Statistikk for tettsteder - SSB

15
3.3. Tettstedsfilen 1980
Minste enhet i denne filen er grunnkretser med tett bebyggelse. I grunnkretser med bide tett
og spredt bebyggelse er bare personer bosatt innenfor tettstedene tatt med. Ved hjelp av det enkelte
tettstedsnummer blir de enkelte grunnkretser summert opp til tettstedene i 1980. Foruten geografiske
opplysninger gir filen oppgaver over kjonn, alder, viktigste kilde til livsopphold, yrkesaktivitet,
nering, arbeidsreiser, boligforhold mv. Filens innhold er nermere beskrevet i vedlegg 3.
Ogs& her vil tallene generelt %fere lavere enn 1980-tallene gitt pa grunnlag av filen beskrevet
i kapittel 3.1. Dette skyldes at personer med uoppgitt boligstrok ikke er lagt til det storste tettstedet
i kommunen, selv om 50 prosent av befolkningen i kommunen bor i tettbygde strok. De 7 "tettstedene"
under 200 innbyggere er med i denne filen, jf. kapittel 3.1.
4. MERKNADER TIL TABELLENE
Nedenfor vil vi kommentere de enkelte tabellene. Kommentarene vil dels yere merknader til den
enkelte tabell og dels merknader til grupper av tabeller. Vi vil si noe om kildegrunnlaget, standarder
som er nyttet, samt for de tleste tabellene legge fram noen korte kommentarer med utvalgte hovedresultater.
Tabell 1
Tabell 1 svarer stort sett til tabell 4 i Statistisk Arbok. Kilden er folketellingene fra 1769
fram til 1980. For 1845 er som tettbygde strok regnet bykommunene. I perioden 1845 - 1950 svarer
tettbygde strok til bykommunene og tettbygde strok i herredene. Ved folketellingen i 1769 er garnisonerte
militere ikke regnet med (ca. 4 000 mann). Det er ogsa verdt A merke seg at tallene for samlet
folkemengde i perioden 1815 - 1855 er noe for lave. Serlig for 1815 (i alt om lag 31 000). Bruddene i
definisjonene er markert ved en strek i tabellen. I forhold til tabell 4 i Statistisk irbok, har vi
fordelt personer i uoppgitt bostedsstrek pa tett og spredtbygde strok pA lik linje med det som er Wort
for 1960 og 1970 (jf. kapittel 3.1).
Fram til etter 1815 bodde under 10 prosent av Norges befolkning i "tettbygde strok". Ved
folketellingen i 1946 var halvparten av befolkningen bosatt i "tettbygde strok", mens andelen utgjorde
over 70 prosent i 1980.
Tabell 2
Tallene er hentet fra filen med folketall 1960, 1970 og 1980 (jf. kap. 3.1.). Tettstedene er
gruppert etter storrelsen det enkelte Ar, dvs. 1970 eller 1980. Antall tettsteder i 1970 er forskjellig
fra det som oppgis i publikasjonen "Folke- og boligtelling 1970. Hefte I. Folkemengden etter
geografiske inndelinger, tabell 12". Tallet pa tettsteder i alt i 1970 er 34 hoyere i tabell 2 enn i
tilsvarende tabell 12 i hefte I 1970. Dette skyldes to forhold som begge virker forskjellig. At bare
tettsteder som eksisterte i 1980 er tatt med, forger til en reduksjon i antall tettsteder i tabell 2.
At vi har "beregnet" folketallet (if. kap. 3.1) i en del tettsteder Ow at det blir flere tettsteder
samme tabell. Bruk av "beregnede" tettstedstall fairer ogsA til at enkelte tettsteder Or over fra en
storrelsesklasse til en annen. Hussamlingene under 200 innbyggere er ikke med i denne tabellen.
Tabellen viser at det i perioden 1970 - 1980 har blitt 150 flere tettsteder. Selv etter at vi
har tatt med de "beregnede" tettstedene er okningen i antall tettsteder storst i storrelsesgruppene
200 - 999 personer. Fortsatt er det flest sma tettsteder i landet. Bade i 1970 og 1980 hadde omkring
78 prosent av tettstedene under 2 000 innbyggere.
Tabell 3
Tallene er hentet fra samme fil som foregAende tabell (jf. for ovrig kap. 3.1.), men i motsetning
til foregiende tabell, er tettstedene gruppert etter storrelsen i 1980, jf. for ovrig merknader
til tabell 2.