Mortepumpen nr 2 2013 - Stavanger kommune

stavanger.kommune.no

Mortepumpen nr 2 2013 - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre I stavanger

NR. 2/2013

37. ÅRGANG


Informasjonsblad for eldre i Stavanger

Utgitt av:

stavanger kommune

oppvekst og levekår

Redaktør:

stein Hugo Kjelby

sthugokj@online.no

Redaksjonskomité:

lone Koldby

lone.koldby@stavanger.kommune.no

Halvor Ingebrethsen

halvor.ingebrethsen@lyse.net

mette bagge

mette.bagge57@gmail.com

stein Hugo Kjelby

sthugokj@online.no

Redaksjonens adresse:

«mortepumpen»

olav Kyrresgt. 23

servicetorget

Postboks 8001

4068 stavanger

Harald sæther Paulsen

harald.paulsen@stavanger.kommune.no

tlf. 51 50 72 44/988 57 133

bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes

fritt til alle over 67 år i stavanger kommune

neste nummer kommer ut 24. sept. 2013

stoff må være i redaksjonen

26. august 2013

Forsidebilde: Et vakkert skue mot

Domkirkeplassen.

foto: lone Koldby

Opplag: 11.000 eksemplarer

Layout:

Grafica Hundsnes

Trykk:

gunnarshaug as

Internett:

www.stavanger.kommune.no/mortepumpen

På redaktørkrakken:

Rehabilitering må være

både kort- og langsiktig

stavanger kommune er forberedt på de fakta som viser

at antall eldre over 80 år er økende frem til år 2040.

mange av disse vil leve lenge og ha god helse, mens

noen vil trenge hjelp i forbindelse med sykdom og skade.

«Hvordan kan det offentlige legge til rette for at et

voksende antall eldre skal bli mest mulig selvhjulpne og

ha et aktivt liv med gode livskvaliteter?», spør direktør for

oppvekst og levekår Per Haarr og levekårsjef marit bore

i en kronikk på s. 32. de gir svaret selv: nye og kreative

løsninger. det er derfor igangsatt et nytt prosjekt, leve

Hele lIvet, som innebærer begrepet Hverdagsrehabilitering.

denne rehabiliteringen skal skje i eget hjem. med

hjelp og instruksjon skal eldre trenes til å kunne gjøre

oppgavene selv, uten hjelp av ansatte i kommunen etter

opptreningen. det er i tråd med samhandlingsreformen.

På s. 40 kan vi lese om Intermediær avdeling på stokka

sykehjem. dette er et samarbeid mellom stavanger

kommune og Helse stavanger. det er en avdeling som

arbeider i tråd med samhandlingsreformen. av opprinnelig

16 plasser er det nå 8 plasser for pasienter med kortvarig

behov for medisinsk oppfølging, pleie og behandling.

de 8 andre er omdisponert til 4 plasser for «øyeblikkelig

hjelp,» og 4 korttidsplasser som gradvis trapps opp til

«øyeblikkelig hjelp» plasser.

vi ser selvfølgelig positivt på kommunens nye prosjekt

med Hverdagsrehabilitering. de fleste ser verdien av å

holde seg i form og kunne klare seg selv også etter et

sykdomsforløp.

mange eldre som har positiv erfaring med Intermediær

avdeling har engasjert seg, og er bekymret for at dette

unike tilbudet til stavangers befolkning skal falle helt

bort. I så fall kan det første trinnet i kommunens rehabiliteringstrapp

blir så høyt at mange ikke vil klare å nå trinn

to. det er derfor viktig at den nye satsningen med Hverdagsrehabilitering

styrker eksisterende tilbud.

begge rehabiliteringstilbudene er derfor nødvendige om

vi skal få mulighet til en aktiv aldring slik kommunen

legger opp til i sitt nye prosjekt.

Redaksjonen ønsker leserne en riktig god sommer!


Sang i gleden – Glede i sangen

PROFILEN(e)

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Song- og spelkorlagets egen fototjeneste

Som den oppmerksomme leser vil ha registrert, har vi nå skiftet tittelbetegnelse

på det vi tidligere presenterte som «Byprofilen». Enqueten

i dette nummeret blir profilen i flertall, altså Profilene. De som blir

omtalt denne gang hører nemlig sammen og har i mange år gledet

byens befolkning ved sine mange forestillinger i Kuppelhallen bl.a.

Et arrangement som har fått stadig flere til å slå seg ned i Bjergstedparken

kvelden før billettsalget starter, for å sikre seg plass til arrangementet.

Selvfølgelig er det den årlige forestillingen SYNG MED OSS

og Song- og spelkorlaget av 8. mars & Søn, vi antyder til.

en til dels lengre historie ligger nemlig bak dannelsen

av koret, og tilfeldighetene gjorde at første

øvelse falt på Kvinnedagen 8. mars. som man

registrerer har ironien sneket seg inn allerede ved

navnet, idet betegnelsen «sønn» nevnes på lik

linje med kvinnenes årlige feiring av denne dato.

Historikk

det må vi ha for å bli kjent med dannelsen av

denne underholdningsgruppen, som i utgangspunktet

opptrådte ved ujevne anledninger både

her og der. og som satte et preg på seg selv

hvor høytidelighet var, og er: Hvite sangerluer

– slitte og for små smokinger – fargerike

«utmerkelser» for ulike bragder, sanger fra nærmest

alle u- og musikalske sjangre, fremført

med noter og tekster oppbevart i vesker av

«ekta plastikk». og ikke minst kjennetegnet:

Koret med egen radiator, (rød) som bæres i

folketoget 17. mai og som etter hvert er blitt en

«farlig» rival for den gamle, røde brannbilen.

Ideen til stiftelsen

var de mange om. så mange at ingen ønsker å stå

fram som «skaper» av koret. dette vitner også

om solidaritet dem i mellom, og er nok korrekt

når vi får høre litt om hvordan det hele begynte.

Erik Lindboe i

fulle pontifikalier.

men en av dem får representere stifterne ut fra

de spørsmål som mP gjerne ville ha svar på. og

da må det bli dirigenten selv, erik lindboe. og

vi spør ham om når koret ble startet og om det

den gang ble formulert noe motto for «virksomheten»?

til dette forteller han at koret ble startet

8. mars 1984. da hadde de sin første øvelse

og de fant fort ut at mottoet deres skulle være:

«Sang i gleden – Glede i sangen», noe som de

har fulgt opp gjennom de 29 årene har eksistert.

Ut fra dette vil de altså neste år feire sitt 30 årsjubileum.

vi regner med at planene for en slik

markering allerede er i full gang.

3


Det blir mye liv og røre når koret opptrer.

Starten

om hvordan koret rent administrativt ble bygget

opp, forteller lindboe: – I flere måneder før

etableringen jobbet vi iherdig med å planlegge

og utvikle ideen bak koret. Hvordan det skulle

administreres, den musikalske profilen, hva den

skulle være. Og ellers mange andre ting. Det var

dessuten viktig at vi kom på første øvelse godt

forberedt og at vi hadde et konsept vi kunne presentere

for medlemmene. Som musikalsk leder,

altså dirigent, fikk jeg ansvaret for det musikalske,

mens de andre administrative gjøremål ble

overlatt til et styre, som vi kalte for ITKD’s efterfølgere

& Søn, hvilket betyr «Initiativtakerne Til

Korets Dannelse. Denne aDmInISTraSjOnEn

bESTOD av Koroldermann (leder). I dag er

betegnelsen på lederen, & Søn, kassabetjent,

skriver og arkivararkivar, manntallsfører og

noteforvalter. når det gjelder dem som har lyst

å «tiltre» koret, ser vi helst at disse blir anbefalt

av ett eller flere allerede medlemmer. Før et

eventuelt opptak må søkerne gjennomgå prøvesynging

og et møte med vårt musikkutvalg.

Økonomi

Hva angår å drive et spelkorlag, trenges det inntekter

til driften. dette går med til eksempelvis

husleie til deres øvelseslokaler i «drøvelens Hus»

og til å supplere spelet med instrumenter, notestativer,

forsterkeranlegg, mikrofoner osv. medlemmene

betaler en årlig kontingent. ellers får koret

inntekter fra en lang rekke konserter som avsynges

for bedrifter og det offentlige, får mP vite.

Samarbeid med engasjerte artister og

organisasjoner

lindboe er raskt ut med en orientering om dette:

– vi var tidlig ute med å trekke til oss profesjonelle

artister. Ikke minst i forbindelse med det

årlige «Syng med oss» i Stavanger Konserthus

(tidl. Kuppelhallen som nå fortsetter i det nye

konserthuset) Dette er med på å inspirere oss og

bidrar til å løfte nivået i koret. For øvrig pleier

vi på ekte Spelkorlags vis si at «vi gjør det for å

hjelpe de profesjonelle artistene fram og gi dem

et ekstra «kick» i karrieren sin!»

– vi vet dere samarbeider med andre organisasjoner,

Lions bl.a. Hva betyr det?

til dette forteller erik lindboe at det i grunntanken

til koret er at de skal holde en sosial

profil. det medfører at de hvert år gir konserter

på aldershjem/sykehjem. overskuddet fra syng

med oss-konsertene går til humanitære formål

som har vært kanalisert gjennom lions Club stavanger,

et samarbeid som har vart i 25 år. Inntek-

4


tene av tre Cd’er gitt til henholdsvis «sykehuset

i våre hender» og til «støtteforeningen for kreftsyke

barn i rogaland». – Dette gir mening med

vår virksomhet som gir oss en ekstra dimensjon,

sier han. Produksjonene av Cd’ene er sponset

av forskjellige firmaer, mens Koret har tatt seg

av det musikalske også her med medvirkende

gjesteartister, og salget.

Planer på beddingen?

– I løpet av de neste månedene har vi et par

virkelig store begivenheter å se fram til. 13. juni

blir vi med morten abel til konsertene han skal

ha i Operaen i Oslo. Dette er skikkelig stort å

være med på. Utover det er vi også «hyrt» inn til

Hanne Kroghs kritikerroste forestilling «Ta meg

til havet». 10. oktober kommer hun til Stavanger

Konserthus med eget band og de «Tre tenorer»,

forteller han.

Koret teller i dag 70 medlemmer, hvorav 57 er

aktive og 13 har trukket seg tilbake fra «aktiv

tjeneste». de er derved blitt såkalte «Verneverdige».

En replikk til slutt?

– Gjennom årenes løp har «Song og Spelkorlaget»

utviklet seg fra å være nærmest en «gimmick»,

en samling mannfolk med ungdommelig

sinn og godt humør, til å ha blitt et seriøst,

arbeidende kor. Ungdommelig sinn og godt

humør har vi fortsatt. Og humoren er et viktig

element både på øvelser og på konserter. Dette

har resultert i at vi til tider har det ganske travelt

med konsertoppdrag for både næringsliv

og offentlige instanser. Dessuten har vi utviklet

et godt miljø, samhold og vennskap. Sangen og

miljøet er limet hos oss!

Og det er nok årsaken til at jeg har vært

musikalsk leder i hele 29 år!

Sier Erik Lindboe

Dirigenten hilser på publikum.

5


Den første avisjobb

av reidun nydal

det var en av disse mørke dagene, grått i

grått med regn som pisket mot vinduene.

Ikke så mye som et streif av sol, bare vind

og trøstesløst regn. det er akkurat en slik

dag jeg henter fram fra hukommelsen min

første reportasje i ei avis og den dagen sola

skulle komme fram etter ei mørketid på to

måneder, altså 60 hele dager. jeg hadde vært

åtte år i utlandet, mest i lisboa, uten å ha vært

i norge. jeg hadde undervist i engelsk og

skrevet en del reportasjer som jeg hadde sent

til rogalands avis. men så hadde jeg bestemt

meg: jeg ville hjem. jeg fortalte mine venner

om planene mine- at jeg ville forlate Portugal

for godt og reise til norge, tilbake til mine

røtter. og der ville jeg se meg om etter jobb i

ei avis. jeg ante ikke hvor det skulle bli, men

visste bare intuitivt at det ville bli slik.

jeg reiste over land. da jeg kom til london

kjøpte jeg billett med ferje til oslo. da var

reisebudsjettet oppbrukt, så på siste etappe

fikk det holde med noen kopper te. På min

første dag i oslo fant jeg en stillingsannonse.

det gjalt sør-varanger avis i Kirkenes som

var ute etter journalist. ganske så snart fikk

jeg avgårde søknad. en måned seinere var jeg

på plass i Kirkenes. det var ennå mørketid og

25 minusgrader. jeg ble tilbudt en liten hybel

og måtte dele kjøkken med fire-fem ungdommer.

det var greit nok. jeg var ikke kresen,

men de siste årene i lisboa hadde jeg leid en

stor leilighet i et 250år gammelt, facinerende

hus i sentrum.

avisa var liten med bare en redaktør og en

journalist. jeg var vant til å ta meg fram.

så var det ut i marka, finne stoff. jeg kjente

hvordan det knaste under føttene i is og

snø og hvordan vinterkulda satt i ansiktet.

det var den 19. januar og årstallet 1973. ei

gruppe med mennesker kom forbi. en av dem

snudde seg og ropte. «skal du ikke bli med

opp i åsen og se sola?» jo det ville jeg jo, selv

om jeg hadde levd med sol de fleste dagene

i metropolen.

men jo, jeg ville gjerne følge med dem. så

var det å kare seg opp på en bakketopp. der

stoppet følget og blei stående i ærbødighet å

stirre mot horisonten. det ble ikke sagt et ord.

og så skjedde det, opp fra fjellene i øst kom

en bit av solskiva. det var det magiske øyeblikket.

timingen var rett. flokken smilte og

lo. sola hadde ikke glemt dem i år heller. de

så lettet ut. fra den dagen av ville det bli mer

og mer sol, visste de. og til sommeren ville

det bli sol døgnet rundt. flokken ble stående

ca. en halv time til sola sank bak åskammen.

nå skal du vel på solfesten i kveld? jo det

kunne jeg nok tenke meg. jeg visste da at

denne dagen ville jeg neppe glemme. så her

sørpå er begiventheten noe å minnes når sola

blir borte så altfor ofte.

6


Bli sint!

Tekst: anne-Grethe Thesen Godal

Foto: Stein Hugo Kjellby

I forordene til Hessels manifest «bli sint», viser

anders Heger til banneret under fløyelsrevolusjonen

i tsjekkoslovakia i 1989 som uttrykker det

slik: «når, hvis ikke nå? Hvem, hvis ikke oss?»

det gjelder å ha indignasjonen og sinne intakt.

og mange av oss er sikkert villige til å overta stafettpinnen

etter Hessels ord: «Å skape er å gjøre

motstand. Å gjøre motstand er å skape».

anne-Grethe Thesen Godal – sosionom og master

i helse økonomi og planlegging.

jeg fikk en ny «venn» her forleden. det startet

med et intervju på P2 med en 94 år gammel

mann. Han traff meg rett i hjertet, først og fremst

fordi han pekte på den farlige likegyldigheten

blant oss. etter programmet ble det opplyst at

han døde like etter intervjuet. Heldigvis har han

etterlatt seg et kampskrift, et kampskrift som ble

oversatt til norsk i 2011 og heter «bli sint!»

motstandsmannen i frankrike under andre verdenskrig,

konsentrasjonsleirfangen, diplomaten

og menneskerettsforkjemperen stephan Hessel

ble født med jødiske foreldre i berlin i 1917.

allerede i 1924 flyttet de til Paris, slik at Hessel

først og fremst er å regne som franskmann.

Kampskriftet han har etterlatt seg, viser tydelig at

han klarte å holde seg oppdatert til det siste. Han

sier at vi befinner oss ved en skillelinje mellom

de grufulle hendelsene i dette århundrets første

tiår og de etterfølgende tiårs muligheter. Hessels

ufravikelige håp preger tenkingen hans, og han

presiserer at det verste av alle holdninger er likegyldigheten

som: «jeg kan ikke gjøre noe med

det, jeg klarer meg som best jeg kan».

I stavanger aftenblad 16.04.13 viser svanhild

bergem Hagen på 78 år i sitt debattinnlegg

«nei, gode ordfører, ikke kall oss et problem» at

likegyldigheten ikke alltid er til stede og at det

er fruktbart å bli sint. Hun får tydelig fram den

store avstanden mellom byråkratiet, politikere og

menigmanns verdsetting av hva som skal til for at

vi alle skal ha et godt liv. et sted uttrykker Hessel

det slik: «allmennhetens interesser må gå foran

pengenes makt». Han er opptatt av å beskytte et

samfunn vi kan være stolte av, for eksempel ikke

et samfunn der bedriftsøkonomiske prinsipper

(mål- og resultatstyringsmodellen) blir enerådende

og hvor man setter spørsmålstegn ved pensjonene

vi har oppnådd, ikke et samfunn hvor

mediene er i hendene på de velstående.

også grupper av fagfolk viser opprør mot styringsformene

i offentlig sektor, for eksempel

Helsetjenesteaksjonen v/10 leger og andre fagartikler

som viser at mål- og resultatstyringsmodellen

gjør fagfolk til lakeier i iveren etter å

tekkes politikere og administrasjon. I helse- og

sosialarbeidernes fagtidsskrift fontene nr. 5/13

oppfordrer sosionom og cand. polit. laila g.

aamodt til «vær ulydig – på fagets vegne».

Hessels oppfordring til «Å skape er å gjøre motstand.

Å gjøre motstand er å skape» blir forstått

av mange, ikke minst blant «mortepumpens»

lesere. som privatpersoner risikerer vi lite, så

derfor:

Bli sint! Stå på!

7


Ole Martin Wølstad

av j. K. Torgersen – Tasta Historielag

Ole Martin Wølstad. Eventyreren,

gullgraveren, innovatøren og forretningsmannen,

født på Tasta 1. desember

1872, død 19. juli 1952.

martin Wølstad ble født på tasta i vølstadveien

37 (gnr). 29 brn. 73). Huset eksisterer den

dag i dag, om enn sterkt ombygget, men deler av

den gamle bygningen som sies å være den gamle

tollboden i stavanger, eksisterer fremdeles.

nåværende eiere er vigdis og reidar tønnesen.

Hans far, ole thorsen

vølstad, født 16.1.

1824 i gjesdal, død

26.2. 1895, var gift med

malene fanuelsdotter

gjesdal, født 27.10.

1834, død 23.12. 1910.

de fikk 13 barn, hvorav

12 vokste opp. ole

thorsen var den første

vølstad som slo seg ned

på tasta. Han kjøpte

gården i 1859 og det er ham vølstadveien er

oppkalt etter. (se profilene ole thorsen vølstad

og thore vølstad, på www.tastahistorielag.no)

martin Wølstad reiste fra tasta til amerika bare

16 år gammel. dette skjedde i mars 1888. tacoma

ved stillehavskysten var bestemmelsesstedet.

grunnen til at han reiste var for å lete etter en

eldre bror olaus som var sjømann og som hadde

forsvunnet. Han hadde hverken slekt eller venner

der. Han fikk først arbeid på et sagbruk, the

Pascific mill, hvor han ble værende ett års tid.

deretter var han noen måneder på tømmerhogst.

reiste så videre nordover og fikk arbeid i et

firma som drev laksefiske og nedlegging av

laks. fiskeplassen var Chilkat-fjorden. båtene de

brukte kaltes, Columbia river fiskebåter, en type

båter som hadde et godt renommé til dette bruk.

martin var roer for en «russefinne». sesongen

varte 2 – 3 måneder, og på den tiden kunne

en båt fiske 6. – 8.000 laks. om lag 100 båter

deltok i dette fisket. martin var bare med på

laksefiske én sesong. deretter reiste han videre

til gruvebyen juneau. der arbeidet han for

forskjellige gruvekompanier i til sammen fire år.

I 1894 reiste han videre inn i landet til Yukon

over Chilkoot-passet, inn i det området som

senere ble kalt «Klondyke». det store gullfunnet

ved Yukon-elva ble gjort i 1896. etter som det

ryktes, dro titusener av eventyrlystne menn

8


På toppen av Chilkoot-passet.

Eldorado, gullgruven til martin og kompanjongen

Daniel Sanderson. Utsyn oppover «Franskebekken».

«jonsgård». Her ble martin født.

Chilkoot-passet.

Wølstad Cabin. Se beskrivelse i teksten.

9


dit fra nesten hele verden. martin Wølstad og

andre var på plass før det store «rushet». de

hadde så å si akklimatisert seg, før de urutinerte

hordene kom farende. det er regnet med at rundt

100.000 eventyrere satte kursen mot Yukon,

rundt, 60.000 kom frem til havnebyen seattle og

vancouver, omtrent 40.000 av disse kom frem til

utgangspunktet skagway/dyea. av disse klarte

ca. 35.000 den knallharde veien over Chilkoot til

dawson City og Klondyke, men bare ca. 15.000

hadde krefter til å drive gullskjerping. av disse

fant ca 4.000 gull, bare 300 fant så meget at de

kunne kalle seg rike. etterkommerne til martin

Wølstad er ikke spurt om hvor mye gull martin

fant. folk som driver fiske eller som graver etter

gull, forteller ikke hvor mye de får, eller hvor

mye de finner. martin fant nok gull, men om han

ble rikere enn folk som slet like mye hjemme, er

vanskelig å måle i ettertid.

Eldorado

bildet er fra eldorado. Her lå skjerpet til martin

Wølstad og kompanjongen daniel sanderson.

vi ser hele mine- eller gruveområdet, med

«vaskerennene» som var snekret opp av tre.

Her ble massen fylt oppi, og ved hjelp av vatn

ble det letteste ført bort, mens det tyngste

selve gullmalmen, ble liggende igjen. vaskingen

foregikk naturlig nok om sommeren og måtte

gå på omgang p.g.a. lite vatn. grushaugene er

resultatene av vinterens arbeid. en grov fram den

gullførende grusen under bakken, i permafrost

som de tinte ved bålbrenning nede i sjaktene om

natten.

Wølstad Cabin

vi ser martin Wølstad med pipe som nummer

seks til venstre. Hunden ved hans venstre side ser

rolig ut, men martin finner det tryggest å holde

den i bånd. de andre karene er gruvearbeidere,

flere trolig av både skandinavisk og norsk

opprinnelse.

martin Wølstad var i amerika (Canada) til

1899. da han kom hjem, bygget han det vakre

patrisierhuset i sveitserstil som ligger rett

før svingen på randabergveien 77, rett over

sykehjemmet (gnr. 29 brn. 76). Huset er

restaurert og tatt vel vare på, selv om det nå er

ute av slekten. I 1900 giftet martin Wølstad seg

med Inger, født roth. de fikk 12 barn, hvorav

11 vokste opp. Han var også en kort tur over i

amerika senere.

da hans bror, thore, døde i 1913, kjøpte martin

gården hans ved randabergveien. senere kjøpte

han til i hvert fall de stykkene som gikk under

navnet «dalen» og «Kvitemyr» og også noe av

byhaugen. Han bygde ny løe i 1922 og grisehus

litt sendere. sønnene oddvar og gabriel overtok,

og delte gården i 1947.

martin Wølstad var en av stifterne av

stavanger og rogalands bank i 1925. Han var

nestformann i styret fra dette året fram til 1941

og gikk ut av styret i 1942. Han var medlem av

forstanderskapet i Hetland sparebank fra1912

til 1942, som formann fra 1917 til 1937.

Han var medlem av forstanderskapet i Hetland

sparebank fra1912 til 1942, som formann fra

1917 til 1937

Foto: Statsarkivet

Forretningsgården (med tårn) ca. 1930. I dag

ligger Strong- og Marnburg-byggene her

ganske snart etter at han kom hjem, startet

arbeidet med bygget a/s forretningsgården.

det lå i Østervåg 9 og 11, og var ferdig i 1905.

attest på oppført murhus på tomten Østervåg 9

og 11 for martin Wølstads og marie Hansens (b.

Hansens enkes) regning er gitt den 19.9. 1906.

den 15.3 1919 ble eiendommen solgt og skjøtt

over til salomon eriksen. den 27.12. 1923 blei

navnet på gården endret til det mer kjente a/s

strong.

blant leietakere i forretningsgården i de første

årene finner vi: gullsmed bernard Hansen,

l. larsen manufakturforretning. Han hadde

tidligere drevet kolonialforretning fotografene

johan figved og Waldemar eide. (Waldemar

eide leide fram til 1911 da han flyttet til

nygaten 26. Han var en av europas fremste

fotografer og fikk mange ærespriser for sine

portretter). sakførerne johan johnsen og thv.

birkedal, skredder nøsen, agentene gustav o,

abrahamsen, representerte forsikringsselskapet

10


Parti fra Østervåg.

a/S Forretningsgården.

Den første bilen til martin Wølstad. Til venstre

banksjef Harald Wiig og i baksete professor

anton Pedersen.

Da bror til martin døde, kjøpte martin gården hans.

Huset martin bygde da han kom hjem fra

amerika.

På vei opp Chilkoot-passet, tungt lastet.

11


ayer & berlinske og Claudius olsen som

representerte forsikringsselskapene Commercial

Union og Hansa Christian bergrens kontor. I

1905 startet norsk Kinematograf aktieselskap

den første kinoen i stavanger; victoria og året

etter Østervåg Kinematograf i forretningsgården

a/s. I 1919 overtok kommunen kinodriften i

stavanger den 22.12. 1905 etablerte martin

«stavanger jernvareforretning, martin Wølstad

& Co». – Innehavere: rasmus Knutsen, martin

Wølstad og thomas fjermestad, som også satt i

styret. Han gikk imidlertid ut av styret etter bare

ett år – i 31.12 1906.

den 29.12. 1917 endres navnet til: stavanger

jernvareforretning a/s. Innehaverne var

thorbjørn nilsen, martin vølstad og jonas

Hinna. disse satt i styret, men fra og med

24.3. 1924 besto styret kun av to medlemmer:

thorbørn nilsen og martin Wølstad.

etter ekstraordinær generalforsamling den 21.1.

1939 går martin Wølstad ut av styret – trolig

også ut av forretningen.

det ser ut til at alle leietakerne flyttet ut

da salomon eriksen overtok gården og etter

hvert flyttet sin manufaktur og konfeksjon fra

Østervåg 27.

vi som gikk på tasta skole 1940 årene og bodde

i vølstadvei/veden området, gikk annen hver

dag forbi huset til «gullmaen» som vi kalte ham.

jeg kan huske at i løpet av 7 år ble jeg to ganger

invitert inn for å se på en stor gullklump han

hadde liggende på en hylle. dessuten hadde han

en gullklump i klokkekjedet. jeg kan enda kjenne

tyngden på den når vi fikk holde den i hånden.

det var stor stas for oss «alminnelige» å få

komme inn i Wølstads vakre stuer, med gedigne

møbler, lysekroner og måneskinnslamper.

samtalene kom i stand ved at vi tok av oss

skoleluene, bukket pent og spurte martin om

vi kunne få lov å se gullklompen hans: «e det

kåna mi hu Inger dokker meine», svarte han».

«nei,» svarte vi, «det e den ekta gullklompen me

meine». «ta av dokker tregongane, og kom inn»,

fikk vi til svar. (tregongar også kalt klogger, var

beksømstøvler i lær, men såler av tre.)

martin Wølstad var en stor grunder,

forretningsmann og samfunnsbygger, han var

med andre ord et flott menneske!

Kilder:

martin Wølstad (sønnesønn): «stavanger og

rogalandsbank a/s 1925 – 1950», «Hetlands

sparebank 50 år», Panteregisteret, firmaregisteret,

dagbladet rogaland, jan alsvig: tastabilder 1 og ll,

Kjell bols.

fra 1933 til 1938 drev og eide han

hermetikkfabrikken standard Canning Co. i

Kalhammeren. I telefonkatalogen av 1933 står

han oppført som innehaver. det er utstedt skjøte

på eiendommen i 1934 (der var det mange

tastakåner som hadde sesongarbeid). sønnen,

fredrik, var også ansatt i fabrikken. datteren

signy, gift reed, var på kontoret. standard

Canning Co. ble solgt til mogens Canning i 1938.

også på et annet felt gjorde martin Wølstad en

innsats: På et allmannamøte den 13.3. 1938 ble det

besluttet å bygge tasta bedehus. byggekomiteen

besto av: res.kap. nils Øritsland, lensmann

einar Husebø, martin Wølstad, lærer johannes

Hovda og ole Pallesen. Han var også aktiv innen

kommunepolitikken i Hetland.

12


Kvernevik Sanitetsforening

Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

visste du at Kvernevik sanitetsforening driver

noe av sitt arbeid fra Kvernevik bydelshus?

Hver onsdag arrangeres formiddagstreff, en

populær aktivitet for pensjonister. etter at Ingrid

bjustveit og judith bing startet det hele for

mange år siden møtes mellom 25 og 40 eldre til

hygge og drøs hver onsdag. til og med deltakere

helt fra madla vil ha med seg onsdags formiddag

i Kvernevik bydelshus.

en god kopp kaffe og noe godt å bite i, enten

det er vafler eller smørbrød, sette fart aktiviteten

rundet bordene. som i mange pensjonistforsamlinger

ellers er bingo populært. overskuddet på

bingoen blir brukt til subsidier for de fremmøtte.

blant annet til gratis utflukt på høstparten og

subsidierte fotpleiebehandlinger. de som trenger

frisør, kan bare gå rett over gangen for å få fikset

sveisen. Hver onsdag er det også trim. mange

av deltakerne der benytter seg av det sosiale på

formiddagstreffet etterpå.

Sina Eriksen til venstre er 96 år og er fast deltaker på

treffene. Her sitter hun ved siden av martha Tjensvoll.

en basar vår og høst er også med på å finansiere

driften for Kvernevik sanitetsforening. alt

arbeidet gjøres på dugnad av foreningens medlemmer.

noen ganger i året arrangeres festlige

sammenkomster med underholding.

Også en del menn trives på Formiddagstreffet:

Fra v: Gabriel jacobsen, mennenes «borddame» Olga Dale, Henning Ihlen, rolf riska og marthon rassmussen.

13


Hjelp til mestring av egen helse

Av Kristine Skjøthaug – prosjektleder for Frisklivssentralen

Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnesen

frisklivssentralen i stavanger kommune skal

tilby hjelp til å endre levevaner, primært innenfor

områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk.

målgruppen er personer som har behov for støtte

til å endre levevaner på grunn av økt risiko for

eller begynnende utvikling av sykdommer eller

lidelser som kan relateres til levevaner, eksempelvis

overvekt, diabetes og Kols. frisklivssentralen

har fokus på helsefremmende faktorer

og mestring av egen helse.

frisklivssentralens tilbud er gratis, og tilbud kan

benyttes av alle aldersgrupper. oppstart tilbud

blir høst 2013, forutsatt avklaring av lokaler.

Henvisning til frisklivssentralen går gjennom

fastlege, eller annet autorisert helsepersonell.

etter henvisning får en tilbud om en helsesamtale,

der man kartlegger behov for endring av

levevaner.

frisklivsresepten varer i 12 uker, og på bakgrunn

av informasjon fra helsesamtalen utarbeider

veileder og deltaker sammen et individuelt

opplegg basert på endringsbehov. I de 12 ukene

resepten varer kan man delta i fysisk aktivitet

i grupper, kostholdskurset «bra mat for bedre

helse», røykesluttkurs eller Kurs i mestring av

depresjon.

etter 12 uker avtales en ny helsesamtale der man

evaluerer perioden og legger planer fremover.

frisklivssentralen skal også arbeide for å ha

oversikt over andre helsefremmende og forebyggende

tilbud i kommunen, og på den måten

kunne hjelpe deltakerne å finne aktuelle eksisterende

tilbud.

14


Pårørende hjelper

hverandre via nettet

Å være pårørende kan være utfordrende. Å

være pårørende til en som er dement, kan

for noen være en jobb som varer 24 timer

i døgnet, 7 dager i uken. enkelte beskriver

situasjonen som «slitsom», andre som

«utmattende». det offentlige hjelpeapparatet

tar bare deler av omsorgsoppgavene

som en dement person trenger, resten blir

lagt på de nære relasjonene, ofte ektefelle/

samlivspartner.

Kanskje er det hjelp å få? Pårørendesenteret

i stavanger, sammen med Universitet, startet

i februar opp et nettforum der ektefeller/

samlivspartnere til mennesker med demens

kan treffes på nettet. trygghetsnett er enkelt

og tilpasset både eldre og yngre. målet er å

komme kontakt med andre som er i samme

situasjon, dele og diskutere erfaringer og få

tilgang på fagstoff. deltakere i trygghetsnett

er linket opp med fagpersonell som er

pålogget seks timer i uken om en skulle ha

spørsmål som retter seg mer mot det faglige.

det er også månedlige samlinger der

en kommer sammen som gruppe for å ha det

sosialt, spise og diskutere aktuelle temaer.

det er per dags dato 10 deltakere i trygghetsnett

og det er plass til flere. alle deltakere

må ha tilgang til PC og internett, men

det stilles ingen krav til datakunnskaper for

å delta. det blir gitt tilbud om en times dataveiledning

for å komme i gang. opplæringen

er av en mann som har drevet datakurs i

mange år ved skipper Worse.

erfaringen så langt er at trygghetsnett har

bidratt med å sette mennesker som ikke

kjente hverandre i kontakt med hverandre.

deres felles situasjon har gitt dem mulighet

til å utveksle erfaringer seg i mellom. det å

kunne diskutere aktuelle problemstillinger

med andre som vet hvordan det er å leve

som samlivspartner til en med demens, har

vist seg å være svært nyttig og støttende i

følge de selv. en deltaker i trygghetsnett

beskrev det slik: «gledene blir doblet og

sorgen halvert».

I vestfold har de hatt et slikt tilbud i seks

år. – at samlivspartnerne til demente har

fått støtte, har både hindret utbrenthet og

isolasjon, forteller birgitte Holmene som

har ledet arbeidet der.

dersom du ønsker å få mer informasjon

om trygghetsnett, eller ønsker å bli deltaker

i det, så ta kontakt med oss på Pårørendesenteret:

tlf 51 53 11 11 eller mail:

parorende@parorendesenteret.no

15


På besøk hos Skipper Worse-ensemblet

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

Skipper Worse ensemblet består av: Odd Steine, fiolin. marit jørpeland, fiolin. Karl Terje jørgensen, fløyte.

Wilhelm motland, klarinett. Fredrik bohne, kontrabass. bjørn mo, piano. nb: rett før konsertene, spiller han også

til andaktene på Skipper Worse Ledaal.

en onsdag i mars avla mortepumpen et besøk

på en øvelse til skipper Worses eget ensemble,

som har gledet så mange opp gjennom årene.

og fortsatt gjør det. av de mange som har lyttet

til konsertene, som finner sted på skipper

Worse/ledaal, syntes vi at nå var det på tide

å avlegge ensemblet et besøk. Ikke på konsert,

men på øvelsen til en av de mange sådanne. vi

gjør dette på den måten, slik at vi ikke virker

forstyrrende på selve konserten, hvor eksempelvis

lysglimtet fra en blitzlampe kunne føre til at

noen mistet konsentrasjonen. for konsentrert,

det må man være når man er medvirkende i et

ensemble.

leder for ensemblet er fiolinist odd steine,

som selv ønsker å omtale seg som «amatør».

men i likhet med flere medlemmer som har sin

bakgrunn fra stavanger byorkester, som det het

den gang, men som nå bærer navnet stavanger

symfoniorkester, må vi vel få lov å bruke

instrumentbegrepet «fiolinist» sammen med

de andre som er bassister, cellister, fløytister,

klarinettister, pianister, selv om ikke alle disse

instrumentene er representert i dette ensemblet.

steine forteller at han selv har vært med i hele

19 år. det består nå av 6 musikere hvor tre av

de nåværende har sin bakgrunn nettopp fra,

stavanger byorkester. – Tidligere hadde vi

også med musikere på fløyte, bratsj, klarinett

og flere fioliner enn vi har i dag, presiserer han.

Han forteller videre at ensemblet ble startet i

1977 av einar romsøe som spilte fiolin der fra

1950 til 1966, altså i 16 år og senere også i det

som vel den gang ble kalt for sandnes orkesterforening.

16


– Hvordan rekrutteres medlemmer til ensemblet?

steine forteller at det skjer gjerne gjennom

kjennskap og vennskap mellom musikere som

på denne måten har glede av å dyrke sin musikk

i pensjonstiden. På spørsmålet om det benyttes

prøvespill før eventuelt opptak, svarer steine

kort og godt NEI, uten ytterligere kommentarer.

På vårt spørsmål om det eksisterer noen

aldersgrense, svarer steine at – nei, den eldste

av oss er 90 og to av oss er 85, og vi føler at

det ikke er høflig å spørre hvor han selv er

plassert på denne aldersstigen? Han henviser

til at konsertmester i tidligere stavanger

byorkester,arne grønlund og pianisten einar

salomonsen var aktive musikere til de begge

var over 90 år og hevdet at «det er musikken

som holder liv i oss». (vi føler derved at vi har

fått svar på vårt ikke stilte spørsmål!!!!!) noen

orkestermedlemmer har også vært innom stavanger

amatør-symfoniorkester.

Hva med repertoaret? spør vi: – blanda drops,

pluss gamle slagere arrangert av Olav nilsen,

Sverre Kvam og Petr Cejka, er det korte og

konsise svaret vi får.

– noen ord til slutt, Steine?

– vi har en god hobby!! Som pensjonister har vi

godt av å ha noe «å gå til». både musikalsk og

sosialt. Og kan vi glede andre, så vil det også

glede oss. vi har et lite, men trofast og takknemlig

publikum. men det er ennå god plass

til flere tilhørere, sier odd steine og nevner

samtidig at konsertene er gratis og ber oss følge

med annonsering av konsertene som vanligvis

holdes på torsdager. og i mortepumpen hvor

skipper Worses tilbud og arrangementer kontinuerlig

presenteres.

Arnt Hartvig Haldorsen trenger din hjelp!

Arnt Hartvig Haldorsen har

henvendt seg til Mortepumpen

i håp om at noen av leserne kan

hjelpe ham. Han har fått en del papirer som omhandler

diverse slepebåter som opererte i Stavanger og

Rogaland i begynnelsen av 1900 tallet og utover.

Båten holdt stort sett til ved Steinkarkaien og het

«Viggo», «Lunde l» og «Lunde ll», «Sabben», «Jolu»

og «Nappen» som forliste i 1950.

Spesielt er han interessert i båten «Viggo» som har

tilhørt familien. Bestefar til Arnt, Hartvig Haldorsen

drev Sølyst Slip og skipsreparasjonsverksted. Far til

Arnt, Olaf Haldorsen fikk «Viggo» av sin mor da han

kom hjem etter å han vært noen år i Amerika i 1930

årene. «Viggo» drev både slepebåtvirksomhet og

annen transport i Ryfylkebassenget.

«Viggo» ligger fortøyd nede i venstre billedkant.

Kjenner noen av leserne til disse båtene? Kanskje

noen har bilder etc? Han er også interessert i å få

navnene på de forskjellige lekterne som disse slepebåtene

betjente.

Ring 51 58 92 05/Mobil: 456 65 055

Email adr: arnthaldorsen@gmail.com

«Viggo» drev også litt passasjertrafikk. Er det noen som

kjenner personer på bildet?

17


p

p

A strong lady på skipsbesøk

pFor Elise Johanne Pettersen har Sjømannsmisjonen vært livet

p

Tekst: Stein Hugo Kjelby. Foto: Privat

Elise Johanne Pettersen (74 år) var 23 og et halvt år i

sjømannsmisjonens tjeneste som husmor og altmuligarbeider,

blant annet i København 3 år, Peru (Lima)

3 år, Trinidad 6 år, Rotterdam 10 år og Curacao ½ år.

Etter ca. 10 år kom hun hjem og tok sosialskolen i

Stavanger på 2. kull i den da nyetablerte studieretningen.

Etter sosionomutdanningen arbeidet hun 3 år

ved Oslo Indremisjon og Blåkors.

Foto: Stein Hugo Kjelby

Utferdstrangen lå imidlertid hele tiden latent og hun

reiste ut i Sjømannsmisjonens tjeneste igjen i 1974 og

var ute til 1991. De siste ti år i Rotterdam.

København ble starten

I en sommerferie i gymnastiden tok elise sommerjobb

i sjømannskirken i København. denne

sommerferien mener hun la grunnlaget for hennes

engasjement for sjømannsmisjonen. etter

gymnaset tok hun handelsskole og husmorskole.

med et glimt i øye sier hun at på husmorskolen

var det nære på at hun strøk i matlaging. Handelsskoleutdanningen

fikk hun praktisere i en

bank noen år før hun dro ut.

det var derfor ikke unaturlig, når hun først hadde

bestemt seg, at hennes første jobb i sjømannsmisjonen

ble i København. Året var 1961 og det ble

tre lærerike år i Kongens by. det var i løpet av

denne tiden at hun ble utfordret om å bli husmor

i Peru. Hun husker ennå hvor i tvil hun var. det

var langt borte fra hjemlandet, hun var ung og

turen til Peru tok den gang fem og en halv uke

med båt.

Enslig dame på «feil» side av jordkloden

tvilen til tross, hun sa ja og bant seg for tre år.

elise så snart at dette var det hun skulle gjøre.

Kirken i lima var åpnet i 1961 og hun kom dit i

1964. dette var en skandinavisk stasjon der hun

var aleine norsk. svensker, dansker og finner

dominerte de øvrige stillingene. Her var ikke

kirken bare for sjøfolk. også fastboende skandinaver

trengte dem, ikke minst som tolker.

Hva hadde hun gitt seg ut på? ble hjemlengselen

for stor og hun måtte reise hjem på grunn av den,

ville båtreisen kostet henne 3. 995.-. Hun måtte

kvele hjemlengselen og ble tiden ut.

I alle de årene hun var ute skrev hun brev hjem

til sin mor hver uke. Å telefonere hjem fra Peru

var ikke så enkelt. alle brevene har hun samlet

på loftet og leser dem i blant. det hjelper på

hukommelsen. for etter så mange år ute og på

så mange forskjellige steder, går det ofte surr i

kronologien.

Oppvokst i Kannik

elise var bare 13 år gammel da faren døde. Han

var en kjent mann i stavanger. dr. Pettersen

hadde kontor i breigaten 10 og er jevnlig sitert

18


På besøk til miqui’s foreldre, 2000 meter opp i andesfjellene i landsbyen Esperanza. Elise i midten og foreldrene

på hver side.

i sølvberggjengens memorarer og historier. dr.

Pettersen var kirurg og var med i den spanske

borgerkrigen og var med på opprettelsen av

sykehuset i alcoy, ikke så langt fra alicante.

Ble tatt vel i mot

for elise var møtet med Peru et sjokk. Hun

kunne engelsk, men ikke spansk. de innfødte

som hun hadde som ansatte, kunne spansk men

ikke engelsk. miqui på kjøkkenet ble redningen.

omtrent slik som våre innvandrere får opplæring

i dag, tok miqui elise for seg, og skritt for skritt

fikk hun lære den ene glosen etter den andre.

først visuelt og så uttale. etter ett år var elise

spansktalende.

miqui og elise ble etter hvert gode venner.

miqui var fra en plass som het esperanza langt

oppe i andesfjellene. en dag ble elise invitert

hjem til familien hennes. aldri tidligere hadde

det vært en hvit kvinne der i landsbyen som lå

på 2000 meters høyde. det ble et meget spesielt

besøk. elise hadde på forhånd fått tips om at det

som ble servert måtte spises. stort sett gikk det

greit, men hun telte 56 loppestikk etter besøket.

som sjømannskirker flest arrangerte også kirken

i lima turer og arrangement for sjøfolk. Hun

husker spesielt de turene de hadde til grand

azul. Her fikk alle spise så mye kylling de kunne

orke. en liten tynn motormann satte rekord med

21 halve kyllinger!

tiden i Peru ble også brukt til å oppleve litt av

sør amerika. sammen med en venninne tok de

turen til amasonas. På 1960 tallet var ikke transportmulighetene

så imponerende på de kanter.

På tilbaketuren fikk de plass med et militærfly.

flyet var fullt med passasjerer og alle korset seg

da besetningen før avgang surret flydøren fast

med ståltråd. de landet imidlertid trygt i Pocalpa

og tok bil frem til lima.

I Peru var det mange skipsbesøk, gjerne 14 båter

hver måned. disse båtene gikk ofte på Chile,

Peru og amerika. det var ikke alltid like lett

19


En liten gjeter i andesfjellene.

å være sjømannskirke. mange av mannskapet

hadde vært lenge om bord og noen av dem hadde

anskaffet seg kjæledyr. da de skulle mønstre av

kunne de ikke ta med seg kjæledyrene hjem.

det resulterte i at sjømannskirken satt igjen

med to apekatter – solo og Whisky – i tillegg til

papegøyer og mange andre dyr. Heldigvis stakk

apekattene av etter noen dager.

I Peru opplevde elise mange jordskjelv. det

var som et hurtigtog gikk rett under beina dine.

skremmende å se alle ødeleggelsene, men kirken

var «grunnlagt på fjell» så der var det få skader.

Reiste ofte aleine

mens hun var i Peru tok hun en solotur på tre

uker syd amerika rundt. titikakasjøen var en

opplevelse. sivøyene der folket bodde og sivbåtene

som transporterte fastboende og turister

mellom øyene imponerte. Her fikk hun besøke en

adventistmenighet som drev hjelpearbeid blant

inkafolket. fra denne turen kunne hun fortalt

ganske mye. I ettertid kan hun ikke skjønne at

hun torde å legge ut på en slik tur aleine.

Det er ikke rart at en slik pen jente fikk mange friere

blant sjøfolkene, men Elise giftet seg aldri. Her et bilde

fra Trinidad sammen med kirkens vakthunder.

20


Sivøyene på Titicacasjøen ble en spesiell opplevelse.

før elise reiste fra lima lovet hun miqui at

dersom hun ikke var gift innen ti år, skulle hun

komme tilbake på besøk. det ble ikke noe giftermål

på elise og hun holdt løftet og fikk en ny og

uforglemmelig tur med miqui til andesfjellene.

A strong lady

fra Peru gikk turen til trinidad, hvor hun var i 6

år. det var som å bo i et drivhus. ofte klesbytte

tre ganger pr. dag pga. luftfuktigheten. Her var de

kun to ansatte. Prestefamilien og husmoren. På

grunn av hyppig prestebytte var hun ofte aleine

på stasjonen. mye av tiden på trinidad gikk med

til skipsbesøk som ikke alltid var like enkelt.

mange av skipene lå ute på reden og de måtte

benytte taxibåt for å komme ut til dem. når det

blåste friskt var det ikke alltid like lett å komme

om bord. elise husker godt en dag hun skulle

besøke en 330.000 tonner. gangveien langs

skutesiden var på 96 trinn og hun måtte hoppe

fra taxibåten og over på den lille plattformen

nederst på gangveien. I motsetning til konsulen,

falt elise aldri i sjøen. verst var det imidlertid en

gang skipet bare hadde hengt ut en taustige. I lett

fortvilelse spurte hun føreren av taxibåten om

hva hun skulle gjøre nå? «You are a strong lady»,

fikk hun til svar. det gikk bra, til stor undring

fra mannskapet som så henne komme klatrende

over rekka.

som Peru var trinidad full av opplevelser. Hun

måtte passe seg for slanger og annet giftig småkryp.

tyver og kjeltringer var der over alt. etter

kl. 18.00 var de forbudt å gå ut aleine. På kirken

hadde de to vakthunder som passet på og som

elise hadde med seg da hun for eksempel gikk på

stranden. Hun ble ranet seks ganger. en av disse

skremmende opplevelsene var i Port of spain.

tre svære svarte menn kom bakfra og røsket fra

henne vesken hun hadde over skulderen. bare

hanken var igjen. Uten å tenke over risikoen løp

hun etter dem og ropte og skrek. I vesken lå nemlig

nøklene til både bilen og kirken samt en pengepung.

etter et par kvartaler hev ranerne vesken

fra seg, uten pengepungen men med nøklene. det

var en ganske skjelven elise som kom tilbake til

kirken. en viktig oppgave for kirken var besøk

på sykehuset. det var ikke bare norske sjøfolk

21


noen av de over 30 norske trailerne foran kirken i rotterdam.

hun besøkte. sjøfolk fra mange nasjoner lå ofte

inne. til og med en gresk sjømann fikk besøk.

elise kunne bare fire ord på gresk, men sjømannen

satte stor pris på kirkens omtanke. både i

Peru og her på trinidad var hun fast organist ved

gudstjenestene.

før hun forlot trinidad fikk hun med seg årets

karneval. bak et steelband gikk elise to skritt

frem og ett til bake. Hun slet ut ett par sko og

hadde gangsperr i fire dager etterpå.

To tut og en hilsen til mor

etter et kort opphold på Curacao kom elise til

rotterdam i 1981, hvor hun ble værende i ti år.

På denne tiden var det mange norske trailersjåfører

som besøkte sjømannskirken. mange av disse

måtte kjøre om stavanger gjennom Kannikkrysset

på vei nordover. elises barndomshjem lå nærmest

midt i Kannikkrysset, mellom telegrafen

og nå telemuseet. Her bodde mor til elise. elise

fikk en avtale med trailersjåførene at de skulle

sende en hilsen fra henne til moren når de passerte

huset ved å fløyte to ganger. mor sto ofte

i vinduet og vinket tilbake og sendte med dem

englevakt på turen.

Steel-band i aksjon på Trinidad.

22


det ble ti travle år i rotterdam. foruten å hente

og bringe sjøfolk til kirken, betjente den veldig

mange norske turister som besøkte byen. elise

noterte på en sesong 76 turistbusser. På en uke

hadde de 12 musikkorps. selvfølgelig, alle fikk

vafler. Kirkens ansatte regnet ut at på et år gikk

det med 1 tonn vaffelrøre. I tillegg kom alle

kakene som ble bakt til de mange basarene. Hun

husker godt da hun aleine bakte 72 sukkerbrød

som ble pyntet og solgt.

julaften var høytid på kirken. menyen var pinnekjøtt

med tilbehør og riskrem til dessert. den

siste julen hennes i rotterdam var de 70 til bords

hvor av 47 trailersjåfører. den siste ankom ved

midnatt og måtte nøye seg med riskrem, for all

middagen var oppspist.

mange av leserne gjenkjenner nok elise Pettersen,

for hun har vært rundt i utallige forsamlinger

og fortalt om sjømannsmisjonen og alle opplevelsene

fra sin tid i utlandet.

Hun ser tilbake på tiden i sjømannsmisjonens

tjeneste med glede. ja vel, det var mange tøffe

tak, men hun var ung og uredd. skulle hun velge

en yrkeskariere på ny, ble det kanskje husmor på

«Kjerka» en gang til, men norsk kirke i utlandet,

som den heter i dag har forandret seg og det er

ikke sikkert at elise ville funnet seg så godt til

rette og fått de samme opplevelsene nå som den

gang.

Faktaboks

Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet er ein

frivillig organisasjon som er tilknytt Den norske

kyrkja. Organisasjonen har som mål å vere ein

kyrkjeleg, kulturell og sosial møtestad for alle

nordmenn i utlandet.

Organisasjonen vart grunnlagd i Bergen

31. august 1864 under namnet «Foreningen

til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske

Sømænd i fremmede Havne», sidan kjend som

«Sjømannsmisjonen».

Ved sida av alminnelege gudstenester og

kyrkjelege handlingar har organisasjonen lagt

vekt på skipsbesøk, husbesøk og sjukebesøk.

På 1970-talet utvida Sjømannsmisjonen på oppfordring

av biskopane i Den norske kyrkja til at

målgruppa skal omfatte alle nordmenn som oppheldt

seg i utlandet. Ti år seinare vart dette følgd

opp av Kyrkjemøtet, og i 1994 av Stortinget. Fra

1990 utvida organisasjonen namnet til også å

omfatte «Norsk kirke i utlandet».

I 1999 byrja Sjømannsmisjonen å drive kyrkje

på internett, www.nettkirken.no, med eigen

nettprest.

I 2003 byttet organsisasjonen namn frå Den

norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i utlandet

til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet.

Kilde: Wikipedia

Historier om Dr. Pettersen

Fra Sølvberg-gjengens vitser og anekdoter

så va de’ kånå så kom te dokter Pettersen. Hu

va gravide igjen, for tolvte gongen. «sei meg

ein ting,» sa dokter Pettersen. «Har dåkker ikkje

hjelpe midlar hjemma?» «Å, jøss, du kan veda de’,

me har då støvsugar!»

«nå markus,» sa dokter Pettersen. «eg håbe du

har gjort sånn så er har sakt. tri piller daglig og

ein liden konjakk før du legge deg.» «ja, kan

sjynna de’. eg e rektignok komt litt te akters me’

pillerane, men eg er to veger på forskudd me’

konjakken,» sa han markus.

dokter einar Pettersen var kjent for sin ofte grove

humor. nils hadde fått hjerteproblemer og oppsøkte

doktoren. etter undersøkelsen spurte han

doktoren nokså nervøst: «Kossen va’ det med

hjerta?» «Ikke rare greiene, men det holder i din

tid,» var svaret.

«dokter, trur du at eg kan spela fela itte operasjonen?»

«Å ja, heilt sikkert. Han eg opererte i

forrige uke, han spiller harpe i dag.»

23


SPRÅKÅRET ER I GANG!

Tekst: Gerd borgenvik

«bøker!» sa dibs. «bøker og bøker og bøker.»

Han lot fingrene løpe lett over bøkene.

«jeg er glad i bøker,» sa han. og er det ikke rart

at små svarte merker på papir kan være så fint?

bare papir og ørsmå svarte merker, og så har du

en fortelling.»

sitatet er hentet fra virginia m. axline: «dibsfortellingen

om et barn som forsøker å finne sitt

eget jeg.»

Språket som kommunikasjonsmiddel – det

starter når barnet former sine første ord og fortsetter

å utvikle seg fram til voksen alder. Kanskje

vi burde undres mer, i likhet med dibs, over at

ordenes sammenstilling kan danne meninger

som setter oss i stand til å kommunisere med

våre omgivelser?

det er språket som setter skille mellom dyr og

mennesker, selv om også dyr har sine måter å

kommunisere på. det er bare ordene som mangler.

Hvor ofte har jeg ikke tenkt som så når

det gjelder mine egne to katter: «om de bare

kunne snakke – fortelle meg hva de opplever og

tenker!»

Kroppsspråket sier riktignok mye, men det gir

meg ikke svar på mye som jeg gjerne skulle ha

visst.

en gang i skoleåret 1989/90 ble jeg spurt om å

holde et kurs for lærere i sandnes kommune: «vi

leser opp/forteller for elevene i 1.klasse.»

det ble en lærerik kveld, også for kursholder!

HØYTLESING. det var full enighet blant kursdeltakerne

om at høytlesing er en viktig del av

Litteraturkritiker Steinar Sivertsen foran noen av sine

velfortjente bokhyller.

opplæringen. forsking har vist at barn som blir

lest for fra de er små, blir flittige boklesere som

voksne. – og her går oppfordringen til alle mortepumpens

besteforeldre: Ikke glem å lese for

barnebarna! jeg garanterer at de vil se tilbake på

disse lesestundene med stor glede senere i livet.

DEN MUNTLIGE FORTELLINGEN har

kanskje like stor betydning. de fleste barn syns

at det er spennende å høre om hvordan det var da

bestefar og bestemor var barn, samtidig som de

får en forståelse av å høre til i en sammenheng.

aktuelle tv-program som «tore på sporet»

viser oss hvor viktig dette er.

astrid lindgrens bøker begynte på sengekanten

da hennes barn var små. det førte til en bokskatt

som har gledet barn over hele verden.

vi trenger ikke være potensielle forfattere selv

om vi prøver oss på det samme. de fleste barn

har livlig fantasi, og det er utrolig hva som kan

komme ut av et slikt fortellerprosjekt. Hos oss

hadde vi «Pellefanten» og «gruff», to fantasifigurer

som etter hvert ble en del av familien.

24


AKSENTUERING. språket kan benyttes til

mye, også som et slags leketøy! På kurset i

sandnes ble deltagerne delt inn i grupper, og

hver gruppe fikk en setning «å leke med». Her

gjaldt det å legge trykk på forskjellige ord, slik

at teksten skiftet mening.

et av eksemplene var: vI sKal Ha PØlser

tIl mIddag I morgen. deltakerne i gruppen

fant ikke mindre enn fem forskjellige betydninger

av dette utsagnet, ettersom hvilket ord

som ble vektlagt.

lærerne var alle gode skuespillere, og det endte

i mye moro og latter!

DIKSJON – vi må heller ikke glemme hvor

viktig det er med en tydelig diksjon – uttale. I

blant oppfatter jeg ikke hva barnebarna sier. det

skyldes ikke bare nedsatt hørsel, men det faktum

at barn i dag ikke lærer tydelig tale på skolen.

Her har lærerne en viktig jobb å gjøre!

enda mer graverende er det når norske skuespillere

forsynder seg på dette feltet. et eksempel

er «Halvbroren» som nylig ble sendt på nrK.

replikkene var slurvet uttalt og vanskelig å oppfatte.

barna i serien var faktisk de som gjorde

det best, sammen med den danske skuespilleren

ghita nørby.

det kom klager på lyden fra mange hold, men

avslutningen av serien var ikke stort bedre enn

begynnelsen.

det er jo også litt av et paradoks når det er lettere

å oppfatte engelsk, tysk, dansk og svensk tale på

tv-skjermen, enn vårt eget morsmål. I hvert fall

er det slik for undertegnede.

I år feirer vi språket, med grunnlag i 200-årsjubileet

for Ivar aasens fødsel 5. august 1813. I

løpet av 2013 skal fokus settes på alle språkformer

i norge, både bokmål, nynorsk, tegnspråk,

samisk, dialekter og innvandrerspråk.

I 2013 er det 200 år siden Ivar aasen ble født.

jeg hadde ventet at stavanger ville følge opp,

men så er dessverre ikke tilfelle. riktignok er

stemmer et stikkord under høstens litteraturfestival,

men noen feiring av språket har jeg ikke

funnet på programmet.

likevel er det et ønske at også folk i stavanger

vil bruke litt tid til å reflektere over språkets

betydning.

vi som har tilbrakt en stor del av vårt voksne liv

blant folkegrupper med et totalt fremmed språk,

kjenner på hjelpeløsheten når vi møter språkmuren.

det er vondt å stå overfor et menneske uten

verken å forstå eller kunne gjøre seg forstått.

samtidig har vi opplevd gleden når språkproblemene

etter hvert løser seg, og vi er i stand til å

kommunisere på det fremmede språket. vennskapsbånd

knyttes, og livet i det nye landet blir

både lettere og rikere.

derfor: la oss hilse språkåret 2013 velkommen.

språket er en så viktig side ved livet at det er vel

verd en feiring!

feiringen startet allerede 2. januar i Kristiansand

med en festforestilling på kulturhuset Kilden,

og blir fulgt av markeringer over store deler av

landet.

25


Syv frivillige lager lunsj til 250 elever

Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

når noen tar sitt samfunnsansvar på alvor, vil

de lykkes med det de går i gang med. slik gikk

det også med Kvernevik sanitetsforening. de

driver et ukentlig formiddagstreff i bydelshuset,

men ønsket flere oppgaver. dette var i 2009 og

de tok kontakt med smiodden skole med spørsmål

om sanitetsforeningen kunne bidra med

noe som kom elevene til gode. dette var et lite

innspill som skulle bli til noe større. skolen ville

gjerne ha et samarbeid med Kvernevik sanitetsforening.

skolen hadde en kantine. Her så sanitetsforeningen

et potensiale. Hva med å lage vafler og lapper

til elevene til lunsj? som tenkt så gjort. Hver

mandag var seks til syv medlemmer på skolen og

steikte vafler og lapper. det ble et populært tiltak

som elevene satte stor pris på. det var mange

elever som ikke hadde skolemat med og damene

i saniteten tenkte, «Hva med å utvide tilbudet?»

skolens ledelse var begeistret for den innsatsen

sanitetsforeningen gjorde og la ingen hindringer

i veien for nye tanker. de nye tankene var en

utvidet meny.

da mortepumpen var på besøk på det nyoppussede

skolekjøkkenet var damene i full gang med

dagens meny, pølseomelett. tilbehør er nybakte

rundstykker. dette er en av de syv menyene som

tilbys elevene hver mandag. de øvrige menyene

er blant annet risgrøt, taco, tomatsuppe, pølser og

potetstappe og pizzaboller.

All mat er hjemmelaget

så langt som mulig blir all mat laget fra bunnen

av. damene setter sin ære i at maten skal være

hjemmelaget. det må her og nå bemerkes at det

er 250 porsjoner vi snakker om. de var ikke lite

stolte da de en dag serverte risengrøt og en av

elevene kommenterte at «dette var ikke fjordland!»

når det serveres pølser og potetstappe er

det ikke «posepoteter». også stappen lages fra

bunnen av, potetene kokes og moses og gjett:

elevene kjenner klart forskjellen – og nyter den.

Miljø og bedre resultater

midt i dagens forberedelser på skolekjøkkenet

kommer «sjefssmaker» Ørjan seilende inn i

lokalet. Han er en av miljøarbeiderne ved skolen

og er svært opptatt av den viktige jobben som

damene i saniteten utfører. Han skryter uhemmet

over maten de lager. På vegne av skolen vil han

påstå at elevene presterer mye bedre resultater

etter en lunsj fra sanitetskvinnene. Kjekkeste

dag på skolen, sier elevene. Uten tvil, tiltaket

er betraktelig med på å bedre det psykososiale

miljøet på skolen.

skolen har mange elever med muslimsk bakgrunn.

Kan de være sikre på at maten som serveres

er «spiselig» for dem? damene på kjøkkenet

er svært opptatt av nettopp det. denne dagen

lages omeletten av kyllingpølse. Ingen skal bli

utelatt på grunn av religion. dette tar de alvorlig.

til dagens rett går det med 150 egg og 10

kg. pølser.

mat som eventuelt blir til overs, blir en gledelig

overraskelse for de som har leksehjelp om

ettermiddagen. det er elevene selv som står for

selve serveringen i kantinen og det er de som tar

oppvasken etterpå.

noen ganger er lunsjen gratis for elevene. andre

ganger betaler de ti kroner for en porsjon.

damene fra saniteten jobber gratis mens midler

til driften dekkes av diverse tilskuddsordninger.

får vi med oss flere frivillige kan vi tenke oss

å utvide til to dager i uken sier de entusiastiske

damene fra Kvernevik sanitetsforening.

26


BILDE øVERST:

Oda johnsen, Ingebjørg mostein og annvor

norheim er i full gang med å bake rundstykker.

BILDE I MIDTEN:

Olaug Svendsen og bjørg Tysseland har

kontrollen på omeletten.

BILDE NEDERST:

Liv Trellnes var bas for kjøkkengjengen denne

mandagen. med var også anne marie Holmen.

27


Interessen for gjenbruk øker

Det Norske Misjonsselskap har åpnet sitt 42. utsalg

i Hinna-krossen. Det skjedde 1. februar 2013.

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: nmS. Kilde: marit rødland

I lengre tid har det nå gått en «farsott» over landet når det dreier seg om gjenbruk av ting

som etter hvert har hopet seg opp i hjemmene. Det kan dreie seg om møbler, bøker, klær

og andre gjenstander som man over lengre tid har hatt et forhold til, men som nå kanskje

har blitt et problem som kan komme av så mangt. Fra tid til annen har man behov for nye

møbler, selv om dem man har er brukbare nok, men ønskes byttet ut med noe som er mer

«inn i tiden». Det kan være brukbare og fine klær som man etter hvert bruker mindre, fordi

moter fra en svunnen tid, ikke varer evig. I stedet for å kaste slikt, har mange organisa sjoner

oppdaget at dette kan være verdifullt «gjenbruk» av og hos andre, forutsatt at artiklene som

tilbys er i god stand og fortsatt kan dekke et ukjent behov hos andre.

Gjenbruk kan tilby mye fint og brukbart.

28


mange var møtt frem til åpningen av butikken.

Frelsesarmeen først ute

man må vel ha lov til å si at det har nok vært

frelsesarmeen som har vært «frontkjemper»

også på dette området ved at denne organisasjonen

var den første vel, som innså dette behov og

mulighet og deretter virkelig gjorde noe med det.

det har ført til at også andre organisasjoner har

sett muligheten her, både ved å stå til tjeneste for

andres behov og samtidig støtte opp under den

økonomi som mange foreninger, lag og organisasjoner,

sliter med.

det norske misjonsselskap har vært aktive

i denne form for handel som også er blitt en

velkommen inntektkilde til de millionbudsjetter

organisasjonen har ansvar for på verdensbasis.

våren 2013 fikk selskapet sin 42. gjenbruksbutikk,

denne gang i stavanger, med salgs- og

utstillingslokaler i det store bygget ved rundkjøringen

i Hinnasvingene. at den både var

velkommen og innbringende viser at første dag

var kassasummen et salg på kr. 32.700 kroner.

Forventning når dørene ble åpnet

det var en lang skare mennesker som ventet på

at dørene skulle åpnes. det viste seg da også at

interessen for 60- og 70-talls møbler sto høyt på

interesselisten for både unge og eldre. vareutvalget

viste seg å inneholde et mangfold av tilbud

fra hele 1900 tallet. det ble også servering denne

første dagen, med hjemmebakt og kaffe, som for

øvrig ikke hadde noe som helst med «gjenbruk»

å gjøre. en kaffekrok er nemlig fast inventar i

alle nms’s gjenbruksbutikker.

Tre M’er

eivind Hauglid, som er regions leder for bl.a.

denne delen av arbeidet i stavanger krets,

understreker at med 3 m’er vil de understreke at

her finner man Misjon, Miljø og en Møteplass.

– Ensomhet er en folkesykdom i norge i dag,

sier han. – Da er det godt å kunne ha en møteplass

der kaffen er varm og sofakroken åpen.

Frivillig tjeneste

arbeidet i også denne butikken skjer ved bruk

av frivillig arbeidskraft. butikksjef og primus

motor, bjørn bakkane har hovedansvaret for

driften sammen med en rekke medarbeidere som

skal gjøre tjeneste i de 500 kvadratmetere med

tilbud av det han også betegner som «skatter».

og det var lang kø både for å sikre seg en verdifull

gjenstand, – og få betalt den.

Hele 11 butikker med tilbud av gjenbruk, har

misjonsselskapet nå innenfor innenfor det som

betegnes som region stavanger: du finner dem i

bryne-egersund-flekkefjord-Haugesund-Hinna-

Hå-randaberg-sandnes-sola-tau-Ålgård.

Kaker og kaffi til alle.

29


Berthold Hindal

Festleder i 40 år (Blant meget annet)

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Halvor Ingebrethsen og privat

Hindal var skeptisk til den nye prestekjolen, men ble

glad i den etter hvert.

berthold Hindal, sokne-/sjømannsprest og meget

annet, var født 10. august 1909 og døde 9.

august 2002. altså dagen før han ville fylt 93 år.

den dagen ble sjømannsmisjonen, menigheter

han hadde betjent, familie, venner, stavangers

befolkning og ledelsen for stavanger kommunes

nasjonalfest 17. mai gjennom 40 år, en rikt utrustet

og omsorgsfull person, fattigere.

vi har besøkt doris, Hindals gjenlevende kone

som fortsatt bor i familiens hus i sandeidgaten,

sammen med sin datter, randi. sønnene alf

og roald bor fortsatt med sine familier også i

stavanger.

Han var en høvding

berthold Hindal var en «høvding». Han engasjerte

seg i alt som hadde med sjømannsmisjon,

presteembeter, sykebesøk og velferd å gjøre.

men selvsagt var familien det viktigste for ham,

selv om han enkelte ganger satte dem på «prøve»

i sin iver etter å hjelpe andre. Han besøkte

menighetslemmer og venner, friske og syke. Han

visste om hvem som eksempelvis var innlagt i

sykehus og enkelte dager kunne han starte sin

besøksrunde etter kontortiden var over, og var

ikke hjemme hos familien før ved kveldstid.

Undertegnede fikk bl.a. oppleve ham ved at han

kom på besøk en kveld kl. 21 på stavanger sykehus.

nattevakten vekket meg med beskjeden om

at «presten er kommet på besøk». (I ørska tenkte

jeg mitt, «er jeg så syk?» nei, ble det svart: «det

er «bare» Hindal som kommer på kveldsvisitt.»

Inntil da hadde han fra kl.14, når visittiden var

åpen, vært på besøk hos menighetslemmer og

kjente som var til behandling. og da han først

var der, besøkte han også undertegnede. Han tok

også runden til de andre fem som lå på samme

rom som jeg, pratet med dem og fikk høre hvor

de var fra og hva de stelte med? av alle ting lå

det en pensjonert sjømann der hvor det i løpet

av samtalen dem imellom viste seg, at vedkommende

hadde vært påmønstret et skip hvor Hindal

hadde vært på skipsbesøk med gode ord og

aviser bl.a.

Besøkstjeneste også på aldershjemmene

Hver søndag hadde han besøksrunde på aldershjemmene.

da hørte også Hinna-området til

Hetland prestegjeld hvor Hindal var prest. Kona

doris spurte ham en gang om han ikke for en

gangs skyld kunne bli hjemme med familien,

etter søndagens gudstjeneste? Under tvil aksepterte

han det. så tilbragte han dagen «i familiens

30


skjød». – men det spurte jeg ham om kun en

gang. Han gikk urolig rundt hjemme, fordi han

tenkte på dem som nå ventet forgjeves på et prestebesøk,

kunne kona forteller.

Fest i Betania

I 1960 årene arrangerte stavanger kommune 17.

mai, det som ble kalt «Kristen nasjonalfest»

i betania. disse festene ledet Hindal i hele 40

år. 35 år i betania og 5 år i domkirkens menighetshus

bethel. dette fordi det etter hvert dukket

opp så mange nye menigheter i byen. og disse

begynte også med nasjonalfester på frihetsdagen

i sine egne menigheter. men Hindal ville ikke

endre tradisjonen med betania. Han engasjerte

mennesker på tvers av menighetsgrensene og

nasjonalfestene fortsatte med uforstyrret fremmøte

i betania.

Ubeskjedent pågangsmot

– Hvordan fikk han hjelp til å administrere alt

dette gjennom så mange år, spør vi doris?

– ved sin aktive holdning og sitt «ubeskjedne»

pågangsmot, kjente han mange som hadde vært

med på disse festene tidligere. Han tok dem da

for seg og fikk med mange av disse, som på

denne måten også fikk være med videre i dette

arbeidet, selv om festene nå ble noe spredt på

grunn av menighetsengasjementene. men svært

mange av dem han tidligere hadde hatt hjelp av,

sa ja og ble fortsatt med både før, under og etter

festene i betania, forteller hun.

Hun fortsetter å fortelle om alle de som tidligere

hadde deltatt i programmene, som fortsatt

sa ja når de ble spurt. og han hadde mange «å

velge i», som stort sett også sa ja til fortsatt

deltakelse både med tale, sang og musikk, bl.a.

som hovedtalere. eksempelvis forfatteren alfred

Hauge, domprostene Christian svanholm og

enok aadnøy, biskopene sigurd lunde og bjørn

bue, fylkesmann Konrad b. Knutsen, varaordfører

leif måsvær, ordfører Kari thu. ellers

organiserte han hilsener fra misjon, selvsagt

sjømannsmisjonen, nms innslag og fra oljeriggene,

representanter fra 17. mai komiteen. og

han fikk krydret festene med sang og musikk fra

byens kunstneriske utøvere. til og med utflyttede

nordmenn i amerika fikk gi sin hilsen på

Kona, Doris var en trofast støtte for den aktive presten.

nasjonaldagen. de siste årene var det også besøk

og hilsener ved eldrerådets formann, Hilmar

egeli. et velkomment og hyggelig innslag på

festene hvor da kontakten mellom arrangementet

og stavanger kommune ble ytterligere styrket.

– jeg tror jeg kan si at både arrangementet og

det arbeid alle dem som var med i, knyttet byens

tradisjon og Stavanger tettere sammen gjennom

et slikt felles løft, sier doris Hindal.

Korpskonsertene i Hetland kirke

ved siden av 17. mai-festene, var Hindal også

en forkjemper for skolekorpsene i byen. og han

brukte kirken sin til konserter, – også i 40 år. to

ganger i året inviterte han til slike. en konsert

til påske og en til jul. og kirken var fullstappet.

mange som nå er voksne ser nok med glede

tilbake til disse konsertene, som fylte Hetlandskirken

og som skapte en unik kontakt mellom

skolene, korpsene og – kirken.

Den siste 17.mai-festen

i betania ble holdt i 1997. bygningen ble da

solgt til et helt annet formål og skiftet navn til

«stavangeren revyteater». en nokså radikal

endring i historien om betania som foreningsog

utlodningsarena, ikke minst gjennom den da

omtalte «Waisenhusbasaren». men det ble trukket

opp retningslinjer for brukeromfanget, som

det er å håpe at de nye eierne har respekt for av

hensyn til husets tidligere virksomhet.

– For oss eldre, som så godt husker disse 17. mai

festene, er det bare minnene som er igjen. Men

hvilke minner vi har, sier doris Hindal til slutt.

31


kronikk

Aktiv aldring øker livskvaliteten

av: Per Haarr, direktør for Oppvekst og levekår i Stavanger kommune

marit bore, levekårsjef i Stavanger kommune

Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen

leve Hele lIvet: Stavanger kommune har satt i gang omstillingsprosjektet Leve HELE LIvET innen eldreomsorgen

der målet er fornøyde innbyggere som klarer seg selv lenger ved hjelp av forebygging, rehabilitering,

velferdsteknologi og sosiale nettverk.

Kronikken ble første gang publisert i Stavanger aftenblad 25. april 2013.

I perioden 2020 til 2040 vil antall eldre over 80

år i stavanger øke fra 10.000 til 26.000. samtidig

vil det bli færre i arbeidsfør alder til å ta seg av de

som har behov for hjelp. mens det går anslagsvis

18 personer i arbeidsfør alder på hver person

over 80 år i 2020, er dette tallet halvert i 2040,

hvis prognosene slår til.

det er godt nytt at folk lever lenger. samtidig er

disse demografiske endringene en utfordring for

mange land i europa. Hvordan kan det offentlige

legge til rette for at et voksende antall eldre skal

bli mest mulig selvhjulpne og ha et aktivt liv

med god livskvalitet? svaret er nye og kreative

løsninger.

et langt liv skal også være et godt liv. stavanger

kommune har som mål å fremme god helse for

alle og har som strategi i kommuneplanen å

forebygge og begrense sykdom. Utgangspunktet

er grunntanken om at folk ønsker å bevare

god helse, være aktive og klare seg selv. et

stort omstillingsprosjekt innen eldreomsorgen er

derfor satt i gang i stavanger kommune; leve

Hele lIvet. ennå er prosjektet i startfasen,

med utprøving av delprosjektet Hverdagsrehabilitering

i madla. leve Hele lIvet er inspirert

av den danske modellen længst mulig i eget liv,

også kalt fredericiamodellen.

de fleste mennesker ønsker å klare seg selv

uten innblanding fra noe hjelpeapparat. likevel

er det en mental snuoperasjon for mange eldre

mennesker selv å gjøre hverdagsaktiviteter som

andre tidligere har gjort, og som ofte blir « bjørnetjenester».

daglige aktiviteter som å støvsuge,

32


vaske kjøkkengulvet og gjøre innkjøp er viktig

for å holde kroppen i funksjon. Å holde kroppen

i form er viktig for selvfølelsen og det å delta i

det sosiale livet.

ved hjelp av hjemmetrenere er det mange eldre i

stavanger som i dag får trening i nettopp dette, å

kunne klare daglige gjøremål selv slik at de mestrer

hverdagen og kan delta aktivt i samfunnet.

disse bor i madla bydel, der Hverdagsrehabilitering

prøves ut ved madla helse- og sosialkontor

og madla hjemmebaserte tjenester.

en av de som har fått prøve hverdagsrehabilitering

er 83 år gamle laura som kom hjem fra

sykehuset i fjor. for henne var det å bli med på

hverdagsrehabilitering midt i blinken. sammen

med laura laget teamet fra madla en plan for

treningen og støtten i forbindelse med målene

hun hadde satt seg. etter noen ukers trening

sammen med hjemmetrener ble laura i stand

til å kle seg selv og komme seg til kjøpesenteret

for å handle mat og møte venner. laura ønsket

å kunne fungere bedre etter en lang periode med

sykdom. Hun ønsket å kunne kle seg selv, noe

hun strevde med på grunn av smerter i armer

og skuldre. laura var glad for å kunne greie seg

selv, for det hadde hun gjort hele livet.

grunntanken med leve Hele lIvet er å

oppdage sykdom og funksjonssvikt tidlig for å

komme i gang med tiltak og rehabilitering. det

er i tråd med samhandlingsreformen som har

hovedfokus på forebygging. Kommunens satsing

på en aktiv alderdom bygger på prinsipper

som selvstendighet, uavhengighet og innflytelse

over eget liv, viktige forutsetninger for medvirkning

og kontroll. bruk av velferdsteknologi kan

være et viktig bidrag for å styrke den enkeltes

evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for

nedsatt funksjonsevne. derfor satser stavanger

kommune på økt bruk av velferdsteknologi som

et delprosjekt under leve Hele lIvet.

eksempler på teknologi kan være kommunikasjonsutstyr

for å holde kontakt med venner

og familie eller interaktivt treningssystem som

hjelper folk å trene hjemme. et annet eksempel

er smarthustjenester. for å få erfaring med bruk

av velferdsteknologi i hjemmet har 19 hjem i

stavanger og randaberg prøvd ut styring av lys,

varme og solskjerming, brannalarm, innbruddsalarm

og alarm ved vannlekkasje. også døråpning

ved hjelp av videotelefon er blitt prøvd ut.

de fleste brukerne har gitt positive tilbakemeldinger

og forteller at utstyret har bidratt til trygghet

og selvstendighet.

mange avfeier bruk av teknologi med «kalde

hender». men det å ha flere forskjellige helsearbeidere

innom er ikke den beste løsningen for

alle brukere. Uansett vil det være brukernes individuelle

behov for støtte som avgjør hva som er

best. aktiv aldring er prosessen som optimaliserer

mulighetene for helse, deltakelse og trygghet

med sikte på å øke eldre menneskers livskvalitet.

for egen del kan stavanger kommune tilføye;

aktiv aldring er å kunne mestre egen hverdag

og klare seg selv, ved hjelp av egne ressurser,

velferdsteknologi og tilrettelagte tjenester fra det

offentlige, kort sagt, å kunne leve Hele lIvet.

33


Den unge døde fra Stavanger

– Anders Platou Wyller

av reidar Frafjord

det var i år 110 år anders Platou Wyller ble født,

den 24. april 1903. familien bodde da i nedre

strandgate nr. 3, i 2. etasje av sjømandsforeningens

hus. da anders var ett år gammel, flyttet

de inn i «Kiellands-huset» som stod tomt etter

at dikteren var blitt amtmann i molde. Huset ble

imidlertid revet i 1906, og i seks år fremover, til

1912, var det nye hjemmet på den andre siden

av bredevannet, i murbygget i Kongsgata 49

hvor søstrene rings pikeskole hadde holdt til.

den wyllerske familie hadde etter hvert øket til

8 barn, de kunne ha vært 12, men 4 døde mens

de var små. I 1912 stod en standsmessig, ny

bolig klar i Paradis, i lyder sagens gate 50 (I

dag niels abels gate 7) som skulle bli familiens

hjemsted i årene fremover.

«Studentene fra 1922».

mens okkupasjonsmørket senket seg over norge,

gikk stavangermannen anders Platou Wyller ut

av tiden på Karolinska sjukhuset i stockholm,

den 2. oktober 1940. Han var kun 37 år gammel;

byrons, rafaels og Wergelands alder, geniets

alder. dødsbudskapet utløste dyp sorg i vårt

land, for Wyller var for mange blitt et humanistisk

symbol i en tung tid.

alle måtte merke det hos ham; en ukuelig vilje

til å kjempe for alt som var sant og rett og skjønt

og godt, en lidenskapelig lengsel etter det han

kalte et mer menneskelig liv. Han var ikke som

de andre, for han var en som vandret i lyset.

Humanismen som han levendegjorde, var ikke

bare preget av det greske idealet Kjenn deg selv.

den var enda dypere forankret av det kristne

Glem deg selv. Wyller var – som det ble sagt ved

hans båre – et lys som brant og måtte brenne like

strålende, inntil det brant ned…

foreldrene var stadsfysikus i stavanger fra 1909,

thomas Christian Wyller (1858-1921) og birgitte

Wyller, f. Platou, (1862-1922), begge forankret

i en solid borgerlig kultur med et nærværende,

men ikke påtrengende kristent livssyn.

de var begge kulturåpne og hadde sans for at

deres barn skulle få utvikle seg etter anlegg og

vilje. den eldste sønnen i huset, et kjent navn

i stavanger, trygve Wyller (1888-1960), ble

høyesterettsadvokat, og den eldste av de fire søstrene,

Ingrid Wyller (1896-1994), var sykepleier

og forstanderinne.

anders startet skolegangen sin som 7 – åring i

1910. Han begynte da på Platou privatskole som

holdt til i birkelandsgaten 2, der for øvrig også

hans øvrige søsken var elever. etter hvert kom

han så over til Kongsgård skole hvor han avla

examen artium på latinlinjen. fra denne tiden har

søsteren, Ingrid, følgende beskrivelse av broren:

anders ser vi knapt uten ved måltidene. Han er

verdens mest opptatte menneske. Du må høre alt

hva han har for seg for tiden. Først er det jo skolen,

dernest har han vært formann i samfundet,

så har han hatt to roller i julekomedien, er med i

en sangkvartett, akkompagnerer to gymnasiaster

34


de som kjente ham fra skoletiden på Kongsgård,

kunne minnes hvordan han skilte seg ut fra de

andre guttene i skolegården. Han var en markant

skikkelse, lang og slank. den høye pannen hans

var vakkert hvelvet. mest husket de øynene. det

lå en egen glans i dem som lyset fra hans rike

sjel. men med speiderkniven i beltet var han

likevel gutt blant gutter.

Her ble anders Wyller født. Huset revet i 1956.

Foto: minneboken om Stavanger.

som synger Gluntarne. Så er han med i en litterær

klubb som lektor Winsnes har stiftet. Likeledes

har han sin private klubb, speiderne, og

sist, men ikke minst musikken. nu har han flyttet

det gamle hakkebrett-pianoet inn på sitt værelse,

og jeg forsikrer deg at så sant han er hjemme, er

det musikk uopphørlig. Han er også redselsfullt

blek og innskrumpet i fjeset – så det er klart at

han har alt for meget.

den senere redaktøren av stavanger aftenblad,

Chr. s. oftedal, hadde et bilde prentet i erindringen

fra denne tide: anders Wyller i rask marsj

frem og tilbake ved den store steinmuren i skolegården.

Han og hans venn og klassekamerat,

eldar molaug (1902 – 1982), senere rektor ved

Hornes landsgymnas, gikk frem og tilbake i alle

friminutt og talte om livets dypeste spørsmål.

I en nydelig 50 års minneartikkel i aftenbladet,

skrev molaug bl.a. om sin avdøde venn: En

måtte være rapp på foten skulle en følge ham,

både når han gikk, og når han talte. Her var det

ideer, overraskende synspunkter, solide kunnskaper….

Hans selvstendighet var enestående,

hans registreringsapparat usedvanlig fint differensiert…anders

Wyller hadde lederegenskaper,

det bodde en høvding i ham.

Utsnitt av bilde i «Et album om Kongsgård 1824-1974». bildet er tatt ca. 1920, på den tiden anders Wyller var

gymnasiast. De gamle trærne var blitt felt i 1917. Langs den store muren til venstre gikk han og vennen, Eldar

molaug, frem og tilbake og diskuterte i frikvarterene.

35


de avgjørende barne- og ungdomsårene i stavanger

tok slutt. På terskelen til sitt voksne liv

vaklet anders Wyller og brukte lang tid på valg

av livsgjerning, ja, han ble vel aldri helt klar over

hvilken livsoppgave som egentlig var hans. Han

startet på juss-en, hvor broren, trygve, som stod

ham meget nær, så ut til å trives utmerket.

men anders fant den for livsfjern – og gav den

opp. en tid tenkte han alvorlig på å bli lege, en

tanke som aldri slapp han helt, men hans store

drøm var å bli skuespiller. etter en tenkeperiode,

hvor han også arbeidet som journalist i lokalpressen,

bestemte han seg imidlertid for å ta fatt

på de humanistiske fagene.

Hovedkarakterer fra klassen hans på Kongsgård.

videre nevner eldar molaug: Han var den selvskrevne

Idun-formann. Gymnasiast-samfunnet

ble hans første forum, og det ble rikelig overdrysset

med taler – i mektigste Wergelandsregi.

Det var ikke løs stemningsrus, begeistring i hytt

og vær. Han kjente prisen for selvstendig erkjennelse:

Ensomheten, vanmaktens kval…

midt i sitt rike ungdomsliv fikk anders Wyller

oppleve sorgens alvor da begge hans foreldre

med få måneders mellomrom gikk bort, like

før han avla examen artium på latinlinjen i

1922. dødens problem styrket og inderliggjorde

den kristne impulsen i hans utvikling, skriver

molaug; den som førte til hans voksne års Kristus-tro,

evighetslyset over hans liv. Kveldsturene

sammen langs mosvannet på den tiden hadde

noe hellig over seg og gav en egen klang til

Wergeland-sitatet han brukte: «Klag ikke under

stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.»

den våren var anders Wyller russeformann i

stavanger. toget 17. mai gav noe helt nytt, ikke

bare plakater og vitser, men høytidelighet; opptog

som et «Karneval i venedig». om russetalen

fra Kongsgård-trappen uttalte vennen Chr. s.

oftedal: Han åpnet ved synet av vårlig blussende

alterlystrær langs Paradisveien. Ordene flammet

og brente seg inn i sinnet og ble stående der

gjennom år.

det kan også være på sin plass å høre hvordan

anders Wyller erobret Kristiania! vennen eldar

molaug var til stede: En typisk Wyller-scene.

Theaterkafeen 2.september, full av duskeluer,

jubilanter i alle aldre, det hilses og gratuleres i

et surr av stemmer. Plutselig står anders Wyller

midt i orkesteret og dirigerer Gaudeamus, og

som ved et trylleslag er hele salen med. Og så

kommer hele raden av studentersanger – når

orkesteret må gi opp for notemangel, trakterer

anders pianoet. jubel og… mer!... mer! fra

salen. For en triumf for ungdom og begeistring!

Det var mange som fra den dagen husket den

vakre, unge mannen. Snart skulle de møte ham

igjen.

da det høsten 1924 skulle foretas formannsvalg

i det norske studentersamfund, landets viktigste

talerstol utenfor stortinget, skjedde det

noe: anders Wyller hadde reist seg nede i salen,

blant studenter som var trette av den dialektiskmaterialistiske

retorikken som erling falk, arne

ording og trond Hegna stod for. så hadde han

sagt: «mitt navn er anders Wyller. jeg har et

program. dere bør velge meg til formann.» og

før han selv og mot dag-istene visste ordet av

det, var 21-åringen fra stavanger valgt og fikk

bl.a. eldar molaug og olav valen-sendstad med

i styret.

Hans formannstid ble en protest mot klassekampteorier

og ensidig politisk engasjement.

fornyelse, gjenskaping av åndslivet, var hans

budskap.

36


studentersamfundet ble igjen et forum for idedebatt,

og fra dets kateter eksponerte anders

Wyller hele sin blendende veltalenhet. denne alt

beseirende sjarmen som anders Wyller hadde

som ung student, den forlot ham aldri. det var

som om det strålte en egen varme ut fra hele

hans vesen. både gjennom stemmen og i hans

blikk var det en slags fortryllelse som bergtok

omgivelsene. alle som møtte ham, ble glad i

ham, uttalte en av hans venner. På denne tiden

var det også han møtte den 9 år eldre Kristian

schjelderup, et samvær som ble avgjørende for

Wyllers forhold til de dypeste livssynsspørsmål.

samme våren, i 1925, ble det avholdt et nordisk

studentermøte, med anders Wyller som et strålende

og gnistrende midtpunkt. en av deltakerne

var en 23 år gammel svensk pike, anne-marie

strindberg, datter av forfatteren august strindberg

og hustruen fra hans tredje ekteskap, skuespillerinnen

Harriet bosse. «vi så hverandre i

aulaen den ene dag og var forlovet på Hovedøen

den neste», var anders Wyllers versjon av hvordan

han fant sitt hjertes utkårede.

men det intense livet våren og sommeren 1925

måtte jo engang ta slutt. Han skulle studere filologi,

bestemte seg for å ta fransk som første fag

og dro til sør-frankrike hvor han en tid synes å ha

levd et urolig og krisepreget indre liv. På forsommeren

1926 er han i sverige hvor anne-marie

venter, og den 14. juni ble paret gift. selv etter

giftermålet, etter at de har slått seg ned i Paris, fortsatte

den indre uro. gjennom Kristian schjelderup,

som han hele tiden står i kontakt med, beslutter

han seg til å gå i analyse; i Zurich hvor dr. oskar

Pfister, prest og en av freuds elever, holdt til.

det foreligger ikke noen direkte uttalelse fra

ham selv om det konkrete resultatet av analysen,

men at han stilte seg positivt til de terapeutiske

virkninger, tilsier senere uttalelser der han ble

spurt til råds om andre menneskers psykiske

problemer. og mye kan tyde på at han gjennom

analysen kom til erkjennelse av at han var i drift

bort fra sin egen personlighetslegning, og at han

burde vedstå seg sin egenart.

en kort stund i 1927 bodde familien i oslo, den

var da blitt forøket med sønnen arne. våren

bildet tatt av den svenske journalisten, rolf Forssell,

da anne-marie var 94 år. Hun døde i 2007, 105 år

gammel!

1929 var de tilbake i Paris og ble der til 1936,

med kortere eller lengre avbrytelser; han for å ta

sine eksamener ved Universitetet i oslo. I 1929

var det også kommet et nytt familiemedlem, sønnen

jørgen.

anders Wyller tok språklig-historisk embedseksamen

i 1933 med en flott laud som hovedkarakter

( 1,90 ). fransk var hovedfaget ( 1,5 ),

og han hadde morsmål m/gammelnorsk og gresk

som bifag. samme høsten overtok han et lektorat

i norsk ved sorbonne, hvor han ved siden

av lærergjerningen var opptatt med litteraturhistoriske

studier. resultatet av hans vitenskapelige

arbeid var avhandlingen «Paul Claudel - en

kristen dikter og hans drama» som han mottok

doktorgraden for i 1937. «Åndens liv og merke

«ble nøkkelord for Wyller, men i all åndelighet

fant sigmund skard, opponent ex auditorio

under doktordisputasen, det rett å uttale: no grip

ein seg stundom i å stunde etter luft og jord og

levande kjøt og blod uppi dette lydlause spel av

sjelelege krefter»!

de siste årene av han liv kom til å dreie seg om

arbeidet med nansenskolen. Under et knugende

trykk av en verdenskatastrofe som nærmet seg,

37


nansenskolen i dag, foto: Halgrim Øistad.

grep anders Wyller og Kristian schjelderup tanken

om å starte et humanistisk akademi til vern

om humanitetens ide i en krisetid. etter et utrettelig

engasjement av begge to kunne skolen innvie

eget hus på lillehammer den 18. mars 1939.

en av kvinnene som begynte på skolen om høsten,

mintes anders Wyller: jeg husker hvilket

inntrykk han gjorde når han stod ved kateteret.

Slik måtte en helgen se ut. Han var en inspirerende

taler, hans evne som skuespiller kom

tydelig fram. Han modulerte stemmen, snart var

den høytidelig, snart forkynnende og ofte også

humoristisk. Han brukte aldri seminarmetoden,

men holdt helstøpte, beåndete forelesninger som

nesten satte elevene i ekstase.

men bare tre måneder etter åpningen forlot

Wyller skolen, og schjelderup stod igjen alene

som ansvarlig og leder. de skiltes som venner,

men i smerte; de skulle aldri se hverandre igjen.

Wyller så det slik at folket i norge ikke hadde

styrke til å bære den ikke-voldelige motstands

byrder. også for ham var krigføring synd, men

jeg trenger sverdet for å verge korset, uttalte han

i et foredrag på nyåret 1940.

ved krigsutbruddet 9. april meldte han seg til

tjeneste, ble ansatt i det militære etterretningsvesen

og kom etter hvert til nord-norge hvor

han hovedsakelig arbeidet for nrK. den 7.

juni forlot krysseren «devonshire» tromsø med

konge, kronprins, regjeringsmedlemmer og…

anders Wyller om bord. Han hadde en visjon

om en oppgave han kunne bidra med i london,

i nrK fra bbC.

men anders Wyller hadde allerede i nordnorge

i mai kjent symptomer på sykdom. etter

kort tid i england ble det konstatert at han led

av kreft. dødssyk fikk han 7. september oppfylt

sitt ønske om å bli forenet med kone og barn, og

han ble sendt med kurerfly til sverige hvor han

sovnet inn måneden etterpå.

Han sendte en siste hilsen fra dødsleiet: vi må

fortsette å arbeide og kjempe for kjærligheten.

men vi må vite at vi føres ikke frem uten ved

troen på Kristus, den korsfestede Frelser. den

humanisme han bekjente seg til, var dypest sett

en kristen humanisme. derfor var han ikke redd

for døden, men gikk frimodig over terskelen,

preget av den fred som overgår all forstand.

Kilder:

Chr. s. oftedal: ni venner i Profil. land og kirke,

oslo 1952.

Halvard grude forfang: nansen-skolen 1936-1940.

gyldendal, oslo 1977.

Stavanger aftenblad, 24. april 1953.

minneboken om Stavanger. Ødegaard, trondheim u.å.

Studentene 1922.

Et album om Kongsgård 1824-1974. dreyer,

stavanger 1974.

Stavanger Katedralskole 1917-1962 v/rektor.

stavanger 1962.

Skoleprotokoller, Platou skole. byarkivet i stavanger.

digitalarkivet, kirkebøker.

38


Har du dårlig balanse?

2

39

Oppvekst og levekår


Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune tilbyr

gruppetrening for eldre med nedsatt balanse.

Hva:

Vi driver gruppetrening for hjemmeboende eldre i

Stavanger kommune for å forebygge fall. Deltakernes

funk sjons nivå blir vurdert før de får plass i grupper fordelt

på tre ulike funksjonsnivåer. Det settes opp to trenings

perioder hvert år, med trening to ganger per uke.

Tre ningen ledes av fysioterapeut og er gratis. Etter endt

trenings periode blir funksjonsnivået vurdert på nytt.

Hvem:

Tilbudet er utviklet for eldre med redusert balanse som har

lyst til å trene! Stokk eller rullator er ikke til hinder for å

delta i gruppetreningen. For å kunne delta på treningen er

det en forutsetning at man kan motta instruksjon. Deltaker

må ha noe selvstendig gang­/ståfunksjon, og ha mulighet

til å komme seg til og fra treningslokalene på egenhånd.

Taxi kan bli rekvirert ved behov.

Hvor:

Fysio­ og ergoterapitjenestens lokaler i Torgveien 23, 4016

Stavanger (like ved Kilden kjøpesenter i Hillevåg).

Oppstart:

Vår og høst med oppstart i januar og august.

Gruppe 1, trening mandag og torsdag kl. 12.30–13.30

Gruppe 2, trening mandag og onsdag kl. 12.30–13.30

Gruppe 3, trening tirsdag og torsdag kl. 12.30–13.30

Fysioterapeut vil vurdere hvilket gruppetilbud som passer

best for den enkelte. Deltakerne må ha rekvisisjon fra lege.

Det er viktig at legen har vurdert eventuelle medisinske

forhold knyttet til balanseproblemet.

40

3


Du kan melde deg på via brev, telefon eller e­post:

Fysio­og ergoterapitjenesten, Postboks 8001,

4068 Stavanger. Tlf. nr: 51 50 85 75.

E­post adresse: fysio.ergo@stavanger.kommune.no

Frist for påmelding:

1. januar for vårsemesteret og 1. august for høst semesteret.

Deltakere som henvises fortløpende vil få tilbud

ved oppstart av neste treningsperiode. Fysioterapeut tar

kontakt med deltakerne etter påmelding.

Vil du vite mer?

Ta gjerne kontakt med oss på 51 50 85 75 eller

fysio.ergo@stavanger.kommune.no

For ytterligere informasjon om hva fysio­ og ergo terapitjenesten

tilbyr, se www.stavanger.kommune.no.

4

41


Her finner du oss!

Foto: Elisabeth Tønnessen – Kart: maps.google.no – Layout: impressmedia.no – Trykk: Gunnarshaug

Fysio- og ergoterapitjenesten – Torgveien 23, 4016 Stavanger

Tlf: 51 50 85 75. E-post: fysio.ergo@stavanger.kommune.no

42

5


Det er tydelig at historiene fra «Sølvberggjengen» gjør lykke

blant våre lesere. Nå kunne vi også tenke oss å invitere våre lesere som

bidragsytere til en slik spalte som er antydet kalt «Fra barnemunn.»

Det er ufattelig mange godbiter som barn serverer både gjennom

fortellinger, spørsmål og svar. Det ville være ønskelig om våre lesere ville

dele slike med oss. Det fins sikkert mye humor i de tusen hjem, frembragt

av barn i familien. Send historiene til oss, merket «Fra barnemunn» og la

oss alle få del i situasjoner som de to vi innledningsvis lanserer her:

Skeptisk til «dekning»

En gutt skulle en kveld overnatte hos sin

beste venn, på dennes soverom. De var begge

«hektet» på ulike sider ved data verdenen.

Da de var krøpet til køys i hver sin gode seng,

kommer «vertens» far inn for å si god natt og

forsikre seg om at de begge har det bra.

I dette hjemmet hadde man tradisjon for at

far eller mor sa god natt ved samtidig å lese

høyt en kveldsbønn før barna sovnet. Slik

også denne gang hvor husfaren skulle ta seg

av denne avslutningen på dagen og folder

hendene for å avslutte den slik familien hadde

for vane.

For den besøkende vennen var vel kanskje en

slik «seremoni» noe uvant. Så da venn ens far

folder hendene for å be kvelds bønnen, løfter

han blikket mot taket og spør : Du…, tror du

at der et dekning her???

Uforståelig sykdom

Lille Ragnhild har en bestefar som er prest.

En dag får hun vite at bestefaren er blitt syk.

– Morfar har fått en vond sykdom, forteller

moren henne. – En sykdom som kalles

«helvetes ild».

Ragnhild blir helt bestyrtet og utbryter:

– Har bestefar fått en slik sykdom?? Og han

som er en slik god kristen!

43


Er Stavanger i ferd med å miste

et unikt helsetilbud?

Intermediær avdeling – Stokka sykehjem

Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

bakgrunnen for spørsmålet er at Intermediær

avdeling (Ima) på stokka sykehjem er redusert

med 8 plasser. mortepumpen har fått henvendelse

fra engasjerte lesere som er redde for at

tilbudet vil bli avviklet. disse leserne har erfart

hva et opphold på intermediær avdeling betyr

for et bedre og selvstendig liv etter sykdom

eller skade.

Ima ble opprettet som et prosjekt i 2008 i

samarbeid med sykehuset for 8 år siden og

har opparbeidet en bred kompetanse innen

medisinsk behandling. avdelingen har vært

et «utstillingsvindu» for hvordan samarbeidet

mellom sykehus og kommune skal være. ser vi

avdelingen i lys av samhandlingsreformen, er

den akkurat slik reformen legger opp til.

Inger jo Haaland er en av mange som har opplevd

avdelingen. etter fall på glattisen, med

knust skulder og forslått hofte som resultat, fikk

hun tre uker på Ima etter sykehusoppholdet,

og hun sier: «det er ikke uten grunn at avdelingen

er blitt omtalt

som norges beste

sykehjemsavdeling.

det var ikke bare

det fysiske som ble

restituert under oppholdet.

også den

enkeltes psyke ble

pleiet og ble balsa

for sjelen. Ikke bare

for henne, men også

for de øvrige av hennes medpasienter.»

før utskrivningen ble det ordinert hjemmesykepleie

og hjemmehjelp for Inger jo Haaland.

etter et par dager kunne hun avbestille disse

tjenestene fordi hun med hjelp av rullator og

dusjsete kunne utføre egenhygiene og husarbeid

selv, nettopp fordi hun hadde fått den

intensive opptreningen på intermediær avdeling

på stokka. dermed sparer hun også offentlige

utgifter.

44


det er på denne bakgrunn med egen erfaring

hun stusser på hva som tenkes hos dem som

vil redusere kapasiteten på avdelingen. det

siste året har det vært snakket mye om samhandlingsreformen.

Intermediær avdeling er

jo som skapt for de intensjonene som ligger i

samhandlingsreformen.

Ut fra mitt synspunkt er det positivt både for

menneskelige og økonomiske forutsettninger.

johannes borgenvik støtter fullt ut opplevelsene

til Inger jo Haaland, men sist han var på sykehuset

fikk han ikke plass på Ima. svaret var da

at de hadde dessverre ikke plass til ham. I stedet

ble han overført til et sykehjem der han fikk godt

stell av hyggelige pleiere, men det var også det

eneste. Ingen oppfølging verken av lege eller

fysioterapeut. oppholdet var ren oppbevaring og

ikke noe annet. løsningen for ham var å komme

hjem og få hjelp fra hjemmesykepleien, som

forøvrig gjør en flott innsats. «jeg har forstått det

slik at målet for eldreomsorgen i stavanger skal

være å gi eldre mulighet til å bli boende i eget

hjem, men da vil det også være behov for flere

intermediære avdelinger ved sykehjemmene»

sier johannes borgenvik til mortepumpen.

Kan den erstattes?

På vålandstunet sykehjem er det tatt i bruk

ca. 20 plasser. I utgangspunktet skal ikke oppholdet

her vare mer enn i tre dager før enten

hjemreise eller annen plassering er aktuelt.

Intermediær avdeling er for eldre mennesker

med et midlertidig behov for behandling, pleie

og opptrening. Målet er at pasienten etter

oppholdet skal være i stand til å utskrives og

reise hjem.

Pasienten kommer til intermediær avdeling fra

sykehuset og vil innen tre uker bli utskrevet til

hjemmet.

Avdelingen ble åpnet i september 2008 og er et

samarbeidsprosjekt mellom Helse Stavanger og

Stavanger kommune. Avdeling har 16 senger,

alle i enerom med eget bad.

Avdelingen disponerer fra 01.10.2012 også

4 av 16 sengeplasser for øyeblikklig hjelp.

Innleggelse til disse plassene forestås av

fastlege/legevakt ved henvendelse på

telefon 51 84 96 84.

Det er utarbeidet Kriterier for tildeling av

tjenesten korttidsplass i intermediær avdeling

I tillegg til behandling, pleie og trening kan

avdelingen tilby:

– aktiviteter

– frisør, fotpleie og velværebad.

Hvorfor kommer reformen?

«Samhandlingsreformen» skal bøte på noen av

de største utfordringene i Helse-Norge på sikt.

Flere eldre og flere med kroniske og sammensatte

lidelser er viktige stikkord. Reformen skal bidra

til å dempe kostnadsveksten i helsesek toren. Den

skal også bedre situasjonen for dagens «svingdørspasienter»

som opplever at de ulike delene av

helsevesenet «samhandler» dårlig.

FLERE KRONIKERE. Kroniske lidelser som

diabetes, rusmisbruk og psykiske lidelser vokser

sterkt. Derfor vil Regjeringen satse mer på forebygging

av slike lidelser i kommunene.

FLERE ELDRE. I 2040 vil andelen av befolkningen

over 80 år være fordoblet sammenlignet med i

dag. Samhandlingsreformen skal sikre at flere

eldre får bedre tjenester i sin kommune.

UTGIFTSEKSPLOSJON. Kostnadene til helsesektoren

har vokst enormt. Regjeringen ønsker å

dempe utgiftsveksten på sykehusene ved å legge

flere, enkle oppgaver til kommunene.

FALLER MELLOM STOLER. «Alle» er enige om at

store pasientgrupper i dag lider av dårlig samarbeid.

Reformen skal sikre at pasienter med sammensatte

lidelser som rus og psykisk helse behandles av

helse personell som samarbeider tettere.

45


Avdeling 2 på Vålandstunet sykehjem er en

nyopprettet avdeling med overgangsplasser

for utskrivningsklare pasienter fra Helse

Stavanger HF. Avdelingen har 17 – 23 plasser.

Her får du plass i påvente av at du kan reise

hjem eller i påvente av plass i en annen avdeling

i Stavanger kommune.Oppholdet på overgangsplassen

skal som hovedregel ikke strekke seg

utover tre dager.

Det er Helse- og sosialkontoret som avgjør lengden

på oppholdet og tjenestetilbudet videre i

Stavanger kommune.

Målet vårt med oppholdet

Vårt mål er at du skal bli mobilisert så raskt som

mulig slik at du kan klare deg mest mulig selv.

Vi jobber etter prinsippet «Hjelp til selvhjelp».

Avdelingen har egen fysioterapeut. Vi samarbeider

også med ergoterapeut.

Vi har og som mål å ivareta deg som opplever

sviktende helse på best mulig måte.

fagfolk mortepumpen har snakket med påstår

at sammenlignet med Ima vil det ikke være

mulig å gi et lignende treningsopphold også

fordi rammene og betingelsene er forskjellige

på de to sykehjemmene.

Hør på brukerne

det er vanskelig innen for dette feltet å få synliggjort

i tall at for eksempel Ima er et positivt

og økonomisk akseptabelt foretak slik dr. rolf

brodahl skriver i sa 20/3-13.

er det ikke på tide at brukerne/pasientenes

tilbakemeldinger må bli tatt hensyn til? Uttalelsene

fra våre to lesere fremhever alle kvaliteter!

og så spør vi tilslutt, hvorfor tar ikke administrasjonen

og politikerne hensyn til de gode

resultatene?

Hva sier Eldrerådet?

dette er noe eldrerådet har tatt opp og sendt

sak til kommunen om hva vi synes. dette har

jo vært en avdeling med, etter vårt syn, suksess

for dem som har vært der. spesielt nå i samhandlingens

tider mener vi at denne avdelingen

absolutt burde være av minst den størrelse den

var. Her sier «ryktene» at mange er blitt hjulpet

så vi skjønner ikke hvordan de kan ta bort

plasser på intermediær avdeling, sier leder for

eldrerådet Kåre Walvik.

Etterord

det presiseres at denne artikkelen gjelder innspill/synspunkter

på Intermediær avdeling på

stokka sykehjem.

stavanger kommune disponerer for øvrig rehabiliteringsplasser

på bergåstjern sykehjem (20

plasser), Øyane sykehjem (8 plasser) samt rehabiliteringsopphold

i spania. Her kan brukere få

intensiv rehabiliteringsopphold helt i tråd med

samhandlingsreformen.

Til minne om 22. juli 2011

Foto: Halvor Ingebrethsen

lundsneset med minnesmerket danner inngangen

til mange flotte turstier, både langs sjøkanten og

fra Hundvåg bortover mot buøyområdet. der får

man også en flott utsikt innover mot vestre- og

austre Åmøy, mot ryfylkeøyene og med

«rennesøyhodne» som i seg selv er et flott turmål

med sin karakteristiske topp. Ut fra toppen

av denne får man lagt alle småøyene i området

«under sine føtter».

46


DET GODE LIV

TRO OG TANKE

Min far var ofte trett etter en lang arbeidsdag, men en

god middag med påfølgende middagslur i godstolen,

og med dagens avis som et skjermbrett over ansiktet,

gjorde underverker.

Seks dagers arbeidsuke og en arbeidsdag fra 7 til

17 burde ha ført til det vi i dag kaller «stress», men

det gjorde det aldri. Etter vel 50 års virke med kun

ett kortvarig sykefravær, ble han tildelt kongens

for tjenestemedalje for lang og tro tjeneste, noe han slett ikke kunne forstå at han hadde

fortjent. Han hadde jo bare gjort sin plikt, forsørget en familie på seks, nytt sine 14 dagers

sommerferie med fisking og bading, og hvilt seg godt ut hver eneste søndag før neste

arbeidsuke tok til. – For ham var dette det gode liv.

Kanskje vi burde stille oss selv spørsmålet: hva er «det gode liv» for meg, min familie,

mine venner?

Er det kortere arbeidsdager, lørdagsfri, god økonomi, reiser i inn- og utland, gode helseordninger

og spennende fritidstilbud ?

Vi har barnehager og moderne hjelpemidler i hjemmet. Likevel er det et faktum at vi stresser

mer enn noensinne.

Vi vet at meditasjon kan medvirke til å motarbeide stress. Det er noe som kan praktiseres

uavhengig av tid og sted, om en er alene eller sammen med andre. Det fins bøker med tekster

som er gode å meditere over, men vi må heller ikke glemme at Bibelen er en slik meditasjonsbok.

Der møtes vi med ord som handler om hvile og fred, om trøst i vanskelige situasjoner og

kraft til å møte hverdagens mange krav.

I Fil.4,6 finner vi noen råd som kan være gode å ta med seg ut i en stresset hverdag:

«Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse

med takk»!

Og apostelen Johannes stiller seg i Jesu sted når han sier: «Fred etterlater jeg dere, min fred

gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.»

Kanskje dette kan være en hjelp på veien til «det gode liv»?

Gerd Borgenvik

47


i

InformasjonssIder

Innenfor de neste sidene har

vi samlet det meste av nyttig

informasjon og annonser.


SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG

FOR OSS ER SERVICE Å

YTE MER ENN FORVENTET

12PUNKT

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når

sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg

og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet.

Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger

et opplegg tilpasset ditt behov.

Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester

til alle som har behov for pleie og personlig assistanse.

Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten,

og bistå der det offentlige ikke strekker til.

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!

TRE OM PRIMA OMSORG

Stein Knutsen, Stavanger

Jeg bruker Prima Omsorg som min

private støttekontakt. Vi kjører turer,

går på kino, fotballkamper og andre

begivenheter. De får meg i godt humør

og får meg til å tenke positivt.

Bjørn Eirik Westby, Follo

Det har vært en sann glede å oppleve

Prima Omsorg som en trygg, nøye

og god personlig assistent. Jeg fikk

en veldig god behandling, og vet at

dette er en erfaring som deles av

mange brukere.

Olav E. Hermansen, Oslo

Etter dårlig erfaring med det kommunale

ville jeg skrifte over til privat

hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte

Prima Omsorg.

Jeg er veldig fornøyd med min faste

pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner:

Ring Prima Omsorg!

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537

rogaland@primaomsorg.no

KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20

Hovedkontor tlf.: 02548

www.primaomsorg.no

ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

49


Lyse Energi AS – Pensjonistforening avd. Stavanger – «Seniorklubben»

Styremedlemmer – komitemedlemmer valgt på årsmøtet 6. mars 2013:

leder stein Hognestad gjenvalgt med forbehold

nestleder roald Wisted-thu ikke på valg

Kasserer ole s. johannessen ny

sekretær berit j. asheim gjenvalgt

styremedlem dagfinn fossheim ikke på valg

varamedlem Per aanensen gjenvalgt

varamedlem fred otto bårdsen gjenvalgt

Maskin- og verkstedsansvarlig:

Per aanensen

gjenvalgt

fred otto bårdsen

gjenvalgt

Valg- og turkomité

gro lofthus

gjenvalgt som leder

Per aanensen

gjenvalgt

fred otto bårdsen

gjenvalgt

Revisorer:

else olsen

gjenvalgt

elsa Warland

gjenvalgt

Øyane pensjonistklubb

Styret i 2013 ble valgt på årsmøte 21. februar og består av følgende:

leder

liv jensen

nestleder Øystein Ingvaldsen gjenvalgt

Kasserer mia Halvorsen

Hjelpekasserer Herdis Helgøy

sekretær bjørg Haaland gjenvalgt

styremedlem aslaug torjussen

styremedlem aida Hillstad gjenvalgt

varamann otto jensen gjenvalgt

varamann erling ovesen gjenvalgt

revisor brit myklestad

valgkomité nora madsen gjenvalgt

valgkomité liv Øvrebø gjenvalgt

Postpensjonistene i Stavanger

Styresammensetning etter valget på årsmøtet 12. mars 2013:

leder

gudmund buøen

nestleder

signe Plahte Holmgren

sekretær

bjørn solbjørg

Kasserer/redaktør trygve rødland

styremedlem

eva Hessen

varamedlemmer

Karin Preufer olsen og martin skaar

50


SeniorForbundet

Josephine kafé

Prøv komlene på Josephine kafe.

Kvalitetskjøtt fra A. Idsøe til byens

beste komler. Har byens rimeligste

middag med koselig betjening

mandag, tirsdag og onsdag fra

kl 09.30 til 16.00. Torsdag 09.30 – 16.00 og fredag 09.30 – 14.00.

Tirsdag er det fisk på menyen. Du kan også ta med deg middag hjem i praktiske

isoporbeger. Varm mat; kjøkkenet stenger 45 min før ord. stengetid.

Kaffe kr. 10,-. Kakestykke kr. 15,-. Middag kr. 50,- bortsett fra torsdag

hvor det er komler med saltkjøtt og pølse til kr. 85,-. Torsdag er langdag til

kl. 18.00.

NyHET:

Mange forskjellige kaffe- og

sjokolade drikker fra den nye

multi maskinen.

Pris pr. kopp kr. 20,-.

Møtestedet for alle generasjoner

i trivelige omgivelser.

Vil du bety noe for andre?

Din livserfaring kan være

til hjelp for andre.

Vi trenger flere frivillige til vaktrom Stavanger!

Innføringskurs for telefonvakter,

og for deg som vil chatte, starter onsdag

18.09.2013 kl. 19.00-22.00

Kontakt Kirkens SOS i Rogaland snarest på

tlf.: 51 88 45 17, mobil 971 70 995

e-post: rogaland@kirkens-sos.no

www.kirkens-sos.no

51


Årsmelding for eldrerådet 2012

Eldrerådet består av følgende medlemmer:

Kåre Walvik, leder

mai-liss sivertsen, nestleder

rolf amundsen

margot Pedersen

liv bodil Kallelid

bjørn olav solbjørg

steinar Hojem

ole andreas tomasgaard

johannes løvås

Varamedlemmer:

Kari nord

marit voss

johanne margrethe voll

Kjell tjosevik

torstein sæbø

Antall saker og møter i Eldrerådet

eldrerådet har i løpet av året hatt 8 møter og

behandlet 97 saker.

arbeidsutvalget har hatt 6 møter.

Hvordan sakene oppstår:

egne saker 19

byutvikling 26

oppvekst og levekår 45

Øvrige 7

Til sammen 97

Egne saker har fordelt seg slik:

vedrørende økonomiske tilskudd 1

godkjenning av møteprotokoll 7

andre 11

Til sammen 19

AKTUELLE SAKER SOM HAR VÆRT

TIL BEHANDLING:

Regulerings – og byggesaker

eldrerådet har også i 2012 behandlet og uttalt

seg i en rekke saker av varierende art. Prioriterte

saker er bl.a. tomter for sykehjem og omsorgsboliger

med hel-døgns pleie og omsorg, universell

utforming av bygninger og utemiljøer

samt sikre at det legges til rette for turstier og

aktivitetsområder for eldre. eldrerådet har også

gitt uttalelse om fremtidige boformer for eldre.

I 2012 avga eldrerådet uttalelse i 26 regulerings-

og byggesaker.

Storbykonferanse for Eldrerådet

Konferansen er årlig og ble i 2012 avholdt i

oslo i tiden 30. mai – 1. juni. det var deltakere

fra storbyene: oslo, trondheim, tromsø, bergen,

Kristiansand, drammen og fredrikstad.

stavanger eldreråd hadde 9 deltakere. Konferansen

behandlet som vanlig en rekke saker av

nasjonal og lokal art.

Tilskudd til sosialt forebyggende arbeid for

eldre

eldrerådet behandlet i 2012 73 saker om tilskudd

til sosialt forebyggende arbeid for eldre

i organisasjoner, lag, foreninger og menigheter.

av en samlet bevilgning til eldrerådet i 2012

på kr 530.000.- ble 61 % nyttet til dette formål.

tildelingen skjer i samsvar med vedtatte retningslinjer.

søknadene må bl.a. være vedlagt

årsberetning og regnskap. alle som mottar

tilskudd fra eldrerådet utfører gjennom sin

virksomhet et stort helseforebyggende arbeid

for eldre.

eldrerådets samlede forbruk i 2012 er i samsvar

med bevilgningen.

52


Kommunens handlings- og økonomiplan

2013-2016 – årsbudsjett 2013

I forbindelse med Handlings- og økonomiplanen

for 2013-2016, og budsjettet for 2013

utrykte eldrerådet glede over at det i 2012

kunne tas i bruk 21 nye, samt renoverte sykehjemsplasser

på bergåstjern. eldrerådet er også

tilfreds med at det nye lervig sykehjem er

kommet tilbake på plan i forhold til forslaget

rådmannen la frem i fjor. da det fremdeles er

ventelister for å komme inn på sykehjem må

nye sykehjemsplasser fortsatt ha stor prioritet.

det ble også fokusert på at det satses på økt

aktivitet for hjemmeværende personer. 60+ er

et viktig tiltak som gjerne kan utvides.

videre er eldrerådet skuffet over at det ikke

er avsatt midler til en frivillighetskoordinator i

budsjettet for 2013.

eldrerådet stiller nok en gang spørsmål ved om

abI-systemet virker etter sin hensikt. det må

bli fortgang i evalueringen av systemet for å

avdekke svakheter og finne frem til forbedringer

eller andre, mer egnede systemer.

viktigheten av aktivitører som kan sørge for

kulturtilbud og aktiviteter for pasienter ved alle

sykehjem ble også påpekt. det er fremdeles

mye å gå på her før man kan si seg tilfreds med

tilbudene. eldrerådet skulle også gjerne sett at

det var satt av noen midler til for eksempel en

konsert eller lignende for eldre nå som vi har

fått nytt konserthus.

eldrerådet har i lang tid etterlyst muligheten

for å kunne «ta seg en pust i bakken» når man

legger ut på tur. det er fremdeles steder langs

tur veiene hvor det ikke er muligheter for dette.

samtidig må vi nok en gang etterlyse universell

utforming når det gjelder møbler i ute

områdene. møblene som finnes i dag tilfredsstiller

ikke kravene til universell utforming.

dette bør nå prioriteres.

Årets pensjonist 2011

margot Pedersen ble tildelt prisen som «Årets

pensjonist 2011». tildelingen ble foretatt av

varaordfører bjørg tysdal moe på eldredagen

1. oktober. eldredagen ble feiret i st. Petri

kirke. randi tytingsvåg og vigdis eidsvåg

sang.

Fellesutvalget for pensjonistforeninger

aktiviteten i foreningen er god. foreningen

organiserer for tiden 30 av byens pensjonistforeninger.

eldrerådets leder blir invitert til

styremøtene i fellesutvalget. eldrerådet har

sammen med fellesutvalget avholdt 1 temamøte

i tante emmas hus for seniorer.

Deltakere fra Eldrerådet på diverse

konferanser

velferdsteknologi:

rolf amundsen og margot Pedersen har deltatt

i prosjektet for utvikling av velferdsteknolog

ved samling i stavanger kommune og v/Iris.

Representasjon i diverse utvalg, styrer og

råd

johannes løvås medlem av prosjektgruppen

for stavanger lokalmedisinske senter.

johannes løvås medlem av Instrumental gruppe

for palliasjon av kreftpasienter.

margot Pedersen er medlem av prosjektgruppen

Kulturelt nettverk for syke- og aldershjem.

liv bodil Kallelid er medlem av prosjektgruppen

for lervig sykehjem.

Studietur til Fredericia og København

eldrerådet hadde i april en vellykketur til fredericia

i danmark for å få innblikk i hvordan

eldreomsorgen foregår der. vi var bl.a. innom

et av sykehusene og ble vist rundt, her fikk vi

også innblikk i arbeidet med å lage nye systemer

på data, for å få raskere rapportering.

ellers hadde vi også møte med eldrerådet i

fredericia og fikk deres mening om fredericia

modellen. de mente den fungerte bra, og de var

fornøyd med dette.

53


På veien hjem avla vi et besøk på Peder lykkes

sykehjem i København hvor vi ble godt mottatt.

dette sykehjemmet har også eldreboliger

knyttet opp mot hjemmet.

eldrerådet har stor utbytte av å komme rundt

for å få inntrykk av hvordan forskjellige systemer

virker i praksis.

Frivillighet og kultur for seniorer

eldrerådet inviterte til diskusjon om frivillighet

og kultur for seniorer som bor på sykehjem og

i egne boliger.

Arrangement i konserthuset i samarbeid

med Gladmatfestivalen

eldrerådet hadde i samarbeid med gladmatfestivalen

lunsj i det nye konserthuset.

Besøk i pensjonistforeninger

eldrerådets leder har også i 2012 besøkt en

rekke pensjonistforeninger og menigheter. det

er gitt informasjon om eldrerådets oppgaver og

utfordringer i eldreomsorgen. flere av rådets

øvrige medlemmer har også vært på besøk i

pensjonistforeninger og menigheter.

Arrangementet liv og røre rundt Mosvatnet,

aktiviteter på tvers av generasjoner

I tilknytning til eldredagen arrangerte eldrerådet

søndag 30. september aktivitetsdag for

barn og eldre rundt mosvatnet. Øvrige samarbeidspartnere

var: stavanger turistforening,

nasjonalforeningen, frivillighetssentralene,

grønn hverdag, ornitologisk forening, svithun

husflidlag, nsf2 stavanger speidergruppe.

det var stor oppslutning om arrangementet.

Påske og julekonserter i Domkirken

Konsertene er som tidligere et samarbeid mellom

domkirken og eldrerådet. Påskekonserten

ble avholdt onsdag 28. mars og julekonserten

onsdag 12. desember. begge konsertene med

fullsatt kirke.

Kåre Walvik

leder

medvirkende på konsertene har vært: sangbrødrene,

næringsforeningens mannskor, organist

Ivan sarajishvili, organist lars Inge tjøstheim,

sopran ragnhild Hadland, stavanger

biskop erling Pettersen,, domprost anne lise

adnøy, trombonist Karianne nilsen, varaordfører

bjørg tysdal moe og leder av eldrerådet

Kåre Walvik.

Julearrangement på sykehjem

eldrerådet besøkte dette året mosheim sykehjem.

Syng julen inn

eldrerådet er medarrangør i arrangementet

«syng julen inn» på Clarion 9. desember.

17. mai lunch i Eldres hus

17. mai 2012 var det 40 pensjonister samlet i

tante emmas hus – for seniorer, til eldrerådets

17. mai arrangement. det var tale for dagen ved

Hilmar egeli og gunnar barstad underholdt

på piano. det ble servert smørbrød og kaker.

stemningen var god, og praten gikk livlig ved

bordene. Komiteen fikk gode tilbakemeldinger

på arrangementet.

Besøk på Christian Radich

byens eldre ble i regi av eldrerådet og bouvet

invitert til kaffe og kake om bord i Christian

radich 26.08.13.

Seniorkonferansen 2012

eldrerådet deltok på seniorkonferansen som

er en konferanse for alle eldrerådene i fylket

8. november. ordfører i stavanger, Christine

sagen Helgø åpnet konferansen. tema for

dagen var «samhandlingsreformen».

musikkterapeut birgitta andersson holdt et

fantastisk innlegg med overskriften: «lekende

kunst – terapi for eldre og demente.

jorunn Lura jåsund

sekretær

54


Tasta Historielag

Program for høsten

2013

Omvisning flymuseet.

Onsdag 11. september.

Vi besøker flymuseet,

Gunulf Løge blir omviser.

Høstmøte.

Onsdag 16. oktober kl. 19:00

Høstmøte, Svein Magne Olsen

kåserer om «Okkupasjonen i

Randaberg 1940 – 45.»

Fri entre.

Fotokveld Onsdag 13. november.

i musikkaulaen på Tasta skole.

Dere får bildene med hjem igjen.

Vi tar i mot, skanner og registrer

bilder fra Tasta. Oppfordret alle til å

komme med bilder tatt før 1965.

Bildene skal brukes i et fremtidig

bokverk om Hetland kommune.

Julemøte.

Onsdag 11. desember kl. 19:00

i musikkaulaen på Tasta skole

Tor Arne Kommedal (bror til Enok)

Forteller om sine opphold i Kongo

som lege. Åresalg – Risengrøt –

Julebrød – Shantikoret synger.

Fri entre.

Stavangerlærernes pensjonistlag

Program fremover. Møtene holdes i Frelsesarmeens hus, Kongsgt. 50.

10. september: blir det tur til Ryfylke med båt.

22. oktober: Astrid Røstad Håvarstein forteller om og leser fra Alf Prøysen.

19. november: Lise Lunde Nilsen har et program om «Haugtussa» som barnelitteratur.

10. desember: Julemøte. Gunnar Roalkvam holder foredrag om Lenden.

28. januar 2014: Inger Jo Haaland: Fra 60- tallet til et nytt år-tusen. Med glimt fra USA, Norge og

Kaukasus.

25. februar 2014: Årsmøte. Signe G. Figved har et program om «Leseboka.»

Trimmgruppen har aktiviteter i Kannik skoles svømmehall kl. 16.00 og i gymsal kl. 17.00 hver onsdag.

Litteraturgruppen har møter på Vestlandske skolemuseum (eller privat etter avtale) hver onsdag.

55


BerGeLAnD BYDeLssenter

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00

Jelsagt. 2, 4012 stavanger

tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653

e-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234

Aktiviteter høsten 2013:

Mandager

snekkerverksted

trim

Litteraturgruppe (partallsuke)

tirsdager

treskjæringsgruppe

Bingo (partallsuke)

Onsdager

treskjæringsgruppe

Boccia

torsdager

snekkerverksted

håndarbeidsgruppe

Bridge

kafeteria med smørbrød og kaffimat.

kurs tiL høsten:

karveskurdkurs mandager

kl. 10.00 – 13.00 á 3 g.

Instruktør: Tor Anda. Kurs igangsettes

ved stor nok interesse.

svømming mandag kl. 15.45 – 16.45

(på st. svithun skole)

START: 2. september

Et godt tilbud med helse i hvert

svømme tak. Bjørn Hareim er vår dyktige

badevakt og sikkerhetsansvarlig.

Kr. 1000,- pr. semester á 15 ganger.

rank og glad tirsdag og torsdag

kl. 09.15 – 10.15.

Instruktør: Ida Robberstad

START: 20. august.

God gammeldags styrketrening med

elementer fra yoga, pilates og dans.

Bedrer balanse og styrker kjernemuskulatur.

Fra 50 år+. Bør absolutt prøves!

Kr. 1125,- for klippekort á 15 ganger.

Glasskunst tirsdager kl.10.30 – 13.30

Instruktør: Irene Aa. Ølberg.

START: 3. september.

Vi lager gjenstander av både float(vindu)

og kunstglass. Kr. 750,- á 5 ganger

spikkekurs for nybegynnere:

Mandag kl. 9.00 – 13.00

Instruktør: Ingve Holm

START: 23. september

Kursavgift: Kr. 1400,- á 10 ganger.

spikkekurs for viderekomne:

tirsdager kl. 9.00 – 13.00

Instruktør: Ingve Holm

START: 24. september.

Kursavgift kr. 1400,- á 10 ganger.

treskjæringskurs:

Onsdager kl. 10.00 – 13.00 à 10 g.

Instruktør: Tor Anda

START: 18. september. 10 g.

Kursavgift Kr. 1200,-

56


Oljemalingskurs:

torsdager kl. 10.00 – 13.00.

Kr. 1400,- á 10 ganger.

i-padkurs: Innføring i bruk av nymotens

verktøy.

kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/

vesker av kaffiposer. De blir knalltøffe!

tove-/filte kurs: Det brukes ulike

teknikker til å lage silke- og ullskjerf.

kurs i pilfletting: med innleid instruktør.

Gjenbrukskurs: Gå på skattejakt i skuffer

og skap. Vi skaper nye og spennende

kreasjoner av «avlagte» ting.

ta kontakt ved interesse!

teater-, revy- og konsertbesøk,

kulturkveld, turer og lignende

Marøy-turen: 25. juni kl. 10.00

ta med grillmat og gode klær.

er et veldig kjekt spill som gir litt bevegelse,

samt mye godt sosialt samvær.

Den «høytidelige» åpningen av banen,

kommer vi tilbake til!

BriDGe!

I samarbeid med Stavanger Bridgeklubb,

arrangerer vi et helgekurs i bridgespill.

Kurset skal avholdes i oktober, helgen

uke 41, her på Bergeland Bydelssenter.

Ta kontakt for påmelding.

kunne Du tenke DeG Å sPikke?

Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursene

våre og deltakerne er blitt veldig

flinke med kniven. De går Emil i Lønneberget

en høy gang, både hva figurer og

spillopper angår. Kurslærer Ingve Holm,

har utstilt mange av sine figurer hos Husfliden

i Stavanger og det er vel verdt en

tur innom for å ta en kikk. Nå vil vi gjerne

få i gang et nybegynnerkurs, slik at enda

flere kan få gleden av å skape artige

figurer i hyggelig selskap. Kom ut av godstolen

og bli med på kurs.

Lindøy-turen: 2. juli kl. 10.15

ta med grillmat og gode klær.

Byvandring: 9. juli kl. 10.00. en koselig

rusletur i byen vår. Avsluttes med kafèbesøk

for dem som vil det.

kontakt oss på Bergeland Bydelssenter

for informasjon/brosjyre.

ny utendørs bocciabane

– vi søker «bocciainteresserte».

Vi har gått til anskaffelse av utendørs

bocciabane i vår flotte hage og dette

er årets store nyhet her på Bergeland

Bydelssenter. I den anledning ønsker vi å

få en god gjeng som kunne tenke seg å

komme hit for å spille. Menn oppfordres

spesielt til å bli med på dette, men vi

ønsker selvsagt damene også hjertelig

velkomne. Vi har fått en «ildsjel» som

kan Boccia eller Pètanque og som vil

hjelpe oss å dra i gang gruppen. Boccia

57


Formiddagstreff i Madlamark Kirke

«Vi over 60».

Onsdager kl. 11.00

HøSTPROGRAM 2013

21. august: Kåre Lindboe: Glade guttedager.

Sang v/Shantykoret.

Andakt.

4. september: Tore Berg: Uganda, «Afrikas perle.»

Har du en hobby? v/S. H. Kjelby

Andakt v/Anna Førsvoll.

18. september: Busstur m/middag på Gjestal Spinneri og kro.

Besøk i Bogafjell kirke.

Start fra kirken kl. 10.00.

Bindende påmelding.

2. oktober: Hjalmar Sunde: Madlagutt, general og fylkesmann.

Ingjerd Mestad: Beinskjørhet – forebygging og behandling.

Andakt.

16. oktober: Ove Nikolaisen: Gatemagasinet Asfalt.

Utlodning.

Andakt.

30. oktober: Odd Dubland: Oppfølging av fortellingen om Kvitekrist.

En av våre egne forteller om sin oppvekst.

Sangandakt v/Odd Dubland.

13. november: Diakoniutvalget har programmet.

Rolf Undal: Anders Frostenson – En fornyer av salmeskatten.

Andakt.

27. november: Silje Trym Mathiassen: Engler, fins de?

Opplesning v/Svanhild Bergem Hagen.

Andakt.

11. desember: Adventprogram v/Hannes Lekestue.

Marta Gudmestad: Juleminner fra Jæren

Adventstanker v/Sigfred Sørensen

8. januar:

2014

Juletrefest.

Einar Arne Garlid taler. Han har også trompeten med.

58


Tante Emmas Hus – for seniorer

Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen

mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00.

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes.

Kafeen har byens flotteste utsikt over

breiavatnet.

Sommerstenging

Tante Emmas Hus – for seniorer har stengt

i uke 28,29,30 og 31 på grunn av avvikling

av ferie.

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og

Lørdag:

bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino

og sjokolade.

Hver torsdag har vi nybakt emmakringle.

smørbrød og kaker som før.

varmretter: vi serverer suppe og grøt.

Frokostservering hver første tirsdag i

måneden.

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og

onsdag m/middagsservering.

mandag er det salt torsk og onsdag er det

kjøttkaker.

Rådgivningskontor:

Åpningstider: mandag – fredag:

kl. 11.00 – 13.00. tlf. 51 50 78 90,

mailadr:

radgivningskontoret@stavanger.kommune.no

rådgivningskontoret driver gratis rådgivning

for pensjonister og hjelper til med utfylling

av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

59


Rådgivningskontoret for hørselshemmede:

Åpningstider: torsdag: 1. og 3.torsdag i

mnd., kl. 11.00 – 13.00

de gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter

for personer med nedsatt hørsel.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie)

Aktiviteter i Tante Emmas Hus!

Kunstutstilling – gjensyn med Stavangerkunstnere

tante emmas Hus har som formål å være

en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er

utøvere eller mottagere.

som kjent har det i kafeen i tante emmas

Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger.

Utøverne har vært både anerkjente

kunstnere og selvlærte. Hensikten

med utstillingen har vært både å pynte opp

i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og

interesse for god kunst.

I august 2013 starter vi en ny kunstutstilling,

et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir

et gjensyn med stavangerkunstnere som er

gått bort. det vil bli flere aktiviteter knyttet

til hver utstilling, med både foredrag og

musikk. Kunstformidler berit Wathne har

det faglige ansvar og prosjektet er støttet

av den kulturelle spaserstokken i stavanger

kommune.

første kunstner som blir presentert er frank

frantzen og det blir åpning 10.august kl.

12.00. I oktober presenterer vi gerd eriksen

som var en av de første kvinnelige medlemmer

i bKf.

velkommen til Kunstutstillinger i tante

emmas Hus.

Strikkekafe hver andre torsdag kl. 14.00

Neste gang: Torsdag 8. august

velkommen til strikkekafe: 2. torsdag

i mnd., kl. 14.00 – 16.00. ta med deg

strikke tøyet og kom. Åpen kafe!

Diskusjonsgruppe:

torsdager kl.11.00, ta kontakt for nærmere

opplysninger om datoer. vi diskuterer aktuelle

temaer: ledes av Hilmar egeli

Dataklubb/Seniornett:

velkommen til dataklubb på tante emmas

Hus. vi har rådgivning og innføring i bruk

av PC onsdager kl.11.00 – 12.30. vi viser

litt om emner som bildebehandling, tekstbehandling,

internett, facebook, youtube.

vi har også undervisning på nettbrett. dataopplæring/kurs

etter avtale. se vår hjemmeside

for program.

Seniorsurfdag 9.oktober kl. 11.00 – 14.00

seniorsurf-dagen er et årlig arrangement i

tante emmas dataklubb. IKt har hatt en

rivende utvikling de siste årene, men det er

mange som ennå ikke er på nett. det er viktig

for oss at alle skal få denne muligheten.

men samtidig vil vi informere dem som nå

er «på nett» om alt det nye som hele tiden

dukker opp.

Slektsgranskingskurs:

vi har Kurs i slektsgransking for nybegynnere

og øvede. det vil bli gitt informasjon

om hvordan en finner frem i arkivmateriale

ved statsarkivet, bygdebøker ved biblioteket

og informasjon i kirkebøker via internett.

Kurset ledes av frivillige med gode datakunnskaper

som kan gi støtte i forskjellige

slektsprogrammer. nye kurs starter i august.

ta kontakt for nærmere opplysninger og

påmelding.

60


Velkommen til vårt matkurs

du vil få en innføring i hvordan skape

hygge rundt et måltid, hvordan vi lager noe

smågodt som oppstart, og tilrettelegger og

nyter i fellesskap, supper og forretter, og

setter sammen noen enkle men velsmakende

hovedretter for – fest og hverdag.

det vil bli presentert 4-5 forskjellige retter

hver kveld og du vil ta aktiv del i hele tilretteleggings-

prosessen. du vil få tildelt kurshefte

og en oppsatt meny for hver kursdag.

Frivillig arbeid

vi ønsker kontakt med frivillige som har

interesse for data kan tenke seg å være med

som hjelpere på dataklubben. frivillige som

kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i

tante emmas Hus – for seniorer, som quis,

spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig

velkommen.

Kafe Breiavatnet i tante emmas Hus

trenger hjelp i kafeen! vi trenger kjøkkenhjelp

og hjelp til servering og lignende.

Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på

hverdager

for info og påmelding til kurs, ta kontakt

med brit bjørkli 51507214 eller mail:

tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.

lokalet har teleslynge.

Gratis internett:

ta kontakt med betjeningen på kafeen for å få koden til internett.

ta kontakt m/daglig leder brit bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71

eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no

Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

61


Samlet oversikt over foreninger, lag,

organisasjoner og menigheter som

driver arbeid for eldre i Stavanger

«mortepumpen» presenterer en samlet oversikt over aktiviteter som foregår for eldre

i stavanger. vi håper den kan gi et visst bilde av aktivitetene og være en hjelp til de

som ønsker å delta på noen av dem. oversikten er laget pr. 1. mars i år. dersom leserne

finner feil, eller aktiviteter som ikke er tatt med, så gi oss i redaksjonen et vink.

navn adresse tilbud dag tid

bekkefaret menighet svend foynsgt. 1 formiddagstreff i kirken 1. og 3. tirsdag i mnd. 11.00–13.00

v/arnhild 4019 stavanger dagstur juni

smith-Øvland tlf. 51 90 59 68/ sommertreff Hver onsdag

tlf. 51 90 59 60 26. juni–7. august 11.00–12.30

www.kirken.stavanger.no/bekkefaret festgudstjeneste tirsdag i mai/juni og sept. 11.00

bergeland bydelssenter jelsagt. 2 Kurs og aktivitetstilbud mandag til torsdag 09.00–14.00

e-post: tlf. 51 53 52 67 snekkerverksted div. mandag til torsdag 09.00–14.00

bergeland.bydelssenter@ fax 51 53 98 80 Håndarbeidgruppe torsdag 10.00–14.00

stavanger.kommune.no 4012 stavanger trimgruppe mandag 10.30–11.30

svømming mandag 15.45–16.45

st. svithun skole

rank og glad

– forebyggende

styrketrening tirsdag 09.30–10.30

frokost siste onsdag i hver mnd. 09.30

bingo (partallsuker) annenhver tirsdag 11.00–13.00

bridge torsdag 15.00–19.00

treskjæringsgruppe Hver onsdag 10.00–13.00

litteraturgruppen mandag (partall) 11.45–13.15

sangtimen siste torsdag i mnd. 12.30–13.30

glasskunst tirsdag 10.30–13.30

oljemaling gruppe torsdag 10.00–13.00

boccia Hver onsdag 10.30–13.30

den gamle garde ny olavskleiv 16 medlemsmøter siste mandag i mnd. 11.00–13.00

v/gundhild melkevik 4008 stavanger foredrag

fagforbundets fylkesstyre folkets hus styremøter gjennom året

for pensjonister stavanger spesielle arrangementer for pensjonister

felleskjøpets senior- medlemsmøter 3. mandag i mnd. 13.30–16.00

forening Ytre eiganesvei 13 foredrag osv.

v/gerd Karin fosså 4022 stavanger turer

Kaffekos

frelsesarmeen Kongsgaten 50 Hjemmeforbundsmøte

tlf. 51 56 41 70 for kvinner torsdag 17.30

gudstjeneste Hver søndag 11.00

62


navn adresse tilbud dag tid

Hafrsfjord menighet revheimsveien 159 se annonse i avisen/

tlf. 51 93 92 50 menighetsblad

4043 Hafrsfjord

Hillevåg menighets veumveien 55 vårtur/dagstur

diakoniutvalg tlf. 51 90 53 59 tur m/overnatting

Postboks 201

besøkstjeneste

4001 stavanger fest to ganger i året m.m.

eldretreff – 60+ annenhver onsdag 11.00–13.00

samtale/sjelesorg

Hinna sanitetsforening gamleveien 53 Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd. 11.00–13.00

v/borgny opsahl tlf. 51 58 97 74 bingo v/vågedalen sykehjem

4018 stavanger sommertur

Hinnasenteret gamleveien 30b Kurs- og aktivitetstilbud mandag t.o.m. fredag 08.00–14.00

Hårpleie alle ukedager timeavtale

4018 stavanger fotpleie mandag, onsdag og torsdag timeavtale

v/anne lise Kvernsmyr tlf. 51 90 57 90 middagsombringing mandag, onsdag og fredag bestilles

middag

mandag, onsdag og fredag

turer

Hinnasenterets pensjonist- gamleveien 30 b medlemsmøter onsdag 10.30–12.30

forening 4018 stavanger turer

v/anna bjørklund tlf.priv. 51 58 71 56

Hundvåg menighet formiddagstreff 1 gang pr.mnd 11.00–12.30

Hundvåg kirke tlf. 51 85 44 50

ImI – Kirken gunnar Wareberggt.15 ImI – treffet andakt, 2 g. pr. mnd. 11.00–12.30

4021 stavanger annonseres i stav. a. sang og musikk

jernbanens Pensjonistlag medlemsmøter siste torsdag i mnd i tiden 16.00

stavanger Hyggesamvær jan.–mai og sept.–nov.

v/terje Haugland boks 110 tante emmas Hus, stavanger

tlf. 51 48 33 07

4349 bryne

stavanger forening av Kabb birkelandsgt. 12 møte 2. tirsdag i mnd. 18.30–21.00

v/Wenche torkelsen sjøhusbakken 22

4028 stavanger

Kampen menighet seehusensgt. 47 Hyggetreff en onsdag i mnd 11.00

tlf. 51 50 24 10 Åpen kirkestue Hver onsdag 11.00

boks 201 lørdagskaffe 2–3 i semesteret 16.00

4001 stavanger julelunsj romjulen 12.00

Påskelunsj Påskeaften 14.00

dagstur

våren

Kiwanis Club stavanger torbjørn Hornklovesgt. 40 møter. 2. hver onsdag 18.00

4010 stavanger busstur for sykehjemsbeboere

Kiwaniskonserten m/stav. symfoniorkester

Kvernevik sanitetsforening sunde og Kvernevik formiddagstreff Hver onsdag 09.30–13.00

v/olaug svendsen bydelshus for pensjonister

tlf. 98 88 61 91

salg av smørbrød og

torhild Warland

vafler

tlf. 99 03 04 93

bingo

63


navn adresse tilbud dag tid

lyse energi a/s breiflåtveien 18 temasamlinger 10.00–13.00

Pensjonistforeningen avd.

onsdagssamlinger

stavanger «seniorklubben» dr. eyesgt. 11 v/senteret «gamlingen»

v/stein Hognestad 4019 stavanger

tlf. 51 53 26 43

metodistkirken vaisenhusgt. 7 Hyggesamvær

4012 stavanger besøkstjeneste

tlf. 51 89 66 20 biltjeneste til gudstjeneste

fax. 51 89 66 22 Kirkeforening annen hver mandag 11.00-12.30

epost: stavanger@metodistkirken.no

Åpent for kvinner og menn i alle aldre

madlamark menighet madlamarkveien 135 formiddagstreff annen hver onsdag 11.00

4041 Hafrsfjord

tlf. 51 59 93 50

Pensjonistforbundet Kongsgt. 43 ta kontakt for å få telefonnr. og navn til de

rogaland 4005 stavanger forskjellige lokale avd. i din kommune.

tante emmas Hus tlf. 51 53 62 00/ e-post: rogaland@pensjonistforbundet.no

474 45 363

fagforbundets bakergt. 15 medlemsmøter 2. onsdag i mnd. 16.30

Pensjonistutvalg tlf. 51 51 71 63 m/underholdning adm. byggets kantine,

v/anne marie Helgevold Kurs/turer olav Kyrresgte. 23

Postpensjonistene i

medlemsmøter 4 ganger pr. år

stavanger. Postboks 565, turer i inn- og utland

v/gudmund buøen 4003 stavanger, trimtur hver måned

«Kaffe og radl treff» i stavanger og sandnes hver måned

rosenberg pensjonist- Postboks 106 medlemsmøte 1. torsdag i mnd. 10.00

forening 4086 Hundvåg trim/hyggetreff man og torsdag 08.00

rolf m. amundsen steingata 104C turer/medlemsfest Kunngjøres på møter

4023 stavanger

s.U.s. Pensjonistforening eldres Hus, Kongsgt. 43 medlemsmøte 1. onsdag i mnd. 17.00

senior-Ynglingen rektor berntsengt. 7 formiddagstreff annenhver torsdag 11.00–13.00

stavanger KfUm/KfUK

for menn

v/kontaktutvalgets leder dronning maudsgt. 7

thor eriksen

4044 Hafrsfjord

skipper Worse as erling skjalgssons allé 10 aktivitetssenter se under sentrene

4009 stavanger

daglig leder: tlf. 51 56 43 30

lisbeth vikse

e-post: resepsjon@skipper-worse.no

Hjemmeside: www.skipper-worse.no

skipper Worse ledaal erling skjalgssons allé 10 Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30

4009 stavanger Kafeteria mandag t.o.m. fredag 08.30–15.00

tlf. 51 56 43 30 frisør mand., tirsd., torsd., fredag 09.30–15.00

Hud- og fotklinikk mandag t.o.m. fredag 09.00–15.00

e-post: resepsjon@skipper-worse.no

skipper Worse madla madla bydelshus Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30

Åsta Kongsmorsgt. 20 Kafeteria mandag t.o.m. fredag 08.30–15.00

4044 Hafrsfjord frisør man., tirs. og fre. 09.00–15.30

tlf. 51 59 18 13 fotpleie onsdag og torsdag 08.00–15.30

aktivitetsgrupper

e-post: madla@skipper-worse.no

64


navn adresse tilbud dag tid

skipper Worse tasta tasta bydelshus Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.30–14.30

eldfiskbakken 7 Kafeteria mandag t.o.m. fredag 09.00–14.00

4028 stavanger aktivitetsgrupper

tlf. 51 54 13 47

e-post: tasta@skipper-worse.no

skipper Worse Ågesentunet Ågesenvn. 6 Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30

4016 stavanger Kafeteria mandag t.o.m. torsdag 08.30–15.00

tlf. 51 58 14 57 frisør mandag t.o.m. torsdag 09.30–14.00

aktivitetsgrupper

e-post: agesentunet@skipper-worse.no

skipper Worse Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30

middagsdistribusjon

tlf. 51 56 43 38

e-post: nina.innvaer@skipper-worse.no

skipper Worse tlf. 51 56 43 30 senior reiser tirsdag og torsdag 10.00–13.00

senior reiser

leder:

sigrunn brunvathne

e-post: reiser@skipper-worse.no

skipper Worse sport stavanger Idrettshall badmington/bordtennis tirsdag og torsdag 09.00-11.00

v/torunn nordhus sal a gymnastikk og musikk tirsdag og torsdag 11.00-12.00

tlf. 90 66 88 98

st. johannes menighet Høgsfjordgt. 8 treffen Hver tirsdag i

v/soknediakon tlf. 51 85 48 41 partallsuker 11.00–13.00

eva tjemsland bibelgruppe tirsdag i oddetallsuker 10.30–12.30

tlf. 92 66 30 18 bønnesamling Hver fredag 10.00–11.00

besøkstjeneste etter avt. med soknediakon

Kirkeskyss Hver søndag etter avtale: 51 85 48 41

trim tirsdag i partallsuker 10.15–10.45

Åpen kirke hver onsdag 10.00–13.00

st. Petri menighet Klubbgt. 6 turer mai

v/soknediakon tlf. 51 84 04 20 eldretreff 3. tirsdag i mnd. 11.00–13.00

tine bertelsen fax 51 84 04 21 st. Petri menighetshus på våland

rektor steens plass 7

besøkstj./samtaletilbud etter avtale m/soknediakon

st. svithun menighet st. svithuns Katolske kirke eldretreff Kontakt menighetskontoret

v/torbjørg svela st. svithunsgt. 8

4005 stavanger

e-post: stavanger@katolsk.no tlf. 51 51 70 20

www.stavanger.katolsk.no

stavanger Helsesportlag Postboks 4033 medlemsmøter siste onsdag i mnd. ann. i pressen

leder: grethe bertelsen

bekkefaret bydelshus

telefon: 51 67 39 04 4092 stavanger svømmetrening for barn og ungdom:

nestleder: rudolf olufsen tasta Helsesportbad mandag 16.00–18.00

telefon: 51 55 76 79

svømmetrening for

voksne:

tasta Helsesportbad mandag 18.00–21.00

tasta Helsesportbad torsdag 16.00–18.30

boccia – Curling:

tastahallen mandag 19.00–22.00

luftskyting:

bU l’s lokaler onsdag 17.00–20.00

Pistolskying cal. 22:

bjergstedtunnelen torsdag 18.00–20.00

Helsereise solgården sept./okt. Påmelding til

spania 14 dager grete bertelsen

tlf. 930 32 352

65


navn adresse tilbud dag tid

stavanger røde Kors eiganesv. 95 besøkstjeneste for eldre

v/frivillighetskoordinator 4009 stavanger som er mye alene

stavanger sanitetsforenings magnus Karlsonssgt. 15 21 leiligheter

bo- og aktivitetssenter 4021 stavanger Kafé mandag – lørdag 10.00–14.00

senterleder tlf. 51 87 01 10 morgenbad, voksne onsdag 07.30–09.00

greta sønneland reve telefax 51 87 27 84 voksne onsdag 13.30–15.30

greta@sanitetsforeningen.no mobil: 975 02 224 Publikumsbading, voksne, barn lørdag 09.30–13.30

fotpleie og aromaterapi anne marie are dyrdal

www.stavanger-sanitetsforening.no tlf. 51 87 39 40

frisør

anny lise finnesand

tlf. 91 24 75 73

Utleie av selskapslokale/kurslokaler

stavanger senior Høyre møteadresse: medlemsmøte Hver 3. mandag i mnd. 12.00

leder: Per olav Hanssen Worsegården turer

e-post: alexander Kiellandsgt 1.

poh@stavanger-partner.com

Håhammarbrautene 54 a

4045 Hafrsfjord

sekretær laila n. Husebø

epost: i.n.huseboe@gmail.com

statoil seniorklubb «stasen» c/o statoilHydro medlemsmøter 1. mandag i mnd.

st-fo 61224

4035 stavanger

stavanger døvesenter saudagt. 11 seniortreff 1. onsdag i mnd. 11.00–15.00

4012 stavanger v/ arnulf Pedersen

tlf. 51 01 38 20 tlf. 51 56 68 44

gunpeder@broadpark.no

Hlf stavanger bergjelandsgt. 46 møtevirksomhet 2. og 4. tirsdag i mnd. 19.00

(stavanger Hørselvernforening)

sekretær Kirsten Knudsen mail: stavanger.horselvern@getmail.no

stavangerlærernes medlemsmøte 8 pr. år 11.00 el. 18.00

pensjonistlag

frelsesarmens hus

v/bente Hilding næss egenesveien 56 Kongsgt. 50

4009 stavanger

tlf. 97 67 96 10 litteraturgruppe Hver onsdag 16.00–17.00

leder: Hans H. storstein sølvbunkeveien 1b vestlandske skolemuseum

4017 stavanger trimgruppe svømmehall Kannik skole 16.00

tlf. 90 60 28 48 gymsal Kannik skole 17.00

Hver onsdag

tur 10. september

stavanger misjonsmenighet Knut Holms gate 8 eldresenter annenhver torsdag 11.00–13.00

misjonskirken 4005 stavanger Hyggesamvær

tlf. 51 52 62 76 Kaffe, turer, andakt

loP stavanger og omegn medlemsmøter 6 ganger pr. år 11.00–13.00

lokallag turer våre møter avholdes i

v/Kjell espedal tlf. 51 58 65 89 bedriftsbesøk frelsesarmens hus

bruvikveien 20 lengre turer sammen Kongsgt. 50

4017 stavanger med loP-lag

i rogaland

66


navn adresse tilbud dag tid

stavanger og omegn lokal- birkelandsgt. 12 medlemsmøter 3. tirsdag i mnd. 18.00–21.00

lag av norges blindeforbund

v/Wenche torkelsen

stavanger telepensjonistfor. Peer gyntsvei 4

v/berit Kopren 4019 stavanger medlemsmøter siste mandag i hver måned 12.00

tlf. 51 87 01 46 i tjensvoll kirke

turer

stokka Kirke Chr. skredsvigs vei 23 tur 1 gang pr. år.

tlf. 51 91 19 90 formiddagstreff 2. onsdag i mnd. 11.00

storebrand medlemsmøter siste torsdag i mnd 13.30–15.30

Pensjonistforening bedriftsbesøk eldres Hus

rogaland

Kurs

v/m.e. Pedersen boganessletta 50 turer

tlf.: 51 57 60 79

4020 stavanger

sunde menighet tlf. 51 59 46 02/

93 64 54 61

sunde kirke

tasta menighet fagerstølveien 9b formiddagstreff 1. tirsdag i mnd. 11.00

tasta kirke tlf. 51 54 51 80 strikkekafé de tirsdager det ikke er

Postboks 201

formiddagstreff

4001 stavanger dagstur i juni

tjensvoll menighet tellusveien 43 formiddagstreff andre og siste tirsdag. i mnd. 11.00–13.00

tjensvoll kirke tlf. 51 59 96 60 Kirkeskyss ring prestekontoret før kl. 10.15

v/torill falch Postboks 201 besøkstjeneste etter avtale

4001 stavanger dagstur mai

Åpen kirke Hver onsdag 19.00–20.30

velferdssenteret for Kongsgt. 43 Hyggesamvær alle dager 10.00–14.00

kommunale pensjonister tante emmas Hus med enkel servering Unntatt lørdag

Øyane Pensjonistklubb dorybakken 3a torsdagsmøte 3. torsdag i mnd. 18.00–21.00

4085 Hundvåg

redaksjonen minner om at alle

frivillige lag og organisasjoner, foreninger

og menig heter får annonsere gratis

i mortepumpen.

67


W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57

SEPTEMBER

månedens kunstner Elly norunn Pedersen

mandag 2. kl. 12.30 enklere liv. Presentasjon av produkter som skal gjøre hverdagen

litt enklere.

mandag 23. kl. 12.30 søstrene sund – visning av klær, smykker og sko utarbeidet

i samarbeid med fotterapeuter

Tasta: Tlf 51 54 13 47

«Syng med oss» fredager kl. 10.30 i oddetallsuker. «Hverdagsprat om tro». Prest eller

diakon innleder til samtale i gruppe onsdager kl. 12.00 i partallsuker.

AUGUST

fredag 16. kl. 10.30 oppstart «syng med oss» med Ingebrigt bjelland

fredag 23. kl. 10.30 foredrag om stavangers snodige skruer og finurlige figurer

med engwall Pahr-Iversen

SEPTEMBER

tirsdag 3. kl. 12.30 Konsert med russian rapsodie – et spennende rusisk balalaika

orkester

fredag 6. kl. 10.30 Presentasjon av familiekonsernet gmC

fredag 20. kl. 10.30 om arv og arveavgifter, skifte og retten til å sitte i uskiftet bo

ved advokat Per bergstad, Projure

Madla: Tlf 51 59 18 13

AUGUST

onsdag 20. kl. 12.30 Historien om jon gjedebo – skoletaperen som ble oljegründer og

milliardær ved arnt even bøe

onsdag 28. kl. 12.30 «stavanger’s snodige skruer og finurlige figurer»

ved engwall Pahr-Iversen

SEPTEMBER

onsdag 11. kl. 12.30 refleksjoner om religionsdialog, presteyrket og politikk ved

odd Kristian reme

Ledaal: Tlf 51 56 43 30

Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00

JUNI

torsdag 13. kl. 12.00 skipper Worse ensemblet spiller lettere klassisk musikk.

nb: siste konsert før sommerferien

68


W

skipper worse

AUGUST

tirsdag 13. kl. 11.00 oppstart «syng med oss»

tirsdag 13. kl. 13.00 tidligere overlege tor Kristian rønneberg deler tankene rundt

salmen «Å leva det å elska»

tirsdag 20. kl. 12.30 stortingskandidat eirin sund fra rogaland arbeiderparti om

partiets eldre- og helsepolitikk

tirsdag 27. kl. 13.00 stortingskandidat solveig Horne fra rogaland frP om partiets

eldre- og helsepolitikk

SEPTEMBER

tirsdag 10 kl. 13.00 bli med på en festelig time når Per Inge torkelsen snakker

om viktigheten av humor. entré.

Kom innom, eller gå inn på www.skipper-worse.no for fullstendig program

Forbehold om endringer

W

skipper worse

SERVICETILBUD

PÅ SENTRENE

SKIPPER WORSE LEDAAL

51 56 43 30

Frisør: mandag – tirsdag – torsdag – fredag

Hud- og fotterapi: mandag til fredag

SKIPPER WORSE MADLA

51 59 18 13

Frisør: mandag – tirsdag – fredag

kl 09.00 – 15.30

Fotpleie: onsdag og torsdag

kl. 08.00 – 14.30

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET

51 58 14 57

Frisør: mandag til fredag kl 09.30 – 14.00.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

min helse – mitt ansvar

60+

treningsstudio og gruppetimer

(kondisjon, styrke, pilates,

yoga, gladtrim, dans og trim for alle).

egen sommerplan.

nysgjerrig? for mer informasjon ta

kontakt med oss på tlf. 51 56 43 30,

eller på www.skipper-worse.no

GAVETIPS

Kjøp 60+ treningskort til noen du er glad i.

Kjøpes på skipper Worse sentrene.

tIlrettelagt – tIlgjengelIg

– sosIalt

www.skipper-worse.no

69


W

skipper worse

STRIKKEKAFÉ

ta med strikketøyet og kom sammen

med andre strikkeinteresserte!

Koselig, sosialt og helt uforpliktende.

vi treffes i kafeen på ledaal en onsdag

i måneden og på Ågesentunet hver tirsdag.

for mer info ta kontakt med Ledaal, 51 56 43 30

el. Ågesentunet, 51 58 14 57

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

DANS

på Skipper Worse Ledaal

søndag 1. september kl. 18.00 – 21.00.

belg, blås & Komp. spiller opp. entré.

Velkommen til hyggelig samvær!

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

DAGSTURER/BUSSTURER

CRUISE PÅ LYSEFJORDEN

– med en smak av Ryfylke/Randøy

torsdag 27. juni

TUR TIL ESPEVÆR

– ett av norskekystens små paradis

torsdag 29. august

TUR TIL SANDNES – byen og bygdene

torsdag 26. september

Detaljert program, ta kontakt med Skipper

Worse sentrene. Billettsalg på sentrene.

Bussavgang fra alle sentrene.

ledaal 51 56 43 30, madla 51 59 18 13

tasta 51 54 13 47, Ågesentunet 51 58 14 57

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE

MIDDAGSDISTRIBUERING

skipper Worse as bringer middag hjem

på døren til de som ønsker eller trenger det.

det er næringsrik og variert kost

ut fra valgfri meny.

du finner den på vår hjemmeside

www.skipper-worse.no

ring 51 56 43 30 for spørsmål

eller bestilling, eller e-post til:

nina.innvaer@skipper-worse.no

W

skipper worse

SENIORREISER

GEILO – HØSTFJELLET!

07.08 – 11.08 2013

TYSKLANDS ØSTERSJØKYST

Rügen & Rostock

16.09 – 23.09 2013

Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

HYGGELIGE LOKALER

TIL LEIE

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og

Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57

bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og

minnestund. Vi bistår med råd.

www.skipper-worse.no

70


W

skipper worse

SYSTUE

systua tar imot klær for reparasjon hver

mandag og tirsdag mellom kl. 10.00 og 14.00.

alle kan benytte seg av tilbudet.

feriestengt i juli.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

KURS

Høstens kurskatalog legges i disse dager

ut på sW sentrene.

Kurstilbudet ligger også på vår

hjemmeside www.skipper-worse.no,

eller du kan ta kontakt på tlf. 51 56 43 30

og vi sender deg katalogen i posten

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SAMTALE MED

SYKEPLEIER

Kontakt resepsjonen på

tlf. 51 56 43 30

for bestilling av time.

W

skipper worse

SOMMERSTENGTE

SENTRE

SKIPPER WORSE LEDAAL

f.o.m. mandag 8. juli

t.o.m. fredag 26. juli

(60+ er stengt fredag 19. og 26. juli)

SKIPPER WORSE MADLA

f.o.m. mandag 8. juli

t.o.m. fredag 26. juli

SKIPPER WORSE TASTA

f.o.m. mandag 1. juli

t.o.m. fredag 26. juli

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET

f.o.m. mandag 8. juli

t.o.m. fredag 26. juli

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

VIL DU VÆRE FRIVILLIG?

vi kan tilby hyggelige og varierte oppgaver.

ta kontakt med sentrene for informasjon.

SW Ledaal, 51 56 43 30

SW Tasta, 51 54 13 47

SW Ågesentunet, 51 58 14 57

SW Madla, 51 59 18 13

www.skipper-worse.no

Kr. 200,- pr. time.

www.skipper-worse.no

71


Haato privat hjemmehjelp

Vi tilbyr:

brukerstyrte hjemmehjelpstjenester

Frisørtjenester

tid til din disposisjon

Allsidighet og fleksibilitet

Punktlighet og nøyaktighet

En person å forholde seg til

Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten Haato i september 2005

som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.

KontAKt oss:

Mette thomassen – tlf.: 959 66 117 • sissel E. Haarr – tlf.: 975 64 523

E-post: mette@haato.no – www.haato.no

Hinna Sanitetsforening

leder grete fanuelsen

gro lofthus – utleie av Idun

tlf 911 41 719

Postboks 6092, Hinna

4088 stavanger

Velkommen til:

foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned

kl 19.00

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned

kl 11.00

seniordans hver onsdag kl 17.00

torsdagskafe hver torsdag kl 11.00

turgruppa hver torsdag

kl 11.00-12.00

dataklubb hver torsdag kl 10.00

fredagstrim hver fredag kl 10.00

skipper worse sport

skipper Worse sport har vært aktiv

i 25 år. vi er en uavhengig forening

av voksne, glade kvinner og menn fra

60 til 80 år som liker å trimme. Hver

tirsdag og torsdag trimmer vi i stavanger

Idrettshall sal a. fra kl. 09.00 til

kl. 11.00 kan du spille badminton eller

bord tennis. fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er

det musikk og gymnastikk.

vi har god plass og greie garderober

med dusj. vi er nå 80 medlemmer og

betaler kr. 300.- i årskontigent.

vi har plass til flere og ønsker nye

medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger,

ring Torunn 906 68 898 eller

Gerd 980 29 210.

72


Rådgivningskontoret

for pensjonister

Tante Emmas Hus – for seniorer

Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange

problemer. For eksempel:

– arvespørsmål eller skrive testamente

– overføring av hus og hytte til arvinger

– andre problemer knyttet til hus og eiendom

– finne fram til rett person eller kontor

som kan hjelpe deg med din sak,

– sørge for at du får timeavtale hos rette

vedkommende

– spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du

skal henvende deg?

– Problemer knyttet til selvangivelsen,

skattekortet, økonomien generelt.

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass,

eller liknende tiltak.

– Utfylling av skjemaer og søknader eller

råd om utfylling av selvangivelse

– også når du har behov for bare å snakke

om noe som plager deg.

– vi tar oss av det meste, og hvis en av

oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til

å finne en som kan det!

våre medarbeidere har lang livserfaring

og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.

vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister,

en revisor, en forsikringsmann og en

bankmann samt en økonom i reserve.

alle våre rådgivere har taushetsplikt.

rådgivningen er gratis og er et tilbud til

alle pensjonister. ring og bestill time på

tlf. 51 50 78 90. du kan også legge inn tlf.

beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan

sende oss en mail: radgivningskontoret@

stavanger.kommune.no

Kontoret er åpent fra mandag–fredag,

11.00–13.00.

rådgivningskontoret drives av felles utvalget

for pensjonister med støtte fra stavanger

kommune.


GATEMAGASINET

Gir mening og arbeid






I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger)

ET MENNESKE Å SNAKKE MED

NÅR LIVET ER SOM VERST

73


BRUK AV PC OG NETTBRETT

KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET SOMMEREN OG HØSTEN 2013.

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!

Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne

lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned

av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse

og god parkering. Heis.

seniorforbundet arrangerer datakurs for

personer over 50 år. se vår hjemmeside:

www.seniorforbundet.no

seniorforbundet har i en årrekke hatt mange

godt voksne på datakurs. våre kurs starter helt

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er

ingen dumme eller sene. vårt opplegg er at alle

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet

enn både dine barn eller barnebarn. De

mest elementære ting blir gjennomgått. Det

finnes ingen unnskyldning for at de aller

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør

det hele enkelt og lærer deg de viktigste

tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og

vi hjelper hverandre.

etter en kort stund kan den enkelte lese aviser

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. vi gjennomgår

de forskjellige søkemotorene og viser

hvordan man finner opplysningene på nettet.

vi legger opp reiseruter for bil via Internett. vi

drar på byvandring med 3dimensjonale bilder.

vi lærer også å sende og skrive e-post/e-mail.

vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon

i sammen med msn. Prat med dine nærmeste

og venner via internett med bilde og lyd.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. ved

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre

jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har

kunnskap om nettbanken til Sparebank1,

Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.

vi kan se tilbake på en interessant vinter og

vår med kurs i datainnføring i våre nye lokaler

i sjøhagen 2 i Hillevåg. det som har gledet oss

mest har vært den interessen og entusiasmen de

eldre har vist for å lære nytt. det er tydelig at

eldre vil og kan! vår undervisningsmodell har

kanskje også truffet bra.

vi er svært glade for den tilstrømningen vi

har hatt i 2012 og vil ha forsette etter samme

modell for kursene sommeren og høsten 2013.

skulle du ellers ha behov for en privat time for

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller

du tar den med deg til senteret om du bruker en

lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på

forespørsel, mot en godtgjørelse.

vel møtt!

ved gjennomført kurs får du seniorforbundets

kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått

et av våre kurs.

Kurs 1

Begynnerkurs

vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer

og hvilken nytte du kan ha av den.

du lærer om de bruksområdene maskinen kan

anvendes på.

Kurs: våre kurs går kontinuerlig. startdato for

nye kurs fåes ved henvendelse til seniorforbundet.

Kurs 2

For deg som har brukt datamaskinen litt

(forsettelse av kurs 1)

du vil lære hvordan man åpner opp og bruker

Internett. du kan blant annet lese aviser fra alle

steder i landet – og utlandet. finne informasjon

om reisemål i inn- og utland. vi lærer å sende

74


og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og

motta mail. vi sender mail til hverandre mens

vi er på kurs. du får din egen mailadresse hos

oss og vi vil kunne svare deg på problemer du

måtte ha. vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale

til slektsgransking eller andre

hobbyer du måtte være engasjert i. vi vil fortelle

deg hvordan du med litt trening vil bestille

reise, samtale med banken, betale regninger via

din nettbank osv. du vil også lære om filbehandling

og hvordan du organiserer din datamaskin.

vi vil også se på facebook og skype.

Kurs 3

Nettbankkurs. ved gjennomgått kurs kan du

selv betale regninger og overføre penger fra

dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du

ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da

stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om

nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank,

DNB Nor og Terra-bankene.

vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere.

startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til

seniorforbundet.

Kurs 4

Tekstbehandling (skriveprogram)

du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

skrive brev og notater. du lærer hvordan du

skal arkivere det du skriver eller utreder på en

grei måte. du lære å sende brev og hilsener til

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i

filer. Hvordan du kan samle det du har samlet

i hendige mapper, og arkivere mappene med

navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: våre kurs går kontinuerlig. startdato for

nye kurs fåes ved henvendelse til seniorforbundet.

Kurs 5

Innføring i bildebehandling Nedlasting av

data/musikk/filmer

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra

Internett gratis. du lærer overføring av bilder

fra ditt digitale kamera.

vi går gjennom teknikken for nedlasting og

brenning av data, musikk, bilder. du gjør bruk

av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan

du skal kunne lage et flott program med

både tekste og musikk som du kan brenne på

en Cd eller dvs

Kurs: etter avtale pr telefon til seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for seniorforbundet å lære

eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør

den nye data/netteknologien for deg?

nettsamfunn gjør deg mer sosial.

de som sender e-post til en stor del av nettverket

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker

e-post. nettbruk erstatter altså ikke telefon eller

personlig kontakt, men kommer i tillegg.

våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring

og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng

gjennom mange år.

Pris for alle kurs kr. 800,- Kursavgift må være

innbetalt ved kursstart. For påmelding eller

mer informasjon kontakt Seniorforbundet

ved Helge Carlsen –Sjøhagen 2 , 4016 Stavanger

PB 592 –4003 Stavanger.

Telefon mobil 950 58 935 eller 902 62 691

eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no

Kunnskap og venner:

I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at

de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det

av sosiale årsaker: for å sjekke om moen har

tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt

med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk i

området med gunstige priser på datamaskiner

og program for våre medlemmer. Vi har

også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer

ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend

deg til Seniorforbundet for å få utlevert

rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort

som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En

glimrende gave.

75


Hinna gågruppe

Hver tirsdag kl. 10 er vi en gruppe som

møtes på Hinnasenteret. Vi skal på tur. Alle

er velkomne. Antallet varierer litt men oftest

er vi 8 –10 damer, av og til er der noen menn

med også. Der er mange fine turstier å bruke

både på Vaulen, Hinna og i Sørmarka, men

vi går også i andre bydeler. Hverdagsturene

som turistforeningen har lagt opp til gir oss

mange nye ideer. Skal vi lenger av gårde

bruker vi privatbiler. Sjåføren får 20 kr. av

hver. Vi går 3–4 km og vi bruker ca. 1–1 ½

time. Turen hjelper oss å holde oss i form og

så er det veldig hyggelig å prate sammen.

Hvis været er bra tar vi kaffe og niste med

oss og spiser ute. Andre ganger har kjøkkenet

på Hinnsenteret dekket bord for oss, og

vi får kaffe eller te, hjemmelagte rundstykker

og vafler.

Vi er en glad gjeng og skulle gjerne hatt flere

med oss.

Ring Hinnasenteret som ligger vegg i vegg

med Hinna Kirke tlf. nr 51 90 57 90 mellom

kl 8–14 for mer informasjon. Eller bare møt

opp.

Hilsen Kirsten Gunnarshaug

Foto: Elisabeth Tønnessen

76


TRyGGHETSNETT STAVANGER

– for samlivspartnere til personer med demens

TrygghetsNett er laget for deg som pårørende.

Det er et nettforum der du kommer i kontakt

med andre som er i samme situasjon som deg.

Diskusjonsforum

Her kan du dele bekymringer og gleder.

Eller kanskje du bare vil ha en hyggelig samtale?

Fagpersonell

Seks timer i uken er det pålogget en fagperson

som kan støtte og veilede deg om du måtte

trenge det.

Fagstoff

Her kan du oppdatere deg på fagstoff innen

demens og Alzheimer. Mer kunnskap kan være

med å gjøre hverdagen din tryggere.

Samlinger

Vi møtes en gang i måneden til samlinger.

Her tar vi opp temaer som er aktuelle, spiser og

hygger oss.

«Gledene blir doblet

Og sorgene halvert»

– Deltager i TrygghetsNett

Du kan lese mer om Trygghetsnett på nettsiden:

www.trygghetsnett.no.

ønsker du å være deltager i TrygghetsNett eller

å vite mer, ta kontakt med PårørendeSenteret

i Stavanger på telefon: 51 53 11 11.

TRYGGHETSNETT

STAVANGER

-for samlivspartnere til personer

med demens

77


Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap

ressurssenter for sansetap er en tjeneste i

stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent

syn og fagkonsulent hørsel som

arbeider med tilrettelegging og formidling

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til

personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel

at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede.

formidling av hjelpemidler er i

samarbeid med nav Hjelpemiddelsentralen.

for å få hjelp fra ressurssenter for sansetap

må man:

• være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller

nedsatt hørsel hos en spesialist.

ressurssenter sansetap holder til på

jo han nes læringssenter, Haugesundsgata 27.

tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94

Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste

for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk

er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

vi er tilstede på tante emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00

den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon

47 80 35 41 (også sms), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post

horsel@johannesls.no

rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til

på johannes læringssenter, Haugesundsgata 27.

tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i stavanger kommune.

Bekymringstelefonen

Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få

hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål

og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

78


PÅRØRENDESENTERET

Har ulike tilbud til deg som står nær en som er fysisk eller psykisk

syk, har en funksjonsnedsettelse eller et alkohol/rusmisbruk.

Se informasjon om samtaletilbud, kurs og grupper m.m.

på våre hjemmesider: www.parorendesenteret.no

Alle våre tilbud er gratis.

Vi har faste pårørendekurs –

i samarbeid med lærings- og mestringssenteret

Helse Stavanger.

Kurs torsdager 12., 19. og 26. september kl. 13.30 – 15.30.

Innhold: * Å være pårørende i ulike faser. Reaksjoner,

belastninger og behov. * Hvordan pårørende utsettes for egen

helsesvikt. Fokus på egen helse og mestring.

* Pårørendes kommunikasjon og samarbeid med

helsevesenet og andre støttespillere.

For påmelding eller mer informasjon:

Ta kontakt med PårørendeSenteret.

PårørendeSenteret, Vaisenhusgt. 39, 4012 Stavanger

tlf. 51 53 11 11 eller

e-post: parorende@parorendesenteret.no

Kvernevik

Sanitetsforening

Formiddagstreff for pensjonister hver

onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde

og Kvernevik bydelshus.

Salg av smørbrød og vafler. Bingo.

Velkommen!

For spørsmål ring:

Olaug Svendsen 98 88 61 91

Torhild Warland 99 03 04 93

I 2013 starter lokallaget Livsglede for

Eldre Stavanger egen avdeling

For opplysninger og informasjon

Kontakttelefon 990 95 288

http://www.livsgledeforeldre.no/

stavanger

Stiftelsen Livsglede for Eldre ble opprettet

i 2006. En frivillig og landsomfattende

stiftelse som er trosmessig og

partipolitisk nøytral. Stiftelsen Livsglede

for Eldre fungerer som en paraplyorganisasjon

for våre lokalforeninger,

skoler og barnehager.

Vårt hovedmål er å gjøre mer mulig

innenfor eldreomsorgen. Vi ønsker å være

et supplement til det offentlige tilbudet

eldre i Norge får i dag. I 2012 utgjorde

den frivillige innsatsen i Stiftelsen over

400 000 dugnadstimer og mer enn 640

arrangementer.

79


P

.

P.

T A L T

P O R

T O

B

P OS T E N NOR G E

E

Returadresse:

«Mortepumpen»

Servicetorget

Olav Kyrresgt. 23,

Postboks 8001

4068 STAVANGER

P OS T E N NOR G E

P

.

P.

P O R

T O

B

E

T A L T

P OS T E N NOR G E

P

.

P.

T A L T

P

.

P.

P O R

T O

B

E

T A L T

P O R

T O

Vi satser på god kvalitet og service

B

E

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler

• Hjelpemidler for

funksjonshemmede

• Førstehjelpsutstyr

• Stomiutstyr

• Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger

Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as

More magazines by this user
Similar magazines