Dødsårsaker 1996 - SSB

Norges offisielle statistikk Dødsårsaker 1996
I publikasjonen NOS C 490 Dødsårsaker 1995 finnes
oversikt over de punkter hvor dødsårsaksstatistikken
avviker fra norsk og engelsk utgave av 1CD-9, samt
avvik fra retningslinjer for valg av underliggende årsak.
Norsk utgave av ICD-9 ble benyttet i årene 1986-1995,
mens norsk utgave av ICD-8 ble benyttet i årene 1969-
1985.
4. Betydning av
klassifikasjonsskifte
Dødsårsaksstatistikken er fra 1996 klassifisert og kodet
etter 10. revisjon av Verdens helseorganisasjons
internasjonale sykdomsklassifikasjon (ICD),
International Statistical Classification of Diseases and
Related Health Problems, Tenth Revision. Den 10.
revisjon av ICD er den siste i rekken som bygger på
Jacques Bertillons internasjonale klassifikasjon av
dødsårsaker av 1893. Den tradisjonelle strukturen i
ICD er beholdt i 10. revisjon, men det tidligere
numeriske kodesystemet er erstattet med et
alfanumerisk system. Dette utvider rammen med mer
enn det dobbelte sammenliknet med ICD-9. Imidlertid
er ikke alle tilgjengelige koder brukt i ICD-10, noe som
åpner for at senere revisjoner kan gjennomføres uten
forskyvning av nummereringen.
ICD-10 består av 21 kapitler. Det første tegnet i ICDkoden
er en bokstay. Fire kapitler (I, II, XIX og XX)
stekker seg over mer enn en bokstay. Kapittel I-XVII
omhandler sykdommer, sykdomstilstander og
symptomer. Kapittel XX omhandler ytre årsaker til
dødsfall. I mortalitetsstatistikk skal kapittel XIX (500-
T98) ikke brukes som underliggende dødsårsak, men
som ev. tilleggskoder til kapittel XX (V01-Y89).
Kapittel XXI (Z00-Z99) brukes ikke i
mortalitetsstatistikken.
Sammenlikning av dødsårsaker (på detaljert nivå)
klassifisert etter forskjellige ICD-revisjoner medfører
vanskeligheter, både pga. forskjell i innhold og endring
i regler for valg av underliggende dødsårsak. Blant
annet har antall kategorier kategorier pa 4. tegnsnivå
blitt bortimot doblet fra 6 969 kategorier i ICD-9 til
12 420 i ICD-10. Det finnes ingen enkel relasjon
mellom kodene i de to revisjonene. Verdens
helseorganisasjon har utarbeidet en oversettelse
mellom 9. og 10. revisjon (Translator, Ninth and Tenth
Revision, WHO, Geneva 1997) hvor det bl.a. fremgår
at kun 2 200 koder er entydige i begge versjonene.
Eurostat har utarbeidet en forkortet liste av ICD-10 til
bruk ved internasjonal sammenlikning. Listen består av
65 dødsårsaksgrupper med oversettelse til ICD-9 og
1CD-8 (vedlegg B).
5. Merknader til
tabellene/Noen
hovedresultater
5.1. Merknader til tabellene
Tabell 1 viser dødsfall etter underliggende dødsårsak,
etter ICD-10s detaljerte klassifikasjonsliste på
firetegnsnivå, unntatt for ulykker, selvmord, drap og
usikker ytre årsak (ICD-10 kodene V01-Y34) som
publiseres på tretegnsnivå.
Tabell 2 viser multiple dødsårsaker; etter
underliggende og andre nevnte årsaker (tilstander
forårsaket av underliggende dødsårsak samt
medvirkende) fordelt på kjønn og aldersgrupper,
gruppert etter den europeiske årsakslisten. For
fallulykker (årsaksgruppe nr. 61) kan det kun oppgis
tall for underliggende dødsårsak i 1996. Tallet på
komplikasjoner og medvirkende årsaker er høyere enn
summen av kodene A00-R99 og V01-Y89 grunnet at
kapitlene S00-T98 er inkludert i summen. S00-T98
brukes ikke som underliggende årsak, men som
tilleggskoder til V01-Y89 (ytre skadeårsak).
Tabell 3 viser dødsfall etter den europeiske forkortede
ICD-10-årsakslisten.
Tabell 4 viser kjønns-, alders- og årsaksspesifikke rater
per 100 000 innbyggere.
Tabellene 5-8 gir statistiske oppgaver over dødsfall
omkring fødselen og i første leveår, med tidsserier for
perinatal- og spedbarnsdødelighet samt dødsårsaker
blant barn i alderen 1-17 år.
Tabellene 9-10 gir tidsserier over dødelighet som følge
av hjerte- og karsykdommer og ondartede svulster.
Tabellene 11-16 viser dødsfall som følge av ulykker,
transportulykker, ulykkessted og aktivitet samt
tidsserier for selvmord og selvmordsmetode.
Tabellene 17-18 viser dødsårsaker etter dødssted (i og
utenfor institusjon) og dødsmåned.
Tabellene 19-21 viser dødsårsaker (europeisk kortliste)
etter kjønn og fylke samt etter kjønn og alder for Oslo
og Bergen.
Tabell 22 viser totaldødelighet og dødelighet av hjerteog
karsykdommer og kreft på kommunenivå i 5-
årsperioden 1992-1996. Ratene er kjønns- og
aldersstandardiserte over 5-årige aldersklasser. Som
standardbefolkning er brukt summen av menn og
11