Mortepumpen nr 2 2013 - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre I stavanger 

NR. 2/2013 

37. ÅRGANG

Informasjonsblad for eldre i Stavanger 

Utgitt av: 

stavanger kommune 

oppvekst og levekår 

Redaktør: 

stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonskomité: 

lone Koldby 

lone.koldby@stavanger.kommune.no 

Halvor Ingebrethsen 

halvor.ingebrethsen@lyse.net 

mette bagge 

mette.bagge57@gmail.com 

stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonens adresse: 

«mortepumpen» 

olav Kyrresgt. 23 

servicetorget 

Postboks 8001 

4068 stavanger 

Harald sæther Paulsen 

harald.paulsen@stavanger.kommune.no 

tlf. 51 50 72 44/988 57 133 

bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes 

fritt til alle over 67 år i stavanger kommune 

neste nummer kommer ut 24. sept. 2013 

stoff må være i redaksjonen 

26. august 2013 

Forsidebilde: Et vakkert skue mot 

Domkirkeplassen. 

foto: lone Koldby 

Opplag: 11.000 eksemplarer 

Layout: 

Grafica Hundsnes 

Trykk: 

gunnarshaug as 

Internett: 

www.stavanger.kommune.no/mortepumpen 

På redaktørkrakken: 

Rehabilitering må være 

både kort- og langsiktig 

stavanger kommune er forberedt på de fakta som viser 

at antall eldre over 80 år er økende frem til år 2040. 

mange av disse vil leve lenge og ha god helse, mens 

noen vil trenge hjelp i forbindelse med sykdom og skade. 

«Hvordan kan det offentlige legge til rette for at et 

voksende antall eldre skal bli mest mulig selvhjulpne og 

ha et aktivt liv med gode livskvaliteter?», spør direktør for 

oppvekst og levekår Per Haarr og levekårsjef marit bore 

i en kronikk på s. 32. de gir svaret selv: nye og kreative 

løsninger. det er derfor igangsatt et nytt prosjekt, leve 

Hele lIvet, som innebærer begrepet Hverdagsrehabilitering. 

denne rehabiliteringen skal skje i eget hjem. med 

hjelp og instruksjon skal eldre trenes til å kunne gjøre 

oppgavene selv, uten hjelp av ansatte i kommunen etter 

opptreningen. det er i tråd med samhandlingsreformen. 

På s. 40 kan vi lese om Intermediær avdeling på stokka 

sykehjem. dette er et samarbeid mellom stavanger 

kommune og Helse stavanger. det er en avdeling som 

arbeider i tråd med samhandlingsreformen. av opprinnelig 

16 plasser er det nå 8 plasser for pasienter med kortvarig 

behov for medisinsk oppfølging, pleie og behandling. 

de 8 andre er omdisponert til 4 plasser for «øyeblikkelig 

hjelp,» og 4 korttidsplasser som gradvis trapps opp til 

«øyeblikkelig hjelp» plasser. 

vi ser selvfølgelig positivt på kommunens nye prosjekt 

med Hverdagsrehabilitering. de fleste ser verdien av å 

holde seg i form og kunne klare seg selv også etter et 

sykdomsforløp. 

mange eldre som har positiv erfaring med Intermediær 

avdeling har engasjert seg, og er bekymret for at dette 

unike tilbudet til stavangers befolkning skal falle helt 

bort. I så fall kan det første trinnet i kommunens rehabiliteringstrapp 

blir så høyt at mange ikke vil klare å nå trinn 

to. det er derfor viktig at den nye satsningen med Hverdagsrehabilitering 

styrker eksisterende tilbud. 

begge rehabiliteringstilbudene er derfor nødvendige om 

vi skal få mulighet til en aktiv aldring slik kommunen 

legger opp til i sitt nye prosjekt. 

Redaksjonen ønsker leserne en riktig god sommer!

Sang i gleden – Glede i sangen 

PROFILEN(e) 

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Song- og spelkorlagets egen fototjeneste 

Som den oppmerksomme leser vil ha registrert, har vi nå skiftet tittelbetegnelse 

på det vi tidligere presenterte som «Byprofilen». Enqueten 

i dette nummeret blir profilen i flertall, altså Profilene. De som blir 

omtalt denne gang hører nemlig sammen og har i mange år gledet 

byens befolkning ved sine mange forestillinger i Kuppelhallen bl.a. 

Et arrangement som har fått stadig flere til å slå seg ned i Bjergstedparken 

kvelden før billettsalget starter, for å sikre seg plass til arrangementet. 

Selvfølgelig er det den årlige forestillingen SYNG MED OSS 

og Song- og spelkorlaget av 8. mars & Søn, vi antyder til. 

en til dels lengre historie ligger nemlig bak dannelsen 

av koret, og tilfeldighetene gjorde at første 

øvelse falt på Kvinnedagen 8. mars. som man 

registrerer har ironien sneket seg inn allerede ved 

navnet, idet betegnelsen «sønn» nevnes på lik 

linje med kvinnenes årlige feiring av denne dato. 

Historikk 

det må vi ha for å bli kjent med dannelsen av 

denne underholdningsgruppen, som i utgangspunktet 

opptrådte ved ujevne anledninger både 

her og der. og som satte et preg på seg selv 

hvor høytidelighet var, og er: Hvite sangerluer 

– slitte og for små smokinger – fargerike 

«utmerkelser» for ulike bragder, sanger fra nærmest 

alle u- og musikalske sjangre, fremført 

med noter og tekster oppbevart i vesker av 

«ekta plastikk». og ikke minst kjennetegnet: 

Koret med egen radiator, (rød) som bæres i 

folketoget 17. mai og som etter hvert er blitt en 

«farlig» rival for den gamle, røde brannbilen. 

Ideen til stiftelsen 

var de mange om. så mange at ingen ønsker å stå 

fram som «skaper» av koret. dette vitner også 

om solidaritet dem i mellom, og er nok korrekt 

når vi får høre litt om hvordan det hele begynte. 

Erik Lindboe i 

fulle pontifikalier. 

men en av dem får representere stifterne ut fra 

de spørsmål som mP gjerne ville ha svar på. og 

da må det bli dirigenten selv, erik lindboe. og 

vi spør ham om når koret ble startet og om det 

den gang ble formulert noe motto for «virksomheten»? 

til dette forteller han at koret ble startet 

8. mars 1984. da hadde de sin første øvelse 

og de fant fort ut at mottoet deres skulle være: 

«Sang i gleden – Glede i sangen», noe som de 

har fulgt opp gjennom de 29 årene har eksistert. 

Ut fra dette vil de altså neste år feire sitt 30 årsjubileum. 

vi regner med at planene for en slik 

markering allerede er i full gang. 

3

Det blir mye liv og røre når koret opptrer. 

Starten 

om hvordan koret rent administrativt ble bygget 

opp, forteller lindboe: – I flere måneder før 

etableringen jobbet vi iherdig med å planlegge 

og utvikle ideen bak koret. Hvordan det skulle 

administreres, den musikalske profilen, hva den 

skulle være. Og ellers mange andre ting. Det var 

dessuten viktig at vi kom på første øvelse godt 

forberedt og at vi hadde et konsept vi kunne presentere 

for medlemmene. Som musikalsk leder, 

altså dirigent, fikk jeg ansvaret for det musikalske, 

mens de andre administrative gjøremål ble 

overlatt til et styre, som vi kalte for ITKD’s efterfølgere 

& Søn, hvilket betyr «Initiativtakerne Til 

Korets Dannelse. Denne aDmInISTraSjOnEn 

bESTOD av Koroldermann (leder). I dag er 

betegnelsen på lederen, & Søn, kassabetjent, 

skriver og arkivararkivar, manntallsfører og 

noteforvalter. når det gjelder dem som har lyst 

å «tiltre» koret, ser vi helst at disse blir anbefalt 

av ett eller flere allerede medlemmer. Før et 

eventuelt opptak må søkerne gjennomgå prøvesynging 

og et møte med vårt musikkutvalg. 

Økonomi 

Hva angår å drive et spelkorlag, trenges det inntekter 

til driften. dette går med til eksempelvis 

husleie til deres øvelseslokaler i «drøvelens Hus» 

og til å supplere spelet med instrumenter, notestativer, 

forsterkeranlegg, mikrofoner osv. medlemmene 

betaler en årlig kontingent. ellers får koret 

inntekter fra en lang rekke konserter som avsynges 

for bedrifter og det offentlige, får mP vite. 

Samarbeid med engasjerte artister og 

organisasjoner 

lindboe er raskt ut med en orientering om dette: 

– vi var tidlig ute med å trekke til oss profesjonelle 

artister. Ikke minst i forbindelse med det 

årlige «Syng med oss» i Stavanger Konserthus 

(tidl. Kuppelhallen som nå fortsetter i det nye 

konserthuset) Dette er med på å inspirere oss og 

bidrar til å løfte nivået i koret. For øvrig pleier 

vi på ekte Spelkorlags vis si at «vi gjør det for å 

hjelpe de profesjonelle artistene fram og gi dem 

et ekstra «kick» i karrieren sin!» 

– vi vet dere samarbeider med andre organisasjoner, 

Lions bl.a. Hva betyr det? 

til dette forteller erik lindboe at det i grunntanken 

til koret er at de skal holde en sosial 

profil. det medfører at de hvert år gir konserter 

på aldershjem/sykehjem. overskuddet fra syng 

med oss-konsertene går til humanitære formål 

som har vært kanalisert gjennom lions Club stavanger, 

et samarbeid som har vart i 25 år. Inntek- 

4

tene av tre Cd’er gitt til henholdsvis «sykehuset 

i våre hender» og til «støtteforeningen for kreftsyke 

barn i rogaland». – Dette gir mening med 

vår virksomhet som gir oss en ekstra dimensjon, 

sier han. Produksjonene av Cd’ene er sponset 

av forskjellige firmaer, mens Koret har tatt seg 

av det musikalske også her med medvirkende 

gjesteartister, og salget. 

Planer på beddingen? 

– I løpet av de neste månedene har vi et par 

virkelig store begivenheter å se fram til. 13. juni 

blir vi med morten abel til konsertene han skal 

ha i Operaen i Oslo. Dette er skikkelig stort å 

være med på. Utover det er vi også «hyrt» inn til 

Hanne Kroghs kritikerroste forestilling «Ta meg 

til havet». 10. oktober kommer hun til Stavanger 

Konserthus med eget band og de «Tre tenorer», 

forteller han. 

Koret teller i dag 70 medlemmer, hvorav 57 er 

aktive og 13 har trukket seg tilbake fra «aktiv 

tjeneste». de er derved blitt såkalte «Verneverdige». 

En replikk til slutt? 

– Gjennom årenes løp har «Song og Spelkorlaget» 

utviklet seg fra å være nærmest en «gimmick», 

en samling mannfolk med ungdommelig 

sinn og godt humør, til å ha blitt et seriøst, 

arbeidende kor. Ungdommelig sinn og godt 

humør har vi fortsatt. Og humoren er et viktig 

element både på øvelser og på konserter. Dette 

har resultert i at vi til tider har det ganske travelt 

med konsertoppdrag for både næringsliv 

og offentlige instanser. Dessuten har vi utviklet 

et godt miljø, samhold og vennskap. Sangen og 

miljøet er limet hos oss! 

Og det er nok årsaken til at jeg har vært 

musikalsk leder i hele 29 år! 

Sier Erik Lindboe 

Dirigenten hilser på publikum. 

5

Den første avisjobb 

av reidun nydal 

det var en av disse mørke dagene, grått i 

grått med regn som pisket mot vinduene. 

Ikke så mye som et streif av sol, bare vind 

og trøstesløst regn. det er akkurat en slik 

dag jeg henter fram fra hukommelsen min 

første reportasje i ei avis og den dagen sola 

skulle komme fram etter ei mørketid på to 

måneder, altså 60 hele dager. jeg hadde vært 

åtte år i utlandet, mest i lisboa, uten å ha vært 

i norge. jeg hadde undervist i engelsk og 

skrevet en del reportasjer som jeg hadde sent 

til rogalands avis. men så hadde jeg bestemt 

meg: jeg ville hjem. jeg fortalte mine venner 

om planene mine- at jeg ville forlate Portugal 

for godt og reise til norge, tilbake til mine 

røtter. og der ville jeg se meg om etter jobb i 

ei avis. jeg ante ikke hvor det skulle bli, men 

visste bare intuitivt at det ville bli slik. 

jeg reiste over land. da jeg kom til london 

kjøpte jeg billett med ferje til oslo. da var 

reisebudsjettet oppbrukt, så på siste etappe 

fikk det holde med noen kopper te. På min 

første dag i oslo fant jeg en stillingsannonse. 

det gjalt sør-varanger avis i Kirkenes som 

var ute etter journalist. ganske så snart fikk 

jeg avgårde søknad. en måned seinere var jeg 

på plass i Kirkenes. det var ennå mørketid og 

25 minusgrader. jeg ble tilbudt en liten hybel 

og måtte dele kjøkken med fire-fem ungdommer. 

det var greit nok. jeg var ikke kresen, 

men de siste årene i lisboa hadde jeg leid en 

stor leilighet i et 250år gammelt, facinerende 

hus i sentrum. 

avisa var liten med bare en redaktør og en 

journalist. jeg var vant til å ta meg fram. 

så var det ut i marka, finne stoff. jeg kjente 

hvordan det knaste under føttene i is og 

snø og hvordan vinterkulda satt i ansiktet. 

det var den 19. januar og årstallet 1973. ei 

gruppe med mennesker kom forbi. en av dem 

snudde seg og ropte. «skal du ikke bli med 

opp i åsen og se sola?» jo det ville jeg jo, selv 

om jeg hadde levd med sol de fleste dagene 

i metropolen. 

men jo, jeg ville gjerne følge med dem. så 

var det å kare seg opp på en bakketopp. der 

stoppet følget og blei stående i ærbødighet å 

stirre mot horisonten. det ble ikke sagt et ord. 

og så skjedde det, opp fra fjellene i øst kom 

en bit av solskiva. det var det magiske øyeblikket. 

timingen var rett. flokken smilte og 

lo. sola hadde ikke glemt dem i år heller. de 

så lettet ut. fra den dagen av ville det bli mer 

og mer sol, visste de. og til sommeren ville 

det bli sol døgnet rundt. flokken ble stående 

ca. en halv time til sola sank bak åskammen. 

nå skal du vel på solfesten i kveld? jo det 

kunne jeg nok tenke meg. jeg visste da at 

denne dagen ville jeg neppe glemme. så her 

sørpå er begiventheten noe å minnes når sola 

blir borte så altfor ofte. 

6

Bli sint! 

Tekst: anne-Grethe Thesen Godal 

Foto: Stein Hugo Kjellby 

I forordene til Hessels manifest «bli sint», viser 

anders Heger til banneret under fløyelsrevolusjonen 

i tsjekkoslovakia i 1989 som uttrykker det 

slik: «når, hvis ikke nå? Hvem, hvis ikke oss?» 

det gjelder å ha indignasjonen og sinne intakt. 

og mange av oss er sikkert villige til å overta stafettpinnen 

etter Hessels ord: «Å skape er å gjøre 

motstand. Å gjøre motstand er å skape». 

anne-Grethe Thesen Godal – sosionom og master 

i helse økonomi og planlegging. 

jeg fikk en ny «venn» her forleden. det startet 

med et intervju på P2 med en 94 år gammel 

mann. Han traff meg rett i hjertet, først og fremst 

fordi han pekte på den farlige likegyldigheten 

blant oss. etter programmet ble det opplyst at 

han døde like etter intervjuet. Heldigvis har han 

etterlatt seg et kampskrift, et kampskrift som ble 

oversatt til norsk i 2011 og heter «bli sint!» 

motstandsmannen i frankrike under andre verdenskrig, 

konsentrasjonsleirfangen, diplomaten 

og menneskerettsforkjemperen stephan Hessel 

ble født med jødiske foreldre i berlin i 1917. 

allerede i 1924 flyttet de til Paris, slik at Hessel 

først og fremst er å regne som franskmann. 

Kampskriftet han har etterlatt seg, viser tydelig at 

han klarte å holde seg oppdatert til det siste. Han 

sier at vi befinner oss ved en skillelinje mellom 

de grufulle hendelsene i dette århundrets første 

tiår og de etterfølgende tiårs muligheter. Hessels 

ufravikelige håp preger tenkingen hans, og han 

presiserer at det verste av alle holdninger er likegyldigheten 

som: «jeg kan ikke gjøre noe med 

det, jeg klarer meg som best jeg kan». 

I stavanger aftenblad 16.04.13 viser svanhild 

bergem Hagen på 78 år i sitt debattinnlegg 

«nei, gode ordfører, ikke kall oss et problem» at 

likegyldigheten ikke alltid er til stede og at det 

er fruktbart å bli sint. Hun får tydelig fram den 

store avstanden mellom byråkratiet, politikere og 

menigmanns verdsetting av hva som skal til for at 

vi alle skal ha et godt liv. et sted uttrykker Hessel 

det slik: «allmennhetens interesser må gå foran 

pengenes makt». Han er opptatt av å beskytte et 

samfunn vi kan være stolte av, for eksempel ikke 

et samfunn der bedriftsøkonomiske prinsipper 

(mål- og resultatstyringsmodellen) blir enerådende 

og hvor man setter spørsmålstegn ved pensjonene 

vi har oppnådd, ikke et samfunn hvor 

mediene er i hendene på de velstående. 

også grupper av fagfolk viser opprør mot styringsformene 

i offentlig sektor, for eksempel 

Helsetjenesteaksjonen v/10 leger og andre fagartikler 

som viser at mål- og resultatstyringsmodellen 

gjør fagfolk til lakeier i iveren etter å 

tekkes politikere og administrasjon. I helse- og 

sosialarbeidernes fagtidsskrift fontene nr. 5/13 

oppfordrer sosionom og cand. polit. laila g. 

aamodt til «vær ulydig – på fagets vegne». 

Hessels oppfordring til «Å skape er å gjøre motstand. 

Å gjøre motstand er å skape» blir forstått 

av mange, ikke minst blant «mortepumpens» 

lesere. som privatpersoner risikerer vi lite, så 

derfor: 

Bli sint! Stå på! 

7

Ole Martin Wølstad 

av j. K. Torgersen – Tasta Historielag 

Ole Martin Wølstad. Eventyreren, 

gullgraveren, innovatøren og forretningsmannen, 

født på Tasta 1. desember 

1872, død 19. juli 1952. 

martin Wølstad ble født på tasta i vølstadveien 

37 (gnr). 29 brn. 73). Huset eksisterer den 

dag i dag, om enn sterkt ombygget, men deler av 

den gamle bygningen som sies å være den gamle 

tollboden i stavanger, eksisterer fremdeles. 

nåværende eiere er vigdis og reidar tønnesen. 

Hans far, ole thorsen 

vølstad, født 16.1. 

1824 i gjesdal, død 

26.2. 1895, var gift med 

malene fanuelsdotter 

gjesdal, født 27.10. 

1834, død 23.12. 1910. 

de fikk 13 barn, hvorav 

12 vokste opp. ole 

thorsen var den første 

vølstad som slo seg ned 

på tasta. Han kjøpte 

gården i 1859 og det er ham vølstadveien er 

oppkalt etter. (se profilene ole thorsen vølstad 

og thore vølstad, på www.tastahistorielag.no) 

martin Wølstad reiste fra tasta til amerika bare 

16 år gammel. dette skjedde i mars 1888. tacoma 

ved stillehavskysten var bestemmelsesstedet. 

grunnen til at han reiste var for å lete etter en 

eldre bror olaus som var sjømann og som hadde 

forsvunnet. Han hadde hverken slekt eller venner 

der. Han fikk først arbeid på et sagbruk, the 

Pascific mill, hvor han ble værende ett års tid. 

deretter var han noen måneder på tømmerhogst. 

reiste så videre nordover og fikk arbeid i et 

firma som drev laksefiske og nedlegging av 

laks. fiskeplassen var Chilkat-fjorden. båtene de 

brukte kaltes, Columbia river fiskebåter, en type 

båter som hadde et godt renommé til dette bruk. 

martin var roer for en «russefinne». sesongen 

varte 2 – 3 måneder, og på den tiden kunne 

en båt fiske 6. – 8.000 laks. om lag 100 båter 

deltok i dette fisket. martin var bare med på 

laksefiske én sesong. deretter reiste han videre 

til gruvebyen juneau. der arbeidet han for 

forskjellige gruvekompanier i til sammen fire år. 

I 1894 reiste han videre inn i landet til Yukon 

over Chilkoot-passet, inn i det området som 

senere ble kalt «Klondyke». det store gullfunnet 

ved Yukon-elva ble gjort i 1896. etter som det 

ryktes, dro titusener av eventyrlystne menn 

8

På toppen av Chilkoot-passet. 

Eldorado, gullgruven til martin og kompanjongen 

Daniel Sanderson. Utsyn oppover «Franskebekken». 

«jonsgård». Her ble martin født. 

Chilkoot-passet. 

Wølstad Cabin. Se beskrivelse i teksten. 

9

dit fra nesten hele verden. martin Wølstad og 

andre var på plass før det store «rushet». de 

hadde så å si akklimatisert seg, før de urutinerte 

hordene kom farende. det er regnet med at rundt 

100.000 eventyrere satte kursen mot Yukon, 

rundt, 60.000 kom frem til havnebyen seattle og 

vancouver, omtrent 40.000 av disse kom frem til 

utgangspunktet skagway/dyea. av disse klarte 

ca. 35.000 den knallharde veien over Chilkoot til 

dawson City og Klondyke, men bare ca. 15.000 

hadde krefter til å drive gullskjerping. av disse 

fant ca 4.000 gull, bare 300 fant så meget at de 

kunne kalle seg rike. etterkommerne til martin 

Wølstad er ikke spurt om hvor mye gull martin 

fant. folk som driver fiske eller som graver etter 

gull, forteller ikke hvor mye de får, eller hvor 

mye de finner. martin fant nok gull, men om han 

ble rikere enn folk som slet like mye hjemme, er 

vanskelig å måle i ettertid. 

Eldorado 

bildet er fra eldorado. Her lå skjerpet til martin 

Wølstad og kompanjongen daniel sanderson. 

vi ser hele mine- eller gruveområdet, med 

«vaskerennene» som var snekret opp av tre. 

Her ble massen fylt oppi, og ved hjelp av vatn 

ble det letteste ført bort, mens det tyngste 

selve gullmalmen, ble liggende igjen. vaskingen 

foregikk naturlig nok om sommeren og måtte 

gå på omgang p.g.a. lite vatn. grushaugene er 

resultatene av vinterens arbeid. en grov fram den 

gullførende grusen under bakken, i permafrost 

som de tinte ved bålbrenning nede i sjaktene om 

natten. 

Wølstad Cabin 

vi ser martin Wølstad med pipe som nummer 

seks til venstre. Hunden ved hans venstre side ser 

rolig ut, men martin finner det tryggest å holde 

den i bånd. de andre karene er gruvearbeidere, 

flere trolig av både skandinavisk og norsk 

opprinnelse. 

martin Wølstad var i amerika (Canada) til 

1899. da han kom hjem, bygget han det vakre 

patrisierhuset i sveitserstil som ligger rett 

før svingen på randabergveien 77, rett over 

sykehjemmet (gnr. 29 brn. 76). Huset er 

restaurert og tatt vel vare på, selv om det nå er 

ute av slekten. I 1900 giftet martin Wølstad seg 

med Inger, født roth. de fikk 12 barn, hvorav 

11 vokste opp. Han var også en kort tur over i 

amerika senere. 

da hans bror, thore, døde i 1913, kjøpte martin 

gården hans ved randabergveien. senere kjøpte 

han til i hvert fall de stykkene som gikk under 

navnet «dalen» og «Kvitemyr» og også noe av 

byhaugen. Han bygde ny løe i 1922 og grisehus 

litt sendere. sønnene oddvar og gabriel overtok, 

og delte gården i 1947. 

martin Wølstad var en av stifterne av 

stavanger og rogalands bank i 1925. Han var 

nestformann i styret fra dette året fram til 1941 

og gikk ut av styret i 1942. Han var medlem av 

forstanderskapet i Hetland sparebank fra1912 

til 1942, som formann fra 1917 til 1937. 

Han var medlem av forstanderskapet i Hetland 

sparebank fra1912 til 1942, som formann fra 

1917 til 1937 

Foto: Statsarkivet 

Forretningsgården (med tårn) ca. 1930. I dag 

ligger Strong- og Marnburg-byggene her 

ganske snart etter at han kom hjem, startet 

arbeidet med bygget a/s forretningsgården. 

det lå i Østervåg 9 og 11, og var ferdig i 1905. 

attest på oppført murhus på tomten Østervåg 9 

og 11 for martin Wølstads og marie Hansens (b. 

Hansens enkes) regning er gitt den 19.9. 1906. 

den 15.3 1919 ble eiendommen solgt og skjøtt 

over til salomon eriksen. den 27.12. 1923 blei 

navnet på gården endret til det mer kjente a/s 

strong. 

blant leietakere i forretningsgården i de første 

årene finner vi: gullsmed bernard Hansen, 

l. larsen manufakturforretning. Han hadde 

tidligere drevet kolonialforretning fotografene 

johan figved og Waldemar eide. (Waldemar 

eide leide fram til 1911 da han flyttet til 

nygaten 26. Han var en av europas fremste 

fotografer og fikk mange ærespriser for sine 

portretter). sakførerne johan johnsen og thv. 

birkedal, skredder nøsen, agentene gustav o, 

abrahamsen, representerte forsikringsselskapet 

10

Parti fra Østervåg. 

a/S Forretningsgården. 

Den første bilen til martin Wølstad. Til venstre 

banksjef Harald Wiig og i baksete professor 

anton Pedersen. 

Da bror til martin døde, kjøpte martin gården hans. 

Huset martin bygde da han kom hjem fra 

amerika. 

På vei opp Chilkoot-passet, tungt lastet. 

11

ayer & berlinske og Claudius olsen som 

representerte forsikringsselskapene Commercial 

Union og Hansa Christian bergrens kontor. I 

1905 startet norsk Kinematograf aktieselskap 

den første kinoen i stavanger; victoria og året 

etter Østervåg Kinematograf i forretningsgården 

a/s. I 1919 overtok kommunen kinodriften i 

stavanger den 22.12. 1905 etablerte martin 

«stavanger jernvareforretning, martin Wølstad 

& Co». – Innehavere: rasmus Knutsen, martin 

Wølstad og thomas fjermestad, som også satt i 

styret. Han gikk imidlertid ut av styret etter bare 

ett år – i 31.12 1906. 

den 29.12. 1917 endres navnet til: stavanger 

jernvareforretning a/s. Innehaverne var 

thorbjørn nilsen, martin vølstad og jonas 

Hinna. disse satt i styret, men fra og med 

24.3. 1924 besto styret kun av to medlemmer: 

thorbørn nilsen og martin Wølstad. 

etter ekstraordinær generalforsamling den 21.1. 

1939 går martin Wølstad ut av styret – trolig 

også ut av forretningen. 

det ser ut til at alle leietakerne flyttet ut 

da salomon eriksen overtok gården og etter 

hvert flyttet sin manufaktur og konfeksjon fra 

Østervåg 27. 

vi som gikk på tasta skole 1940 årene og bodde 

i vølstadvei/veden området, gikk annen hver 

dag forbi huset til «gullmaen» som vi kalte ham. 

jeg kan huske at i løpet av 7 år ble jeg to ganger 

invitert inn for å se på en stor gullklump han 

hadde liggende på en hylle. dessuten hadde han 

en gullklump i klokkekjedet. jeg kan enda kjenne 

tyngden på den når vi fikk holde den i hånden. 

det var stor stas for oss «alminnelige» å få 

komme inn i Wølstads vakre stuer, med gedigne 

møbler, lysekroner og måneskinnslamper. 

samtalene kom i stand ved at vi tok av oss 

skoleluene, bukket pent og spurte martin om 

vi kunne få lov å se gullklompen hans: «e det 

kåna mi hu Inger dokker meine», svarte han». 

«nei,» svarte vi, «det e den ekta gullklompen me 

meine». «ta av dokker tregongane, og kom inn», 

fikk vi til svar. (tregongar også kalt klogger, var 

beksømstøvler i lær, men såler av tre.) 

martin Wølstad var en stor grunder, 

forretningsmann og samfunnsbygger, han var 

med andre ord et flott menneske! 

Kilder: 

martin Wølstad (sønnesønn): «stavanger og 

rogalandsbank a/s 1925 – 1950», «Hetlands 

sparebank 50 år», Panteregisteret, firmaregisteret, 

dagbladet rogaland, jan alsvig: tastabilder 1 og ll, 

Kjell bols. 

fra 1933 til 1938 drev og eide han 

hermetikkfabrikken standard Canning Co. i 

Kalhammeren. I telefonkatalogen av 1933 står 

han oppført som innehaver. det er utstedt skjøte 

på eiendommen i 1934 (der var det mange 

tastakåner som hadde sesongarbeid). sønnen, 

fredrik, var også ansatt i fabrikken. datteren 

signy, gift reed, var på kontoret. standard 

Canning Co. ble solgt til mogens Canning i 1938. 

også på et annet felt gjorde martin Wølstad en 

innsats: På et allmannamøte den 13.3. 1938 ble det 

besluttet å bygge tasta bedehus. byggekomiteen 

besto av: res.kap. nils Øritsland, lensmann 

einar Husebø, martin Wølstad, lærer johannes 

Hovda og ole Pallesen. Han var også aktiv innen 

kommunepolitikken i Hetland. 

12

Kvernevik Sanitetsforening 

Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby 

visste du at Kvernevik sanitetsforening driver 

noe av sitt arbeid fra Kvernevik bydelshus? 

Hver onsdag arrangeres formiddagstreff, en 

populær aktivitet for pensjonister. etter at Ingrid 

bjustveit og judith bing startet det hele for 

mange år siden møtes mellom 25 og 40 eldre til 

hygge og drøs hver onsdag. til og med deltakere 

helt fra madla vil ha med seg onsdags formiddag 

i Kvernevik bydelshus. 

en god kopp kaffe og noe godt å bite i, enten 

det er vafler eller smørbrød, sette fart aktiviteten 

rundet bordene. som i mange pensjonistforsamlinger 

ellers er bingo populært. overskuddet på 

bingoen blir brukt til subsidier for de fremmøtte. 

blant annet til gratis utflukt på høstparten og 

subsidierte fotpleiebehandlinger. de som trenger 

frisør, kan bare gå rett over gangen for å få fikset 

sveisen. Hver onsdag er det også trim. mange 

av deltakerne der benytter seg av det sosiale på 

formiddagstreffet etterpå. 

Sina Eriksen til venstre er 96 år og er fast deltaker på 

treffene. Her sitter hun ved siden av martha Tjensvoll. 

en basar vår og høst er også med på å finansiere 

driften for Kvernevik sanitetsforening. alt 

arbeidet gjøres på dugnad av foreningens medlemmer. 

noen ganger i året arrangeres festlige 

sammenkomster med underholding. 

Også en del menn trives på Formiddagstreffet: 

Fra v: Gabriel jacobsen, mennenes «borddame» Olga Dale, Henning Ihlen, rolf riska og marthon rassmussen. 

13

Hjelp til mestring av egen helse 

Av Kristine Skjøthaug – prosjektleder for Frisklivssentralen 

Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnesen 

frisklivssentralen i stavanger kommune skal 

tilby hjelp til å endre levevaner, primært innenfor 

områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. 

målgruppen er personer som har behov for støtte 

til å endre levevaner på grunn av økt risiko for 

eller begynnende utvikling av sykdommer eller 

lidelser som kan relateres til levevaner, eksempelvis 

overvekt, diabetes og Kols. frisklivssentralen 

har fokus på helsefremmende faktorer 

og mestring av egen helse. 

frisklivssentralens tilbud er gratis, og tilbud kan 

benyttes av alle aldersgrupper. oppstart tilbud 

blir høst 2013, forutsatt avklaring av lokaler. 

Henvisning til frisklivssentralen går gjennom 

fastlege, eller annet autorisert helsepersonell. 

etter henvisning får en tilbud om en helsesamtale, 

der man kartlegger behov for endring av 

levevaner. 

frisklivsresepten varer i 12 uker, og på bakgrunn 

av informasjon fra helsesamtalen utarbeider 

veileder og deltaker sammen et individuelt 

opplegg basert på endringsbehov. I de 12 ukene 

resepten varer kan man delta i fysisk aktivitet 

i grupper, kostholdskurset «bra mat for bedre 

helse», røykesluttkurs eller Kurs i mestring av 

depresjon. 

etter 12 uker avtales en ny helsesamtale der man 

evaluerer perioden og legger planer fremover. 

frisklivssentralen skal også arbeide for å ha 

oversikt over andre helsefremmende og forebyggende 

tilbud i kommunen, og på den måten 

kunne hjelpe deltakerne å finne aktuelle eksisterende 

tilbud. 

14

Pårørende hjelper 

hverandre via nettet 

Å være pårørende kan være utfordrende. Å 

være pårørende til en som er dement, kan 

for noen være en jobb som varer 24 timer 

i døgnet, 7 dager i uken. enkelte beskriver 

situasjonen som «slitsom», andre som 

«utmattende». det offentlige hjelpeapparatet 

tar bare deler av omsorgsoppgavene 

som en dement person trenger, resten blir 

lagt på de nære relasjonene, ofte ektefelle/ 

samlivspartner. 

Kanskje er det hjelp å få? Pårørendesenteret 

i stavanger, sammen med Universitet, startet 

i februar opp et nettforum der ektefeller/ 

samlivspartnere til mennesker med demens 

kan treffes på nettet. trygghetsnett er enkelt 

og tilpasset både eldre og yngre. målet er å 

komme kontakt med andre som er i samme 

situasjon, dele og diskutere erfaringer og få 

tilgang på fagstoff. deltakere i trygghetsnett 

er linket opp med fagpersonell som er 

pålogget seks timer i uken om en skulle ha 

spørsmål som retter seg mer mot det faglige. 

det er også månedlige samlinger der 

en kommer sammen som gruppe for å ha det 

sosialt, spise og diskutere aktuelle temaer. 

det er per dags dato 10 deltakere i trygghetsnett 

og det er plass til flere. alle deltakere 

må ha tilgang til PC og internett, men 

det stilles ingen krav til datakunnskaper for 

å delta. det blir gitt tilbud om en times dataveiledning 

for å komme i gang. opplæringen 

er av en mann som har drevet datakurs i 

mange år ved skipper Worse. 

erfaringen så langt er at trygghetsnett har 

bidratt med å sette mennesker som ikke 

kjente hverandre i kontakt med hverandre. 

deres felles situasjon har gitt dem mulighet 

til å utveksle erfaringer seg i mellom. det å 

kunne diskutere aktuelle problemstillinger 

med andre som vet hvordan det er å leve 

som samlivspartner til en med demens, har 

vist seg å være svært nyttig og støttende i 

følge de selv. en deltaker i trygghetsnett 

beskrev det slik: «gledene blir doblet og 

sorgen halvert». 

I vestfold har de hatt et slikt tilbud i seks 

år. – at samlivspartnerne til demente har 

fått støtte, har både hindret utbrenthet og 

isolasjon, forteller birgitte Holmene som 

har ledet arbeidet der. 

dersom du ønsker å få mer informasjon 

om trygghetsnett, eller ønsker å bli deltaker 

i det, så ta kontakt med oss på Pårørendesenteret: 

tlf 51 53 11 11 eller mail: 

parorende@parorendesenteret.no 

15

På besøk hos Skipper Worse-ensemblet 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen 

Skipper Worse ensemblet består av: Odd Steine, fiolin. marit jørpeland, fiolin. Karl Terje jørgensen, fløyte. 

Wilhelm motland, klarinett. Fredrik bohne, kontrabass. bjørn mo, piano. nb: rett før konsertene, spiller han også 

til andaktene på Skipper Worse Ledaal. 

en onsdag i mars avla mortepumpen et besøk 

på en øvelse til skipper Worses eget ensemble, 

som har gledet så mange opp gjennom årene. 

og fortsatt gjør det. av de mange som har lyttet 

til konsertene, som finner sted på skipper 

Worse/ledaal, syntes vi at nå var det på tide 

å avlegge ensemblet et besøk. Ikke på konsert, 

men på øvelsen til en av de mange sådanne. vi 

gjør dette på den måten, slik at vi ikke virker 

forstyrrende på selve konserten, hvor eksempelvis 

lysglimtet fra en blitzlampe kunne føre til at 

noen mistet konsentrasjonen. for konsentrert, 

det må man være når man er medvirkende i et 

ensemble. 

leder for ensemblet er fiolinist odd steine, 

som selv ønsker å omtale seg som «amatør». 

men i likhet med flere medlemmer som har sin 

bakgrunn fra stavanger byorkester, som det het 

den gang, men som nå bærer navnet stavanger 

symfoniorkester, må vi vel få lov å bruke 

instrumentbegrepet «fiolinist» sammen med 

de andre som er bassister, cellister, fløytister, 

klarinettister, pianister, selv om ikke alle disse 

instrumentene er representert i dette ensemblet. 

steine forteller at han selv har vært med i hele 

19 år. det består nå av 6 musikere hvor tre av 

de nåværende har sin bakgrunn nettopp fra, 

stavanger byorkester. – Tidligere hadde vi 

også med musikere på fløyte, bratsj, klarinett 

og flere fioliner enn vi har i dag, presiserer han. 

Han forteller videre at ensemblet ble startet i 

1977 av einar romsøe som spilte fiolin der fra 

1950 til 1966, altså i 16 år og senere også i det 

som vel den gang ble kalt for sandnes orkesterforening. 

16

– Hvordan rekrutteres medlemmer til ensemblet? 

steine forteller at det skjer gjerne gjennom 

kjennskap og vennskap mellom musikere som 

på denne måten har glede av å dyrke sin musikk 

i pensjonstiden. På spørsmålet om det benyttes 

prøvespill før eventuelt opptak, svarer steine 

kort og godt NEI, uten ytterligere kommentarer. 

På vårt spørsmål om det eksisterer noen 

aldersgrense, svarer steine at – nei, den eldste 

av oss er 90 og to av oss er 85, og vi føler at 

det ikke er høflig å spørre hvor han selv er 

plassert på denne aldersstigen? Han henviser 

til at konsertmester i tidligere stavanger 

byorkester,arne grønlund og pianisten einar 

salomonsen var aktive musikere til de begge 

var over 90 år og hevdet at «det er musikken 

som holder liv i oss». (vi føler derved at vi har 

fått svar på vårt ikke stilte spørsmål!!!!!) noen 

orkestermedlemmer har også vært innom stavanger 

amatør-symfoniorkester. 

Hva med repertoaret? spør vi: – blanda drops, 

pluss gamle slagere arrangert av Olav nilsen, 

Sverre Kvam og Petr Cejka, er det korte og 

konsise svaret vi får. 

– noen ord til slutt, Steine? 

– vi har en god hobby!! Som pensjonister har vi 

godt av å ha noe «å gå til». både musikalsk og 

sosialt. Og kan vi glede andre, så vil det også 

glede oss. vi har et lite, men trofast og takknemlig 

publikum. men det er ennå god plass 

til flere tilhørere, sier odd steine og nevner 

samtidig at konsertene er gratis og ber oss følge 

med annonsering av konsertene som vanligvis 

holdes på torsdager. og i mortepumpen hvor 

skipper Worses tilbud og arrangementer kontinuerlig 

presenteres. 

Arnt Hartvig Haldorsen trenger din hjelp! 

Arnt Hartvig Haldorsen har 

henvendt seg til Mortepumpen 

i håp om at noen av leserne kan 

hjelpe ham. Han har fått en del papirer som omhandler 

diverse slepebåter som opererte i Stavanger og 

Rogaland i begynnelsen av 1900 tallet og utover. 

Båten holdt stort sett til ved Steinkarkaien og het 

«Viggo», «Lunde l» og «Lunde ll», «Sabben», «Jolu» 

og «Nappen» som forliste i 1950. 

Spesielt er han interessert i båten «Viggo» som har 

tilhørt familien. Bestefar til Arnt, Hartvig Haldorsen 

drev Sølyst Slip og skipsreparasjonsverksted. Far til 

Arnt, Olaf Haldorsen fikk «Viggo» av sin mor da han 

kom hjem etter å han vært noen år i Amerika i 1930 

årene. «Viggo» drev både slepebåtvirksomhet og 

annen transport i Ryfylkebassenget. 

«Viggo» ligger fortøyd nede i venstre billedkant. 

Kjenner noen av leserne til disse båtene? Kanskje 

noen har bilder etc? Han er også interessert i å få 

navnene på de forskjellige lekterne som disse slepebåtene 

betjente. 

Ring 51 58 92 05/Mobil: 456 65 055 

Email adr: arnthaldorsen@gmail.com 

«Viggo» drev også litt passasjertrafikk. Er det noen som 

kjenner personer på bildet? 

17

p 

p 

A strong lady på skipsbesøk 

pFor Elise Johanne Pettersen har Sjømannsmisjonen vært livet 

p 

Tekst: Stein Hugo Kjelby. Foto: Privat 

Elise Johanne Pettersen (74 år) var 23 og et halvt år i 

sjømannsmisjonens tjeneste som husmor og altmuligarbeider, 

blant annet i København 3 år, Peru (Lima) 

3 år, Trinidad 6 år, Rotterdam 10 år og Curacao ½ år. 

Etter ca. 10 år kom hun hjem og tok sosialskolen i 

Stavanger på 2. kull i den da nyetablerte studieretningen. 

Etter sosionomutdanningen arbeidet hun 3 år 

ved Oslo Indremisjon og Blåkors. 

Foto: Stein Hugo Kjelby 

Utferdstrangen lå imidlertid hele tiden latent og hun 

reiste ut i Sjømannsmisjonens tjeneste igjen i 1974 og 

var ute til 1991. De siste ti år i Rotterdam. 

København ble starten 

I en sommerferie i gymnastiden tok elise sommerjobb 

i sjømannskirken i København. denne 

sommerferien mener hun la grunnlaget for hennes 

engasjement for sjømannsmisjonen. etter 

gymnaset tok hun handelsskole og husmorskole. 

med et glimt i øye sier hun at på husmorskolen 

var det nære på at hun strøk i matlaging. Handelsskoleutdanningen 

fikk hun praktisere i en 

bank noen år før hun dro ut. 

det var derfor ikke unaturlig, når hun først hadde 

bestemt seg, at hennes første jobb i sjømannsmisjonen 

ble i København. Året var 1961 og det ble 

tre lærerike år i Kongens by. det var i løpet av 

denne tiden at hun ble utfordret om å bli husmor 

i Peru. Hun husker ennå hvor i tvil hun var. det 

var langt borte fra hjemlandet, hun var ung og 

turen til Peru tok den gang fem og en halv uke 

med båt. 

Enslig dame på «feil» side av jordkloden 

tvilen til tross, hun sa ja og bant seg for tre år. 

elise så snart at dette var det hun skulle gjøre. 

Kirken i lima var åpnet i 1961 og hun kom dit i 

1964. dette var en skandinavisk stasjon der hun 

var aleine norsk. svensker, dansker og finner 

dominerte de øvrige stillingene. Her var ikke 

kirken bare for sjøfolk. også fastboende skandinaver 

trengte dem, ikke minst som tolker. 

Hva hadde hun gitt seg ut på? ble hjemlengselen 

for stor og hun måtte reise hjem på grunn av den, 

ville båtreisen kostet henne 3. 995.-. Hun måtte 

kvele hjemlengselen og ble tiden ut. 

I alle de årene hun var ute skrev hun brev hjem 

til sin mor hver uke. Å telefonere hjem fra Peru 

var ikke så enkelt. alle brevene har hun samlet 

på loftet og leser dem i blant. det hjelper på 

hukommelsen. for etter så mange år ute og på 

så mange forskjellige steder, går det ofte surr i 

kronologien. 

Oppvokst i Kannik 

elise var bare 13 år gammel da faren døde. Han 

var en kjent mann i stavanger. dr. Pettersen 

hadde kontor i breigaten 10 og er jevnlig sitert 

18

På besøk til miqui’s foreldre, 2000 meter opp i andesfjellene i landsbyen Esperanza. Elise i midten og foreldrene 

på hver side. 

i sølvberggjengens memorarer og historier. dr. 

Pettersen var kirurg og var med i den spanske 

borgerkrigen og var med på opprettelsen av 

sykehuset i alcoy, ikke så langt fra alicante. 

Ble tatt vel i mot 

for elise var møtet med Peru et sjokk. Hun 

kunne engelsk, men ikke spansk. de innfødte 

som hun hadde som ansatte, kunne spansk men 

ikke engelsk. miqui på kjøkkenet ble redningen. 

omtrent slik som våre innvandrere får opplæring 

i dag, tok miqui elise for seg, og skritt for skritt 

fikk hun lære den ene glosen etter den andre. 

først visuelt og så uttale. etter ett år var elise 

spansktalende. 

miqui og elise ble etter hvert gode venner. 

miqui var fra en plass som het esperanza langt 

oppe i andesfjellene. en dag ble elise invitert 

hjem til familien hennes. aldri tidligere hadde 

det vært en hvit kvinne der i landsbyen som lå 

på 2000 meters høyde. det ble et meget spesielt 

besøk. elise hadde på forhånd fått tips om at det 

som ble servert måtte spises. stort sett gikk det 

greit, men hun telte 56 loppestikk etter besøket. 

som sjømannskirker flest arrangerte også kirken 

i lima turer og arrangement for sjøfolk. Hun 

husker spesielt de turene de hadde til grand 

azul. Her fikk alle spise så mye kylling de kunne 

orke. en liten tynn motormann satte rekord med 

21 halve kyllinger! 

tiden i Peru ble også brukt til å oppleve litt av 

sør amerika. sammen med en venninne tok de 

turen til amasonas. På 1960 tallet var ikke transportmulighetene 

så imponerende på de kanter. 

På tilbaketuren fikk de plass med et militærfly. 

flyet var fullt med passasjerer og alle korset seg 

da besetningen før avgang surret flydøren fast 

med ståltråd. de landet imidlertid trygt i Pocalpa 

og tok bil frem til lima. 

I Peru var det mange skipsbesøk, gjerne 14 båter 

hver måned. disse båtene gikk ofte på Chile, 

Peru og amerika. det var ikke alltid like lett 

19

En liten gjeter i andesfjellene. 

å være sjømannskirke. mange av mannskapet 

hadde vært lenge om bord og noen av dem hadde 

anskaffet seg kjæledyr. da de skulle mønstre av 

kunne de ikke ta med seg kjæledyrene hjem. 

det resulterte i at sjømannskirken satt igjen 

med to apekatter – solo og Whisky – i tillegg til 

papegøyer og mange andre dyr. Heldigvis stakk 

apekattene av etter noen dager. 

I Peru opplevde elise mange jordskjelv. det 

var som et hurtigtog gikk rett under beina dine. 

skremmende å se alle ødeleggelsene, men kirken 

var «grunnlagt på fjell» så der var det få skader. 

Reiste ofte aleine 

mens hun var i Peru tok hun en solotur på tre 

uker syd amerika rundt. titikakasjøen var en 

opplevelse. sivøyene der folket bodde og sivbåtene 

som transporterte fastboende og turister 

mellom øyene imponerte. Her fikk hun besøke en 

adventistmenighet som drev hjelpearbeid blant 

inkafolket. fra denne turen kunne hun fortalt 

ganske mye. I ettertid kan hun ikke skjønne at 

hun torde å legge ut på en slik tur aleine. 

Det er ikke rart at en slik pen jente fikk mange friere 

blant sjøfolkene, men Elise giftet seg aldri. Her et bilde 

fra Trinidad sammen med kirkens vakthunder. 

20

Sivøyene på Titicacasjøen ble en spesiell opplevelse. 

før elise reiste fra lima lovet hun miqui at 

dersom hun ikke var gift innen ti år, skulle hun 

komme tilbake på besøk. det ble ikke noe giftermål 

på elise og hun holdt løftet og fikk en ny og 

uforglemmelig tur med miqui til andesfjellene. 

A strong lady 

fra Peru gikk turen til trinidad, hvor hun var i 6 

år. det var som å bo i et drivhus. ofte klesbytte 

tre ganger pr. dag pga. luftfuktigheten. Her var de 

kun to ansatte. Prestefamilien og husmoren. På 

grunn av hyppig prestebytte var hun ofte aleine 

på stasjonen. mye av tiden på trinidad gikk med 

til skipsbesøk som ikke alltid var like enkelt. 

mange av skipene lå ute på reden og de måtte 

benytte taxibåt for å komme ut til dem. når det 

blåste friskt var det ikke alltid like lett å komme 

om bord. elise husker godt en dag hun skulle 

besøke en 330.000 tonner. gangveien langs 

skutesiden var på 96 trinn og hun måtte hoppe 

fra taxibåten og over på den lille plattformen 

nederst på gangveien. I motsetning til konsulen, 

falt elise aldri i sjøen. verst var det imidlertid en 

gang skipet bare hadde hengt ut en taustige. I lett 

fortvilelse spurte hun føreren av taxibåten om 

hva hun skulle gjøre nå? «You are a strong lady», 

fikk hun til svar. det gikk bra, til stor undring 

fra mannskapet som så henne komme klatrende 

over rekka. 

som Peru var trinidad full av opplevelser. Hun 

måtte passe seg for slanger og annet giftig småkryp. 

tyver og kjeltringer var der over alt. etter 

kl. 18.00 var de forbudt å gå ut aleine. På kirken 

hadde de to vakthunder som passet på og som 

elise hadde med seg da hun for eksempel gikk på 

stranden. Hun ble ranet seks ganger. en av disse 

skremmende opplevelsene var i Port of spain. 

tre svære svarte menn kom bakfra og røsket fra 

henne vesken hun hadde over skulderen. bare 

hanken var igjen. Uten å tenke over risikoen løp 

hun etter dem og ropte og skrek. I vesken lå nemlig 

nøklene til både bilen og kirken samt en pengepung. 

etter et par kvartaler hev ranerne vesken 

fra seg, uten pengepungen men med nøklene. det 

var en ganske skjelven elise som kom tilbake til 

kirken. en viktig oppgave for kirken var besøk 

på sykehuset. det var ikke bare norske sjøfolk 

21

noen av de over 30 norske trailerne foran kirken i rotterdam. 

hun besøkte. sjøfolk fra mange nasjoner lå ofte 

inne. til og med en gresk sjømann fikk besøk. 

elise kunne bare fire ord på gresk, men sjømannen 

satte stor pris på kirkens omtanke. både i 

Peru og her på trinidad var hun fast organist ved 

gudstjenestene. 

før hun forlot trinidad fikk hun med seg årets 

karneval. bak et steelband gikk elise to skritt 

frem og ett til bake. Hun slet ut ett par sko og 

hadde gangsperr i fire dager etterpå. 

To tut og en hilsen til mor 

etter et kort opphold på Curacao kom elise til 

rotterdam i 1981, hvor hun ble værende i ti år. 

På denne tiden var det mange norske trailersjåfører 

som besøkte sjømannskirken. mange av disse 

måtte kjøre om stavanger gjennom Kannikkrysset 

på vei nordover. elises barndomshjem lå nærmest 

midt i Kannikkrysset, mellom telegrafen 

og nå telemuseet. Her bodde mor til elise. elise 

fikk en avtale med trailersjåførene at de skulle 

sende en hilsen fra henne til moren når de passerte 

huset ved å fløyte to ganger. mor sto ofte 

i vinduet og vinket tilbake og sendte med dem 

englevakt på turen. 

Steel-band i aksjon på Trinidad. 

22

det ble ti travle år i rotterdam. foruten å hente 

og bringe sjøfolk til kirken, betjente den veldig 

mange norske turister som besøkte byen. elise 

noterte på en sesong 76 turistbusser. På en uke 

hadde de 12 musikkorps. selvfølgelig, alle fikk 

vafler. Kirkens ansatte regnet ut at på et år gikk 

det med 1 tonn vaffelrøre. I tillegg kom alle 

kakene som ble bakt til de mange basarene. Hun 

husker godt da hun aleine bakte 72 sukkerbrød 

som ble pyntet og solgt. 

julaften var høytid på kirken. menyen var pinnekjøtt 

med tilbehør og riskrem til dessert. den 

siste julen hennes i rotterdam var de 70 til bords 

hvor av 47 trailersjåfører. den siste ankom ved 

midnatt og måtte nøye seg med riskrem, for all 

middagen var oppspist. 

mange av leserne gjenkjenner nok elise Pettersen, 

for hun har vært rundt i utallige forsamlinger 

og fortalt om sjømannsmisjonen og alle opplevelsene 

fra sin tid i utlandet. 

Hun ser tilbake på tiden i sjømannsmisjonens 

tjeneste med glede. ja vel, det var mange tøffe 

tak, men hun var ung og uredd. skulle hun velge 

en yrkeskariere på ny, ble det kanskje husmor på 

«Kjerka» en gang til, men norsk kirke i utlandet, 

som den heter i dag har forandret seg og det er 

ikke sikkert at elise ville funnet seg så godt til 

rette og fått de samme opplevelsene nå som den 

gang. 

Faktaboks 

Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet er ein 

frivillig organisasjon som er tilknytt Den norske 

kyrkja. Organisasjonen har som mål å vere ein 

kyrkjeleg, kulturell og sosial møtestad for alle 

nordmenn i utlandet. 

Organisasjonen vart grunnlagd i Bergen 

31. august 1864 under namnet «Foreningen 

til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske 

Sømænd i fremmede Havne», sidan kjend som 

«Sjømannsmisjonen». 

Ved sida av alminnelege gudstenester og 

kyrkjelege handlingar har organisasjonen lagt 

vekt på skipsbesøk, husbesøk og sjukebesøk. 

På 1970-talet utvida Sjømannsmisjonen på oppfordring 

av biskopane i Den norske kyrkja til at 

målgruppa skal omfatte alle nordmenn som oppheldt 

seg i utlandet. Ti år seinare vart dette følgd 

opp av Kyrkjemøtet, og i 1994 av Stortinget. Fra 

1990 utvida organisasjonen namnet til også å 

omfatte «Norsk kirke i utlandet». 

I 1999 byrja Sjømannsmisjonen å drive kyrkje 

på internett, www.nettkirken.no, med eigen 

nettprest. 

I 2003 byttet organsisasjonen namn frå Den 

norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i utlandet 

til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet. 

Kilde: Wikipedia 

Historier om Dr. Pettersen 

Fra Sølvberg-gjengens vitser og anekdoter 

så va de’ kånå så kom te dokter Pettersen. Hu 

va gravide igjen, for tolvte gongen. «sei meg 

ein ting,» sa dokter Pettersen. «Har dåkker ikkje 

hjelpe midlar hjemma?» «Å, jøss, du kan veda de’, 

me har då støvsugar!» 

«nå markus,» sa dokter Pettersen. «eg håbe du 

har gjort sånn så er har sakt. tri piller daglig og 

ein liden konjakk før du legge deg.» «ja, kan 

sjynna de’. eg e rektignok komt litt te akters me’ 

pillerane, men eg er to veger på forskudd me’ 

konjakken,» sa han markus. 

dokter einar Pettersen var kjent for sin ofte grove 

humor. nils hadde fått hjerteproblemer og oppsøkte 

doktoren. etter undersøkelsen spurte han 

doktoren nokså nervøst: «Kossen va’ det med 

hjerta?» «Ikke rare greiene, men det holder i din 

tid,» var svaret. 

«dokter, trur du at eg kan spela fela itte operasjonen?» 

«Å ja, heilt sikkert. Han eg opererte i 

forrige uke, han spiller harpe i dag.» 

23

SPRÅKÅRET ER I GANG! 

Tekst: Gerd borgenvik 

«bøker!» sa dibs. «bøker og bøker og bøker.» 

Han lot fingrene løpe lett over bøkene. 

«jeg er glad i bøker,» sa han. og er det ikke rart 

at små svarte merker på papir kan være så fint? 

bare papir og ørsmå svarte merker, og så har du 

en fortelling.» 

sitatet er hentet fra virginia m. axline: «dibsfortellingen 

om et barn som forsøker å finne sitt 

eget jeg.» 

Språket som kommunikasjonsmiddel – det 

starter når barnet former sine første ord og fortsetter 

å utvikle seg fram til voksen alder. Kanskje 

vi burde undres mer, i likhet med dibs, over at 

ordenes sammenstilling kan danne meninger 

som setter oss i stand til å kommunisere med 

våre omgivelser? 

det er språket som setter skille mellom dyr og 

mennesker, selv om også dyr har sine måter å 

kommunisere på. det er bare ordene som mangler. 

Hvor ofte har jeg ikke tenkt som så når 

det gjelder mine egne to katter: «om de bare 

kunne snakke – fortelle meg hva de opplever og 

tenker!» 

Kroppsspråket sier riktignok mye, men det gir 

meg ikke svar på mye som jeg gjerne skulle ha 

visst. 

en gang i skoleåret 1989/90 ble jeg spurt om å 

holde et kurs for lærere i sandnes kommune: «vi 

leser opp/forteller for elevene i 1.klasse.» 

det ble en lærerik kveld, også for kursholder! 

HØYTLESING. det var full enighet blant kursdeltakerne 

om at høytlesing er en viktig del av 

Litteraturkritiker Steinar Sivertsen foran noen av sine 

velfortjente bokhyller. 

opplæringen. forsking har vist at barn som blir 

lest for fra de er små, blir flittige boklesere som 

voksne. – og her går oppfordringen til alle mortepumpens 

besteforeldre: Ikke glem å lese for 

barnebarna! jeg garanterer at de vil se tilbake på 

disse lesestundene med stor glede senere i livet. 

DEN MUNTLIGE FORTELLINGEN har 

kanskje like stor betydning. de fleste barn syns 

at det er spennende å høre om hvordan det var da 

bestefar og bestemor var barn, samtidig som de 

får en forståelse av å høre til i en sammenheng. 

aktuelle tv-program som «tore på sporet» 

viser oss hvor viktig dette er. 

astrid lindgrens bøker begynte på sengekanten 

da hennes barn var små. det førte til en bokskatt 

som har gledet barn over hele verden. 

vi trenger ikke være potensielle forfattere selv 

om vi prøver oss på det samme. de fleste barn 

har livlig fantasi, og det er utrolig hva som kan 

komme ut av et slikt fortellerprosjekt. Hos oss 

hadde vi «Pellefanten» og «gruff», to fantasifigurer 

som etter hvert ble en del av familien. 

24

AKSENTUERING. språket kan benyttes til 

mye, også som et slags leketøy! På kurset i 

sandnes ble deltagerne delt inn i grupper, og 

hver gruppe fikk en setning «å leke med». Her 

gjaldt det å legge trykk på forskjellige ord, slik 

at teksten skiftet mening. 

et av eksemplene var: vI sKal Ha PØlser 

tIl mIddag I morgen. deltakerne i gruppen 

fant ikke mindre enn fem forskjellige betydninger 

av dette utsagnet, ettersom hvilket ord 

som ble vektlagt. 

lærerne var alle gode skuespillere, og det endte 

i mye moro og latter! 

DIKSJON – vi må heller ikke glemme hvor 

viktig det er med en tydelig diksjon – uttale. I 

blant oppfatter jeg ikke hva barnebarna sier. det 

skyldes ikke bare nedsatt hørsel, men det faktum 

at barn i dag ikke lærer tydelig tale på skolen. 

Her har lærerne en viktig jobb å gjøre! 

enda mer graverende er det når norske skuespillere 

forsynder seg på dette feltet. et eksempel 

er «Halvbroren» som nylig ble sendt på nrK. 

replikkene var slurvet uttalt og vanskelig å oppfatte. 

barna i serien var faktisk de som gjorde 

det best, sammen med den danske skuespilleren 

ghita nørby. 

det kom klager på lyden fra mange hold, men 

avslutningen av serien var ikke stort bedre enn 

begynnelsen. 

det er jo også litt av et paradoks når det er lettere 

å oppfatte engelsk, tysk, dansk og svensk tale på 

tv-skjermen, enn vårt eget morsmål. I hvert fall 

er det slik for undertegnede. 

I år feirer vi språket, med grunnlag i 200-årsjubileet 

for Ivar aasens fødsel 5. august 1813. I 

løpet av 2013 skal fokus settes på alle språkformer 

i norge, både bokmål, nynorsk, tegnspråk, 

samisk, dialekter og innvandrerspråk. 

I 2013 er det 200 år siden Ivar aasen ble født. 

jeg hadde ventet at stavanger ville følge opp, 

men så er dessverre ikke tilfelle. riktignok er 

stemmer et stikkord under høstens litteraturfestival, 

men noen feiring av språket har jeg ikke 

funnet på programmet. 

likevel er det et ønske at også folk i stavanger 

vil bruke litt tid til å reflektere over språkets 

betydning. 

vi som har tilbrakt en stor del av vårt voksne liv 

blant folkegrupper med et totalt fremmed språk, 

kjenner på hjelpeløsheten når vi møter språkmuren. 

det er vondt å stå overfor et menneske uten 

verken å forstå eller kunne gjøre seg forstått. 

samtidig har vi opplevd gleden når språkproblemene 

etter hvert løser seg, og vi er i stand til å 

kommunisere på det fremmede språket. vennskapsbånd 

knyttes, og livet i det nye landet blir 

både lettere og rikere. 

derfor: la oss hilse språkåret 2013 velkommen. 

språket er en så viktig side ved livet at det er vel 

verd en feiring! 

feiringen startet allerede 2. januar i Kristiansand 

med en festforestilling på kulturhuset Kilden, 

og blir fulgt av markeringer over store deler av 

landet. 

25

Syv frivillige lager lunsj til 250 elever 


når noen tar sitt samfunnsansvar på alvor, vil 

de lykkes med det de går i gang med. slik gikk 

det også med Kvernevik sanitetsforening. de 

driver et ukentlig formiddagstreff i bydelshuset, 

men ønsket flere oppgaver. dette var i 2009 og 

de tok kontakt med smiodden skole med spørsmål 

om sanitetsforeningen kunne bidra med 

noe som kom elevene til gode. dette var et lite 

innspill som skulle bli til noe større. skolen ville 

gjerne ha et samarbeid med Kvernevik sanitetsforening. 

skolen hadde en kantine. Her så sanitetsforeningen 

et potensiale. Hva med å lage vafler og lapper 

til elevene til lunsj? som tenkt så gjort. Hver 

mandag var seks til syv medlemmer på skolen og 

steikte vafler og lapper. det ble et populært tiltak 

som elevene satte stor pris på. det var mange 

elever som ikke hadde skolemat med og damene 

i saniteten tenkte, «Hva med å utvide tilbudet?» 

skolens ledelse var begeistret for den innsatsen 

sanitetsforeningen gjorde og la ingen hindringer 

i veien for nye tanker. de nye tankene var en 

utvidet meny. 

da mortepumpen var på besøk på det nyoppussede 

skolekjøkkenet var damene i full gang med 

dagens meny, pølseomelett. tilbehør er nybakte 

rundstykker. dette er en av de syv menyene som 

tilbys elevene hver mandag. de øvrige menyene 

er blant annet risgrøt, taco, tomatsuppe, pølser og 

potetstappe og pizzaboller. 

All mat er hjemmelaget 

så langt som mulig blir all mat laget fra bunnen 

av. damene setter sin ære i at maten skal være 

hjemmelaget. det må her og nå bemerkes at det 

er 250 porsjoner vi snakker om. de var ikke lite 

stolte da de en dag serverte risengrøt og en av 

elevene kommenterte at «dette var ikke fjordland!» 

når det serveres pølser og potetstappe er 

det ikke «posepoteter». også stappen lages fra 

bunnen av, potetene kokes og moses og gjett: 

elevene kjenner klart forskjellen – og nyter den. 

Miljø og bedre resultater 

midt i dagens forberedelser på skolekjøkkenet 

kommer «sjefssmaker» Ørjan seilende inn i 

lokalet. Han er en av miljøarbeiderne ved skolen 

og er svært opptatt av den viktige jobben som 

damene i saniteten utfører. Han skryter uhemmet 

over maten de lager. På vegne av skolen vil han 

påstå at elevene presterer mye bedre resultater 

etter en lunsj fra sanitetskvinnene. Kjekkeste 

dag på skolen, sier elevene. Uten tvil, tiltaket 

er betraktelig med på å bedre det psykososiale 

miljøet på skolen. 

skolen har mange elever med muslimsk bakgrunn. 

Kan de være sikre på at maten som serveres 

er «spiselig» for dem? damene på kjøkkenet 

er svært opptatt av nettopp det. denne dagen 

lages omeletten av kyllingpølse. Ingen skal bli 

utelatt på grunn av religion. dette tar de alvorlig. 

til dagens rett går det med 150 egg og 10 

kg. pølser. 

mat som eventuelt blir til overs, blir en gledelig 

overraskelse for de som har leksehjelp om 

ettermiddagen. det er elevene selv som står for 

selve serveringen i kantinen og det er de som tar 

oppvasken etterpå. 

noen ganger er lunsjen gratis for elevene. andre 

ganger betaler de ti kroner for en porsjon. 

damene fra saniteten jobber gratis mens midler 

til driften dekkes av diverse tilskuddsordninger. 

får vi med oss flere frivillige kan vi tenke oss 

å utvide til to dager i uken sier de entusiastiske 

damene fra Kvernevik sanitetsforening. 

26

BILDE øVERST: 

Oda johnsen, Ingebjørg mostein og annvor 

norheim er i full gang med å bake rundstykker. 

BILDE I MIDTEN: 

Olaug Svendsen og bjørg Tysseland har 

kontrollen på omeletten. 

BILDE NEDERST: 

Liv Trellnes var bas for kjøkkengjengen denne 

mandagen. med var også anne marie Holmen. 

27

Interessen for gjenbruk øker 

Det Norske Misjonsselskap har åpnet sitt 42. utsalg 

i Hinna-krossen. Det skjedde 1. februar 2013. 

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: nmS. Kilde: marit rødland 

I lengre tid har det nå gått en «farsott» over landet når det dreier seg om gjenbruk av ting 

som etter hvert har hopet seg opp i hjemmene. Det kan dreie seg om møbler, bøker, klær 

og andre gjenstander som man over lengre tid har hatt et forhold til, men som nå kanskje 

har blitt et problem som kan komme av så mangt. Fra tid til annen har man behov for nye 

møbler, selv om dem man har er brukbare nok, men ønskes byttet ut med noe som er mer 

«inn i tiden». Det kan være brukbare og fine klær som man etter hvert bruker mindre, fordi 

moter fra en svunnen tid, ikke varer evig. I stedet for å kaste slikt, har mange organisa sjoner 

oppdaget at dette kan være verdifullt «gjenbruk» av og hos andre, forutsatt at artiklene som 

tilbys er i god stand og fortsatt kan dekke et ukjent behov hos andre. 

Gjenbruk kan tilby mye fint og brukbart. 

28

mange var møtt frem til åpningen av butikken. 

Frelsesarmeen først ute 

man må vel ha lov til å si at det har nok vært 

frelsesarmeen som har vært «frontkjemper» 

også på dette området ved at denne organisasjonen 

var den første vel, som innså dette behov og 

mulighet og deretter virkelig gjorde noe med det. 

det har ført til at også andre organisasjoner har 

sett muligheten her, både ved å stå til tjeneste for 

andres behov og samtidig støtte opp under den 

økonomi som mange foreninger, lag og organisasjoner, 

sliter med. 

det norske misjonsselskap har vært aktive 

i denne form for handel som også er blitt en 

velkommen inntektkilde til de millionbudsjetter 

organisasjonen har ansvar for på verdensbasis. 

våren 2013 fikk selskapet sin 42. gjenbruksbutikk, 

denne gang i stavanger, med salgs- og 

utstillingslokaler i det store bygget ved rundkjøringen 

i Hinnasvingene. at den både var 

velkommen og innbringende viser at første dag 

var kassasummen et salg på kr. 32.700 kroner. 

Forventning når dørene ble åpnet 

det var en lang skare mennesker som ventet på 

at dørene skulle åpnes. det viste seg da også at 

interessen for 60- og 70-talls møbler sto høyt på 

interesselisten for både unge og eldre. vareutvalget 

viste seg å inneholde et mangfold av tilbud 

fra hele 1900 tallet. det ble også servering denne 

første dagen, med hjemmebakt og kaffe, som for 

øvrig ikke hadde noe som helst med «gjenbruk» 

å gjøre. en kaffekrok er nemlig fast inventar i 

alle nms’s gjenbruksbutikker. 

Tre M’er 

eivind Hauglid, som er regions leder for bl.a. 

denne delen av arbeidet i stavanger krets, 

understreker at med 3 m’er vil de understreke at 

her finner man Misjon, Miljø og en Møteplass. 

– Ensomhet er en folkesykdom i norge i dag, 

sier han. – Da er det godt å kunne ha en møteplass 

der kaffen er varm og sofakroken åpen. 

Frivillig tjeneste 

arbeidet i også denne butikken skjer ved bruk 

av frivillig arbeidskraft. butikksjef og primus 

motor, bjørn bakkane har hovedansvaret for 

driften sammen med en rekke medarbeidere som 

skal gjøre tjeneste i de 500 kvadratmetere med 

tilbud av det han også betegner som «skatter». 

og det var lang kø både for å sikre seg en verdifull 

gjenstand, – og få betalt den. 

Hele 11 butikker med tilbud av gjenbruk, har 

misjonsselskapet nå innenfor innenfor det som 

betegnes som region stavanger: du finner dem i 

bryne-egersund-flekkefjord-Haugesund-Hinna- 

Hå-randaberg-sandnes-sola-tau-Ålgård. 

Kaker og kaffi til alle. 

29

Berthold Hindal 

Festleder i 40 år (Blant meget annet) 

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Halvor Ingebrethsen og privat 

Hindal var skeptisk til den nye prestekjolen, men ble 

glad i den etter hvert. 

berthold Hindal, sokne-/sjømannsprest og meget 

annet, var født 10. august 1909 og døde 9. 

august 2002. altså dagen før han ville fylt 93 år. 

den dagen ble sjømannsmisjonen, menigheter 

han hadde betjent, familie, venner, stavangers 

befolkning og ledelsen for stavanger kommunes 

nasjonalfest 17. mai gjennom 40 år, en rikt utrustet 

og omsorgsfull person, fattigere. 

vi har besøkt doris, Hindals gjenlevende kone 

som fortsatt bor i familiens hus i sandeidgaten, 

sammen med sin datter, randi. sønnene alf 

og roald bor fortsatt med sine familier også i 

stavanger. 

Han var en høvding 

berthold Hindal var en «høvding». Han engasjerte 

seg i alt som hadde med sjømannsmisjon, 

presteembeter, sykebesøk og velferd å gjøre. 

men selvsagt var familien det viktigste for ham, 

selv om han enkelte ganger satte dem på «prøve» 

i sin iver etter å hjelpe andre. Han besøkte 

menighetslemmer og venner, friske og syke. Han 

visste om hvem som eksempelvis var innlagt i 

sykehus og enkelte dager kunne han starte sin 

besøksrunde etter kontortiden var over, og var 

ikke hjemme hos familien før ved kveldstid. 

Undertegnede fikk bl.a. oppleve ham ved at han 

kom på besøk en kveld kl. 21 på stavanger sykehus. 

nattevakten vekket meg med beskjeden om 

at «presten er kommet på besøk». (I ørska tenkte 

jeg mitt, «er jeg så syk?» nei, ble det svart: «det 

er «bare» Hindal som kommer på kveldsvisitt.» 

Inntil da hadde han fra kl.14, når visittiden var 

åpen, vært på besøk hos menighetslemmer og 

kjente som var til behandling. og da han først 

var der, besøkte han også undertegnede. Han tok 

også runden til de andre fem som lå på samme 

rom som jeg, pratet med dem og fikk høre hvor 

de var fra og hva de stelte med? av alle ting lå 

det en pensjonert sjømann der hvor det i løpet 

av samtalen dem imellom viste seg, at vedkommende 

hadde vært påmønstret et skip hvor Hindal 

hadde vært på skipsbesøk med gode ord og 

aviser bl.a. 

Besøkstjeneste også på aldershjemmene 

Hver søndag hadde han besøksrunde på aldershjemmene. 

da hørte også Hinna-området til 

Hetland prestegjeld hvor Hindal var prest. Kona 

doris spurte ham en gang om han ikke for en 

gangs skyld kunne bli hjemme med familien, 

etter søndagens gudstjeneste? Under tvil aksepterte 

han det. så tilbragte han dagen «i familiens 

30

skjød». – men det spurte jeg ham om kun en 

gang. Han gikk urolig rundt hjemme, fordi han 

tenkte på dem som nå ventet forgjeves på et prestebesøk, 

kunne kona forteller. 

Fest i Betania 

I 1960 årene arrangerte stavanger kommune 17. 

mai, det som ble kalt «Kristen nasjonalfest» 

i betania. disse festene ledet Hindal i hele 40 

år. 35 år i betania og 5 år i domkirkens menighetshus 

bethel. dette fordi det etter hvert dukket 

opp så mange nye menigheter i byen. og disse 

begynte også med nasjonalfester på frihetsdagen 

i sine egne menigheter. men Hindal ville ikke 

endre tradisjonen med betania. Han engasjerte 

mennesker på tvers av menighetsgrensene og 

nasjonalfestene fortsatte med uforstyrret fremmøte 

i betania. 

Ubeskjedent pågangsmot 

– Hvordan fikk han hjelp til å administrere alt 

dette gjennom så mange år, spør vi doris? 

– ved sin aktive holdning og sitt «ubeskjedne» 

pågangsmot, kjente han mange som hadde vært 

med på disse festene tidligere. Han tok dem da 

for seg og fikk med mange av disse, som på 

denne måten også fikk være med videre i dette 

arbeidet, selv om festene nå ble noe spredt på 

grunn av menighetsengasjementene. men svært 

mange av dem han tidligere hadde hatt hjelp av, 

sa ja og ble fortsatt med både før, under og etter 

festene i betania, forteller hun. 

Hun fortsetter å fortelle om alle de som tidligere 

hadde deltatt i programmene, som fortsatt 

sa ja når de ble spurt. og han hadde mange «å 

velge i», som stort sett også sa ja til fortsatt 

deltakelse både med tale, sang og musikk, bl.a. 

som hovedtalere. eksempelvis forfatteren alfred 

Hauge, domprostene Christian svanholm og 

enok aadnøy, biskopene sigurd lunde og bjørn 

bue, fylkesmann Konrad b. Knutsen, varaordfører 

leif måsvær, ordfører Kari thu. ellers 

organiserte han hilsener fra misjon, selvsagt 

sjømannsmisjonen, nms innslag og fra oljeriggene, 

representanter fra 17. mai komiteen. og 

han fikk krydret festene med sang og musikk fra 

byens kunstneriske utøvere. til og med utflyttede 

nordmenn i amerika fikk gi sin hilsen på 

Kona, Doris var en trofast støtte for den aktive presten. 

nasjonaldagen. de siste årene var det også besøk 

og hilsener ved eldrerådets formann, Hilmar 

egeli. et velkomment og hyggelig innslag på 

festene hvor da kontakten mellom arrangementet 

og stavanger kommune ble ytterligere styrket. 

– jeg tror jeg kan si at både arrangementet og 

det arbeid alle dem som var med i, knyttet byens 

tradisjon og Stavanger tettere sammen gjennom 

et slikt felles løft, sier doris Hindal. 

Korpskonsertene i Hetland kirke 

ved siden av 17. mai-festene, var Hindal også 

en forkjemper for skolekorpsene i byen. og han 

brukte kirken sin til konserter, – også i 40 år. to 

ganger i året inviterte han til slike. en konsert 

til påske og en til jul. og kirken var fullstappet. 

mange som nå er voksne ser nok med glede 

tilbake til disse konsertene, som fylte Hetlandskirken 

og som skapte en unik kontakt mellom 

skolene, korpsene og – kirken. 

Den siste 17.mai-festen 

i betania ble holdt i 1997. bygningen ble da 

solgt til et helt annet formål og skiftet navn til 

«stavangeren revyteater». en nokså radikal 

endring i historien om betania som foreningsog 

utlodningsarena, ikke minst gjennom den da 

omtalte «Waisenhusbasaren». men det ble trukket 

opp retningslinjer for brukeromfanget, som 

det er å håpe at de nye eierne har respekt for av 

hensyn til husets tidligere virksomhet. 

– For oss eldre, som så godt husker disse 17. mai 

festene, er det bare minnene som er igjen. Men 

hvilke minner vi har, sier doris Hindal til slutt. 

31

kronikk 

Aktiv aldring øker livskvaliteten 

av: Per Haarr, direktør for Oppvekst og levekår i Stavanger kommune 

marit bore, levekårsjef i Stavanger kommune 

Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen 

leve Hele lIvet: Stavanger kommune har satt i gang omstillingsprosjektet Leve HELE LIvET innen eldreomsorgen 

der målet er fornøyde innbyggere som klarer seg selv lenger ved hjelp av forebygging, rehabilitering, 

velferdsteknologi og sosiale nettverk. 

Kronikken ble første gang publisert i Stavanger aftenblad 25. april 2013. 

I perioden 2020 til 2040 vil antall eldre over 80 

år i stavanger øke fra 10.000 til 26.000. samtidig 

vil det bli færre i arbeidsfør alder til å ta seg av de 

som har behov for hjelp. mens det går anslagsvis 

18 personer i arbeidsfør alder på hver person 

over 80 år i 2020, er dette tallet halvert i 2040, 

hvis prognosene slår til. 

det er godt nytt at folk lever lenger. samtidig er 

disse demografiske endringene en utfordring for 

mange land i europa. Hvordan kan det offentlige 

legge til rette for at et voksende antall eldre skal 

bli mest mulig selvhjulpne og ha et aktivt liv 

med god livskvalitet? svaret er nye og kreative 

løsninger. 

et langt liv skal også være et godt liv. stavanger 

kommune har som mål å fremme god helse for 

alle og har som strategi i kommuneplanen å 

forebygge og begrense sykdom. Utgangspunktet 

er grunntanken om at folk ønsker å bevare 

god helse, være aktive og klare seg selv. et 

stort omstillingsprosjekt innen eldreomsorgen er 

derfor satt i gang i stavanger kommune; leve 

Hele lIvet. ennå er prosjektet i startfasen, 

med utprøving av delprosjektet Hverdagsrehabilitering 

i madla. leve Hele lIvet er inspirert 

av den danske modellen længst mulig i eget liv, 

også kalt fredericiamodellen. 

de fleste mennesker ønsker å klare seg selv 

uten innblanding fra noe hjelpeapparat. likevel 

er det en mental snuoperasjon for mange eldre 

mennesker selv å gjøre hverdagsaktiviteter som 

andre tidligere har gjort, og som ofte blir « bjørnetjenester». 

daglige aktiviteter som å støvsuge, 

32

vaske kjøkkengulvet og gjøre innkjøp er viktig 

for å holde kroppen i funksjon. Å holde kroppen 

i form er viktig for selvfølelsen og det å delta i 

det sosiale livet. 

ved hjelp av hjemmetrenere er det mange eldre i 

stavanger som i dag får trening i nettopp dette, å 

kunne klare daglige gjøremål selv slik at de mestrer 

hverdagen og kan delta aktivt i samfunnet. 

disse bor i madla bydel, der Hverdagsrehabilitering 

prøves ut ved madla helse- og sosialkontor 

og madla hjemmebaserte tjenester. 

en av de som har fått prøve hverdagsrehabilitering 

er 83 år gamle laura som kom hjem fra 

sykehuset i fjor. for henne var det å bli med på 

hverdagsrehabilitering midt i blinken. sammen 

med laura laget teamet fra madla en plan for 

treningen og støtten i forbindelse med målene 

hun hadde satt seg. etter noen ukers trening 

sammen med hjemmetrener ble laura i stand 

til å kle seg selv og komme seg til kjøpesenteret 

for å handle mat og møte venner. laura ønsket 

å kunne fungere bedre etter en lang periode med 

sykdom. Hun ønsket å kunne kle seg selv, noe 

hun strevde med på grunn av smerter i armer 

og skuldre. laura var glad for å kunne greie seg 

selv, for det hadde hun gjort hele livet. 

grunntanken med leve Hele lIvet er å 

oppdage sykdom og funksjonssvikt tidlig for å 

komme i gang med tiltak og rehabilitering. det 

er i tråd med samhandlingsreformen som har 

hovedfokus på forebygging. Kommunens satsing 

på en aktiv alderdom bygger på prinsipper 

som selvstendighet, uavhengighet og innflytelse 

over eget liv, viktige forutsetninger for medvirkning 

og kontroll. bruk av velferdsteknologi kan 

være et viktig bidrag for å styrke den enkeltes 

evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for 

nedsatt funksjonsevne. derfor satser stavanger 

kommune på økt bruk av velferdsteknologi som 

et delprosjekt under leve Hele lIvet. 

eksempler på teknologi kan være kommunikasjonsutstyr 

for å holde kontakt med venner 

og familie eller interaktivt treningssystem som 

hjelper folk å trene hjemme. et annet eksempel 

er smarthustjenester. for å få erfaring med bruk 

av velferdsteknologi i hjemmet har 19 hjem i 

stavanger og randaberg prøvd ut styring av lys, 

varme og solskjerming, brannalarm, innbruddsalarm 

og alarm ved vannlekkasje. også døråpning 

ved hjelp av videotelefon er blitt prøvd ut. 

de fleste brukerne har gitt positive tilbakemeldinger 

og forteller at utstyret har bidratt til trygghet 

og selvstendighet. 

mange avfeier bruk av teknologi med «kalde 

hender». men det å ha flere forskjellige helsearbeidere 

innom er ikke den beste løsningen for 

alle brukere. Uansett vil det være brukernes individuelle 

behov for støtte som avgjør hva som er 

best. aktiv aldring er prosessen som optimaliserer 

mulighetene for helse, deltakelse og trygghet 

med sikte på å øke eldre menneskers livskvalitet. 

for egen del kan stavanger kommune tilføye; 

aktiv aldring er å kunne mestre egen hverdag 

og klare seg selv, ved hjelp av egne ressurser, 

velferdsteknologi og tilrettelagte tjenester fra det 

offentlige, kort sagt, å kunne leve Hele lIvet. 

33

Den unge døde fra Stavanger 

– Anders Platou Wyller 

av reidar Frafjord 

det var i år 110 år anders Platou Wyller ble født, 

den 24. april 1903. familien bodde da i nedre 

strandgate nr. 3, i 2. etasje av sjømandsforeningens 

hus. da anders var ett år gammel, flyttet 

de inn i «Kiellands-huset» som stod tomt etter 

at dikteren var blitt amtmann i molde. Huset ble 

imidlertid revet i 1906, og i seks år fremover, til 

1912, var det nye hjemmet på den andre siden 

av bredevannet, i murbygget i Kongsgata 49 

hvor søstrene rings pikeskole hadde holdt til. 

den wyllerske familie hadde etter hvert øket til 

8 barn, de kunne ha vært 12, men 4 døde mens 

de var små. I 1912 stod en standsmessig, ny 

bolig klar i Paradis, i lyder sagens gate 50 (I 

dag niels abels gate 7) som skulle bli familiens 

hjemsted i årene fremover. 

«Studentene fra 1922». 

mens okkupasjonsmørket senket seg over norge, 

gikk stavangermannen anders Platou Wyller ut 

av tiden på Karolinska sjukhuset i stockholm, 

den 2. oktober 1940. Han var kun 37 år gammel; 

byrons, rafaels og Wergelands alder, geniets 

alder. dødsbudskapet utløste dyp sorg i vårt 

land, for Wyller var for mange blitt et humanistisk 

symbol i en tung tid. 

alle måtte merke det hos ham; en ukuelig vilje 

til å kjempe for alt som var sant og rett og skjønt 

og godt, en lidenskapelig lengsel etter det han 

kalte et mer menneskelig liv. Han var ikke som 

de andre, for han var en som vandret i lyset. 

Humanismen som han levendegjorde, var ikke 

bare preget av det greske idealet Kjenn deg selv. 

den var enda dypere forankret av det kristne 

Glem deg selv. Wyller var – som det ble sagt ved 

hans båre – et lys som brant og måtte brenne like 

strålende, inntil det brant ned… 

foreldrene var stadsfysikus i stavanger fra 1909, 

thomas Christian Wyller (1858-1921) og birgitte 

Wyller, f. Platou, (1862-1922), begge forankret 

i en solid borgerlig kultur med et nærværende, 

men ikke påtrengende kristent livssyn. 

de var begge kulturåpne og hadde sans for at 

deres barn skulle få utvikle seg etter anlegg og 

vilje. den eldste sønnen i huset, et kjent navn 

i stavanger, trygve Wyller (1888-1960), ble 

høyesterettsadvokat, og den eldste av de fire søstrene, 

Ingrid Wyller (1896-1994), var sykepleier 

og forstanderinne. 

anders startet skolegangen sin som 7 – åring i 

1910. Han begynte da på Platou privatskole som 

holdt til i birkelandsgaten 2, der for øvrig også 

hans øvrige søsken var elever. etter hvert kom 

han så over til Kongsgård skole hvor han avla 

examen artium på latinlinjen. fra denne tiden har 

søsteren, Ingrid, følgende beskrivelse av broren: 

anders ser vi knapt uten ved måltidene. Han er 

verdens mest opptatte menneske. Du må høre alt 

hva han har for seg for tiden. Først er det jo skolen, 

dernest har han vært formann i samfundet, 

så har han hatt to roller i julekomedien, er med i 

en sangkvartett, akkompagnerer to gymnasiaster 

34

de som kjente ham fra skoletiden på Kongsgård, 

kunne minnes hvordan han skilte seg ut fra de 

andre guttene i skolegården. Han var en markant 

skikkelse, lang og slank. den høye pannen hans 

var vakkert hvelvet. mest husket de øynene. det 

lå en egen glans i dem som lyset fra hans rike 

sjel. men med speiderkniven i beltet var han 

likevel gutt blant gutter. 

Her ble anders Wyller født. Huset revet i 1956. 

Foto: minneboken om Stavanger. 

som synger Gluntarne. Så er han med i en litterær 

klubb som lektor Winsnes har stiftet. Likeledes 

har han sin private klubb, speiderne, og 

sist, men ikke minst musikken. nu har han flyttet 

det gamle hakkebrett-pianoet inn på sitt værelse, 

og jeg forsikrer deg at så sant han er hjemme, er 

det musikk uopphørlig. Han er også redselsfullt 

blek og innskrumpet i fjeset – så det er klart at 

han har alt for meget. 

den senere redaktøren av stavanger aftenblad, 

Chr. s. oftedal, hadde et bilde prentet i erindringen 

fra denne tide: anders Wyller i rask marsj 

frem og tilbake ved den store steinmuren i skolegården. 

Han og hans venn og klassekamerat, 

eldar molaug (1902 – 1982), senere rektor ved 

Hornes landsgymnas, gikk frem og tilbake i alle 

friminutt og talte om livets dypeste spørsmål. 

I en nydelig 50 års minneartikkel i aftenbladet, 

skrev molaug bl.a. om sin avdøde venn: En 

måtte være rapp på foten skulle en følge ham, 

både når han gikk, og når han talte. Her var det 

ideer, overraskende synspunkter, solide kunnskaper…. 

Hans selvstendighet var enestående, 

hans registreringsapparat usedvanlig fint differensiert…anders 

Wyller hadde lederegenskaper, 

det bodde en høvding i ham. 

Utsnitt av bilde i «Et album om Kongsgård 1824-1974». bildet er tatt ca. 1920, på den tiden anders Wyller var 

gymnasiast. De gamle trærne var blitt felt i 1917. Langs den store muren til venstre gikk han og vennen, Eldar 

molaug, frem og tilbake og diskuterte i frikvarterene. 

35

de avgjørende barne- og ungdomsårene i stavanger 

tok slutt. På terskelen til sitt voksne liv 

vaklet anders Wyller og brukte lang tid på valg 

av livsgjerning, ja, han ble vel aldri helt klar over 

hvilken livsoppgave som egentlig var hans. Han 

startet på juss-en, hvor broren, trygve, som stod 

ham meget nær, så ut til å trives utmerket. 

men anders fant den for livsfjern – og gav den 

opp. en tid tenkte han alvorlig på å bli lege, en 

tanke som aldri slapp han helt, men hans store 

drøm var å bli skuespiller. etter en tenkeperiode, 

hvor han også arbeidet som journalist i lokalpressen, 

bestemte han seg imidlertid for å ta fatt 

på de humanistiske fagene. 

Hovedkarakterer fra klassen hans på Kongsgård. 

videre nevner eldar molaug: Han var den selvskrevne 

Idun-formann. Gymnasiast-samfunnet 

ble hans første forum, og det ble rikelig overdrysset 

med taler – i mektigste Wergelandsregi. 

Det var ikke løs stemningsrus, begeistring i hytt 

og vær. Han kjente prisen for selvstendig erkjennelse: 

Ensomheten, vanmaktens kval… 

midt i sitt rike ungdomsliv fikk anders Wyller 

oppleve sorgens alvor da begge hans foreldre 

med få måneders mellomrom gikk bort, like 

før han avla examen artium på latinlinjen i 

1922. dødens problem styrket og inderliggjorde 

den kristne impulsen i hans utvikling, skriver 

molaug; den som førte til hans voksne års Kristus-tro, 

evighetslyset over hans liv. Kveldsturene 

sammen langs mosvannet på den tiden hadde 

noe hellig over seg og gav en egen klang til 

Wergeland-sitatet han brukte: «Klag ikke under 

stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.» 

den våren var anders Wyller russeformann i 

stavanger. toget 17. mai gav noe helt nytt, ikke 

bare plakater og vitser, men høytidelighet; opptog 

som et «Karneval i venedig». om russetalen 

fra Kongsgård-trappen uttalte vennen Chr. s. 

oftedal: Han åpnet ved synet av vårlig blussende 

alterlystrær langs Paradisveien. Ordene flammet 

og brente seg inn i sinnet og ble stående der 

gjennom år. 

det kan også være på sin plass å høre hvordan 

anders Wyller erobret Kristiania! vennen eldar 

molaug var til stede: En typisk Wyller-scene. 

Theaterkafeen 2.september, full av duskeluer, 

jubilanter i alle aldre, det hilses og gratuleres i 

et surr av stemmer. Plutselig står anders Wyller 

midt i orkesteret og dirigerer Gaudeamus, og 

som ved et trylleslag er hele salen med. Og så 

kommer hele raden av studentersanger – når 

orkesteret må gi opp for notemangel, trakterer 

anders pianoet. jubel og… mer!... mer! fra 

salen. For en triumf for ungdom og begeistring! 

Det var mange som fra den dagen husket den 

vakre, unge mannen. Snart skulle de møte ham 

igjen. 

da det høsten 1924 skulle foretas formannsvalg 

i det norske studentersamfund, landets viktigste 

talerstol utenfor stortinget, skjedde det 

noe: anders Wyller hadde reist seg nede i salen, 

blant studenter som var trette av den dialektiskmaterialistiske 

retorikken som erling falk, arne 

ording og trond Hegna stod for. så hadde han 

sagt: «mitt navn er anders Wyller. jeg har et 

program. dere bør velge meg til formann.» og 

før han selv og mot dag-istene visste ordet av 

det, var 21-åringen fra stavanger valgt og fikk 

bl.a. eldar molaug og olav valen-sendstad med 

i styret. 

Hans formannstid ble en protest mot klassekampteorier 

og ensidig politisk engasjement. 

fornyelse, gjenskaping av åndslivet, var hans 

budskap. 

36

studentersamfundet ble igjen et forum for idedebatt, 

og fra dets kateter eksponerte anders 

Wyller hele sin blendende veltalenhet. denne alt 

beseirende sjarmen som anders Wyller hadde 

som ung student, den forlot ham aldri. det var 

som om det strålte en egen varme ut fra hele 

hans vesen. både gjennom stemmen og i hans 

blikk var det en slags fortryllelse som bergtok 

omgivelsene. alle som møtte ham, ble glad i 

ham, uttalte en av hans venner. På denne tiden 

var det også han møtte den 9 år eldre Kristian 

schjelderup, et samvær som ble avgjørende for 

Wyllers forhold til de dypeste livssynsspørsmål. 

samme våren, i 1925, ble det avholdt et nordisk 

studentermøte, med anders Wyller som et strålende 

og gnistrende midtpunkt. en av deltakerne 

var en 23 år gammel svensk pike, anne-marie 

strindberg, datter av forfatteren august strindberg 

og hustruen fra hans tredje ekteskap, skuespillerinnen 

Harriet bosse. «vi så hverandre i 

aulaen den ene dag og var forlovet på Hovedøen 

den neste», var anders Wyllers versjon av hvordan 

han fant sitt hjertes utkårede. 

men det intense livet våren og sommeren 1925 

måtte jo engang ta slutt. Han skulle studere filologi, 

bestemte seg for å ta fransk som første fag 

og dro til sør-frankrike hvor han en tid synes å ha 

levd et urolig og krisepreget indre liv. På forsommeren 

1926 er han i sverige hvor anne-marie 

venter, og den 14. juni ble paret gift. selv etter 

giftermålet, etter at de har slått seg ned i Paris, fortsatte 

den indre uro. gjennom Kristian schjelderup, 

som han hele tiden står i kontakt med, beslutter 

han seg til å gå i analyse; i Zurich hvor dr. oskar 

Pfister, prest og en av freuds elever, holdt til. 

det foreligger ikke noen direkte uttalelse fra 

ham selv om det konkrete resultatet av analysen, 

men at han stilte seg positivt til de terapeutiske 

virkninger, tilsier senere uttalelser der han ble 

spurt til råds om andre menneskers psykiske 

problemer. og mye kan tyde på at han gjennom 

analysen kom til erkjennelse av at han var i drift 

bort fra sin egen personlighetslegning, og at han 

burde vedstå seg sin egenart. 

en kort stund i 1927 bodde familien i oslo, den 

var da blitt forøket med sønnen arne. våren 

bildet tatt av den svenske journalisten, rolf Forssell, 

da anne-marie var 94 år. Hun døde i 2007, 105 år 

gammel! 

1929 var de tilbake i Paris og ble der til 1936, 

med kortere eller lengre avbrytelser; han for å ta 

sine eksamener ved Universitetet i oslo. I 1929 

var det også kommet et nytt familiemedlem, sønnen 

jørgen. 

anders Wyller tok språklig-historisk embedseksamen 

i 1933 med en flott laud som hovedkarakter 

( 1,90 ). fransk var hovedfaget ( 1,5 ), 

og han hadde morsmål m/gammelnorsk og gresk 

som bifag. samme høsten overtok han et lektorat 

i norsk ved sorbonne, hvor han ved siden 

av lærergjerningen var opptatt med litteraturhistoriske 

studier. resultatet av hans vitenskapelige 

arbeid var avhandlingen «Paul Claudel - en 

kristen dikter og hans drama» som han mottok 

doktorgraden for i 1937. «Åndens liv og merke 

«ble nøkkelord for Wyller, men i all åndelighet 

fant sigmund skard, opponent ex auditorio 

under doktordisputasen, det rett å uttale: no grip 

ein seg stundom i å stunde etter luft og jord og 

levande kjøt og blod uppi dette lydlause spel av 

sjelelege krefter»! 

de siste årene av han liv kom til å dreie seg om 

arbeidet med nansenskolen. Under et knugende 

trykk av en verdenskatastrofe som nærmet seg, 

37

nansenskolen i dag, foto: Halgrim Øistad. 

grep anders Wyller og Kristian schjelderup tanken 

om å starte et humanistisk akademi til vern 

om humanitetens ide i en krisetid. etter et utrettelig 

engasjement av begge to kunne skolen innvie 

eget hus på lillehammer den 18. mars 1939. 

en av kvinnene som begynte på skolen om høsten, 

mintes anders Wyller: jeg husker hvilket 

inntrykk han gjorde når han stod ved kateteret. 

Slik måtte en helgen se ut. Han var en inspirerende 

taler, hans evne som skuespiller kom 

tydelig fram. Han modulerte stemmen, snart var 

den høytidelig, snart forkynnende og ofte også 

humoristisk. Han brukte aldri seminarmetoden, 

men holdt helstøpte, beåndete forelesninger som 

nesten satte elevene i ekstase. 

men bare tre måneder etter åpningen forlot 

Wyller skolen, og schjelderup stod igjen alene 

som ansvarlig og leder. de skiltes som venner, 

men i smerte; de skulle aldri se hverandre igjen. 

Wyller så det slik at folket i norge ikke hadde 

styrke til å bære den ikke-voldelige motstands 

byrder. også for ham var krigføring synd, men 

jeg trenger sverdet for å verge korset, uttalte han 

i et foredrag på nyåret 1940. 

ved krigsutbruddet 9. april meldte han seg til 

tjeneste, ble ansatt i det militære etterretningsvesen 

og kom etter hvert til nord-norge hvor 

han hovedsakelig arbeidet for nrK. den 7. 

juni forlot krysseren «devonshire» tromsø med 

konge, kronprins, regjeringsmedlemmer og… 

anders Wyller om bord. Han hadde en visjon 

om en oppgave han kunne bidra med i london, 

i nrK fra bbC. 

men anders Wyller hadde allerede i nordnorge 

i mai kjent symptomer på sykdom. etter 

kort tid i england ble det konstatert at han led 

av kreft. dødssyk fikk han 7. september oppfylt 

sitt ønske om å bli forenet med kone og barn, og 

han ble sendt med kurerfly til sverige hvor han 

sovnet inn måneden etterpå. 

Han sendte en siste hilsen fra dødsleiet: vi må 

fortsette å arbeide og kjempe for kjærligheten. 

men vi må vite at vi føres ikke frem uten ved 

troen på Kristus, den korsfestede Frelser. den 

humanisme han bekjente seg til, var dypest sett 

en kristen humanisme. derfor var han ikke redd 

for døden, men gikk frimodig over terskelen, 

preget av den fred som overgår all forstand. 

Kilder: 

Chr. s. oftedal: ni venner i Profil. land og kirke, 

oslo 1952. 

Halvard grude forfang: nansen-skolen 1936-1940. 

gyldendal, oslo 1977. 

Stavanger aftenblad, 24. april 1953. 

minneboken om Stavanger. Ødegaard, trondheim u.å. 

Studentene 1922. 

Et album om Kongsgård 1824-1974. dreyer, 

stavanger 1974. 

Stavanger Katedralskole 1917-1962 v/rektor. 

stavanger 1962. 

Skoleprotokoller, Platou skole. byarkivet i stavanger. 

digitalarkivet, kirkebøker. 

38

Har du dårlig balanse? 

2 

39 

Oppvekst og levekår

Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune tilbyr 

gruppetrening for eldre med nedsatt balanse. 

Hva: 

Vi driver gruppetrening for hjemmeboende eldre i 

Stavanger kommune for å forebygge fall. Deltakernes 

funk sjons nivå blir vurdert før de får plass i grupper fordelt 

på tre ulike funksjonsnivåer. Det settes opp to trenings 

perioder hvert år, med trening to ganger per uke. 

Tre ningen ledes av fysioterapeut og er gratis. Etter endt 

trenings periode blir funksjonsnivået vurdert på nytt. 

Hvem: 

Tilbudet er utviklet for eldre med redusert balanse som har 

lyst til å trene! Stokk eller rullator er ikke til hinder for å 

delta i gruppetreningen. For å kunne delta på treningen er 

det en forutsetning at man kan motta instruksjon. Deltaker 

må ha noe selvstendig gang/ståfunksjon, og ha mulighet 

til å komme seg til og fra treningslokalene på egenhånd. 

Taxi kan bli rekvirert ved behov. 

Hvor: 

Fysio og ergoterapitjenestens lokaler i Torgveien 23, 4016 

Stavanger (like ved Kilden kjøpesenter i Hillevåg). 

Oppstart: 

Vår og høst med oppstart i januar og august. 

Gruppe 1, trening mandag og torsdag kl. 12.30–13.30 

Gruppe 2, trening mandag og onsdag kl. 12.30–13.30 

Gruppe 3, trening tirsdag og torsdag kl. 12.30–13.30 

Fysioterapeut vil vurdere hvilket gruppetilbud som passer 

best for den enkelte. Deltakerne må ha rekvisisjon fra lege. 

Det er viktig at legen har vurdert eventuelle medisinske 

forhold knyttet til balanseproblemet. 

40 

3

Du kan melde deg på via brev, telefon eller epost: 

Fysioog ergoterapitjenesten, Postboks 8001, 

4068 Stavanger. Tlf. nr: 51 50 85 75. 

Epost adresse: fysio.ergo@stavanger.kommune.no 

Frist for påmelding: 

1. januar for vårsemesteret og 1. august for høst semesteret. 

Deltakere som henvises fortløpende vil få tilbud 

ved oppstart av neste treningsperiode. Fysioterapeut tar 

kontakt med deltakerne etter påmelding. 

Vil du vite mer? 

Ta gjerne kontakt med oss på 51 50 85 75 eller 

fysio.ergo@stavanger.kommune.no 

For ytterligere informasjon om hva fysio og ergo terapitjenesten 

tilbyr, se www.stavanger.kommune.no. 

4 

41

Her finner du oss! 

Foto: Elisabeth Tønnessen – Kart: maps.google.no – Layout: impressmedia.no – Trykk: Gunnarshaug 

Fysio- og ergoterapitjenesten – Torgveien 23, 4016 Stavanger 

Tlf: 51 50 85 75. E-post: fysio.ergo@stavanger.kommune.no 

42 

5

Det er tydelig at historiene fra «Sølvberggjengen» gjør lykke 

blant våre lesere. Nå kunne vi også tenke oss å invitere våre lesere som 

bidragsytere til en slik spalte som er antydet kalt «Fra barnemunn.» 

Det er ufattelig mange godbiter som barn serverer både gjennom 

fortellinger, spørsmål og svar. Det ville være ønskelig om våre lesere ville 

dele slike med oss. Det fins sikkert mye humor i de tusen hjem, frembragt 

av barn i familien. Send historiene til oss, merket «Fra barnemunn» og la 

oss alle få del i situasjoner som de to vi innledningsvis lanserer her: 

Skeptisk til «dekning» 

En gutt skulle en kveld overnatte hos sin 

beste venn, på dennes soverom. De var begge 

«hektet» på ulike sider ved data verdenen. 

Da de var krøpet til køys i hver sin gode seng, 

kommer «vertens» far inn for å si god natt og 

forsikre seg om at de begge har det bra. 

I dette hjemmet hadde man tradisjon for at 

far eller mor sa god natt ved samtidig å lese 

høyt en kveldsbønn før barna sovnet. Slik 

også denne gang hvor husfaren skulle ta seg 

av denne avslutningen på dagen og folder 

hendene for å avslutte den slik familien hadde 

for vane. 

For den besøkende vennen var vel kanskje en 

slik «seremoni» noe uvant. Så da venn ens far 

folder hendene for å be kvelds bønnen, løfter 

han blikket mot taket og spør : Du…, tror du 

at der et dekning her??? 

Uforståelig sykdom 

Lille Ragnhild har en bestefar som er prest. 

En dag får hun vite at bestefaren er blitt syk. 

– Morfar har fått en vond sykdom, forteller 

moren henne. – En sykdom som kalles 

«helvetes ild». 

Ragnhild blir helt bestyrtet og utbryter: 

– Har bestefar fått en slik sykdom?? Og han 

som er en slik god kristen! 

43

Er Stavanger i ferd med å miste 

et unikt helsetilbud? 

Intermediær avdeling – Stokka sykehjem 


bakgrunnen for spørsmålet er at Intermediær 

avdeling (Ima) på stokka sykehjem er redusert 

med 8 plasser. mortepumpen har fått henvendelse 

fra engasjerte lesere som er redde for at 

tilbudet vil bli avviklet. disse leserne har erfart 

hva et opphold på intermediær avdeling betyr 

for et bedre og selvstendig liv etter sykdom 

eller skade. 

Ima ble opprettet som et prosjekt i 2008 i 

samarbeid med sykehuset for 8 år siden og 

har opparbeidet en bred kompetanse innen 

medisinsk behandling. avdelingen har vært 

et «utstillingsvindu» for hvordan samarbeidet 

mellom sykehus og kommune skal være. ser vi 

avdelingen i lys av samhandlingsreformen, er 

den akkurat slik reformen legger opp til. 

Inger jo Haaland er en av mange som har opplevd 

avdelingen. etter fall på glattisen, med 

knust skulder og forslått hofte som resultat, fikk 

hun tre uker på Ima etter sykehusoppholdet, 

og hun sier: «det er ikke uten grunn at avdelingen 

er blitt omtalt 

som norges beste 

sykehjemsavdeling. 

det var ikke bare 

det fysiske som ble 

restituert under oppholdet. 

også den 

enkeltes psyke ble 

pleiet og ble balsa 

for sjelen. Ikke bare 

for henne, men også 

for de øvrige av hennes medpasienter.» 

før utskrivningen ble det ordinert hjemmesykepleie 

og hjemmehjelp for Inger jo Haaland. 

etter et par dager kunne hun avbestille disse 

tjenestene fordi hun med hjelp av rullator og 

dusjsete kunne utføre egenhygiene og husarbeid 

selv, nettopp fordi hun hadde fått den 

intensive opptreningen på intermediær avdeling 

på stokka. dermed sparer hun også offentlige 

utgifter. 

44

det er på denne bakgrunn med egen erfaring 

hun stusser på hva som tenkes hos dem som 

vil redusere kapasiteten på avdelingen. det 

siste året har det vært snakket mye om samhandlingsreformen. 

Intermediær avdeling er 

jo som skapt for de intensjonene som ligger i 

samhandlingsreformen. 

Ut fra mitt synspunkt er det positivt både for 

menneskelige og økonomiske forutsettninger. 

johannes borgenvik støtter fullt ut opplevelsene 

til Inger jo Haaland, men sist han var på sykehuset 

fikk han ikke plass på Ima. svaret var da 

at de hadde dessverre ikke plass til ham. I stedet 

ble han overført til et sykehjem der han fikk godt 

stell av hyggelige pleiere, men det var også det 

eneste. Ingen oppfølging verken av lege eller 

fysioterapeut. oppholdet var ren oppbevaring og 

ikke noe annet. løsningen for ham var å komme 

hjem og få hjelp fra hjemmesykepleien, som 

forøvrig gjør en flott innsats. «jeg har forstått det 

slik at målet for eldreomsorgen i stavanger skal 

være å gi eldre mulighet til å bli boende i eget 

hjem, men da vil det også være behov for flere 

intermediære avdelinger ved sykehjemmene» 

sier johannes borgenvik til mortepumpen. 

Kan den erstattes? 

På vålandstunet sykehjem er det tatt i bruk 

ca. 20 plasser. I utgangspunktet skal ikke oppholdet 

her vare mer enn i tre dager før enten 

hjemreise eller annen plassering er aktuelt. 

Intermediær avdeling er for eldre mennesker 

med et midlertidig behov for behandling, pleie 

og opptrening. Målet er at pasienten etter 

oppholdet skal være i stand til å utskrives og 

reise hjem. 

Pasienten kommer til intermediær avdeling fra 

sykehuset og vil innen tre uker bli utskrevet til 

hjemmet. 

Avdelingen ble åpnet i september 2008 og er et 

samarbeidsprosjekt mellom Helse Stavanger og 

Stavanger kommune. Avdeling har 16 senger, 

alle i enerom med eget bad. 

Avdelingen disponerer fra 01.10.2012 også 

4 av 16 sengeplasser for øyeblikklig hjelp. 

Innleggelse til disse plassene forestås av 

fastlege/legevakt ved henvendelse på 

telefon 51 84 96 84. 

Det er utarbeidet Kriterier for tildeling av 

tjenesten korttidsplass i intermediær avdeling 

I tillegg til behandling, pleie og trening kan 

avdelingen tilby: 

– aktiviteter 

– frisør, fotpleie og velværebad. 

Hvorfor kommer reformen? 

«Samhandlingsreformen» skal bøte på noen av 

de største utfordringene i Helse-Norge på sikt. 

Flere eldre og flere med kroniske og sammensatte 

lidelser er viktige stikkord. Reformen skal bidra 

til å dempe kostnadsveksten i helsesek toren. Den 

skal også bedre situasjonen for dagens «svingdørspasienter» 

som opplever at de ulike delene av 

helsevesenet «samhandler» dårlig. 

FLERE KRONIKERE. Kroniske lidelser som 

diabetes, rusmisbruk og psykiske lidelser vokser 

sterkt. Derfor vil Regjeringen satse mer på forebygging 

av slike lidelser i kommunene. 

FLERE ELDRE. I 2040 vil andelen av befolkningen 

over 80 år være fordoblet sammenlignet med i 

dag. Samhandlingsreformen skal sikre at flere 

eldre får bedre tjenester i sin kommune. 

UTGIFTSEKSPLOSJON. Kostnadene til helsesektoren 

har vokst enormt. Regjeringen ønsker å 

dempe utgiftsveksten på sykehusene ved å legge 

flere, enkle oppgaver til kommunene. 

FALLER MELLOM STOLER. «Alle» er enige om at 

store pasientgrupper i dag lider av dårlig samarbeid. 

Reformen skal sikre at pasienter med sammensatte 

lidelser som rus og psykisk helse behandles av 

helse personell som samarbeider tettere. 

45

Avdeling 2 på Vålandstunet sykehjem er en 

nyopprettet avdeling med overgangsplasser 

for utskrivningsklare pasienter fra Helse 

Stavanger HF. Avdelingen har 17 – 23 plasser. 

Her får du plass i påvente av at du kan reise 

hjem eller i påvente av plass i en annen avdeling 

i Stavanger kommune.Oppholdet på overgangsplassen 

skal som hovedregel ikke strekke seg 

utover tre dager. 

Det er Helse- og sosialkontoret som avgjør lengden 

på oppholdet og tjenestetilbudet videre i 

Stavanger kommune. 

Målet vårt med oppholdet 

Vårt mål er at du skal bli mobilisert så raskt som 

mulig slik at du kan klare deg mest mulig selv. 

Vi jobber etter prinsippet «Hjelp til selvhjelp». 

Avdelingen har egen fysioterapeut. Vi samarbeider 

også med ergoterapeut. 

Vi har og som mål å ivareta deg som opplever 

sviktende helse på best mulig måte. 

fagfolk mortepumpen har snakket med påstår 

at sammenlignet med Ima vil det ikke være 

mulig å gi et lignende treningsopphold også 

fordi rammene og betingelsene er forskjellige 

på de to sykehjemmene. 

Hør på brukerne 

det er vanskelig innen for dette feltet å få synliggjort 

i tall at for eksempel Ima er et positivt 

og økonomisk akseptabelt foretak slik dr. rolf 

brodahl skriver i sa 20/3-13. 

er det ikke på tide at brukerne/pasientenes 

tilbakemeldinger må bli tatt hensyn til? Uttalelsene 

fra våre to lesere fremhever alle kvaliteter! 

og så spør vi tilslutt, hvorfor tar ikke administrasjonen 

og politikerne hensyn til de gode 

resultatene? 

Hva sier Eldrerådet? 

dette er noe eldrerådet har tatt opp og sendt 

sak til kommunen om hva vi synes. dette har 

jo vært en avdeling med, etter vårt syn, suksess 

for dem som har vært der. spesielt nå i samhandlingens 

tider mener vi at denne avdelingen 

absolutt burde være av minst den størrelse den 

var. Her sier «ryktene» at mange er blitt hjulpet 

så vi skjønner ikke hvordan de kan ta bort 

plasser på intermediær avdeling, sier leder for 

eldrerådet Kåre Walvik. 

Etterord 

det presiseres at denne artikkelen gjelder innspill/synspunkter 

på Intermediær avdeling på 

stokka sykehjem. 

stavanger kommune disponerer for øvrig rehabiliteringsplasser 

på bergåstjern sykehjem (20 

plasser), Øyane sykehjem (8 plasser) samt rehabiliteringsopphold 

i spania. Her kan brukere få 

intensiv rehabiliteringsopphold helt i tråd med 

samhandlingsreformen. 

Til minne om 22. juli 2011 

Foto: Halvor Ingebrethsen 

lundsneset med minnesmerket danner inngangen 

til mange flotte turstier, både langs sjøkanten og 

fra Hundvåg bortover mot buøyområdet. der får 

man også en flott utsikt innover mot vestre- og 

austre Åmøy, mot ryfylkeøyene og med 

«rennesøyhodne» som i seg selv er et flott turmål 

med sin karakteristiske topp. Ut fra toppen 

av denne får man lagt alle småøyene i området 

«under sine føtter». 

46

DET GODE LIV 

TRO OG TANKE 

Min far var ofte trett etter en lang arbeidsdag, men en 

god middag med påfølgende middagslur i godstolen, 

og med dagens avis som et skjermbrett over ansiktet, 

gjorde underverker. 

Seks dagers arbeidsuke og en arbeidsdag fra 7 til 

17 burde ha ført til det vi i dag kaller «stress», men 

det gjorde det aldri. Etter vel 50 års virke med kun 

ett kortvarig sykefravær, ble han tildelt kongens 

for tjenestemedalje for lang og tro tjeneste, noe han slett ikke kunne forstå at han hadde 

fortjent. Han hadde jo bare gjort sin plikt, forsørget en familie på seks, nytt sine 14 dagers 

sommerferie med fisking og bading, og hvilt seg godt ut hver eneste søndag før neste 

arbeidsuke tok til. – For ham var dette det gode liv. 

Kanskje vi burde stille oss selv spørsmålet: hva er «det gode liv» for meg, min familie, 

mine venner? 

Er det kortere arbeidsdager, lørdagsfri, god økonomi, reiser i inn- og utland, gode helseordninger 

og spennende fritidstilbud ? 

Vi har barnehager og moderne hjelpemidler i hjemmet. Likevel er det et faktum at vi stresser 

mer enn noensinne. 

Vi vet at meditasjon kan medvirke til å motarbeide stress. Det er noe som kan praktiseres 

uavhengig av tid og sted, om en er alene eller sammen med andre. Det fins bøker med tekster 

som er gode å meditere over, men vi må heller ikke glemme at Bibelen er en slik meditasjonsbok. 

Der møtes vi med ord som handler om hvile og fred, om trøst i vanskelige situasjoner og 

kraft til å møte hverdagens mange krav. 

I Fil.4,6 finner vi noen råd som kan være gode å ta med seg ut i en stresset hverdag: 

«Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse 

med takk»! 

Og apostelen Johannes stiller seg i Jesu sted når han sier: «Fred etterlater jeg dere, min fred 

gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» 

Kanskje dette kan være en hjelp på veien til «det gode liv»? 

Gerd Borgenvik 

47

i 

InformasjonssIder 

Innenfor de neste sidene har 

vi samlet det meste av nyttig 

informasjon og annonser.

SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG 

FOR OSS ER SERVICE Å 

YTE MER ENN FORVENTET 

12PUNKT 

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når 

sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg 

og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet. 

Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger 

et opplegg tilpasset ditt behov. 

Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester 

til alle som har behov for pleie og personlig assistanse. 

Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, 

og bistå der det offentlige ikke strekker til. 

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag! 

TRE OM PRIMA OMSORG 

Stein Knutsen, Stavanger 

Jeg bruker Prima Omsorg som min 

private støttekontakt. Vi kjører turer, 

går på kino, fotballkamper og andre 

begivenheter. De får meg i godt humør 

og får meg til å tenke positivt. 

Bjørn Eirik Westby, Follo 

Det har vært en sann glede å oppleve 

Prima Omsorg som en trygg, nøye 

og god personlig assistent. Jeg fikk 

en veldig god behandling, og vet at 

dette er en erfaring som deles av 

mange brukere. 

Olav E. Hermansen, Oslo 

Etter dårlig erfaring med det kommunale 

ville jeg skrifte over til privat 

hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte 

Prima Omsorg. 

Jeg er veldig fornøyd med min faste 

pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: 

Ring Prima Omsorg! 

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 

rogaland@primaomsorg.no 

KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20 

Hovedkontor tlf.: 02548 

www.primaomsorg.no 

ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD 

49

Lyse Energi AS – Pensjonistforening avd. Stavanger – «Seniorklubben» 

Styremedlemmer – komitemedlemmer valgt på årsmøtet 6. mars 2013: 

leder stein Hognestad gjenvalgt med forbehold 

nestleder roald Wisted-thu ikke på valg 

Kasserer ole s. johannessen ny 

sekretær berit j. asheim gjenvalgt 

styremedlem dagfinn fossheim ikke på valg 

varamedlem Per aanensen gjenvalgt 

varamedlem fred otto bårdsen gjenvalgt 

Maskin- og verkstedsansvarlig: 

Per aanensen 

gjenvalgt 

fred otto bårdsen 

gjenvalgt 

Valg- og turkomité 

gro lofthus 

gjenvalgt som leder 

Per aanensen 

gjenvalgt 

fred otto bårdsen 

gjenvalgt 

Revisorer: 

else olsen 

gjenvalgt 

elsa Warland 

gjenvalgt 

Øyane pensjonistklubb 

Styret i 2013 ble valgt på årsmøte 21. februar og består av følgende: 

leder 

liv jensen 

nestleder Øystein Ingvaldsen gjenvalgt 

Kasserer mia Halvorsen 

Hjelpekasserer Herdis Helgøy 

sekretær bjørg Haaland gjenvalgt 

styremedlem aslaug torjussen 

styremedlem aida Hillstad gjenvalgt 

varamann otto jensen gjenvalgt 

varamann erling ovesen gjenvalgt 

revisor brit myklestad 

valgkomité nora madsen gjenvalgt 

valgkomité liv Øvrebø gjenvalgt 

Postpensjonistene i Stavanger 

Styresammensetning etter valget på årsmøtet 12. mars 2013: 

leder 

gudmund buøen 

nestleder 

signe Plahte Holmgren 

sekretær 

bjørn solbjørg 

Kasserer/redaktør trygve rødland 

styremedlem 

eva Hessen 

varamedlemmer 

Karin Preufer olsen og martin skaar 

50

SeniorForbundet 

Josephine kafé 

Prøv komlene på Josephine kafe. 

Kvalitetskjøtt fra A. Idsøe til byens 

beste komler. Har byens rimeligste 

middag med koselig betjening 

mandag, tirsdag og onsdag fra 

kl 09.30 til 16.00. Torsdag 09.30 – 16.00 og fredag 09.30 – 14.00. 

Tirsdag er det fisk på menyen. Du kan også ta med deg middag hjem i praktiske 

isoporbeger. Varm mat; kjøkkenet stenger 45 min før ord. stengetid. 

Kaffe kr. 10,-. Kakestykke kr. 15,-. Middag kr. 50,- bortsett fra torsdag 

hvor det er komler med saltkjøtt og pølse til kr. 85,-. Torsdag er langdag til 

kl. 18.00. 

NyHET: 

Mange forskjellige kaffe- og 

sjokolade drikker fra den nye 

multi maskinen. 

Pris pr. kopp kr. 20,-. 

Møtestedet for alle generasjoner 

i trivelige omgivelser. 

Vil du bety noe for andre? 

Din livserfaring kan være 

til hjelp for andre. 

Vi trenger flere frivillige til vaktrom Stavanger! 

Innføringskurs for telefonvakter, 

og for deg som vil chatte, starter onsdag 

18.09.2013 kl. 19.00-22.00 

Kontakt Kirkens SOS i Rogaland snarest på 

tlf.: 51 88 45 17, mobil 971 70 995 

e-post: rogaland@kirkens-sos.no 

www.kirkens-sos.no 

51

Årsmelding for eldrerådet 2012 

Eldrerådet består av følgende medlemmer: 

Kåre Walvik, leder 

mai-liss sivertsen, nestleder 

rolf amundsen 

margot Pedersen 

liv bodil Kallelid 

bjørn olav solbjørg 

steinar Hojem 

ole andreas tomasgaard 

johannes løvås 

Varamedlemmer: 

Kari nord 

marit voss 

johanne margrethe voll 

Kjell tjosevik 

torstein sæbø 

Antall saker og møter i Eldrerådet 

eldrerådet har i løpet av året hatt 8 møter og 

behandlet 97 saker. 

arbeidsutvalget har hatt 6 møter. 

Hvordan sakene oppstår: 

egne saker 19 

byutvikling 26 

oppvekst og levekår 45 

Øvrige 7 

Til sammen 97 

Egne saker har fordelt seg slik: 

vedrørende økonomiske tilskudd 1 

godkjenning av møteprotokoll 7 

andre 11 

Til sammen 19 

AKTUELLE SAKER SOM HAR VÆRT 

TIL BEHANDLING: 

Regulerings – og byggesaker 

eldrerådet har også i 2012 behandlet og uttalt 

seg i en rekke saker av varierende art. Prioriterte 

saker er bl.a. tomter for sykehjem og omsorgsboliger 

med hel-døgns pleie og omsorg, universell 

utforming av bygninger og utemiljøer 

samt sikre at det legges til rette for turstier og 

aktivitetsområder for eldre. eldrerådet har også 

gitt uttalelse om fremtidige boformer for eldre. 

I 2012 avga eldrerådet uttalelse i 26 regulerings- 

og byggesaker. 

Storbykonferanse for Eldrerådet 

Konferansen er årlig og ble i 2012 avholdt i 

oslo i tiden 30. mai – 1. juni. det var deltakere 

fra storbyene: oslo, trondheim, tromsø, bergen, 

Kristiansand, drammen og fredrikstad. 

stavanger eldreråd hadde 9 deltakere. Konferansen 

behandlet som vanlig en rekke saker av 

nasjonal og lokal art. 

Tilskudd til sosialt forebyggende arbeid for 

eldre 

eldrerådet behandlet i 2012 73 saker om tilskudd 

til sosialt forebyggende arbeid for eldre 

i organisasjoner, lag, foreninger og menigheter. 

av en samlet bevilgning til eldrerådet i 2012 

på kr 530.000.- ble 61 % nyttet til dette formål. 

tildelingen skjer i samsvar med vedtatte retningslinjer. 

søknadene må bl.a. være vedlagt 

årsberetning og regnskap. alle som mottar 

tilskudd fra eldrerådet utfører gjennom sin 

virksomhet et stort helseforebyggende arbeid 

for eldre. 

eldrerådets samlede forbruk i 2012 er i samsvar 

med bevilgningen. 

52

Kommunens handlings- og økonomiplan 

2013-2016 – årsbudsjett 2013 

I forbindelse med Handlings- og økonomiplanen 

for 2013-2016, og budsjettet for 2013 

utrykte eldrerådet glede over at det i 2012 

kunne tas i bruk 21 nye, samt renoverte sykehjemsplasser 

på bergåstjern. eldrerådet er også 

tilfreds med at det nye lervig sykehjem er 

kommet tilbake på plan i forhold til forslaget 

rådmannen la frem i fjor. da det fremdeles er 

ventelister for å komme inn på sykehjem må 

nye sykehjemsplasser fortsatt ha stor prioritet. 

det ble også fokusert på at det satses på økt 

aktivitet for hjemmeværende personer. 60+ er 

et viktig tiltak som gjerne kan utvides. 

videre er eldrerådet skuffet over at det ikke 

er avsatt midler til en frivillighetskoordinator i 

budsjettet for 2013. 

eldrerådet stiller nok en gang spørsmål ved om 

abI-systemet virker etter sin hensikt. det må 

bli fortgang i evalueringen av systemet for å 

avdekke svakheter og finne frem til forbedringer 

eller andre, mer egnede systemer. 

viktigheten av aktivitører som kan sørge for 

kulturtilbud og aktiviteter for pasienter ved alle 

sykehjem ble også påpekt. det er fremdeles 

mye å gå på her før man kan si seg tilfreds med 

tilbudene. eldrerådet skulle også gjerne sett at 

det var satt av noen midler til for eksempel en 

konsert eller lignende for eldre nå som vi har 

fått nytt konserthus. 

eldrerådet har i lang tid etterlyst muligheten 

for å kunne «ta seg en pust i bakken» når man 

legger ut på tur. det er fremdeles steder langs 

tur veiene hvor det ikke er muligheter for dette. 

samtidig må vi nok en gang etterlyse universell 

utforming når det gjelder møbler i ute 

områdene. møblene som finnes i dag tilfredsstiller 

ikke kravene til universell utforming. 

dette bør nå prioriteres. 

Årets pensjonist 2011 

margot Pedersen ble tildelt prisen som «Årets 

pensjonist 2011». tildelingen ble foretatt av 

varaordfører bjørg tysdal moe på eldredagen 

1. oktober. eldredagen ble feiret i st. Petri 

kirke. randi tytingsvåg og vigdis eidsvåg 

sang. 

Fellesutvalget for pensjonistforeninger 

aktiviteten i foreningen er god. foreningen 

organiserer for tiden 30 av byens pensjonistforeninger. 

eldrerådets leder blir invitert til 

styremøtene i fellesutvalget. eldrerådet har 

sammen med fellesutvalget avholdt 1 temamøte 

i tante emmas hus for seniorer. 

Deltakere fra Eldrerådet på diverse 

konferanser 

velferdsteknologi: 

rolf amundsen og margot Pedersen har deltatt 

i prosjektet for utvikling av velferdsteknolog 

ved samling i stavanger kommune og v/Iris. 

Representasjon i diverse utvalg, styrer og 

råd 

johannes løvås medlem av prosjektgruppen 

for stavanger lokalmedisinske senter. 

johannes løvås medlem av Instrumental gruppe 

for palliasjon av kreftpasienter. 

margot Pedersen er medlem av prosjektgruppen 

Kulturelt nettverk for syke- og aldershjem. 

liv bodil Kallelid er medlem av prosjektgruppen 

for lervig sykehjem. 

Studietur til Fredericia og København 

eldrerådet hadde i april en vellykketur til fredericia 

i danmark for å få innblikk i hvordan 

eldreomsorgen foregår der. vi var bl.a. innom 

et av sykehusene og ble vist rundt, her fikk vi 

også innblikk i arbeidet med å lage nye systemer 

på data, for å få raskere rapportering. 

ellers hadde vi også møte med eldrerådet i 

fredericia og fikk deres mening om fredericia 

modellen. de mente den fungerte bra, og de var 

fornøyd med dette. 

53

På veien hjem avla vi et besøk på Peder lykkes 

sykehjem i København hvor vi ble godt mottatt. 

dette sykehjemmet har også eldreboliger 

knyttet opp mot hjemmet. 

eldrerådet har stor utbytte av å komme rundt 

for å få inntrykk av hvordan forskjellige systemer 

virker i praksis. 

Frivillighet og kultur for seniorer 

eldrerådet inviterte til diskusjon om frivillighet 

og kultur for seniorer som bor på sykehjem og 

i egne boliger. 

Arrangement i konserthuset i samarbeid 

med Gladmatfestivalen 

eldrerådet hadde i samarbeid med gladmatfestivalen 

lunsj i det nye konserthuset. 

Besøk i pensjonistforeninger 

eldrerådets leder har også i 2012 besøkt en 

rekke pensjonistforeninger og menigheter. det 

er gitt informasjon om eldrerådets oppgaver og 

utfordringer i eldreomsorgen. flere av rådets 

øvrige medlemmer har også vært på besøk i 

pensjonistforeninger og menigheter. 

Arrangementet liv og røre rundt Mosvatnet, 

aktiviteter på tvers av generasjoner 

I tilknytning til eldredagen arrangerte eldrerådet 

søndag 30. september aktivitetsdag for 

barn og eldre rundt mosvatnet. Øvrige samarbeidspartnere 

var: stavanger turistforening, 

nasjonalforeningen, frivillighetssentralene, 

grønn hverdag, ornitologisk forening, svithun 

husflidlag, nsf2 stavanger speidergruppe. 

det var stor oppslutning om arrangementet. 

Påske og julekonserter i Domkirken 

Konsertene er som tidligere et samarbeid mellom 

domkirken og eldrerådet. Påskekonserten 

ble avholdt onsdag 28. mars og julekonserten 

onsdag 12. desember. begge konsertene med 

fullsatt kirke. 

Kåre Walvik 

leder 

medvirkende på konsertene har vært: sangbrødrene, 

næringsforeningens mannskor, organist 

Ivan sarajishvili, organist lars Inge tjøstheim, 

sopran ragnhild Hadland, stavanger 

biskop erling Pettersen,, domprost anne lise 

adnøy, trombonist Karianne nilsen, varaordfører 

bjørg tysdal moe og leder av eldrerådet 

Kåre Walvik. 

Julearrangement på sykehjem 

eldrerådet besøkte dette året mosheim sykehjem. 

Syng julen inn 

eldrerådet er medarrangør i arrangementet 

«syng julen inn» på Clarion 9. desember. 

17. mai lunch i Eldres hus 

17. mai 2012 var det 40 pensjonister samlet i 

tante emmas hus – for seniorer, til eldrerådets 

17. mai arrangement. det var tale for dagen ved 

Hilmar egeli og gunnar barstad underholdt 

på piano. det ble servert smørbrød og kaker. 

stemningen var god, og praten gikk livlig ved 

bordene. Komiteen fikk gode tilbakemeldinger 

på arrangementet. 

Besøk på Christian Radich 

byens eldre ble i regi av eldrerådet og bouvet 

invitert til kaffe og kake om bord i Christian 

radich 26.08.13. 

Seniorkonferansen 2012 

eldrerådet deltok på seniorkonferansen som 

er en konferanse for alle eldrerådene i fylket 

8. november. ordfører i stavanger, Christine 

sagen Helgø åpnet konferansen. tema for 

dagen var «samhandlingsreformen». 

musikkterapeut birgitta andersson holdt et 

fantastisk innlegg med overskriften: «lekende 

kunst – terapi for eldre og demente. 

jorunn Lura jåsund 

sekretær 

54

Tasta Historielag 

Program for høsten 

2013 

Omvisning flymuseet. 

Onsdag 11. september. 

Vi besøker flymuseet, 

Gunulf Løge blir omviser. 

Høstmøte. 

Onsdag 16. oktober kl. 19:00 

Høstmøte, Svein Magne Olsen 

kåserer om «Okkupasjonen i 

Randaberg 1940 – 45.» 

Fri entre. 

Fotokveld Onsdag 13. november. 

i musikkaulaen på Tasta skole. 

Dere får bildene med hjem igjen. 

Vi tar i mot, skanner og registrer 

bilder fra Tasta. Oppfordret alle til å 

komme med bilder tatt før 1965. 

Bildene skal brukes i et fremtidig 

bokverk om Hetland kommune. 

Julemøte. 

Onsdag 11. desember kl. 19:00 

i musikkaulaen på Tasta skole 

Tor Arne Kommedal (bror til Enok) 

Forteller om sine opphold i Kongo 

som lege. Åresalg – Risengrøt – 

Julebrød – Shantikoret synger. 

Fri entre. 

Stavangerlærernes pensjonistlag 

Program fremover. Møtene holdes i Frelsesarmeens hus, Kongsgt. 50. 

10. september: blir det tur til Ryfylke med båt. 

22. oktober: Astrid Røstad Håvarstein forteller om og leser fra Alf Prøysen. 

19. november: Lise Lunde Nilsen har et program om «Haugtussa» som barnelitteratur. 

10. desember: Julemøte. Gunnar Roalkvam holder foredrag om Lenden. 

28. januar 2014: Inger Jo Haaland: Fra 60- tallet til et nytt år-tusen. Med glimt fra USA, Norge og 

Kaukasus. 

25. februar 2014: Årsmøte. Signe G. Figved har et program om «Leseboka.» 

Trimmgruppen har aktiviteter i Kannik skoles svømmehall kl. 16.00 og i gymsal kl. 17.00 hver onsdag. 

Litteraturgruppen har møter på Vestlandske skolemuseum (eller privat etter avtale) hver onsdag. 

55

BerGeLAnD BYDeLssenter 

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 

Jelsagt. 2, 4012 stavanger 

tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 

e-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no 

1234 

Aktiviteter høsten 2013: 

Mandager 

snekkerverksted 

trim 

Litteraturgruppe (partallsuke) 

tirsdager 

treskjæringsgruppe 

Bingo (partallsuke) 

Onsdager 

treskjæringsgruppe 

Boccia 

torsdager 

snekkerverksted 

håndarbeidsgruppe 

Bridge 

kafeteria med smørbrød og kaffimat. 

kurs tiL høsten: 

karveskurdkurs mandager 

kl. 10.00 – 13.00 á 3 g. 

Instruktør: Tor Anda. Kurs igangsettes 

ved stor nok interesse. 

svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 

(på st. svithun skole) 

START: 2. september 

Et godt tilbud med helse i hvert 

svømme tak. Bjørn Hareim er vår dyktige 

badevakt og sikkerhetsansvarlig. 

Kr. 1000,- pr. semester á 15 ganger. 

rank og glad tirsdag og torsdag 

kl. 09.15 – 10.15. 

Instruktør: Ida Robberstad 

START: 20. august. 

God gammeldags styrketrening med 

elementer fra yoga, pilates og dans. 

Bedrer balanse og styrker kjernemuskulatur. 

Fra 50 år+. Bør absolutt prøves! 

Kr. 1125,- for klippekort á 15 ganger. 

Glasskunst tirsdager kl.10.30 – 13.30 

Instruktør: Irene Aa. Ølberg. 

START: 3. september. 

Vi lager gjenstander av både float(vindu) 

og kunstglass. Kr. 750,- á 5 ganger 

spikkekurs for nybegynnere: 

Mandag kl. 9.00 – 13.00 

Instruktør: Ingve Holm 

START: 23. september 

Kursavgift: Kr. 1400,- á 10 ganger. 

spikkekurs for viderekomne: 

tirsdager kl. 9.00 – 13.00 

Instruktør: Ingve Holm 

START: 24. september. 

Kursavgift kr. 1400,- á 10 ganger. 

treskjæringskurs: 

Onsdager kl. 10.00 – 13.00 à 10 g. 

Instruktør: Tor Anda 

START: 18. september. 10 g. 

Kursavgift Kr. 1200,- 

56

Oljemalingskurs: 

torsdager kl. 10.00 – 13.00. 

Kr. 1400,- á 10 ganger. 

i-padkurs: Innføring i bruk av nymotens 

verktøy. 

kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/ 

vesker av kaffiposer. De blir knalltøffe! 

tove-/filte kurs: Det brukes ulike 

teknikker til å lage silke- og ullskjerf. 

kurs i pilfletting: med innleid instruktør. 

Gjenbrukskurs: Gå på skattejakt i skuffer 

og skap. Vi skaper nye og spennende 

kreasjoner av «avlagte» ting. 

ta kontakt ved interesse! 

teater-, revy- og konsertbesøk, 

kulturkveld, turer og lignende 

Marøy-turen: 25. juni kl. 10.00 

ta med grillmat og gode klær. 

er et veldig kjekt spill som gir litt bevegelse, 

samt mye godt sosialt samvær. 

Den «høytidelige» åpningen av banen, 

kommer vi tilbake til! 

BriDGe! 

I samarbeid med Stavanger Bridgeklubb, 

arrangerer vi et helgekurs i bridgespill. 

Kurset skal avholdes i oktober, helgen 

uke 41, her på Bergeland Bydelssenter. 

Ta kontakt for påmelding. 

kunne Du tenke DeG Å sPikke? 

Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursene 

våre og deltakerne er blitt veldig 

flinke med kniven. De går Emil i Lønneberget 

en høy gang, både hva figurer og 

spillopper angår. Kurslærer Ingve Holm, 

har utstilt mange av sine figurer hos Husfliden 

i Stavanger og det er vel verdt en 

tur innom for å ta en kikk. Nå vil vi gjerne 

få i gang et nybegynnerkurs, slik at enda 

flere kan få gleden av å skape artige 

figurer i hyggelig selskap. Kom ut av godstolen 

og bli med på kurs. 

Lindøy-turen: 2. juli kl. 10.15 

ta med grillmat og gode klær. 

Byvandring: 9. juli kl. 10.00. en koselig 

rusletur i byen vår. Avsluttes med kafèbesøk 

for dem som vil det. 

kontakt oss på Bergeland Bydelssenter 

for informasjon/brosjyre. 

ny utendørs bocciabane 

– vi søker «bocciainteresserte». 

Vi har gått til anskaffelse av utendørs 

bocciabane i vår flotte hage og dette 

er årets store nyhet her på Bergeland 

Bydelssenter. I den anledning ønsker vi å 

få en god gjeng som kunne tenke seg å 

komme hit for å spille. Menn oppfordres 

spesielt til å bli med på dette, men vi 

ønsker selvsagt damene også hjertelig 

velkomne. Vi har fått en «ildsjel» som 

kan Boccia eller Pètanque og som vil 

hjelpe oss å dra i gang gruppen. Boccia 

57

Formiddagstreff i Madlamark Kirke 

«Vi over 60». 

Onsdager kl. 11.00 

HøSTPROGRAM 2013 

21. august: Kåre Lindboe: Glade guttedager. 

Sang v/Shantykoret. 

Andakt. 

4. september: Tore Berg: Uganda, «Afrikas perle.» 

Har du en hobby? v/S. H. Kjelby 

Andakt v/Anna Førsvoll. 

18. september: Busstur m/middag på Gjestal Spinneri og kro. 

Besøk i Bogafjell kirke. 

Start fra kirken kl. 10.00. 

Bindende påmelding. 

2. oktober: Hjalmar Sunde: Madlagutt, general og fylkesmann. 

Ingjerd Mestad: Beinskjørhet – forebygging og behandling. 

Andakt. 

16. oktober: Ove Nikolaisen: Gatemagasinet Asfalt. 

Utlodning. 

Andakt. 

30. oktober: Odd Dubland: Oppfølging av fortellingen om Kvitekrist. 

En av våre egne forteller om sin oppvekst. 

Sangandakt v/Odd Dubland. 

13. november: Diakoniutvalget har programmet. 

Rolf Undal: Anders Frostenson – En fornyer av salmeskatten. 

Andakt. 

27. november: Silje Trym Mathiassen: Engler, fins de? 

Opplesning v/Svanhild Bergem Hagen. 

Andakt. 

11. desember: Adventprogram v/Hannes Lekestue. 

Marta Gudmestad: Juleminner fra Jæren 

Adventstanker v/Sigfred Sørensen 

8. januar: 

2014 

Juletrefest. 

Einar Arne Garlid taler. Han har også trompeten med. 

58

Tante Emmas Hus – for seniorer 

Kongsgt. 43 

Kafe Breiavatnet er åpen 

mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00. 

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. 

Kafeen har byens flotteste utsikt over 

breiavatnet. 

Sommerstenging 

Tante Emmas Hus – for seniorer har stengt 

i uke 28,29,30 og 31 på grunn av avvikling 

av ferie. 

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og 

Lørdag: 

bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino 

og sjokolade. 

Hver torsdag har vi nybakt emmakringle. 

smørbrød og kaker som før. 

varmretter: vi serverer suppe og grøt. 

Frokostservering hver første tirsdag i 

måneden. 

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og 

onsdag m/middagsservering. 

mandag er det salt torsk og onsdag er det 

kjøttkaker. 

Rådgivningskontor: 

Åpningstider: mandag – fredag: 

kl. 11.00 – 13.00. tlf. 51 50 78 90, 

mailadr: 

radgivningskontoret@stavanger.kommune.no 

rådgivningskontoret driver gratis rådgivning 

for pensjonister og hjelper til med utfylling 

av skjemaer, søknader, testamenter, osv. 

59

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: 

Åpningstider: torsdag: 1. og 3.torsdag i 

mnd., kl. 11.00 – 13.00 

de gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter 

for personer med nedsatt hørsel. 

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie) 

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! 

Kunstutstilling – gjensyn med Stavangerkunstnere 

tante emmas Hus har som formål å være 

en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er 

utøvere eller mottagere. 

som kjent har det i kafeen i tante emmas 

Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. 

Utøverne har vært både anerkjente 

kunstnere og selvlærte. Hensikten 

med utstillingen har vært både å pynte opp 

i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og 

interesse for god kunst. 

I august 2013 starter vi en ny kunstutstilling, 

et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir 

et gjensyn med stavangerkunstnere som er 

gått bort. det vil bli flere aktiviteter knyttet 

til hver utstilling, med både foredrag og 

musikk. Kunstformidler berit Wathne har 

det faglige ansvar og prosjektet er støttet 

av den kulturelle spaserstokken i stavanger 

kommune. 

første kunstner som blir presentert er frank 

frantzen og det blir åpning 10.august kl. 

12.00. I oktober presenterer vi gerd eriksen 

som var en av de første kvinnelige medlemmer 

i bKf. 

velkommen til Kunstutstillinger i tante 

emmas Hus. 

Strikkekafe hver andre torsdag kl. 14.00 

Neste gang: Torsdag 8. august 

velkommen til strikkekafe: 2. torsdag 

i mnd., kl. 14.00 – 16.00. ta med deg 

strikke tøyet og kom. Åpen kafe! 

Diskusjonsgruppe: 

torsdager kl.11.00, ta kontakt for nærmere 

opplysninger om datoer. vi diskuterer aktuelle 

temaer: ledes av Hilmar egeli 

Dataklubb/Seniornett: 

velkommen til dataklubb på tante emmas 

Hus. vi har rådgivning og innføring i bruk 

av PC onsdager kl.11.00 – 12.30. vi viser 

litt om emner som bildebehandling, tekstbehandling, 

internett, facebook, youtube. 

vi har også undervisning på nettbrett. dataopplæring/kurs 

etter avtale. se vår hjemmeside 

for program. 

Seniorsurfdag 9.oktober kl. 11.00 – 14.00 

seniorsurf-dagen er et årlig arrangement i 

tante emmas dataklubb. IKt har hatt en 

rivende utvikling de siste årene, men det er 

mange som ennå ikke er på nett. det er viktig 

for oss at alle skal få denne muligheten. 

men samtidig vil vi informere dem som nå 

er «på nett» om alt det nye som hele tiden 

dukker opp. 

Slektsgranskingskurs: 

vi har Kurs i slektsgransking for nybegynnere 

og øvede. det vil bli gitt informasjon 

om hvordan en finner frem i arkivmateriale 

ved statsarkivet, bygdebøker ved biblioteket 

og informasjon i kirkebøker via internett. 

Kurset ledes av frivillige med gode datakunnskaper 

som kan gi støtte i forskjellige 

slektsprogrammer. nye kurs starter i august. 

ta kontakt for nærmere opplysninger og 

påmelding. 

60

Velkommen til vårt matkurs 

du vil få en innføring i hvordan skape 

hygge rundt et måltid, hvordan vi lager noe 

smågodt som oppstart, og tilrettelegger og 

nyter i fellesskap, supper og forretter, og 

setter sammen noen enkle men velsmakende 

hovedretter for – fest og hverdag. 

det vil bli presentert 4-5 forskjellige retter 

hver kveld og du vil ta aktiv del i hele tilretteleggings- 

prosessen. du vil få tildelt kurshefte 

og en oppsatt meny for hver kursdag. 

Frivillig arbeid 

vi ønsker kontakt med frivillige som har 

interesse for data kan tenke seg å være med 

som hjelpere på dataklubben. frivillige som 

kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i 

tante emmas Hus – for seniorer, som quis, 

spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig 

velkommen. 

Kafe Breiavatnet i tante emmas Hus 

trenger hjelp i kafeen! vi trenger kjøkkenhjelp 

og hjelp til servering og lignende. 

Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på 

hverdager 

for info og påmelding til kurs, ta kontakt 

med brit bjørkli 51507214 eller mail: 

tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no 

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet! 

selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. 

lokalet har teleslynge. 

Gratis internett: 

ta kontakt med betjeningen på kafeen for å få koden til internett. 

ta kontakt m/daglig leder brit bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 

eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger. 

se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no 

Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 

61

Samlet oversikt over foreninger, lag, 

organisasjoner og menigheter som 

driver arbeid for eldre i Stavanger 

«mortepumpen» presenterer en samlet oversikt over aktiviteter som foregår for eldre 

i stavanger. vi håper den kan gi et visst bilde av aktivitetene og være en hjelp til de 

som ønsker å delta på noen av dem. oversikten er laget pr. 1. mars i år. dersom leserne 

finner feil, eller aktiviteter som ikke er tatt med, så gi oss i redaksjonen et vink. 

navn adresse tilbud dag tid 

bekkefaret menighet svend foynsgt. 1 formiddagstreff i kirken 1. og 3. tirsdag i mnd. 11.00–13.00 

v/arnhild 4019 stavanger dagstur juni 

smith-Øvland tlf. 51 90 59 68/ sommertreff Hver onsdag 

tlf. 51 90 59 60 26. juni–7. august 11.00–12.30 

www.kirken.stavanger.no/bekkefaret festgudstjeneste tirsdag i mai/juni og sept. 11.00 

bergeland bydelssenter jelsagt. 2 Kurs og aktivitetstilbud mandag til torsdag 09.00–14.00 

e-post: tlf. 51 53 52 67 snekkerverksted div. mandag til torsdag 09.00–14.00 

bergeland.bydelssenter@ fax 51 53 98 80 Håndarbeidgruppe torsdag 10.00–14.00 

stavanger.kommune.no 4012 stavanger trimgruppe mandag 10.30–11.30 

svømming mandag 15.45–16.45 

st. svithun skole 

rank og glad 

– forebyggende 

styrketrening tirsdag 09.30–10.30 

frokost siste onsdag i hver mnd. 09.30 

bingo (partallsuker) annenhver tirsdag 11.00–13.00 

bridge torsdag 15.00–19.00 

treskjæringsgruppe Hver onsdag 10.00–13.00 

litteraturgruppen mandag (partall) 11.45–13.15 

sangtimen siste torsdag i mnd. 12.30–13.30 

glasskunst tirsdag 10.30–13.30 

oljemaling gruppe torsdag 10.00–13.00 

boccia Hver onsdag 10.30–13.30 

den gamle garde ny olavskleiv 16 medlemsmøter siste mandag i mnd. 11.00–13.00 

v/gundhild melkevik 4008 stavanger foredrag 

fagforbundets fylkesstyre folkets hus styremøter gjennom året 

for pensjonister stavanger spesielle arrangementer for pensjonister 

felleskjøpets senior- medlemsmøter 3. mandag i mnd. 13.30–16.00 

forening Ytre eiganesvei 13 foredrag osv. 

v/gerd Karin fosså 4022 stavanger turer 

Kaffekos 

frelsesarmeen Kongsgaten 50 Hjemmeforbundsmøte 

tlf. 51 56 41 70 for kvinner torsdag 17.30 

gudstjeneste Hver søndag 11.00 

62


Hafrsfjord menighet revheimsveien 159 se annonse i avisen/ 

tlf. 51 93 92 50 menighetsblad 

4043 Hafrsfjord 

Hillevåg menighets veumveien 55 vårtur/dagstur 

diakoniutvalg tlf. 51 90 53 59 tur m/overnatting 

Postboks 201 

besøkstjeneste 

4001 stavanger fest to ganger i året m.m. 

eldretreff – 60+ annenhver onsdag 11.00–13.00 

samtale/sjelesorg 

Hinna sanitetsforening gamleveien 53 Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd. 11.00–13.00 

v/borgny opsahl tlf. 51 58 97 74 bingo v/vågedalen sykehjem 

4018 stavanger sommertur 

Hinnasenteret gamleveien 30b Kurs- og aktivitetstilbud mandag t.o.m. fredag 08.00–14.00 

Hårpleie alle ukedager timeavtale 

4018 stavanger fotpleie mandag, onsdag og torsdag timeavtale 

v/anne lise Kvernsmyr tlf. 51 90 57 90 middagsombringing mandag, onsdag og fredag bestilles 

middag 

mandag, onsdag og fredag 

turer 

Hinnasenterets pensjonist- gamleveien 30 b medlemsmøter onsdag 10.30–12.30 

forening 4018 stavanger turer 

v/anna bjørklund tlf.priv. 51 58 71 56 

Hundvåg menighet formiddagstreff 1 gang pr.mnd 11.00–12.30 

Hundvåg kirke tlf. 51 85 44 50 

ImI – Kirken gunnar Wareberggt.15 ImI – treffet andakt, 2 g. pr. mnd. 11.00–12.30 

4021 stavanger annonseres i stav. a. sang og musikk 

jernbanens Pensjonistlag medlemsmøter siste torsdag i mnd i tiden 16.00 

stavanger Hyggesamvær jan.–mai og sept.–nov. 

v/terje Haugland boks 110 tante emmas Hus, stavanger 

tlf. 51 48 33 07 

4349 bryne 

stavanger forening av Kabb birkelandsgt. 12 møte 2. tirsdag i mnd. 18.30–21.00 

v/Wenche torkelsen sjøhusbakken 22 


Kampen menighet seehusensgt. 47 Hyggetreff en onsdag i mnd 11.00 

tlf. 51 50 24 10 Åpen kirkestue Hver onsdag 11.00 

boks 201 lørdagskaffe 2–3 i semesteret 16.00 

4001 stavanger julelunsj romjulen 12.00 

Påskelunsj Påskeaften 14.00 

dagstur 

våren 

Kiwanis Club stavanger torbjørn Hornklovesgt. 40 møter. 2. hver onsdag 18.00 

4010 stavanger busstur for sykehjemsbeboere 

Kiwaniskonserten m/stav. symfoniorkester 

Kvernevik sanitetsforening sunde og Kvernevik formiddagstreff Hver onsdag 09.30–13.00 

v/olaug svendsen bydelshus for pensjonister 

tlf. 98 88 61 91 

salg av smørbrød og 

torhild Warland 

vafler 

tlf. 99 03 04 93 

bingo 

63


lyse energi a/s breiflåtveien 18 temasamlinger 10.00–13.00 

Pensjonistforeningen avd. 

onsdagssamlinger 

stavanger «seniorklubben» dr. eyesgt. 11 v/senteret «gamlingen» 

v/stein Hognestad 4019 stavanger 

tlf. 51 53 26 43 

metodistkirken vaisenhusgt. 7 Hyggesamvær 

4012 stavanger besøkstjeneste 

tlf. 51 89 66 20 biltjeneste til gudstjeneste 

fax. 51 89 66 22 Kirkeforening annen hver mandag 11.00-12.30 

epost: stavanger@metodistkirken.no 

Åpent for kvinner og menn i alle aldre 

madlamark menighet madlamarkveien 135 formiddagstreff annen hver onsdag 11.00 


tlf. 51 59 93 50 

Pensjonistforbundet Kongsgt. 43 ta kontakt for å få telefonnr. og navn til de 

rogaland 4005 stavanger forskjellige lokale avd. i din kommune. 

tante emmas Hus tlf. 51 53 62 00/ e-post: rogaland@pensjonistforbundet.no 

474 45 363 

fagforbundets bakergt. 15 medlemsmøter 2. onsdag i mnd. 16.30 

Pensjonistutvalg tlf. 51 51 71 63 m/underholdning adm. byggets kantine, 

v/anne marie Helgevold Kurs/turer olav Kyrresgte. 23 

Postpensjonistene i 

medlemsmøter 4 ganger pr. år 

stavanger. Postboks 565, turer i inn- og utland 

v/gudmund buøen 4003 stavanger, trimtur hver måned 

«Kaffe og radl treff» i stavanger og sandnes hver måned 

rosenberg pensjonist- Postboks 106 medlemsmøte 1. torsdag i mnd. 10.00 

forening 4086 Hundvåg trim/hyggetreff man og torsdag 08.00 

rolf m. amundsen steingata 104C turer/medlemsfest Kunngjøres på møter 


s.U.s. Pensjonistforening eldres Hus, Kongsgt. 43 medlemsmøte 1. onsdag i mnd. 17.00 

senior-Ynglingen rektor berntsengt. 7 formiddagstreff annenhver torsdag 11.00–13.00 

stavanger KfUm/KfUK 

for menn 

v/kontaktutvalgets leder dronning maudsgt. 7 

thor eriksen 


skipper Worse as erling skjalgssons allé 10 aktivitetssenter se under sentrene 


daglig leder: tlf. 51 56 43 30 

lisbeth vikse 

e-post: resepsjon@skipper-worse.no 

Hjemmeside: www.skipper-worse.no 

skipper Worse ledaal erling skjalgssons allé 10 Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30 

4009 stavanger Kafeteria mandag t.o.m. fredag 08.30–15.00 

tlf. 51 56 43 30 frisør mand., tirsd., torsd., fredag 09.30–15.00 

Hud- og fotklinikk mandag t.o.m. fredag 09.00–15.00 

e-post: resepsjon@skipper-worse.no 

skipper Worse madla madla bydelshus Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30 

Åsta Kongsmorsgt. 20 Kafeteria mandag t.o.m. fredag 08.30–15.00 

4044 Hafrsfjord frisør man., tirs. og fre. 09.00–15.30 

tlf. 51 59 18 13 fotpleie onsdag og torsdag 08.00–15.30 

aktivitetsgrupper 

e-post: madla@skipper-worse.no 

64


skipper Worse tasta tasta bydelshus Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.30–14.30 

eldfiskbakken 7 Kafeteria mandag t.o.m. fredag 09.00–14.00 

4028 stavanger aktivitetsgrupper 

tlf. 51 54 13 47 

e-post: tasta@skipper-worse.no 

skipper Worse Ågesentunet Ågesenvn. 6 Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30 

4016 stavanger Kafeteria mandag t.o.m. torsdag 08.30–15.00 

tlf. 51 58 14 57 frisør mandag t.o.m. torsdag 09.30–14.00 

aktivitetsgrupper 

e-post: agesentunet@skipper-worse.no 

skipper Worse Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30 

middagsdistribusjon 

tlf. 51 56 43 38 

e-post: nina.innvaer@skipper-worse.no 

skipper Worse tlf. 51 56 43 30 senior reiser tirsdag og torsdag 10.00–13.00 

senior reiser 

leder: 

sigrunn brunvathne 

e-post: reiser@skipper-worse.no 

skipper Worse sport stavanger Idrettshall badmington/bordtennis tirsdag og torsdag 09.00-11.00 

v/torunn nordhus sal a gymnastikk og musikk tirsdag og torsdag 11.00-12.00 

tlf. 90 66 88 98 

st. johannes menighet Høgsfjordgt. 8 treffen Hver tirsdag i 

v/soknediakon tlf. 51 85 48 41 partallsuker 11.00–13.00 

eva tjemsland bibelgruppe tirsdag i oddetallsuker 10.30–12.30 

tlf. 92 66 30 18 bønnesamling Hver fredag 10.00–11.00 

besøkstjeneste etter avt. med soknediakon 

Kirkeskyss Hver søndag etter avtale: 51 85 48 41 

trim tirsdag i partallsuker 10.15–10.45 

Åpen kirke hver onsdag 10.00–13.00 

st. Petri menighet Klubbgt. 6 turer mai 

v/soknediakon tlf. 51 84 04 20 eldretreff 3. tirsdag i mnd. 11.00–13.00 

tine bertelsen fax 51 84 04 21 st. Petri menighetshus på våland 

rektor steens plass 7 

besøkstj./samtaletilbud etter avtale m/soknediakon 

st. svithun menighet st. svithuns Katolske kirke eldretreff Kontakt menighetskontoret 

v/torbjørg svela st. svithunsgt. 8 


e-post: stavanger@katolsk.no tlf. 51 51 70 20 

www.stavanger.katolsk.no 

stavanger Helsesportlag Postboks 4033 medlemsmøter siste onsdag i mnd. ann. i pressen 

leder: grethe bertelsen 

bekkefaret bydelshus 

telefon: 51 67 39 04 4092 stavanger svømmetrening for barn og ungdom: 

nestleder: rudolf olufsen tasta Helsesportbad mandag 16.00–18.00 

telefon: 51 55 76 79 

svømmetrening for 

voksne: 

tasta Helsesportbad mandag 18.00–21.00 

tasta Helsesportbad torsdag 16.00–18.30 

boccia – Curling: 

tastahallen mandag 19.00–22.00 

luftskyting: 

bU l’s lokaler onsdag 17.00–20.00 

Pistolskying cal. 22: 

bjergstedtunnelen torsdag 18.00–20.00 

Helsereise solgården sept./okt. Påmelding til 

spania 14 dager grete bertelsen 

tlf. 930 32 352 

65


stavanger røde Kors eiganesv. 95 besøkstjeneste for eldre 

v/frivillighetskoordinator 4009 stavanger som er mye alene 

stavanger sanitetsforenings magnus Karlsonssgt. 15 21 leiligheter 

bo- og aktivitetssenter 4021 stavanger Kafé mandag – lørdag 10.00–14.00 

senterleder tlf. 51 87 01 10 morgenbad, voksne onsdag 07.30–09.00 

greta sønneland reve telefax 51 87 27 84 voksne onsdag 13.30–15.30 

greta@sanitetsforeningen.no mobil: 975 02 224 Publikumsbading, voksne, barn lørdag 09.30–13.30 

fotpleie og aromaterapi anne marie are dyrdal 

www.stavanger-sanitetsforening.no tlf. 51 87 39 40 

frisør 

anny lise finnesand 

tlf. 91 24 75 73 

Utleie av selskapslokale/kurslokaler 

stavanger senior Høyre møteadresse: medlemsmøte Hver 3. mandag i mnd. 12.00 

leder: Per olav Hanssen Worsegården turer 

e-post: alexander Kiellandsgt 1. 

poh@stavanger-partner.com 

Håhammarbrautene 54 a 


sekretær laila n. Husebø 

epost: i.n.huseboe@gmail.com 

statoil seniorklubb «stasen» c/o statoilHydro medlemsmøter 1. mandag i mnd. 

st-fo 61224 


stavanger døvesenter saudagt. 11 seniortreff 1. onsdag i mnd. 11.00–15.00 

4012 stavanger v/ arnulf Pedersen 

tlf. 51 01 38 20 tlf. 51 56 68 44 

gunpeder@broadpark.no 

Hlf stavanger bergjelandsgt. 46 møtevirksomhet 2. og 4. tirsdag i mnd. 19.00 

(stavanger Hørselvernforening) 

sekretær Kirsten Knudsen mail: stavanger.horselvern@getmail.no 

stavangerlærernes medlemsmøte 8 pr. år 11.00 el. 18.00 

pensjonistlag 

frelsesarmens hus 

v/bente Hilding næss egenesveien 56 Kongsgt. 50 


tlf. 97 67 96 10 litteraturgruppe Hver onsdag 16.00–17.00 

leder: Hans H. storstein sølvbunkeveien 1b vestlandske skolemuseum 

4017 stavanger trimgruppe svømmehall Kannik skole 16.00 

tlf. 90 60 28 48 gymsal Kannik skole 17.00 

Hver onsdag 

tur 10. september 

stavanger misjonsmenighet Knut Holms gate 8 eldresenter annenhver torsdag 11.00–13.00 

misjonskirken 4005 stavanger Hyggesamvær 

tlf. 51 52 62 76 Kaffe, turer, andakt 

loP stavanger og omegn medlemsmøter 6 ganger pr. år 11.00–13.00 

lokallag turer våre møter avholdes i 

v/Kjell espedal tlf. 51 58 65 89 bedriftsbesøk frelsesarmens hus 

bruvikveien 20 lengre turer sammen Kongsgt. 50 

4017 stavanger med loP-lag 

i rogaland 

66


stavanger og omegn lokal- birkelandsgt. 12 medlemsmøter 3. tirsdag i mnd. 18.00–21.00 

lag av norges blindeforbund 

v/Wenche torkelsen 

stavanger telepensjonistfor. Peer gyntsvei 4 

v/berit Kopren 4019 stavanger medlemsmøter siste mandag i hver måned 12.00 

tlf. 51 87 01 46 i tjensvoll kirke 

turer 

stokka Kirke Chr. skredsvigs vei 23 tur 1 gang pr. år. 

tlf. 51 91 19 90 formiddagstreff 2. onsdag i mnd. 11.00 

storebrand medlemsmøter siste torsdag i mnd 13.30–15.30 

Pensjonistforening bedriftsbesøk eldres Hus 

rogaland 

Kurs 

v/m.e. Pedersen boganessletta 50 turer 

tlf.: 51 57 60 79 


sunde menighet tlf. 51 59 46 02/ 

93 64 54 61 

sunde kirke 

tasta menighet fagerstølveien 9b formiddagstreff 1. tirsdag i mnd. 11.00 

tasta kirke tlf. 51 54 51 80 strikkekafé de tirsdager det ikke er 

Postboks 201 

formiddagstreff 

4001 stavanger dagstur i juni 

tjensvoll menighet tellusveien 43 formiddagstreff andre og siste tirsdag. i mnd. 11.00–13.00 

tjensvoll kirke tlf. 51 59 96 60 Kirkeskyss ring prestekontoret før kl. 10.15 

v/torill falch Postboks 201 besøkstjeneste etter avtale 

4001 stavanger dagstur mai 

Åpen kirke Hver onsdag 19.00–20.30 

velferdssenteret for Kongsgt. 43 Hyggesamvær alle dager 10.00–14.00 

kommunale pensjonister tante emmas Hus med enkel servering Unntatt lørdag 

Øyane Pensjonistklubb dorybakken 3a torsdagsmøte 3. torsdag i mnd. 18.00–21.00 

4085 Hundvåg 

redaksjonen minner om at alle 

frivillige lag og organisasjoner, foreninger 

og menig heter får annonsere gratis 

i mortepumpen. 

67

W 

skipper worse 

HVA SKJER – SMAKSBITER 

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57 

SEPTEMBER 

månedens kunstner Elly norunn Pedersen 

mandag 2. kl. 12.30 enklere liv. Presentasjon av produkter som skal gjøre hverdagen 

litt enklere. 

mandag 23. kl. 12.30 søstrene sund – visning av klær, smykker og sko utarbeidet 

i samarbeid med fotterapeuter 

Tasta: Tlf 51 54 13 47 

«Syng med oss» fredager kl. 10.30 i oddetallsuker. «Hverdagsprat om tro». Prest eller 

diakon innleder til samtale i gruppe onsdager kl. 12.00 i partallsuker. 

AUGUST 

fredag 16. kl. 10.30 oppstart «syng med oss» med Ingebrigt bjelland 

fredag 23. kl. 10.30 foredrag om stavangers snodige skruer og finurlige figurer 

med engwall Pahr-Iversen 

SEPTEMBER 

tirsdag 3. kl. 12.30 Konsert med russian rapsodie – et spennende rusisk balalaika 

orkester 

fredag 6. kl. 10.30 Presentasjon av familiekonsernet gmC 

fredag 20. kl. 10.30 om arv og arveavgifter, skifte og retten til å sitte i uskiftet bo 

ved advokat Per bergstad, Projure 

Madla: Tlf 51 59 18 13 

AUGUST 

onsdag 20. kl. 12.30 Historien om jon gjedebo – skoletaperen som ble oljegründer og 

milliardær ved arnt even bøe 

onsdag 28. kl. 12.30 «stavanger’s snodige skruer og finurlige figurer» 

ved engwall Pahr-Iversen 

SEPTEMBER 

onsdag 11. kl. 12.30 refleksjoner om religionsdialog, presteyrket og politikk ved 

odd Kristian reme 

Ledaal: Tlf 51 56 43 30 

Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00 

JUNI 

torsdag 13. kl. 12.00 skipper Worse ensemblet spiller lettere klassisk musikk. 

nb: siste konsert før sommerferien 

68

W 

skipper worse 

AUGUST 

tirsdag 13. kl. 11.00 oppstart «syng med oss» 

tirsdag 13. kl. 13.00 tidligere overlege tor Kristian rønneberg deler tankene rundt 

salmen «Å leva det å elska» 

tirsdag 20. kl. 12.30 stortingskandidat eirin sund fra rogaland arbeiderparti om 

partiets eldre- og helsepolitikk 

tirsdag 27. kl. 13.00 stortingskandidat solveig Horne fra rogaland frP om partiets 

eldre- og helsepolitikk 

SEPTEMBER 

tirsdag 10 kl. 13.00 bli med på en festelig time når Per Inge torkelsen snakker 

om viktigheten av humor. entré. 

Kom innom, eller gå inn på www.skipper-worse.no for fullstendig program 

Forbehold om endringer 

W 

skipper worse 

SERVICETILBUD 

PÅ SENTRENE 

SKIPPER WORSE LEDAAL 

51 56 43 30 

Frisør: mandag – tirsdag – torsdag – fredag 

Hud- og fotterapi: mandag til fredag 

SKIPPER WORSE MADLA 

51 59 18 13 

Frisør: mandag – tirsdag – fredag 

kl 09.00 – 15.30 

Fotpleie: onsdag og torsdag 

kl. 08.00 – 14.30 

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 

51 58 14 57 

Frisør: mandag til fredag kl 09.30 – 14.00. 

www.skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

min helse – mitt ansvar 

60+ 

treningsstudio og gruppetimer 

(kondisjon, styrke, pilates, 

yoga, gladtrim, dans og trim for alle). 

egen sommerplan. 

nysgjerrig? for mer informasjon ta 

kontakt med oss på tlf. 51 56 43 30, 

eller på www.skipper-worse.no 

GAVETIPS 

Kjøp 60+ treningskort til noen du er glad i. 

Kjøpes på skipper Worse sentrene. 

tIlrettelagt – tIlgjengelIg 

– sosIalt 


69

W 

skipper worse 

STRIKKEKAFÉ 

ta med strikketøyet og kom sammen 

med andre strikkeinteresserte! 

Koselig, sosialt og helt uforpliktende. 

vi treffes i kafeen på ledaal en onsdag 

i måneden og på Ågesentunet hver tirsdag. 

for mer info ta kontakt med Ledaal, 51 56 43 30 

el. Ågesentunet, 51 58 14 57 


W 

skipper worse 

DANS 

på Skipper Worse Ledaal 

søndag 1. september kl. 18.00 – 21.00. 

belg, blås & Komp. spiller opp. entré. 

Velkommen til hyggelig samvær! 


W 

skipper worse 

DAGSTURER/BUSSTURER 

CRUISE PÅ LYSEFJORDEN 

– med en smak av Ryfylke/Randøy 

torsdag 27. juni 

TUR TIL ESPEVÆR 

– ett av norskekystens små paradis 

torsdag 29. august 

TUR TIL SANDNES – byen og bygdene 

torsdag 26. september 

Detaljert program, ta kontakt med Skipper 

Worse sentrene. Billettsalg på sentrene. 

Bussavgang fra alle sentrene. 

ledaal 51 56 43 30, madla 51 59 18 13 

tasta 51 54 13 47, Ågesentunet 51 58 14 57 


W 

skipper worse 

SKIPPER WORSE 

MIDDAGSDISTRIBUERING 

skipper Worse as bringer middag hjem 

på døren til de som ønsker eller trenger det. 

det er næringsrik og variert kost 

ut fra valgfri meny. 

du finner den på vår hjemmeside 


ring 51 56 43 30 for spørsmål 

eller bestilling, eller e-post til: 

nina.innvaer@skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

SENIORREISER 

GEILO – HØSTFJELLET! 

07.08 – 11.08 2013 

TYSKLANDS ØSTERSJØKYST 

Rügen & Rostock 

16.09 – 23.09 2013 

Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30 


W 

skipper worse 

HYGGELIGE LOKALER 

TIL LEIE 

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og 

Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57 

bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og 

minnestund. Vi bistår med råd. 


70

W 

skipper worse 

SYSTUE 

systua tar imot klær for reparasjon hver 

mandag og tirsdag mellom kl. 10.00 og 14.00. 

alle kan benytte seg av tilbudet. 

feriestengt i juli. 


W 

skipper worse 

KURS 

Høstens kurskatalog legges i disse dager 

ut på sW sentrene. 

Kurstilbudet ligger også på vår 

hjemmeside www.skipper-worse.no, 

eller du kan ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 

og vi sender deg katalogen i posten 


W 

skipper worse 

SAMTALE MED 

SYKEPLEIER 

Kontakt resepsjonen på 

tlf. 51 56 43 30 

for bestilling av time. 

W 

skipper worse 

SOMMERSTENGTE 

SENTRE 

SKIPPER WORSE LEDAAL 

f.o.m. mandag 8. juli 

t.o.m. fredag 26. juli 

(60+ er stengt fredag 19. og 26. juli) 

SKIPPER WORSE MADLA 



SKIPPER WORSE TASTA 



SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 




W 

skipper worse 

VIL DU VÆRE FRIVILLIG? 

vi kan tilby hyggelige og varierte oppgaver. 

ta kontakt med sentrene for informasjon. 

SW Ledaal, 51 56 43 30 

SW Tasta, 51 54 13 47 

SW Ågesentunet, 51 58 14 57 

SW Madla, 51 59 18 13 


Kr. 200,- pr. time. 


71

Haato privat hjemmehjelp 

Vi tilbyr: 

brukerstyrte hjemmehjelpstjenester 

Frisørtjenester 

tid til din disposisjon 

Allsidighet og fleksibilitet 

Punktlighet og nøyaktighet 

En person å forholde seg til 

Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten Haato i september 2005 

som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. 

KontAKt oss: 

Mette thomassen – tlf.: 959 66 117 • sissel E. Haarr – tlf.: 975 64 523 

E-post: mette@haato.no – www.haato.no 

Hinna Sanitetsforening 

leder grete fanuelsen 

gro lofthus – utleie av Idun 

tlf 911 41 719 

Postboks 6092, Hinna 


Velkommen til: 

foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned 

kl 19.00 

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned 

kl 11.00 

seniordans hver onsdag kl 17.00 

torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 

turgruppa hver torsdag 

kl 11.00-12.00 

dataklubb hver torsdag kl 10.00 

fredagstrim hver fredag kl 10.00 

skipper worse sport 

skipper Worse sport har vært aktiv 

i 25 år. vi er en uavhengig forening 

av voksne, glade kvinner og menn fra 

60 til 80 år som liker å trimme. Hver 

tirsdag og torsdag trimmer vi i stavanger 

Idrettshall sal a. fra kl. 09.00 til 

kl. 11.00 kan du spille badminton eller 

bord tennis. fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er 

det musikk og gymnastikk. 

vi har god plass og greie garderober 

med dusj. vi er nå 80 medlemmer og 

betaler kr. 300.- i årskontigent. 

vi har plass til flere og ønsker nye 

medlemmer hjertelig velkommen. 

For opplysninger, 

ring Torunn 906 68 898 eller 

Gerd 980 29 210. 

72

Rådgivningskontoret 

for pensjonister 

Tante Emmas Hus – for seniorer 

Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90 

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange 

problemer. For eksempel: 

– arvespørsmål eller skrive testamente 

– overføring av hus og hytte til arvinger 

– andre problemer knyttet til hus og eiendom 

– finne fram til rett person eller kontor 

som kan hjelpe deg med din sak, 

– sørge for at du får timeavtale hos rette 

vedkommende 

– spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du 

skal henvende deg? 

– Problemer knyttet til selvangivelsen, 

skattekortet, økonomien generelt. 

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass, 

eller liknende tiltak. 

– Utfylling av skjemaer og søknader eller 

råd om utfylling av selvangivelse 

– også når du har behov for bare å snakke 

om noe som plager deg. 

– vi tar oss av det meste, og hvis en av 

oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til 

å finne en som kan det! 

våre medarbeidere har lang livserfaring 

og solid utdannelse og yrkesbakgrunn. 

vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, 

en revisor, en forsikringsmann og en 

bankmann samt en økonom i reserve. 

alle våre rådgivere har taushetsplikt. 

rådgivningen er gratis og er et tilbud til 

alle pensjonister. ring og bestill time på 

tlf. 51 50 78 90. du kan også legge inn tlf. 

beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan 

sende oss en mail: radgivningskontoret@ 

stavanger.kommune.no 

Kontoret er åpent fra mandag–fredag, 

11.00–13.00. 

rådgivningskontoret drives av felles utvalget 

for pensjonister med støtte fra stavanger 

kommune. 

 

GATEMAGASINET 

Gir mening og arbeid 

 

 

 

 

 

I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger) 

ET MENNESKE Å SNAKKE MED 

NÅR LIVET ER SOM VERST 

73

BRUK AV PC OG NETTBRETT 

KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET SOMMEREN OG HØSTEN 2013. 

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! 

Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne 

lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned 

av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse 

og god parkering. Heis. 

seniorforbundet arrangerer datakurs for 

personer over 50 år. se vår hjemmeside: 

www.seniorforbundet.no 

seniorforbundet har i en årrekke hatt mange 

godt voksne på datakurs. våre kurs starter helt 

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er 

ingen dumme eller sene. vårt opplegg er at alle 

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. 

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet 

enn både dine barn eller barnebarn. De 

mest elementære ting blir gjennomgått. Det 

finnes ingen unnskyldning for at de aller 

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør 

det hele enkelt og lærer deg de viktigste 

tingene slik at du fort er i gang på internett. 

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og 

vi hjelper hverandre. 

etter en kort stund kan den enkelte lese aviser 

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. vi gjennomgår 

de forskjellige søkemotorene og viser 

hvordan man finner opplysningene på nettet. 

vi legger opp reiseruter for bil via Internett. vi 

drar på byvandring med 3dimensjonale bilder. 

vi lærer også å sende og skrive e-post/e-mail. 

vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon 

i sammen med msn. Prat med dine nærmeste 

og venner via internett med bilde og lyd. 

Vi vil også arrangere nettbankkurs. ved 

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger 

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen 

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre 

jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har 

kunnskap om nettbanken til Sparebank1, 

Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene. 

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs. 

vi kan se tilbake på en interessant vinter og 

vår med kurs i datainnføring i våre nye lokaler 

i sjøhagen 2 i Hillevåg. det som har gledet oss 

mest har vært den interessen og entusiasmen de 

eldre har vist for å lære nytt. det er tydelig at 

eldre vil og kan! vår undervisningsmodell har 

kanskje også truffet bra. 

vi er svært glade for den tilstrømningen vi 

har hatt i 2012 og vil ha forsette etter samme 

modell for kursene sommeren og høsten 2013. 

skulle du ellers ha behov for en privat time for 

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller 

du tar den med deg til senteret om du bruker en 

lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på 

forespørsel, mot en godtgjørelse. 

vel møtt! 

ved gjennomført kurs får du seniorforbundets 

kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått 

et av våre kurs. 

Kurs 1 

Begynnerkurs 

vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om 

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer 

og hvilken nytte du kan ha av den. 

du lærer om de bruksområdene maskinen kan 

anvendes på. 

Kurs: våre kurs går kontinuerlig. startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til seniorforbundet. 

Kurs 2 

For deg som har brukt datamaskinen litt 

(forsettelse av kurs 1) 

du vil lære hvordan man åpner opp og bruker 

Internett. du kan blant annet lese aviser fra alle 

steder i landet – og utlandet. finne informasjon 

om reisemål i inn- og utland. vi lærer å sende 

74

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og 

motta mail. vi sender mail til hverandre mens 

vi er på kurs. du får din egen mailadresse hos 

oss og vi vil kunne svare deg på problemer du 

måtte ha. vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale 

til slektsgransking eller andre 

hobbyer du måtte være engasjert i. vi vil fortelle 

deg hvordan du med litt trening vil bestille 

reise, samtale med banken, betale regninger via 

din nettbank osv. du vil også lære om filbehandling 

og hvordan du organiserer din datamaskin. 

vi vil også se på facebook og skype. 

Kurs 3 

Nettbankkurs. ved gjennomgått kurs kan du 

selv betale regninger og overføre penger fra 

dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du 

ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da 

stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om 

nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, 

DNB Nor og Terra-bankene. 

vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere. 

startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til 

seniorforbundet. 

Kurs 4 

Tekstbehandling (skriveprogram) 

du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. 

skrive brev og notater. du lærer hvordan du 

skal arkivere det du skriver eller utreder på en 

grei måte. du lære å sende brev og hilsener til 

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på 

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i 

filer. Hvordan du kan samle det du har samlet 

i hendige mapper, og arkivere mappene med 

navn for senere opphenting og bruk. 

Kurs: våre kurs går kontinuerlig. startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til seniorforbundet. 

Kurs 5 

Innføring i bildebehandling Nedlasting av 

data/musikk/filmer 

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god 

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt 

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra 

Internett gratis. du lærer overføring av bilder 

fra ditt digitale kamera. 

vi går gjennom teknikken for nedlasting og 

brenning av data, musikk, bilder. du gjør bruk 

av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan 

du skal kunne lage et flott program med 

både tekste og musikk som du kan brenne på 

en Cd eller dvs 

Kurs: etter avtale pr telefon til seniorforbundet. 

Hvorfor er det viktig for seniorforbundet å lære 

eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør 

den nye data/netteknologien for deg? 

nettsamfunn gjør deg mer sosial. 

de som sender e-post til en stor del av nettverket 

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket 

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker 

e-post. nettbruk erstatter altså ikke telefon eller 

personlig kontakt, men kommer i tillegg. 

våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring 

og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng 

gjennom mange år. 

Pris for alle kurs kr. 800,- Kursavgift må være 

innbetalt ved kursstart. For påmelding eller 

mer informasjon kontakt Seniorforbundet 

ved Helge Carlsen –Sjøhagen 2 , 4016 Stavanger 

PB 592 –4003 Stavanger. 

Telefon mobil 950 58 935 eller 902 62 691 

eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no 

Kunnskap og venner: 

I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at 

de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det 

av sosiale årsaker: for å sjekke om moen har 

tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt 

med andre, for å skrive eller lese meldinger. 

Vi har også inngått avtale med databutikk i 

området med gunstige priser på datamaskiner 

og program for våre medlemmer. Vi har 

også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer 

ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend 

deg til Seniorforbundet for å få utlevert 

rabattkupong til vår medlemspris. 

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort 

som gir deg rett til å gå på datakurs. 

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En 

glimrende gave. 

75

Hinna gågruppe 

Hver tirsdag kl. 10 er vi en gruppe som 

møtes på Hinnasenteret. Vi skal på tur. Alle 

er velkomne. Antallet varierer litt men oftest 

er vi 8 –10 damer, av og til er der noen menn 

med også. Der er mange fine turstier å bruke 

både på Vaulen, Hinna og i Sørmarka, men 

vi går også i andre bydeler. Hverdagsturene 

som turistforeningen har lagt opp til gir oss 

mange nye ideer. Skal vi lenger av gårde 

bruker vi privatbiler. Sjåføren får 20 kr. av 

hver. Vi går 3–4 km og vi bruker ca. 1–1 ½ 

time. Turen hjelper oss å holde oss i form og 

så er det veldig hyggelig å prate sammen. 

Hvis været er bra tar vi kaffe og niste med 

oss og spiser ute. Andre ganger har kjøkkenet 

på Hinnsenteret dekket bord for oss, og 

vi får kaffe eller te, hjemmelagte rundstykker 

og vafler. 

Vi er en glad gjeng og skulle gjerne hatt flere 

med oss. 

Ring Hinnasenteret som ligger vegg i vegg 

med Hinna Kirke tlf. nr 51 90 57 90 mellom 

kl 8–14 for mer informasjon. Eller bare møt 

opp. 

Hilsen Kirsten Gunnarshaug 

Foto: Elisabeth Tønnessen 

76

TRyGGHETSNETT STAVANGER 

– for samlivspartnere til personer med demens 

TrygghetsNett er laget for deg som pårørende. 

Det er et nettforum der du kommer i kontakt 

med andre som er i samme situasjon som deg. 

Diskusjonsforum 

Her kan du dele bekymringer og gleder. 

Eller kanskje du bare vil ha en hyggelig samtale? 

Fagpersonell 

Seks timer i uken er det pålogget en fagperson 

som kan støtte og veilede deg om du måtte 

trenge det. 

Fagstoff 

Her kan du oppdatere deg på fagstoff innen 

demens og Alzheimer. Mer kunnskap kan være 

med å gjøre hverdagen din tryggere. 

Samlinger 

Vi møtes en gang i måneden til samlinger. 

Her tar vi opp temaer som er aktuelle, spiser og 

hygger oss. 

«Gledene blir doblet 

Og sorgene halvert» 

– Deltager i TrygghetsNett 

Du kan lese mer om Trygghetsnett på nettsiden: 

www.trygghetsnett.no. 

ønsker du å være deltager i TrygghetsNett eller 

å vite mer, ta kontakt med PårørendeSenteret 

i Stavanger på telefon: 51 53 11 11. 

TRYGGHETSNETT 

STAVANGER 

-for samlivspartnere til personer 

med demens 

77

Har du nedsatt syn eller hørsel? 

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap 

ressurssenter for sansetap er en tjeneste i 

stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent 

syn og fagkonsulent hørsel som 

arbeider med tilrettelegging og formidling 

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til 

personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel 

at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. 

formidling av hjelpemidler er i 

samarbeid med nav Hjelpemiddelsentralen. 

for å få hjelp fra ressurssenter for sansetap 

må man: 

• være over 18 år. 

• bosatt i Stavanger kommune. 

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller 

nedsatt hørsel hos en spesialist. 

ressurssenter sansetap holder til på 

jo han nes læringssenter, Haugesundsgata 27. 

tjenesten er gratis. 

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 

Mail: sansetap@johannesls.no 

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste 

for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk 

er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat 

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. 

vi er tilstede på tante emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 

den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. 

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. 

vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. 

vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 

47 80 35 41 (også sms), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post 

horsel@johannesls.no 

rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til 

på johannes læringssenter, Haugesundsgata 27. 

tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i stavanger kommune. 

Bekymringstelefonen 

Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få 

hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. 

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre 

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål 

og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. 

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00. 

78

PÅRØRENDESENTERET 

Har ulike tilbud til deg som står nær en som er fysisk eller psykisk 

syk, har en funksjonsnedsettelse eller et alkohol/rusmisbruk. 

Se informasjon om samtaletilbud, kurs og grupper m.m. 

på våre hjemmesider: www.parorendesenteret.no 

Alle våre tilbud er gratis. 

Vi har faste pårørendekurs – 

i samarbeid med lærings- og mestringssenteret 

Helse Stavanger. 

Kurs torsdager 12., 19. og 26. september kl. 13.30 – 15.30. 

Innhold: * Å være pårørende i ulike faser. Reaksjoner, 

belastninger og behov. * Hvordan pårørende utsettes for egen 

helsesvikt. Fokus på egen helse og mestring. 

* Pårørendes kommunikasjon og samarbeid med 

helsevesenet og andre støttespillere. 

For påmelding eller mer informasjon: 

Ta kontakt med PårørendeSenteret. 

PårørendeSenteret, Vaisenhusgt. 39, 4012 Stavanger 

tlf. 51 53 11 11 eller 

e-post: parorende@parorendesenteret.no 

Kvernevik 

Sanitetsforening 

Formiddagstreff for pensjonister hver 

onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde 

og Kvernevik bydelshus. 

Salg av smørbrød og vafler. Bingo. 

Velkommen! 

For spørsmål ring: 

Olaug Svendsen 98 88 61 91 

Torhild Warland 99 03 04 93 

I 2013 starter lokallaget Livsglede for 

Eldre Stavanger egen avdeling 

For opplysninger og informasjon 

Kontakttelefon 990 95 288 

http://www.livsgledeforeldre.no/ 

stavanger 

Stiftelsen Livsglede for Eldre ble opprettet 

i 2006. En frivillig og landsomfattende 

stiftelse som er trosmessig og 

partipolitisk nøytral. Stiftelsen Livsglede 

for Eldre fungerer som en paraplyorganisasjon 

for våre lokalforeninger, 

skoler og barnehager. 

Vårt hovedmål er å gjøre mer mulig 

innenfor eldreomsorgen. Vi ønsker å være 

et supplement til det offentlige tilbudet 

eldre i Norge får i dag. I 2012 utgjorde 

den frivillige innsatsen i Stiftelsen over 

400 000 dugnadstimer og mer enn 640 

arrangementer. 

79

P 

. 

P. 

T A L T 

P O R 

T O 

B 

P OS T E N NOR G E 

E 

Returadresse: 

«Mortepumpen» 

Servicetorget 

Olav Kyrresgt. 23, 

Postboks 8001 

4068 STAVANGER 


P 

. 

P. 

P O R 

T O 

B 

E 

T A L T 


P 

. 

P. 

T A L T 

P 

. 

P. 

P O R 

T O 

B 

E 

T A L T 

P O R 

T O 

Vi satser på god kvalitet og service 

B 

E 

Stavanger Helsehus 

• Sykeartikler 

• Hjelpemidler for 

funksjonshemmede 

• Førstehjelpsutstyr 

• Stomiutstyr 

• Inkontinensutstyr 

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger 

Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31 

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as

Mortepumpen nr 2 2013 - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?