Statistikk for tettsteder - SSB

10
flyfoto eller reguleringskart. Tettstedsgrensene er digitalisert, dvs. overfort til EDB-lesbar form.
Figur 1 viser tettstedet Rena som er digitalisert fra kart i M 1:10 000 og forminsket til M 1:50 000.
Avgrensningene skal vise grensene for tettbebyggelsen ved tellingstidspunktet og ikke inneholde
omrader som er blitt eller blir bebygd senere. I motsetning til grunnkretsgrensene vil tettstedsgrenser
svmrt ofte ga pa tvers av eiendomsgrensene. Vanligvis er grensa lagt umiddelbart utenfor selve
bebyggel sen.
Arbeidet med a dokumentere tettstedene i 198U ble utfort i to atskilte faser. Forst ble tettstedene
avgrenset pa kart, fortrinnsvis okonomisk kartverk. Etter at avgrensningen var foretatt pa
kart ble de enkelte adresser Wort koder for tett eller spredt bebyggelse. Dette arbeidet foregikk
parallelt med arbeidet med inndelingen i delomrader og grunnkretser. I motsetning til grensene trukket
for grunnkretsene ble tettstedsgrensene justert en rekke ganger. Dette skyldtes vesentlig at arbeidet
for de forste kommunene startet allerede i 1976. Selv om vi bad kommunene tenke noe framover i tid og
avgrense omrader som de visste ville bli bygd ut innen 1. november 1980, var det vanskelig a forutse
hva som ville skje sa lang tid framover. I en rekke tettsteder der det foregikk en utstrakt
byggevirksomhet, matte derfor grensene justeres etter hvert som byggearbeidene skred fram.
Ved avgrensningen av tettstedene i 1980 stotte Byraet pa en rekke praktiske problemer som hadde
sammenheng med at dette arbeidet var nytt for de kommunale myndigheter. Praksis ved avgrensningene kan
derfor variere noe, men dette gir trolig ikke storre registreringsfeil enn ved den metode som ble nyttet
i 1970. En regner med at feil blir korrigert etter hvert som kommunene ajourforer grensene. For
Byraet var det viktig a pose at det har wet samsvar mellom de adresser som har vmrt kodet som tett
bebyggelse og avgrensningene av tettstedene pa kartverket.
I figurene 1 og 2 har vi vist avgrensingen av Rena tettsted i Amot kommune i 1980. Tettstedet
bestar av en kjerne med en rekke husklynger utenfor kjernen. Tre av husklyngene utenfor kjernen ligger
pa ostsiden av Glomma. Disse kommer inn under reglene on husklynger med minst 5 hus utenfor kjernen og
naturlige hindringer som gjor at aystandskravet kan overstiges. Om husklyngen vest for kjernen av
tettstedet burde vmre med, kan diskuteres, da den ligger nmrmere 1 km fra nermeste hus i kjernen.
Omradet var imidlertid regnet med i 1970. Onsket om sammenlignbarhet gjorde at en tok med ekslaven i
tettstedet. Figur 1 og 2 viser ogsa forskjeller i avgrensingen. bens en i figur 1 har tatt med bebyggelsen
langs veien til eksklavene pa ostsiden av Glomma, er dette ikke gjort i figur 2. Idrettsplassen
oppfattes vanligvis som en del av tettstedet nor den ligger slik den gjor her. Derfor er nok avgrensingen
pa figur 1 mer korrekt enn pa figur 2.