Lloyd's of London - Rum

Lloyd’s of London
London, UK
Richard Rogers, 1986
Gitte og Mette
Etter ferdigstillingen i 1986, er Lloyd’s blitt et symbol på London som by,
og renessansen av den britiske arkitektur på 1980-tallet. Det er en radikal
og revolusjonerende struktur, i den forstand at den ble designet for å
imøtekomme forandringer over tid. Det var høyt prioritert å fremdeles
holde Lloyd’s i drift under gjenoppbyggingsprosessen. Arkitektens visjon
var at det i bygningens bestanddeler skulle være mulig å skille mellom de
områdene som var permanente og uforanderlige og de områdene som ville
foreldes og forverres med tid.
Lloyd’s of London huser verdens største forsikringsmarked. Bygningen
skulle kunne utvides eller komprimeres, og dermed følge behovene til
markedet. Løsningen på en slik problemstilling, var å plassere alle de
permanente bestanddelene i flere uregelmessige tårn som ble lokalisert
utenfor fasaden av hovedvolumet. På denne måten fikk en frigjort plass
i lokalene forøvrig. Resultatet ble en rekke “gallerier” sentrert rundt et
åpent rom, atrium, som igjen ble overdekket av et buet tak i glass og stål.
Samtidig som en oppnådde et fleksibelt areale på innsiden, ga denne
løsningen muligheter for å legge til flere tårn på utsiden dersom
det “folketette” markedet skulle bli enda tettere. Tre av tårnene fungerer
hovedsaklig som rømningsveier ved brann, mens de andre tre rommer
trapper, elevatorer, tekniske rom, stigerør og prefabrikerte toalettmoduler.
Ved å legge alle service-systemer utenpå fasaden, ga Rogers bygningen et
industrielt uttrykk. Den ligner nærmest en maskin.
Bygningen ble opprinnelig tenkt som en stålstruktur (med klare
likhetstrekk til Pompidou Centre, ferdigstilt i 1977, og hvor Rogers også
medvirket som arkitekt), men brannmyndighetene motsatte seg dette.
Bygningen ble dermed oppført som en betongstruktur, men stål ble
brukt som kledning på tårnene. Det tredje elementet i bygningen var
glass. Gulvet ble konstruert i et griddsystem og støttet opp av armerte
betongsøyler som strekker seg igjennom alle etasjene.
De nederste etasjene har en vertikal forbindelse
i midten av rommet, utover forbindelsene i
tårnene.
I de øvrige etasjene, gir et atrium i midten, lys til
de lavere etasjene. Lokaliseringen av tårnene på
utsiden av bygningen, gir fleksible gulvarealer.
De øverste etasjene nedtrappes i en rekke
terrasser.
Lloyd’s slik bygningen fremstår fra utsiden.

”Turning the plan inside out by placing service cores outside the
main envelope offers two principal benefits – freeing the building
of all internal obstructions, and making lifts and servicing systems
more accessible for maintenance and future upgrades without
disturbance to the occupants.”
John Young
Snitt av et av servicetårnene.
Servicetårnet i plan.
Tverrsnitt av bygningen. Servicetårnene ligger utenpå fasaden og
forstyrrer dermed ikke de indre rom i bygningen.
Referanser
Bøker
# Powell Kenneth_Richard Rogers (Complete Works Volume One) s.174-
207_Phaidon_1999
# Powell Kenneth_Architecture of the future (Richard Rogers) s.80-91_
Birkhäuser_2006
# Rogers Stirk Harbour_Richard Rogers Architects (From the house to the
city) s.72-81_Fiell_2010
Film
# Lloyds Building London_ http://www.youtube.com/watch?v=KVmbq8g
TRlM&feature=related
# The Lloyds Building_ http://www.youtube.com/watch?v=aB4bbaVDcX4
&feature=related
Det buede taket i glass og stål, slipper lys ned til de nederste etasjene. Legg
merke til de tykke betongsøylene som strekker seg igjennom flere etasjer.
Snitt.
Snitt.