Dødsårsaker 1996 - SSB
Dødsårsaker 1996 - SSB
Dødsårsaker 1996 - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Norges offisielle statistikk Dødsårsaker <strong>1996</strong><br />
1. Bakgrunn og formål<br />
Som medlem av Verdens helseorganisasjon har Norge<br />
fra 1. januar 1951 forpliktet seg til å utarbeide offisiell<br />
dødsårsaksstatistild( i overensstemmelse med den<br />
internasjonale sykdomsklassifikasjonen (ICD) og de<br />
prinsipper og retningslinjer som gjelder for koding av<br />
dødsårsak. Videre skal opplysning om dødsårsak på<br />
dødsmeldingen gis innenfor den ramme som Verdens<br />
helseorganisasjon har fastsatt, dvs. felt I og II på<br />
"Legeerklæring om dødsfall/melding om unaturlig<br />
clod" og "Dødsmelding fra lensmann til den offentlige<br />
lege" (vedlegg A).<br />
Publikasjonen NOS Dødsårsaker inneholder detaljerte<br />
tabeller over dødsfall av de enkelte dødsårsaker. For<br />
hele landet gir publikasjonen tall både etter den mest<br />
detaljerte internasjonale årsaksklassifikasjon og etter<br />
forkortet europeisk liste. Publikasjonen gir tall etter<br />
den forkortede europeiske listen for hele landet, fylker<br />
og kommunene Oslo og Bergen.<br />
I tillegg inneholder publikasjonen tidsserier for dødelighet<br />
omkring fødselen og i første leveår, samt for<br />
hjerte- og karsykdommer, ondartede svulster og<br />
voldsomme dødsfall. Tidsserietabeller er fra 1992-<br />
årgangen trykt i publikasjonen NOS Dødsårsaker, mens<br />
tabellene i tidligere år ble trykt i publikasjonen NOS<br />
Helsestatistikk.<br />
2. Opplegg, gjennomforing<br />
og kvalitet<br />
2.1. Omfang<br />
Statistikken omfatter alle døde som på dødstidspunktet<br />
var registrert som bosatt i Norge i Det sentrale folkeregister,<br />
uansett om dødsfallet fant sted i Norge eller<br />
utenfor landets grenser.<br />
2.2. Statistikkens grunnlag og kvalitet<br />
Ved ethvert dødsfall skal det utstedes en medisinsk<br />
dødsmelding, enten "Legeerklæring om dødsfall/melding<br />
om unaturlig død" eller "Dødsmelding fra lensmann<br />
til offentlig lege" (vedlegg A). Legeerklæringen<br />
sendes til Skifteretten som utsteder nye dødsmeldinger<br />
som gjelder administrative og praktiske sider ved et<br />
dødsfall. Skifteretten gir bl.a. melding om dødsfallet til<br />
det lokale folkeregisteret. Registreringen i folkeregistrene<br />
meldes videre til Det sentrale folkeregister<br />
Skattedirektoratet. Skifteretten sender legeerklæringen<br />
videre til kommunelegen på dødsstedet.<br />
Dødsårsaksstatistikken blir utarbeidet på grunnlag av<br />
medisinske dødsmeldinger som sendes Statistisk<br />
sentralbyrå fra de offentlige leger. Videre innhentes<br />
rutinemessig tilleggsopplysninger fra Kreftregisteret,<br />
Medisinsk fødselsregister, Statistisk sentralbyrås<br />
statistikk over veitrafikkulykker samt resultat av<br />
obduksjon fra sykehus og rettsmedisinske laboratorier.<br />
Fra 1995 har resultat av rettsmedisinske undersøkelser<br />
ved Gades institutt vært tilgjengelige. I omtrent en<br />
tredjedel av dødsfallene kodes underliggende<br />
dødsårsak på grunnlag av legemelding sammen medopplysninger<br />
fra andre kilder. I de resterende tilfeller<br />
foreligger kun informasjon gitt på legeerklæring om<br />
dødsfall eller melding om dødsfall i utlandet.<br />
Den største kilde til usikkerhet for dødsårsaksstatistildc,<br />
og dermed potensielt største feilkilde, er dels selve<br />
dødsårsaksundersøkelsen og dels legens rapportering<br />
av informasjon på dødsmeldingen. Tilleggsinformasjon,<br />
samt tilbakespørring til lege, er følgelig av vesentlig<br />
betydning for å sikre kvaliteten på opplysning om<br />
dødsårsak. Opplysning om avdødes bostedskommune<br />
og flere andre sivile kjennemerker innhentes fra Det<br />
sentrale folkeregister.<br />
Dødsfall registrert på grunnlag av medisinsk<br />
dødsmelding kobles mot dødsfall registrert i Det<br />
sentrale folkeregister. Denne koblingen sikrer<br />
statistikkens kompletthet, og årlig mangler omtrent 1<br />
prosent av de medisinske dødsmeldingene. Statistisk<br />
sentralbyrå sender så purring til kommunelegene for å<br />
få inn de manglende meldinger eller ayskrift av<br />
tidligere utstedte meldinger som ikke har nådd<br />
Statistisk sentralbyrå. Dødsfall som fortsatt mangler<br />
legemelding når statistikken skal utarbeides, og som<br />
det ikke foreligger andre opplysninger for, blir<br />
registrert med ukjent dødsårsak.<br />
Melding om nordmenn som dør under midlertidig<br />
opphold i utlandet, sendes inn til Statistisk sentralbyrå<br />
gjennom Utenriksdepartementet. I noen tilfeller<br />
kommer meldingen fra Sentralkontoret for<br />
folkeregistrering i Skattedirektoratet. Disse dødsfallene<br />
inkluderes i statistikken.<br />
Hjemmelsgrunnlaget for innsending av dødsmelding<br />
inneholdende opplysning om dødsårsak er legeloven av<br />
13. juni 1980, § 40 (melding om fødsler og dødsfall) 2.<br />
ledd. Innhenting av tilleggsopplysninger<br />
(tilbakespørring til utsteder) skjer også med hjemmel i<br />
legelovens § 40. Registersamarbeidet med<br />
Kreftregisteret og Medisinsk fødselsregister er hjemlet i<br />
forvaltningslovens § 13 b, nr. 4. Innsending av<br />
obduksjonsresultat er regulert av Forskrift om<br />
obduksjon m.m. fastsatt ved kongelig resolusjon av 18.<br />
mars 1988 med hjemmel i lov om transplantasjon,<br />
sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. av 9.<br />
februar 1973, § 7 i 6. ledd.<br />
2.3. Klassifisering og koding<br />
Rubrikk for opplysning om dødsårsak på dødsmeldingen<br />
er redigert i samsvar med Verdens helseorganisasjons<br />
anbefaling. Retningslinjer for legen ved utfylling<br />
9
Change language