Hinnavis-mini nr 1 - Stavanger kommune

15. februar 2010
HINNAVIS
10
Vinterhagen
En liten artikkel med ”folkeopplysning” om hagen
Noen planter lever
hektisk – med et
vell av blomster hele
sommeren gjennom.
Ja, mange sorter
trosser surt høstvær
og gir blomstring
langt utover høsten,
og dør først etter ett
eller to døgn med
frost. Denne plantegruppa
er ettårig og
kalles gjerne sommerblomster,
sommerplanter
eller
utplantingsplanter.
En annen gruppe er staudene.
De visner helt til bakken om
høsten og ser utrøstelige ut
fram til den spirer frodig med
vårsola. Har du ikke stauder i
hagen, så prøv noen.
Den største plantegruppa vi
har i hagen, blir frodige planter
opp til mange meter og gir
hageeieren stolthet og fine opplevelser
i mange, menge år. Til
denne gruppa hører busker og
trær som både kan være bladfellende
og eviggrønne med blad
eller nåler.
Plantenes årsrytme
For å skjøtte hageplantene best
mulig må vi ha kunnskaper om
plantens årsrytme:
Avmodning og høstfarge hos
busker og trær.
Høstfarge vet vi alle hva er.
Men vet vi hva avmodning er?
Treaktige planter, trær og busker,
utvikler nye skudd fra en
vårknopp som er dannet året
før. Skuddene vokser til ut på
sommeren. Da stopper veksten,
og planten forbereder seg på
kortere dager og kaldere vær.
Sommerens vekst er myk og
saftig. Utover ettersommeren
og høsten dannes hardere trevev
i kvisten. Den er klar til
overvintring.
Det vi vet er at det først og
fremst er lyset som påvirker
plantens avmodning om høsten.
Plantene har innebygde
”fotoceller” som gir den signaler
om daglengden. Lyset er en
stabil målefaktor for planten
utover høsten i motsetning til
temperatur og næring med
mer.
Den grønne bladfargen (klorofyllet),
som vi er vant å se
våren og sommeren gjennom,
trekkes om høsten ut av bladene
og vandrer til opplagsnæring
i stamme, hovedgrener og røtter,
og brukes til vårens vekst.
Dermed kommer bladets
andre farger fram; gule, røde og
gylne høstfarger. Bladfestet til
stilken blir etter hvert så svakt
at bladet faller. Som oftest hjelper
høststormene godt til. Da
er det allerede dannet grunnlag
for et nytt blad i en knopp.
Avmodningen og høstfargene
bestemmes altså ut fra lys, men
og av temperatur, luftfuktighet,
plantesort, jord og næring. En
høst med lite nedbør og større
forskjell på dag og nattemperatur
gir finere høstfarger og bedre
avmodning. Tett, feit jord
gir mindre høstfarge enn sand,
og grusholdig jord. Mye næring
i jorda gir dårlig høstfarge. Da
fortsetter planten å vokse så
lenge det er tilstrekkelig temperatur.
Feit og tett jord holder
lenger på næringa enn sand og
grusholdig jord. Så er det slik
at noen planter får lettere høstfarge
enn andre uansett ytre
påvirkning. Eksempler er spissslønn,
mispel og berberis.
Dersom planten modner
godt utetter høsten, det vil si at
den danner trevev av årets vekst,
vil den tåle en eventuell frostperiode
bedre. Mange planter importeres,
og tåler dårlig norsk
vinter. Dette vet hageeierne
dessverre lite om når de kjøper.
Men med våre milde vintre går
dette stort sett bra.
Mange av disse faktorene
kan vi som hageeiere gjøre lite
med. Men vi kan plante sorter
som er velegnet til plassen de
plantes. En godt utviklet, frodig
og uskadd plante er et vakkert
syn. En skadd plante med
svak utvikling er et ynkelig syn.
Derfor skal vi som hageeiere etter
hvert lære oss hva som er en
frodig plante.
Beskjæring
Det er slett ikke lett å beskjære
en plante riktig.
Hvorfor må vi absolutt beskjære
hageplantene? I naturen
vokser de jo uten hjelp!
De første årene etter at vi
har plantet er vi utålmodige
og ønsker god vekst i plantene.
Senere strever vi med å hindre
vekst. Slik er det!
Først og fremst er det plassen
– eller skal vi si mangel på plass
– som avgjør skjæring. I mange
tilfeller har vi valgt feil plante,
eller plantet feil. Da må skjæring
til for å hindre et villniss.
Dessuten vil skjæring gi sol og
luft inn mellom grenene, og
du får en frodigere plante med
større blomstring og fruktsetting.
(Eksempel, frukttre) Men
med kraftig skjæring vil planten
sitte igjen med færre grønne
blad som igjen gir mindre produksjon
av organisk materiale
for ny vekst. Kraftig skjæring
sent i vekstsesongen gir dårlig
avmodning og fare for frostskader
på de nye skuddene.
Gamle tommelfingerregler
sier at du skal skjære rett etter
blomstring. Da vil planten få
tid nok til å danne nye blomster
for neste år. Som oftest vil
planten på denne tiden ha et
frodig bladverk som bokstavelig
talt hindrer innsikt. For de
aller fleste vil nok skjæring i
løpet av etterjulsvinteren være
det mest praktiske. Om det er
mulig, så skjærer du rett over en
knopp som vender utover fra
plantens sentrum. Skjær aldri
en sidegren helt inn i stammen,
ei heller så langt ut at det står
ei grenpipe igjen. Finn ut hvor
gren-skulderen er, og skjær inntil
den.
Det snakkes mye om at planten
blør ved vårskjæring. For de
fleste plantene betyr dette ikke
så mye. Du kan trygt skjære
grener inntil håndleddtykkelse
uten de store forblødninger.
Lær plantenes egenart og verdi
å kjenne, og ikke klipp den
(egenarten) vekk. Som for eksempel
form, blomstring, frukt
og vakre årsskudd.
I de senere årene ser det ut
for at ”moten” har gitt tillatelse
til stram formskjæring
– langt borte fra plantens naturlige
vekstform. Kanskje de
etter hvert så små hagene krever
denne formen for trimming.
Men naturlig er det ikke.
Vent med skjæring av roser
til du ser nye skudd om våren.
Og bruk ikke rent torvstrø til
å dekke opp over rosene med.
Våt torv danner skarpe iskrystaller
når den fryser. Disse kan
lage stygge sår i busken som
igjen angripes av sopp.
Vinterdekking
og tidlig vårsol
Det er alltid vanskelig å forutsi
om når tid og hvor mye en skal
verne (dekke) plantene mot
vinterskade. Ja, skal vi dekke i
det hele tatt? Ofte er soppskade
den største faren. Dekking kan
gi for høy fuktighet mot plantene,
og dermed gi grobunn for
sopp. Det vi vet, er at sterk sol
og vind i februar, mars og april,
tørker ut, spesielt eviggrønne
planter. Det hjelper å skjerme
plantene for sol og vind. Årsaken
til uttørkingen er at jorda
fremdeles er kald og røttene er
i dvale. Nye, hvite rothår dannes
først ved flere varmegrader
i jorda. Og de gamle rothårene
visnet høsten før. Det er de
hvite rothårene som suger fuktighet.
Stueplantene
Hva gjør man med stueplantene
på vinterstid?
Stueplantene kjemper en
håpløs kamp med oss mennesker
om inneklima.
Vi vil ha det varmt og tørt og
mener å ha lys nok til hjemmets
sysler. Alle hjem er for tørre og
varme og stort sett er det bare
julestjerna som tåler slikt.
De fleste stueplanter ønsker
seg lavere stuetemperatur enn
vi og kanskje høyere luftfuktighet
og mye mere lys.
Vi burde med andre ord
bodd i forskjellige rom, vi og
plantene. Det kan hjelpe å sette
plantene kjølig gjennom natta,
og gi dem en god dusj med
vann en eller flere ganger i løpet
av dagen. NB! Pass møblene for
skvett! Gi næring hver gang du
vanner.
Det mest praktiske og minst
økonomiske må bli at vi fornyer
etter hvert som plantene
fallerer. En uflidd potteplante
sammen med all annen nydelig
julepynt skal vi ikke være kjent
med når vi får besøk av slekt og
gode venner.
Til lykke med en frodig vår!
Tekst: Odd Helø.