen. 

Maks 10 billetter pr. person. Nummererte billetter. 

Bestilte billetter må hentes 

onsdag 14.11. til og med fredag 16.11. 

i Eldres Hus, Kongsgt. 43 mellom kl. 10.00 – 14.00. 

Pris kr. 400,– pr. person 

37

! EKSTRA TUR ! 

Seniorforbundets høstreiser i samarbeid med Ingvars Reiser AS 

Opplevelsestur gjennom Europa til Ungarn og Romania 

– Nye opplevelser og nye venner – Opplev noe spennende i hverdagen 

Nå ble alle våre Øst-Europa turer fulltegnet. En god tilbakemelding at dette er 

virkelige kvalitets- opplevelsesturer. 

Derfor setter vi opp ekstra høst-tur 15–30 oktober, krydret med spennende 

opplevelser – en forlengelse av sommeren… 

Få program hos Seniorforbundet i Eldres Hus. 

For ytterligere informasjon: Seniorforbundet v/Helge Carlsen 

Tlf: 51 50 73 17 – Mob.: 902 62 691 

E-post: info@seniorforbundet.no – www.seniorforbundet.no 

Vi vil samtidig informere om våre tannhelseturer som starter til vinteren. Her vil vi gi 

deg sjansen til rimelige, førsteklasses tannlegebesøk til ca. en tredjedel jfr. norske priser. 

Her vil det også bli anledning til besøk hos optiker og få kjøpt rimelige briller. 

Seniorforbundet inviterer til Temakveld om reiser og tannlegeturer i Eldres Hus 

mandag 5. november, kl 18:00. 

Interesserte kan ta kontakt med Seniorforbundet allerede nå. 

Velkommen 

ER DU PÅRØRENDE TIL NOEN MED DEMENS? 

Pårørendeskolen 2007 

er et kurstilbud over 6 torsdager til deg/dere som 

har omsorg for et familiemedlem med demens. 

Starter torsdag 20. september, kl. 18.00 

på Skipper Worse Ågesentunet 

Informasjon og påmelding: tlf. 51 52 43 55 

E-post: rogva@nasjonalforeningen.nono 

38

Vi oppfordrer alle eldre til 

å invitere med seg barn og 

barnebarn, eller ta med 

venner og kjente. 

Aktivitetsdag for eldre og barn 

rundt Mosvatnet 

Søndag 30. september 2007 

Rundt Mosvatnet er det plassert 7 poster med spørsmål og aktiviteter som passer til både unge 

og eldre. Her kan dere prøve fiskelykken, se fuglene i teleskopkikkert, trille singleband, se bilder 

fra gamle dager, kile stein og mye mer. Alle kan delta på natursti med trekning av vinnere. 

Åpning på Mosvangen camping kl. 12.30 ved fylkesrådmann Liv Fredriksen. 

Torgeir M. Siqveland spiller på lur 

4 

3 

2 

1 

5 

7 

6 

Speiderne har utekafé ved Mosvangen 

camping 

Start ved en av postene fra kl. 12.30 

Arrangementet slutter kl. 15.00. 

Ingen påmelding. 

Post 1 Med fugler i kikkerten 

Post 2 Prøv fiskelykken 

Post 3 Skjære is og binde siv 

Post 4 Rensepark 

Post 5 Kråkenes soveplass 

Post 6 Steinkiling langs selvhjelpsveien 

Post 7 Moro med gamle leker 

Arrangører: 

Eldrerådet i Stavanger, Stavanger Turistforening, Skipper Worse AS / Nasjonalforeningen i Stavanger, 

Frivillighetssentralene i Stavanger, Grønn Hverdag, Norsk Ornitologisk Forening avd. Rogaland og NSF 

2. Stavanger speidergruppe. 

39

Muntre episoder fra helg 

og hverdag med glimt i 

Tekst: Halvor Ingebrethsen 

Illustrasjoner: Art design collection 

Kirkeoffer med verdighet 

Biskop Odd Bondevik, tidligere Japanmisjonær 

og generalsekretær i Det norske 

misjonsselskap, fortalte ved en anledning 

fra sin barndom og trakk fram en del pussige 

episoder. Han fortalte bl.a. hvordan 

han hver søndag, trofast var med foreldrene 

til gudstjeneste. Og når tiden kom for 

å gi kirkeofferet, var det stas å få være med 

å gå opp rundt alteret å legge fra seg sin 

gave der. Bondevik fortalte videre at i 

denne kirken var det tradisjon å synge en 

spesiell salme mens offeret ble lagt på alteret. 

Og alle sang med, både de som satt 

igjen i benkene og de 

som bragte gaven opp 

til alteret. Det var en 

flott salme både i ord 

og tone, nemlig Arne 

Garborgs gjendiktning 

av den engelske presten 

Edward Perronet 

sin mektige «Lov Jesu 

navn og Herredom, 

høgenglar i hans slott». 

Men da de kom til neste linje, syntes 

«lille» Bondevik det ble vel prangende og 

pompøst når han så ned på mynten han 

holdt i hånden og som skulle «ofres», da 

menigheten fortsatte å synge Ber krona 

fram med hyllings ljom …, at han selv falt 

ut da menigheten fortsatte med – Og kron 

ham allheims drott … – Jeg synes ikke 

beløpet sto i forhold til jubelen, syntes den 

nåværende biskop. 

Om å huske navn 

To venninner traff hverandre på kirkebakken 

etter en gudstjeneste. Det var riktig 

nok en stund siden de hadde sett hverandre. 

Men ikke lenger 

siden enn at de hadde 

en hyggelig passiar 

om både det ene og 

det andre. Og utveksling 

av nytt omkring 

felles anliggender. 

Etter en stunds prat 

blir det litt stille mellom 

dem, og den ene 

sier plutselig: – Du, – 

det er jo svært. Vi to 

har vært venninner så lenge vi kan huske. 

Fra vi gikk i barnehagen, på skolen, i foreninger 

og opp gjennom hele livet i ulike 

sammenhenger. Men jeg må likevel spørre 

–: Hva er det nå du heter? Det ble stille 

mellom de to, inntil den «ukjente», etter å 

ha tenkt seg om, tar mot til seg og spør: – 

Må du ha svar med en gang? 

40

Elgjakt 

Teologiprofessor, Stavanger- og Vikingpatriot 

på sin hals, dr. teol Jacob Jerwell bor 

nå på en stor eiendom i Årnes. Til eiendommen 

er det knyttet skogsområder som 

han har fagfolk til å ta seg av. På eiendommen 

er det også jaktrettigheter. Disse har 

han overlatt til det lokale jaktlaget. 

En morgen han kommer ned i kjøkkenet, 

ser han at utenfor vinduet, ved kjøkkentrappa, 

har hele – seks elger samlet seg. Og 

utenfor gjerdet som omkranser eiendommen, 

står hele jaktlaget med skuddklare 

våpen og håper å bringe i land jaktkvoten 

på ett og samme sted. Men selvsagt er det 

ulovlig å drive jakt innenfor eiendommens 

beboelsesareal. Laget venter altså på at 

dyrene skal forflytte seg til den delen av 

eiendommen som hører til jaktområdet. 

Teologiprofessoren, som også er kjent for 

sin humoristiske sans, åpner etter en stund 

døra og går ut på trappa idet han roper til 

jegerne: – Jeg beklager, – men disse er i 

kirkeasyl –. Jegerne fant visstnok ikke 

situasjonen like morsom som Jerwell, – og 

vi andre som fikk del i historien. 

Pa sykkel i Kannik 

Det hendte før asfaltens tid, da Kannikgaten 

i Stavanger var belagt med brosteiner. 

Disse ble på grunn av sin form svært 

glatte i regnvær. En slik regnværsdag kom 

en middelaldrende mann i full fart på sykkel 

nedover mot hjørnet av Musegaten, der 

Løve-apoteket i sin tid lå. Han skjønte etter 

hvert at han kanskje holdt vel stor fart på 

det «glatte» underlaget. Men for sent til å 

unngå at sykkelen gled unna og han selv 

fòr på hodet over sykkelstyret med kurs for 

brosteinene som landingsstripe. Da han 

etter landingen hadde samlet seg, fikk han 

se en eldre dame stå over ham med bekymret 

blikk idet hun på vennlig Egenes-dialekt 

spurte ham: – Falt De?????? Hvorpå 

mannen, etter å ha registrert skrubbsår og 

knuste briller, så på henne og svarte like 

vennlig: – Nei, – eg pleie gå av sykkelen 

på denne måten. 

HYMNE 

Myke lier, åpne sletter, dype daler, ville fjell. 

Alle menneskelige emosjoner 

Gjenspeiler vårt lands natur. 

Blanke fjorder, dype skoger 

Landskapet har temperament. 

Hvilket land har slik en skjønnhet 

Som vårt eget fedreland? 

Sommeren er grønn og frodig, 

Vinteren er hvit og vakker. 

Norge er det sanne kunstverk 

Skapt av kunstneren over alle, 

Ingen måler seg med Ham. 

Så jeg bøyer meg i støvet 

For et skaperverk som dette. 

Ærefrykt for skjønnheten 

– gleden den er meg til del. 

Unni Rødland 

41

Skipper Worse’s Pensjonistforenings 

tur til Hallingdal og Gol 

Klokken 8.15 startet turen fra Skipper 

Worse, Ledaal med buss fra Sverre Haga, 

Asgjerd het sjåføren og han ønsket 32 

humørfylte pensjonister velkommen på tur. 

Han orienterte oss om reiseruten frem til 

Gol og om Per’s hotell, hvor vi skulle ha 

fire overnattinger. Været var nydelig, sol 

og varme 21°C. Bussturen via Rennfast 

over Bokn til Odda inn Sørfjorden, videre 

til Eidsfjord opp Måbødalen til Hardangervidda 

og Gol. Humøret var på topp hele 

turen, mye sang og historier ble underholdningen 

på bussen. Et par pauser hadde vi, 

og Reidun hadde laget herlige tørre vafler, 

kaffe fikk vi av sjåføren. Og så fint som 

været var, satt vi ute og koste oss med 

vafler og kaffe. Alle koste seg. Den eldste 

av oss som var med, var den snart 95 år 

gamle Margit Abrahamsen, som har vært 

med på de fleste turene vi har hatt i årenes 

løp. Hun koser seg like mye hver gang, og 

så frisk og sprek som hun er, blir hun sikkert 

med oss på flere turer. Vel fremme på 

Per’s hotell, ble vi anvist rommene våre, så 

ble vi ønsket velkommen av hotelldirektøren, 

som hadde en fin orientering om 

hotellet, om driften og tradisjoner. Deretter 

kunne vi gå til en flott buffé med dessertbord. 

Tirsdag 12. juni. Etter en god frokost, 

gikk bussturen opp til eventyrgården, ca. 

780 m over havet, hvor vi fikk en informasjon 

av vertinnen på gården, om alle de 

gamle husene fra 1700-tallet, og om deres 

historie. Lenger oppe på stølen ca. 900 m 

o.h., fikk vi se filmen fra gammel tid av. 

42

Etter alle de interessante tingene vi hadde 

sett og hørt, inviterte vertinnen, som da var 

kledd i Hemsedalsbunad, på et ekte gammelt 

norsk måltid, rømmegrøt og spekemat, 

i en flott gammel stue med gammelt 

interiør. Gode og mette med mange opplevelser 

satte vi oss i bussen, tilbake til hotellet, 

hvor vi hadde en fin kveld med middag 

og sosialt samvær. 

Onsdag 13. juni. Utflukten i dag gikk 

til Langedrag naturpark, en meget stor 

opplevelse av natur, ville dyr, omvisninger 

og historier fra dette stedet. Det er 26 forskjellige 

arter dyr her. En av opplevelsene 

som gjorde mest inntrykk på oss var nærheten 

til dyrene, især den måten innehaveren 

kunne gå inn til ulvene på, hun snakket 

ulvespråket, mens hun matet dem. En opplevelse 

som må oppleves. Full av inntrykk, 

var serveringen av lapskaus, vafler, rømme 

og kaffe det neste. Kvelden ble avsluttet 

med sosialt samvær. 

Torsdag 14. juni. Etter en god frokost 

var det Nesbyen i Hallingdal som sto for 

tur. Der besøkte vi Hallingdal museum fra 

1899, og fikk omvisning i alle gamle antikvariske 

bygninger, meget interessant. 

Senere besøkte vi Gol stavkirke, som er en 

tro kopi av den gamle stavkirken, som ble 

bygget i år 1250 og flyttet til Bygdøy folkemuseum 

i 1884. Den nye kirken ble 

vigslet i 1994, og blir nå brukt til gudstjenester 

og dåp av og til. En nydelig lampe 

hang i taket, den var gitt av prinsesse 

Ragnhild, fru Lorentsen. Kirken har 6 tak 

over hverandre. Fikk også se en kort film 

om hvordan stavkirkene ble bygget i gammel 

tid. Meget interessant. Av 1500 stavkirker 

er det bare 28 igjen. Etter en god 

middag hadde vi en fin kveld med sang og 

sosialt samvær før vi gikk til ro. 

Fredag 15. juni. Vi forlot Gol etter en 

god natt og god frokost. Og turen gikk 

videre til Straand hotell i Vrådal, hvor vi 

skulle overnatte til neste dag. Denne dagen 

var der også nydelig vær. Bussturen gikk 

gjennom Kongsberg, hvor vi besøkte Heddal 

stavkirke, som er den største stavkirken 

i Norge, den ble bygget på 1100–1200-tallet. 

Vel fremme i Vrådal, på dette nydelige 

hotellet koste vi oss med full middag og 

dessert, dans og fin musikk. Mange gikk en 

kveldstur i det fine været. 

Lørdag 16. juni. Så var vi kommet til 

den siste dagen, på den flotte og innholdsrike 

turen. I strålende sol forlot vi Vrådal. 

Kjørte gjennom 4 fylker hjemover: Telemark, 

Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. 

Mye fin natur. Alle var enig i at vi bor 

i et fint land. Middag spiste vi underveis, 

siste felles måltid hadde vi på Byrkjedalstunet, 

før turen gikk rett hjem til Stavang- 

43

er. Kl. 17.30 ankom vi Skipper Worse. Alle 

var fornøyd med en fin tur. Reidun takket 

alle for turen, spesielt takket hun den flinke 

og meget greie sjåføren, som ordnet opp 

i alt og som kjørte meget fint og som fikk 

oss vel hjem. Per Arvid takket Reidun for 

fin tilretteleggelse av turen. 

Erna Johansen 

ERINDRING 

(Lanzarote 1981) 

Jeg lå en solblank sommerdag på en sydlig strand, 

døste litt og leste litt, da plutselig så jeg ham. 

Gylden som av bronse syntes hår og hud, 

en kjempe så fullkommen som en antikkens gud. 

Og synet var så vakkert, men det skjønneste av alt, 

det prentet seg i sinnet da mine øyne falt 

på barnet som hans hender så mykt og varsomt bar. 

For om allverdens kjemper som kraft og styrke har, 

lot omgås de svake med slik en varlig hånd, 

da var vår jord et paradis hvor styrken lå i ånd. 

Slik lå jeg der i solen og lot min fantasi, 

få drømme om en verden som forblir en utopi, 

mens øynene nøt synet av barnets lek med sand, 

hvor dets hjelper og beskytter var en guddom av en mann. 

Unni Rødland 

På lag mot ensomheten 

Kirkens SOS 

i Rogaland 

Norges største krisetelefon trenger 

flere frivillige telefonvakter. 

I 2006 mottok Kirkens SOS på 

landsbasis over 200 000 henvendelser 

fra mennesker i krise. Kirkens SOS i 

Rogland har sitt senter i Hillevåg hvor 

all kursing og vakttjeneste skjer. 

Vi vil gjerne ha flere pensjonister 

med! Dere innehar masse livskompetanse 

som er verdifull i en tjeneste 

som telefonvakt. 

Kurs for telefonvakter starter 

onsdag 26. september -07, dag eller 

kveld. (Kommer «Mortepumpen» 

ut litt for sent – ta kontakt likevel) 

Vi tilbyr en velordnet tjeneste, 

mulighet for egenutvikling og et 

interessant innføringskurs for oppgaven 

som telefonvakt. 

Vi søker vanlige mennesker som 

har evne til å lytte mer enn å snakke, 

har et kristent livssyn, ikke selv er i 

en aktiv krise og har tid til denne tjenesten. 

(2 vakter pr. mnd og 1 gruppeveiledning 

pr. mnd.) Som medarbeider 

mottar du veiledning og blir en 

del av et utviklende fellesskap. 

Kontakt Kirkens SOS i Rogaland 

for nærmere opplysninger: 

tlf. 51 88 45 15, mobil 971 70 995 

eller 

e-post: rogaland@kirkens-sos.no 

Se også hjemmesiden: 

www.kirkens-sos.no 

NOEN TRENGER DEG 

44

Referat fra Skipper Worse’s pensjonisttur 

til Finnøy (bedehusland), 14. mai 2007 

Været var ikke det beste, men 40 glade pensjonister 

var møtt frem på Skipper Worse 

Ledaal kl. 9.00. Ut på tur aldri sur var mottoet. 

Bussen fra Sverre Haga kjørte kl. 9.15. 

Målet for turen var drivhus og bedehus på 

Finnøy. 

Lokalguiden Tor Øyvind Skeiseid kom på 

bussen allerede på Ledaal og ønsket oss velkommen 

på tur til bedehusland. Turen gikk 

gjennom Rennfast til Hanasand på Rennesøy 

hvor vi tok fergen til Ladstein. Her ble vi møtt 

av den andre guiden, Arne Nordbø. De 2 guidene 

viste oss rundt på øya, hvor drivhusene, 

bedehusene og gårdsbrukene lå tett i tett. 

Dette klarte de på en fin og morsom måte. 

Vi startet med gårdsbesøk hos Marit Meltveit 

Vignes, der de dyrket cherrytomater, og 

hadde startet med produksjon av tomatsyltetøy, 

en ny og spennende næringsvei. Her fikk 

vi smake gong-kaker, med tomatsyltetøy og 

rømme, det smakte fortreffelig. Vi fikk kjøpe 

tomatsyltetøy og cherrytomater med oss 

hjem. 

Turen gikk videre til Hesby kyrkje, middelalderkirke 

med sterk plass i norsk historie. 

Kronprins Olav besøkte kirken i 1953. Inne i 

kirken sang vi, og fikk høre mye, både fra 

gammel og ny tid. Kongeparet Sonja og 

Harald besøkte kirken i 2001, og hadde skrevet 

i gjesteboken. Det gjorde vi også. Fikk 

også en fin informasjon om kjentfolk fra 

Finnøy, matematikeren Nils Henrik Abel og 

presteparet Gustava og Gabriell Kielland, som 

hadde gjort mye godt der. 

Vi var også innom Bjørg Helen og Folke 

Helle, som nå driver og jobber for fullt som 

sølv-smeder. Her var det mange unike produkter, 

som er basert på Finnøy sin historie. 

Det var bunadsølv, smykker og mye mer. 

45

Handelen gikk livlig, pensjonistene kjøpte en 

god del. 

På Utsyn ungdomssenter fikk vi servert god 

middag. Menyen bestod av gryterett, med alt 

godt tilbehør og til dessert vaniljeis med 

varme bjørnebær og kaffe. Det var et meget 

flott måltid. 

Etter denne gode middagen gikk turen til 

det gamle Betel på Judaberg. Her fikk vi høre 

om Finnøy som bedehusøya, 5 bedehus på 

1500 innbyggere. Det var mange historier 

som ble fortalt og fremført av de 2 morsomme 

guidene, det ble da også meget lått og løye av 

det. 

På Judaberg ligger også Fiskerifaglig senter: 

Rygjabø Videregående Skole. Her driver 

elevene fiskebutikk, vi fikk smaksprøver og 

kjøpte også med hjem fisk og fiskekaker. Film 

om skolens drift ble også vist. 

Etter festlige og jordnære timer på Finnøy, 

gikk turen tilbake. Vi kjørte til Ladstein og 

ferja til Hanasand, videre til E39, Rennfastsambandet 

og til Skipper Worse, hvor vi 

ankom kl. 18.10. 

Reidun takket de to morsomme guidene og 

den flinke sjåføren. Alle var enige om at vi 

hadde hatt en meget flott tur. 

Litt historikk 

Finnøy er en av landets beste kommuner å bo 

i. Finnøybuen sier det ikke selv. En levekårsundersøkelse 

fra 2001 ga dette resultatet. 

Finnøy kommune består av flere øyer, bruer 

binder dem sammen og Rennfast-sambandet 

binder kommunen til fastlandet. Rennfast 

består av 2 lange tunneler, Byfjord-tunnelen 

er 5860 m, laveste punkt under havet 223 m. 

Den er også verdens lengste undersjøiske tunnel. 

Mastrafjord-tunnelen er 4405 m og laveste 

punkt under havet er 133 m. Rennfast-sambandet 

fra Randaberg til Mortavika har en 

lengde på 22500 meter og total kjørelengde 

fra Stavanger er 32500 meter. 

Erna Johansen 

Mach’es wie die sonnenuhr 

– zählt die heitere stunden nur! 

Tell bare de timene som lyser sier tyskerne 

og viser til soluret. 

De fleste har nok opplevd – i dagliglivet – 

i arbeidslivet eller på feriereiser – noe uvanlig. 

Noe som gjør at «den» episoden biter seg 

fast i minnet. 

Noen er flinke til å berette om slike episoder 

andre ikke så flinke. 

Vi har alle vært tilstede ved dåp – konfirmasjon 

eller brylluper i familien. Over årene 

glir den ene festen inn i den andre med mindre 

noe spesielt fant sted. 

Ved en konfirmasjon skulle vi sette oss til 

bords da lyset gikk. Dette kan hende nårsomhelst, 

men da sikringer måtte skiftes flere 

ganger, måtte det undersøkes nærmere. 

Verten fant ut at innleid kokke hadde overbelastet 

nettet og årsaken til det var at hun 

hadde smakt litt for mye på det som skulle 

serveres til middagsbordet. – Verten måtte 

kjøre en protesterende kokke hjem, og i bilen 

gråt hun og lo og lovte bot og bedring. 

Ved tilbakekomsten var festen i full gang 

ved hjelp av vertinnen og de kvinnelige gjestene 

– men overraskelsene var ikke over. 

Midt under middagen fikk husets katt det travelt 

med å føde kattunger i en lenestol. 

Fødselen gikk bra, og flere overraskelser 

ble det ikke. – Men hvem kan glemme den 

konfirmasjonen? 

Den «lyser» over alle andre konfirmasjoner 

en har vært i. 

Jan Ivarson 

46

Trenger du hjelp til følgende problemer: 

– fylle ut skjemaer, søknader, selvangivelsen m.m. 

– råd i arvespørsmål eller skrive testamente 

– overføre eiendom (hus eller hytte) til barna 

– finne frem til rett person eller kontor som kan løse problemet for deg 

– hvor du skal henvende deg vedrørende pensjonen din 

– behov for en samtale om noe som plager deg 

– andre problemer? 

Da er det mulig at Rådgivningskontoret for pensjonister kan hjelpe deg. 

Kontoret har åpent alle dager fra 

mandag til fredag mellom 10.00 og 

12.00, men stengt de dagene/ukene 

som grunnskolen har ferie. 

Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget 

for pensjonistforeninger 

i Stavanger. Rådgivningen er gratis 

og er et tilbud til alle pensjonister. 

Rådgivningskontoret 

for pensjonister 

Vår adresse er Kongsgaten 43, inngang 

fra Parken. Ring gjerne og 

bestill time på telefon 51 50 78 90. 

Rådgiverne: Fra v: Petter Wolden, Helga 

Laake, Sverre Meling, Arne Reitan, Magnus 

Emil Pedersen, Øystein Grotmål, 

Finn Otterbech og Olav T. Laake 

47

Bruk av datamaskin, kurs i regi av 

SeniorForbundet høsten 2007, på Eldres Hus 

SeniorForbundet satte i gang fri undervisning 

i bruk av PC hver tirsdag våren 2007. 

Dette opplegget ble svært populært og vi 

vil fortsette med det fra september. 

For å forsøke å dekke behovet har vi derfor 

utvidet antall kurs per dag, med en del 

ettermiddagskurs og vi har forlenget perioden 

frem til begynnelsen av november. 

NB! Kun 7 deltakere pr. kurs. 

Velkommen til kurs! 

Kurs 1 – Begynnerkurs 

Vi går igjennom litt ord og utrykk, lærer litt 

om hvordan datamaskinen er oppbygget og 

fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. 

Formiddagskurs: Onsdag 19. september 

kl. 1000–1200, 

Ettermiddagskurs: kl. 1700–1900 

Formiddagskurs: 

Torsdag 20. september 

kl. 1000–1200, 


Antall timer per kurs: 4 

Pris for kurset: Kr. 350,– 

Lærer: 

Gustav A Waage 

Kurs 2 – Bruk av Internett 

Dette er åpningen til en ny verden av informasjon. 

Du lærer å finne frem til og hente 

opp ønsket informasjon. Lese (alle verdens) 

aviser om du ønsker. Markere dine 

favoritter du ønsker å hente opp fra nettet 

og komme tilbake til senere. 

Antall timer: 6 


Tid: Onsdag 26. september kl. 1000–1300 

Torsdag 27. september kl. 1000–1300 

Lærer: 


Kurs 3 – Tekstbehandling (Skriveprogram) 

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. 

Vi vil gå igjennom skriveprogrammet 

Microsoft Word. Du lærer hvordan du skal 

arkivere det du skriver eller utreder på en 

grei måte, slik at du lett kan finne det igjen. 



Tid: Onsdag 03. oktober kl. 1000–1300 

Torsdag 04. oktober kl. 1000–1300 

Lærer: 


Kurs 4 – Sende og motta e-post 

Vi går inn i dette med å sende å motta elektronisk 

post (e-mail) og legge med vedlegg 

av forskjellig art. 



Tid: Onsdag 10. oktober kl. 1000–1300 

Torsdag 11. oktober kl. 1000–1300 

Lærer: 


Vi forlenger så perioden og fortsetter med 

nye innføringskurs ut oktober. Disse vil 

følge kurs 1, opplegget med formiddagsog 

ettermiddagskurs. 

1. 


Onsdag 17. oktober 

kl. 1000–1200. 



Torsdag 18. oktober 

kl. 1000–1200 

Ettermiddagskurs: 1700–1900 



Lærer: 


48

2. 


Onsdag 24.oktober 

kl. 1000–1200. 



Torsdag 25.oktober 

kl. 1000–1200 




Lærer: 


3. 


Onsdag 31. oktober 

kl. 1000–1200. 



Torsdag 1. november 

kl. 1000–1200 




Lærer: 


For påmeldinger eller mer informasjon, 

kontakt: 

SeniorForbundet 

Ved: Helge Carlsen 

Eldres Hus 

Kongsgt. 43 

Pb. 592 – 4003 Stavanger 

Telefon: 51 50 73 17 eller 

mobil: 902 62 691 

Andre kurs som vurderes å bli satt opp fra 

høsten. Ta kontakt såfremt du kunne tenke 

deg å delta: 

1. Bildebehandling (6 timer) 

Her vil du lære å hente bilder fra digitale 

kamera og sette dem inn i PC’en din og du 

vil også få demonstrert hvordan (papir)bilder 

legges inn på maskinen ved hjelp av en 

scanner. Du vil få tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram. 

Vi kommer til å 

bruke gratis programmer som er tilgjengelig 

på nettet slik at du kan arbeide med bildene 

på PC’en hjemme. 

2. Oppfriskingskurs for bilførere 

(6 timer) 

Begynner det å bli noen år siden du tok sertifikat? 

Her kan du få frisket opp teorien. 

Undervisningen legges opp etter kursdeltakernes 

behov. Aktuelle tema kan være: kjøring 

på motorvei, rundkjøring, skilter, forbikjøring, 

fart, bruk av retningslys, forsikringsbestemmelser. 

De som ønsker kjøretimer 

kan avtale dette med lærer under kurset. 

3.Mobiltelefon kurs (2 timer) 

Her vil du lære det mest grunnleggende om 

hvordan du sender og mottar tekstmeldinger 

(SMS) om adressebok og de viktigste 

menyene på mobiltelefonen din. Du får 

innføring i andre bruksmuligheter. 

Gjennom praktiske øvelser og personlig 

veiledning fra dyktige unge instruktører vil 

du etter kurset være i stand til å kommunisere 

enkelt, billig og effektivt ved hjelp av 

tekstbehandling! 

Deltaker pris kr. 200,– til dekning av 

utgifter med kurset. Her inngår 1 gratis 

time med oppfølging hvor deltakerne kan 

få oppfrisking, eller svar på noe de måtte 

lure på. 

Vi sees! 

❆ ❆ ❆ ❆ ❆ 

49

Helge Carlsen 

adm. leder 

Seniorforbundet 

Tanker om dagens og 

fremtidens eldreomsorg 

Invitasjon/oppfordring til debatt 

Av: Egil Willumsen, tidligere fylkeslege 

og adm. leder Helge Carlsen 

Egil Willumsen 

styreleder 

Kommunevalget er over, og eldreomsorgen 

ble nok en gang et av de heteste temaene. 

Da gjentok ordførerkandidat og leder 

for levekår at Stavanger har verdens beste 

eldreomsorg med valgfrihet og uten ventelister. 

Likevel sier 85 år gamel Bjørn Tuftedal 

til Stavnger Aftenblad at han foretrekker 

å dø fremfor å komme på sykehjem. Han 

viser til undersøkelser fra bl.a. Oslo hvor 

over et tusen eldre sier det samme. 

Journalist Torild Risholm i Stavanger 

Aftenblad kommenterer dette i avisen på 

en måte som provoserer styreren ved 

Stokka sykehjem som går i forsvar. Hun 

viser til brukerundersøkelsene blant beboerne 

av omsorgsboliger og brukere av 

hjemmetjenestene. 

Og der stopper det. Dette er utilfredstillende. 

Vi blir sittende igjen med mange ubesvarte 

spørsmål. 

Hvordan står det egentlig til i de ulike 

deler av eldreomsorgen i Stavanger? 

Kan vi stole på brukerundersøkelsene 

som angivelig viser at alle trives og har 

det bra. 

Må være villige til å lære av andres 

erfaringer og suksesshistorier. 

Et samfunn i endring 

– Mulige konsekvenser for morgendagens 

pleie og omsorgstjenester. 

Fakta 

I 2020 vil det være minst 44 prosent flere 

innbyggere over 90 år enn antallet i 2004. 

Aldersgruppen 80 – 89 år vil ha en liten 

nedgang, mens det totale antall innbyggere i 

Norge over 67 år vil øke med over 30 % i 

perioden. Veksten i antall innbyggere i 

aldersgruppen 67 – 79 år vil være på hele 48 

prosent fram mot 2020. Dette skulle indikere 

at aldersgruppen 80 – 89 år vil stige tilsvarende 

frem mot 2030. Det er først fra 

2025 til 2035 at den store eldrebølgen slår 

til, med de konsekvenser dette medfører. 

Noen holdnings- eller verdimessige 

endringer 

Noen endringer som vil ha betydning for 

50

fremtidens pleie- og omsorgstjenester, kan 

kort beskrives slik: 

Økende individuelt fokus på forbruk og 

individets mulighet til å velge mellom flere 

alternativer. 

Pleie- og omsorgstjenesten vil møte tjenestmottakere 

som er mindre beskjedne, 

som vil bestemme selv og som er vant til å 

stille krav. 

Morgendagens eldre vil legge mer vekt 

på individuelle verdier, opplevelser og prestasjoner 

enn på kollektive verdier. 

Skrøpeligheten som følger med alderen 

gjør det vanskeligere å leve opp til de 

individuelle verdiene- det å mestre, å 

velge og å oppleve. Det kan bli økt «kollisjon» 

mellom disse verdiene og mulighetene 

til å leve i samsvar med verdiene. 

Når en ikke mestrer å leve i samsvar med 

sine verdier, kan det være en rimelig 

hypotese at økt depresjon og passivitet 

kan bli resultatet. 

De svake punktene 

Sykehjemmene: Preget av passivitet, pasientene 

sitter eller ligger, preg av kjedsomhet. 

Personalet har angivelig ikke tid til å 

hjelpe pasienter med å komme ut på tur 

eller i frisk luft. 

Det må være en topprioritert oppgave å 

få ansatt aktivitører som kan aktivisere 

pasientene både i institussjon og i åpen 

omsorg. 

Det må og være mulig med mer uteaktivitet 

for flere av pasientene. 

Så vidt vites har de fleste sykehjemmene 

nå fått egen buss/bil slik at de må kunne få 

seg turer/teaterbesøk m.v. 

Det er et utbredt fenomen med underernæring/feilernæring. 

Det gjelder generelt men er særlig uttalt 

hos pasienter som trenger bistand fra personalet 

for å få i seg maten – og også her 

skyldes det for lite personell. 

Det kan ikke aksepteres. 

Riktig kost og nok mat er grunnleggende 

for helse, aktivitet og trivsel og må prioriteres 

på topp! 

Helse 

Tilsvarende er bad, dusj og personlig hygiene 

og særdeles viktig for både helse og 

trivsel og velvære og må prioriteres deretter. 

Kvalitet og kvalitetsikring med internkontroll 

må være i samsvar med lover og 

forskrift. 

Spesielt er dette viktig ved medikamentforskrivning 

og medisinhåndtering. 

Legetjenesten ved sykehjemmene og i 

åpen omsorg er bedret de siste årene, men 

målet må være ytterlig bedring med lege i 

hel stilling ved sykehjemmene. 

Bruk av legevaktlege må være nødfallsløsning. 

I åpen omsorg er det et stort problem at 

det er stor mangel på kontinuitet slik at en 

pasient kan oppleve, et altfor stort antall 

forskjellige personer i løpet av kort tid. 

Dette er uakseptabelt, spesielt når det 

gjelder bistand av strengt personlig og 

intim karakter. 

Dette er et organisasjonsspørsmål og må 

kunne rettes opp. 

Etterbehandling og spesielt rehabilitering 

er altfor svakt spesielt i sykehjemmene. 

51

Vi registrerer at det diskuteres i kommunene 

å styrke dette ved de enkelte sykehjemmene. 

Og det tenkes at disse kan bli 

såkalte b-sykehus eller kommunehospital. 

Vi for vår del mener at dette er feilsatsing. 

Etterbehandling og spesielt rehabilitering 

er tverrfaglig teamarbeid på høyt nivå, 

og det er ikke gjørlig og heller ikke hensiktsmessig 

å bygge dette ut på alle sykehjemmene. 

Dette bør samles på et sted hvor det over 

noe tid kan bygges opp et fullverdig tilbud 

som kan yte tjeneste til sykehjemmene i 

Stavanger og området omkring. 

Det tilsier en egen etterbehandling og 

rehabiliteringsklinikk hvor det kan drives 

forskning og undervisning med utdanningstilbud 

for ulike yrkesgrupper. 

Dette er en stor oppgave som går utover 

kommunens evner og muligheter. 

Det er mange som vurderer og sier noe om 

fremtidens eldreomsorg. 

Regjeringen har lagt fram en omsorgsmelding 

for stortinget og KS (Kommunenes 

sentralforbund) har utarbeidet et debatthefte 

om fremtidens omsorgstjenester. 

Felles for begge publikasjoner er: 

1. Drøfting av rasjonalisering og effektivisering. 

2. Heller ikke i disse dokumentene sies det 

noe om hva de eldre selv mener. 

I publikasjonen fra KS står det ordrett: «VI 

SKAL HELLER IKKE SE BORT FRA 

AT SAMFUNNETS MISNØYE MED 

HELSE OG OMSORGTJENESTEN 

ER SKAPT AV KREFTER SOM KAN 

TJENE PÅ EN SLIK ELENDIGHETS- 

BESKRIVELSE». 

Dette er ganske oppsiktsvekkende fra en så 

sentral organisasjon som organiserer alle 

kommuner og fylkeskommuner i Norge. 

Det er også oppsiktsvekkende at de ikke 

antyder med et ord hvilke krefter de tenker 

på. 

Vi for vår del vil antyde tre muligheter: 

1. Et politisk parti og det et opposisjonsparti. 

2. Frivillige organisasjoner eller interessegrupper 

som arbeider for å bedre 

omsorgstjenesten. 

3. Private som ser et marked innenfor 

pleie- og omsorgstjenesten og eller helsetjenesten. 

4. Media (godt stoff). 

Regjeringen har lovet kommunene 10 – 

12000 nye stillinger øremerket eldreomsorgen 

hvert år fremover i en 4 – årsperiode. 

En ansatt i statistisk sentralbyrå har regnet 

ut at det er behov for 150.000 nye årsverk 

dersom det skal være samme kvalitet 

og full behovsdekning de nærmeste årene. 

Utfordringer: 

Ikke å undres over at statsministeren er 

bekymret over situasjonen når han ser på 

konsekvensene i form av økte utbetalinger 

i pensjon, og økt etterspørsel etter helseog 

sykehustjenester og ikke minst økte 

behov i eldreomsorgen. 

Ordførerene i norske kommuner hevder 

at eldreomsorgen i deres kommune er god 

eller meget god eldreomsorg. 

De eldre blir ikke spurt og sier lite eller 

ingenting om spørsmålet. 

De ansatte i kommunens omsorgstjenester 

mener at det er betydelige mangler og 

svikt, noe som i hovedsak kan tilbakeføres 

til mangel på personell og mangel på kompetanse. 

52

Fremtidig løsning 

Politisk press om høyere lønn. 

Hvis de ikke får hevet lønningene – får 

man ikke tiltrukket mer personale – Valget 

burde være enkelt. 

De økonomiske rammene til kommunene 

må økes – dette er den rette vei til en 

bedre helsesektor – da vil kanskje menn 

også søke. 

Avslutning: 

På bakgrunn av dette og under henvisning 

til alle de sprikende synspunktene som har 

kommet frem i media i den senere tid vil vi 

for vår del se det som en stor fordel at det 

blir snarest arrangert en konferanse hvor en 

tar opp disse spørsmålene til bred debatt 

med sikte på å oppnå en rimelig grad av 

konsensus om hvorledes det egentlig står 

til med eldreomsorgen her i området. 

Vi kan ikke lenger leve med et fortegnet 

bilde av så grunnleggende offentlige tjenester 

som vi har snakket om. 

Alle er tjent med at det skapes et reelt 

bilde av den faktiske situasjon. 

Først og fremst kommunene som 

ansvarlig instans, men ikke minst befolkningen 

i sin alminnelighet har krav på å få 

nøktern og sannferdig informasjon. Denne 

må gis gjennom media. 

Lyse Energi AS – «Seniorklubben» 

Årsmøtet ble avholdt tirsdag 17. april 

2007 i Bergeland bydelshus. 

Det møtte 30 medlemmer. 

På møtet ble det servert kaffe, rundstykker 

og kringle. 

Følgende saker ble gjennomgått: 

1. Årsmeldingen for 2006 

ble enstemming godkjent. 

2. Regnskapet for 2006 

var foreløpig ikke avsluttet. 

Maskin- og verkstedsansvarlig: 

Alf Torgersen 

Per Aanensen 

Valgutvalg og turkomité: 

Gro Lofthus 

Magne Hestvik Joa 

Dagfinn Fossheim 

Revisorer: 

Bernhard Austbø 

Tor Norås Pettersen 

gj.valg 

gj.valg 

gj.valg 

gj.valg 

ny 

gj.valg 

gj.valg 

3. Valg av styremedlemmer: 

Leder Stein Hognestad ny 

Dr. Eyesgt. 11, 4009 Stavanger 

Nestleder Roald Wisted-Thu ny 

Kasserer Elsa Warland ny 

Sekretær Berit J. Asheim gj.valg 

Styremedl. Jarl Rasmussen gj.valg 

Varamedl. Magne Hestvik Joa gj.valg 

Varamedl. Dagfinn Fossheim ny 

Da årsmøtesakene var behandlet, ble det 

en liten gaveoverrekkelse. Påskjønnelsen 

gikk til «Seniorklubbens» leder gjennom 

16 år, Thoralf Friestad, som nå ønsket 

avløsning. 

Slutten av møtet var avsatt til utlodning. 

Her var mange flotte gevinster, noen også 

gitt av Lysekonsernet. 

Berit J. Asheim, referent 

53

Sigrid Hoffmann 1884–1971 

Avduking av byste på Nylund skole 

Tekst og foto: Oddvar Høiland 

Til venstre: Tidl. rektor William Ostermann og bysten 

av Sigrid Hoffmann på bordet. Til høyre: Undervisningsinspektør 

Grete Wennerlund Pedersen. 

Lokalforfatter Gottfred Borghammer som etter sin død i 

2003 skjenket hele sin formue på 3–4 mill. kroner til kulturformål 

i Stavanger, hadde i tillegg også fått billedhugger 

Hugo Wathne til å lage bronsebyster av 3 kvinner som 

han beundret mest. Først å fremst sin mor Ellen Nilsen som 

står i Kampen skole, Røsi Fein utstilt i Byarkivet, og sanglærer 

Sigrid Hoffmann som ble avduket av tidligere rektor 

William Ostermann for en tid siden. 

Det var møtt opp 12 av «Frøken Hoffmanns» tidligere 

elever og 3 repr. fra «Gottfreds Venner» som fikk en utrolig 

omvisning fra «kjeller til loft» av undervisningsinspektør 

Grete Wennerlund Pedersen. Hun fortalte om de store 

forandringer i undervisningen fra tiden med lærer Sigrid 

Hoffmann og for mange elever var dette bare et eventyr. 

Etter en grundig orientering etter avdukingen, fikk vi besøke 

et «vanlig» klasserom, det riktige er vel «uvanlig» i den 

forstand at skolepultene nå var skiftet ut med at elevene 

satt ved et bord i grupper på 4–5. Læreren som satt like 

ved tavlen kunne da undervise elevgruppene med god 

oversikt i 12 minutter av gangen som deretter ble skiftet 

ut med ny gruppe. 

Disse 12 minuttene er det forsket på og resultatet viser 

at elevene gradvis mister konsentrasjonen og får derfor 

annet arbeide inntil det er deres tur igjen, altså en totalt ny 

undervisningsmetode. Denne metode er landskjent, også i 

Kulturdepartementet hvor man betegner dette som 

«Nylund-metoden». 

Det moderne sløydrommet var heller ikke som før, nå 

hadde man i tillegg fått installert flotte maskiner og 

moderne tørkeovner for keramisk arbeide, et ukjent 

begrep for de fleste av oss. Skolekjøkkenet bemerket seg 

ved funksjonsriktig avtrekk (mantel) over hver av de 7–8 

skinnende rene komfyrene som vi trodde var nye, men det 

var de slett ikke, undervisningen går fortsatt også på hygiene 

og hele kjøkkenet var skinnende blankt, noe elevene 

har forstått og det hele virket meget betryggende. Biblioteket 

som før ble benyttet bare av lærerne, hadde nå egen 

bibliotekar for elevene og var meget populært, slik at det 

til tider kunne være kø etter den ordinære undervisningen. 

Elevene kunne ligge i 3–4 hengekøyer, men betingelsen 

var at bøker måtte leses samtidig, de fikk også gode svar 

på spørsmål om alle fotografiene på veggene som viser 

kjente personer eller hendelser. Det var kjøpt inn fargerike 

eventyrbøker fra England med ekstra stor skrift, slik at 

flere elever kunne lese samtidig, noe som selvsagt var 

populært, men mange fikk også hjelp til hjemmelekser etc. 

Auditoriet var et helt ukjent begrep både for oss og sikkert 

også for «frøken Hoffmann», dagens elever bruker 

dette både til sang og musikk, men også til oppvisning. 

Auditoriet har egen avdeling for musikkundervisning med 

lydtette rom for enkeltelever eller smågrupper. 

Alt i alt, en minnerik opplevelse for tidligere elever av 

«Frøken Hoffmann», tidligere rektor William Ostermann, 

dessuten Oddvar Høiland, Fredrik Moss-Iversen og Odd-Jan 

Jonassen fra «Gottfreds Venner» som fikk istand denne 

usedvanlige omvisningen som alle med glede vil formidle 

videre. Men uten en positiv rektor, Frøydis Antonsen og 

undervisningsinspektør Grete Wennerlund Pedersen som 

kunne sine saker, ville det bare blitt med tanken. 

54

BERGELAND 

BYDELSSENTER 

Åpent mandag t.o.m. torsdag 

kl. 09.00 – 14.00 

Jelsagt. 2, 

4012 Stavanger 

Tlf. 51 53 52 67 

Faks 51 53 98 80 

E-mail: 

astrid.gjuvsland@stavanger.kommune.no 

Aktiviteter høst -07 

Mandager 

Snekkerverksted – Trim 

Malergruppe – Litteraturgruppe 

Tirsdager 

Turgruppe – Treskjæringsgruppe 

Bingo/Bridge 

Onsdager 

Boccia 

Torsdager 

Snekkerverksted – Handarbeidsgruppe 

Porselensmalingsgruppe – Bridge 

KURS 

Treskjæring start ons. 19. sep. 

kl. 10.00 – 13.00 

Spansk nybegynner start man. 17. sep 

kl. 15.00 – 17.00 

Spansk videregående start ons. 19. sep. 

kl. 15.00 – 17.00 

Oljemaling start tir. 18. sep. 

kl. 10.00 – 13.00 

Glassfusing start tir. 23. okt. 

og 6. nov. 

Svømming start man. 15. okt. 

kl. 15.45 – 16.45 

Høstens andre aktiviteter: Teaterbesøk, 

kulturkveld, syng med oss, konsertbesøk 

o.l. Kontakt oss for informasjon. 

Kolbjørn Hauge in memoriam 

Så har nok en av Mortepumpens byprofiler lagt ned 

vandringsstaven. Slik var det jeg så ham sist, med stav 

i høyre hånd, men med det samme glimtet i øyet. 

Det var på en forfattervandring 

i byens gater at jeg 

først ble kjent med Kolbjørn 

Hauge. 

«De syntes vel at det passet 

å gjøre et par av de to eldste 

i laget,» sa jeg, og det var 

han enig i. 

«Laget» var Forfattersentrum Rogaland, der vi begge 

var medlemmer. Her var han en drivende kraft, alltid 

full av begeistring og nye idéer. Dertil var han flink til å 

lytte og til å oppmuntre andre, og han var full av barnlig 

begeistring for gode anmeldelser og de æresprisene 

han selv fikk, velsignet fri for falsk beskjedenhet. 

Det gode humøret var Kolbjørns varemerke. I forbindelse 

med presentasjonen av byprofilen, tilbrakte vi 

noen timer sammen på Kulturhuset. Sjelden har jeg 

ledd så godt og så lenge. De gode historiene kom på 

rekke og rad. Best var kanskje historien om Petter 

Eliassen, kjent som den pietistiske lensmannsbetjenten 

i Kolbjørn Hauges krimserie fra Rogaland. 

Da han en dag hørte at det var kommet noen nye i 

nabolaget, gikk han for å hilse på og ønske velkommen. 

Han presenterte seg, hvorpå den nye naboen 

svarte: «Jeg heter Petter Eliassen». Dette fikk Kolbjørn 

til å bryte ut i latter, mens naboen hadde vanskelig for 

å skjule sin forbauselse. Mannen hette nemlig Petter 

Eliassen. 

Kjære Kolbjørn! Alle vi som kjente deg, sitter igjen 

med et stort savn, men aller størst blir nok savnet for 

Jofrid, de tre barna og de seks barnebarna som du var 

så knyttet til. 

Til slutt vil jeg sitere noe som ble sagt ved en annen 

begravelse nylig: «Si ikke med sorg at han er død. Si 

heller med takk at han har levd.» 

Vi lyser fred over Kolbjørn Hauges minne. 

Gerd Borgenvik 

55

Den va’ go’ den 

Sølvberg-gjengen 

– Doktoren besøkte en gård som ikke 

akkurat var kjent for god hygiene. «Kan 

det være sundt med grisebingen så tett inn 

på våningshuset?» spurte doktoren. .»Eg 

vett ’kje eg» sa mannen «men te idag så 

har ingen av grisene vore syge.» 

– På Haustmarken i Hillevåg kjypte ein 

kar ein hest av han Tobias fra Pod’lest, og 

begge va’ godt fornødde med handelen. 

Itte någen dager kom karen ud te han 

Tobias og sa at hesten låg daue i stallen. 

«Nei, seie du det» sa han Tobias. «Det har 

den hesten aldri gjort før!» 

– «Nei, nå må eg få meg nye og sterkare 

briller, for eg huske ikkje ett ord av det eg 

leste i går kveld» sukket Olena ved frokosten. 

– «Eg vett’kje ka eg ska’ gjørr,» sa gutten 

fortvilet. «Når eg e på syndagsskolen så 

seie di: «Reis deg for Herren», og når eg 

ser Viking på Stadion så seie di: «Sett deg 

for faen!» 

– Tormod kom hjem og fortalte moren at 

faren hadde fått en svær fisk på kroken, 

men at den i siste øyeblikk hadde slitt seg. 

«Ka sa han då?» spurte moren. Tormod 

tenkte seg om: «Vil du at eg skal banna?» 

– «Nei, fysj» sa moren. «Då sa han ingenting» 

sa Tormod. 

– Ein eldre mann fra Hjelmeland lå på 

sykehuset. Ein dag kom det inn ein pasient 

te på sama rommet. Itte ei ti’ begynte 

di å snakka samen. «Ja, nå ligge’ me her 

og vett ikkje kossen det vil gå. Korfra e du 

forresten?» – «Fra Jørpeland» sa den 

andre. Så var det stilt en stund, men så 

kom det: «Du ska’ vel begravast på Jørpeland, 

du då?» 

– Det var den gang man brukte hester i 

forsvaret. Det var innrykning til Kløvkompaniet, 

og den første dagen sa kompanisjefen 

på oppstillingen. «Dokker ska 

go’snakka med hesten heila tiå mens dokker 

legge på salen, ellers kan dokker få et 

spark i skallen, og halte hestar vil me 

ikkje ha her!» 

– En ungdom søkte jobb som dekksgutt på 

et turistskip «Kan du engelsk?» spurte 

kapteinen. «Si, si, Capitan!» – «Men det 

var jo spansk» – «Nei, sier du det, da kan 

jeg spansk også» sa gutten. 

– Jakob og Karsten va’ på fjelltur samen. 

Udanfor ein støl kom di øve ei nye øks så 

låg på bakken. «Den tege eg me’ meg» sa 

han Karsten. «Elles så konne de’ komma 

ein elle aen tjuaradd å stikka av me’ na». 

– Hans kom hjem fra skolen og var i et 

forferdelig ulag. Han slengde ranselen fra 

seg, og da de spurte hva som stod sånn på, 

sa han: «Sko ’kje eg vera forarga? Andre 

lærarar blir av og te sjuge sånn så skikkelige 

folk, men vår e aldri sjuge!» 

– På et sykehus fikk de en dag inn en bygningsarbeider 

som hadde vært utsatt for 

en ulykke. Han ble sydd og plastret så 

godt de bare kunne. Ut på ettermiddagen 

da han var kommet sånn noenlunde til 

hektene, fikk han besøk av en sykesøster 

som skulle skrive opp fødselsdato og slikt. 

«Er du gift?» spurte hun. «Nei, eg bare 

ramla ner av det forbanna stillaset» sa 

bygningsarbeideren. 

56

KURS SOM STARTER FRA OG MED 

25. SEPTEMBER 2007 

Skipper Worse Ledaal : Pilates 

« – » : Bruksgitar for nyb. 

« – » : Kunsthistorie 

« – » : Windows xp/Tekstbehandling – nyb. INTENSIV 

« – » : Windows xp/Tekstbehandling – nyb. 

« – » : Internett/E-post nyb. 

« – » : Internett/E-post nyb. INTENSIV 

« – » : Windows xp/Internett/E-post nyb. 

« – » : Windows xp/Internett/E-post nyb. INTENSIV 

« – » : Digitalkamera/bildebeh. Nyb. INTENSIV kveld 

« – » : Arkitekturhistorie 

« – » : Yoga 

« – » : Trening og kosthold 

« – » : Båtførerkurs helg INTENSIV 

« – » : Sjømannskap, spleis, knopper INTENSIV 

« – » : Trafikk-kurs «Bilfører 65+» 

« – » : Trafikk-kurs «Bilfører 65+» INTENSIV 2 uker 

« – » : Mobilkurs nyb. 

Skipper Worse Tasta : Glassfusing 

« – » : Blomsterkurs 


Skipper Worse Ågesentunet : Glassfusing 


Skipper Worse Madla : Bridge nyb. 

Statsarkivet 

W 

skipper worse 

: Slektsgransking – finn dine røtter 

57

W 

skipper worse 

HYGGELIGE LOKALER 

PÅ SKIPPER WORSE LEDAAL 

OG SKIPPER WORSE 

ÅGESENTUNET! 

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager 

og minnestund. 

Vi bistår med råd. 

Tlf. 51 56 43 30 eller tlf. 51 58 14 57 

www.skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

SMÅJOBBSENTRAL 

Skipper Worse må dessverre informere 

om at Småjobbsentralen har 

blitt lagt ned grunnet problemer 

med å få tak i frivillig arbeidskraft 

til å imøtekomme etterspørselen. 

W 

skipper worse 

TURGRUPPENE: 

Skipper Worse Tasta hver tirsdag kl. 11.00 Sprek turgruppe 

Skipper Worse Ledaal hver onsdag kl. 10.45 

Skipper Worse Madla hver onsdag kl. 10.30 Sprek turgruppe 

Skipper Worse Ågesentunet hver torsdag kl. 11.00 

Mosjon, frisk luft og sosialt samvær. Etterpå samles vi til kaffe og «drøs». 

SKIPPER WORSE MADLA 

Ny turgruppe for de som ønsker å gå lengre turer (blåturer) i krevende terreng. 

Datoer: 13. sept., 8. okt., 8. nov. og 13. des. Samles i egne biler, betaler sjåfør kr. 30/40. 

SYKKELGRUPPER: 

Skipper Worse Tasta hver onsdag kl. 10.00 

Vi sykler ulike ruter hver uke. Mosjon, frisk luft og sosialt samvær. 

TRIMGRUPPENE: 

Skipper Worse Tasta hver mandag kl. 09.30 

Skipper Worse Ågesentunet hver mandag kl. 10.00 

Skipper Worse Madla hver tirsdag kl. 11.00 

58

W 

skipper worse 

BILFØRER 65+ 

I samarbeid med Statens vegvesen i 

Rogaland har Skipper Worse arrangert 

oppfriskningskurs for bilførere. 

Bilen gir mulighet til et aktivt pensjonistliv 

og frihet til selv å bestemme når og 

hvor man vil kjøre. 

Har du kjørt bil i alle år uten en eneste 

ulykke? 

Det er dessverre ingen garanti for hva 

som kan skje i årene som kommer. Statistikken 

viser at risikoen er lavest ved 

40/50 års alderen og øker for hvert år. 

Trafikkbildet endrer seg. Alle som har 

hatt førerkort noen år har opplevd at det 

har kommet nye trafikkregler og kjøremønstre. 

Kurset er to-delt; en teoridel og en 

praktisk del. Teoridelen går ut på å friske 

opp gamle kunnskaper samt en gjennomgang 

av nye trafikkregler. Kjøredelen går 

ut på å prøve kunnskapene i praksis. Du 

får kjøre med en erfaren kjørelærer, i din 

egen eller kjøreskolens bil, i ditt nærmiljø 

der du er kjent. 

Ingen mister kjørekortet uansett kjøreadferd. 

Vi inviterer også til høstens nye kurs som 

vil bli arrangert på Skipper Worse Ledaal. 

Kurset går over fire onsdager + kjøretime. 

Datoer: Kursstart: 26. september 

24. oktober (Intensiv – 

2 uker, ukene 43 og 44: ons. og fre. + 1 

kjøretime) 

Kurset koster kr. 850,– og det serveres en 

enkel lunsj. 

Ring oss på tlf. 51 56 43 30 hvis du vil 

vite mer om kurset eller melde deg på. 

W 

skipper worse 

SKIPPER WORSE 

MIDDAGSDISTRIBUERING 

Skipper Worse AS bringer middag 

hjem på døren til de som ønsker eller 

trenger det. Det er næringsrik og 

variert kost ut fra valgfri, ny og 

spennende meny. 

Den finnes på våre internettsider. 

Ring Nina Jæger Innvær for spørsmål 

eller bestilling: tlf. 51 56 43 44 eller 

nina.innvaer@skipper-worse.no 

Menyen er å finne på 

www.skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

HJEMSERVICE 

Dette er en tjeneste for dem som har 

behov/ønske for en samtalepartner, en 

som stikker innom – en å gå tur med, 

hjelp til personlig hygiene, dusj etter 

behov, hjelp til matlaging, følge til 

tannlege, lege, apotek, offentlige kontorer, 

hjelp til rengjøring i hjemmet, 

klesvask m.m. Hjelp til å gjøre hverdagen 

triveligere og enklere rett og slett. 

Skipper Worse har fantastiske medarbeider 

som har ansvar for denne tjenesten, 

slik at det blir stabilitet i det tilbudet 

du får av oss. 

Vi tilbyr våre tjenester også på 

kveldstid og i helger. 

Ta kontakt med oss for nærmere 

informasjon tlf. 51 56 43 30. 

59

Returadresse: 

«Mortepumpen» 

Eiganes og Tasta helseog sosialdistrikt 

Løkkeveien 99, postboks 55 – 4001 STAVANGER 

Vi satser på god 

kvalitet og service 

Stavanger Helsehus 

• Sykeartikler 

• Hjelpemidler for 

funksjonshemmede 

• Førstehjelpsutstyr 

• Stomiutstyr 

• Inkontinensutstyr 

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger 

Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31 

Allservice

Mortepumpen nr. 3 2007 - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?