Dødsårsaker 1996 - SSB

Norges offisielle statistikk Dødsårsaker 1996
det vært en klar økning i dødeligheten av lungekreft,
langt sterkere blant kvinner enn blant menn. I
aldersgruppen 65-74 år stod lungekreft for 27 prosent
av kreftdødsfallene blant menn og 17 prosent blant
kvinner i 1996.
Færre selvmord
I 1996 ble det registrert 517 selvmord, 389 menn og
128 kvinner. Raten var 11,8 per 100 000 innbyggere
(18,0 for menn og 5,8 for kvinner), og man må tilbake
til 1978 for å finne lavere nivå. De vanligste
selvmordsmetodene er hengning, skytevåpen og
forgiftning. Disse metodene ble benyttet i mer enn 80
prosent av alle tilfellene i 1996. Kvinner benytter
imidlertid sjelden skytevåpen, to tilfeller i 1996, seks i
1995 og fem i 1994.
I 1950- og 1960-årene holdt selvmordsraten seg
konstant mellom 7 og 8 per 100 000 innbyggere,
svarende til om lag 250 selvmord per år. På slutten av
1960-årene begynte selvmordshyppigheten å øke, og i
siste halvdel av 1980-årene var hyppigheten fordoblet
til 16 per 100 000 innbyggere. Det tilsvarer 650
selvmord per år. Denne fordoblingen gjaldt både menn
og kvinner. Etter 1988, da antall selvmord var 708
(16,8 per 100 000 innbyggere), viser den registrerte
selvmordsraten en nedgang. Selvmordsraten var 30
prosent lavere i 1996 enn i 1988.
1 674 dødsulykker i 1996
I 1996 døde 1 674 personer som følge av ulykkesskader,
914 menn og 760 kvinner. Fall var vanligste
årsak til ulykkesdødsfall etterfulgt av trafikkulykker,
drukning, forgiftning og brann. De fleste fallulykker er
lårhalsbrudd blant eldre, med etterfølgende
komplikasjoner.
6. Annen statistikk
I utgangspunktet skal dødsårsaksstatistikken være
internasjonalt sammenliknbar for land som bruker ICD
og de regler og prinsipper som gjelder for rapportering,
klassifisering og koding av underliggende dødsårsak. I
praksis er det imidlertid flere forhold som bidrar til at
slik sammenlikning kan være vanskelig. Det kan være
forskjell i diagnostisk kultur, informasjonsgrunnlag og
mulighet for å innhente tilleggsopplysning og spørre
tilbake til utsteder, kodepraksis og tilgjengelig
kompetanse og ressurser.
Befolkningsstatistikken inneholder oversikter over
dødsfall og dødfødte, basert på registrering i Det
sentrale folkeregister i Skattedirektoratet. Fra 1986 er
det ikke samsvar mellom antall dødsfall i befolkningsog
dødsårsaksstatistikken. Bakgrunnen for dette var
ønske om bedre aktualitet på befolkningsstatistikken
enn på dødsårsaksstatistildcen.
Publikasjonen NOS Veitrafikkulykker inneholder tall
for drepte i trafikkulykker som er forskjellige fra tall i
dødså'rsaksstatistikken. Dette skyldes at veitrafikkulykkesstatistikken
omfatter ulykker på norske veier
uansett om den skadde eller drepte var bosatt i Norge
eller i utlandet, mens dalsårsaksstatistikken omfatter
personer som på dødstidspunktet var registrert bosatt i
Norge. I statistikk over veitrafikkulykker blir kun
dødsfall som inntreffer inntil 30 dager etter ulykken
tatt med, mens dødsårsaksstatistikken, under gruppen
av trafikkulykker, tar med senere dødsfall.
Blant barn i alderen 1-14 år var ulykker årsak til 38
dødsfall i 1996. Tilsvarende tall i årene 1990 til 1995
var 79, 50, 57, 45, 51 og 45.
Dødsfall i første leveår
I 1996 var det 252 dødsfall blant barn i første leveår,
mens tilsvarende tall i 1995 var 249. Dette er en
nedgang fra 468 i 1989, 428 i 1990, 387 i 1991, 353 i
1992, 305 i 1993 og 314 i 1994. Spedbarnsdødeligheten
i 1996 var 4,1 per 1 000 levendefødte, samme
som i 1995. Tilsvarende tall i 1989, 1991 og 1993 var
7,9, 6,4 og 5,1.
I 1996 ble det registrert 29 krybbedødsfall (Sudden
Infant Death Syndrome) i den postneonatale periode
(dødsfall etter utgangen av 4. leveuke, men for barnet
har fylt 1 år). Tilsvarende tall i 1989 var 140.
13